Denne anmeldelsen er trykket i Genealogen 1/2004, s.
57-59.
Svak og
uetterrettelig CD om Gotlandske aner
Marc Hernelind og Ingemar Nilsson:
Gotländska anor 1500-1900
CD, Pris SEK 220,-
Eget forlag (Hernelind og Nilsson), 2003
Den foreliggende CD skal i følge
utgiverne, innholde en database med 109 000 individer tilknyttet
Gotland. Foruten denne Gotlands-CD'en står utgiverne bak en bok og
en CD om Bure-ætten.
I Genealogen 2/2003 (s. 8) ble både
Gotlands- og Bure-CD'en omtalt da en av utgiverne, Marc Hernelind,
overrakte disse som gaver til Norsk slektshistorisk forening. Jeg
skal ta for meg CD’en Gotländska anor, da Bure-slekten
ikke ligger innenfor mitt kompetanseområde. Men det kan likevel være
interessant å sitere hva tidligere redaktør for Släkthistorisk
Forum (utgitt av Sveriges Släktforskarförbund) Elisabeth
Thorsell sier om Bure-boken i en e-post til Gotlands Genealogiske förening:
En
av dem som säljer den är Marc Hernelind, som åstadkom årets
kalkon 2002 med sin bok om Bure-ætten, som är vansinnigt dålig,
och där han inte heller betalade den arme karlen som tryckte den.
Han kanske har gjort det nu, men i så fall drog det bortåt ett år
med betalningen. Hernelind skriver iblant inlägg just under Bure-ätten
som visar på en komplett oförståelse för all vettig forskning
och källhänvisningar och liknande.
Ovenstående taler for
seg. Når det gjelder Gotland, er jeg mer på hjemmebane. Straks
etter omtalen i Genealogen tok jeg kontakt med Hernelind. Marc
Hernelind, som først muntlig forsikret om at hele databasen bygget
på primærkilder, endret sin beskrivelse i en senere e-post:
Han
[Ingemar Nilsson] har väldigt mycket från gotland vi gjorde från
grunden ett familje register på de grunder som kyrko arkivalierna
och andra källor ger blandd annat tidningsutklipp om takstens hus
etc.
Her skal jeg føye til at ”takstens hus” er en Edvard
Israel Larsson Grubbs og hans families eiendom fra rundt 1810. Denne
Edvard Grubb står helt sentralt i Grubbslekten, en familie som ifølge
utgiverne var utgangspunkt for CD’en. Men av en eller annen grunn
har ikke Hernelind og Nilsson klart å finne hans foreldres fødsels-
eller dødsdato, hvilket man jo ville forvente gitt forfatternes
utgangspunkt.
CD’en skal altså inneholde en
database med 109.000 gotlendinger. Og ikke nok med det, man har fått
alle personer til å henge sammen. I forordet til CD’en skriver
forfatteren:
Jag
har inte användt mig av källhenvisningar, vilken kan tyckas vara
en svaghet med databasen. Frånvaron av källhänvisningar beror
dock på att jag, med hänsyn till registrets omfång, helt enkelt
inte orkat skriva inn alla dessa.
Og siden dette kan
sies å være en altfor lovende innledning, har jeg sett nærmere på
flere av de gotlendinger jeg kjenner til fra før.
Det første jeg kontrollerte på CD’en,
var barna til kyrkoherde i Follingbo, Jöran Larsson Bacherus.
Presten har sirlig og lettlest ført alle sine barns fødsler i
kirkeboken (Follingbo Mini 1684 - 1736 C:1 2/2, 30964). Han og
hustruen Barbara Jönsdotter Dalman fikk i alt 8 barn:
1.
Juditha Catharina Bachera, født 11.04.1722
2.
Jöns Bacherus, født 28.06.1724
2.
Jöns Bacherus, født 28.06.1724
3.
Elisabeth Vendela Bachera, født 09.09.1725
4.
Jöran Bacherus, født 10.02.1727
5.
Magdalena Elisabeth Bachera, født 04.03.1728
6.
Johan Bacherus, født 01.03.1730
7.
Barbara Bachera, født 09.05.1732
8.
Anna Sophia Bachera, født 12.07.1734
Med dette friskt i minnet sjekket jeg mot Hernelind og Nilssons
produkt. CD’en har ikke tatt hensyn til kildens skille mellom
maskulin og feminin form av presten slektsnavn, men har latt dette
bli det senere slektsnavn Bachér.
Følgende barn er oppgitt:
1.
Judit Bachér,
født 1721
2.
Jöns Bachér,
født 28.12.1724
3.
Georg Bachér,
født 1725
4.
Magdalena Maria Bachér,
født 1730
5.
Johan Bachér,
født 1730
6.
Barbara Bachér,
født 1732
7.
Anna Sofia Bachér,
født 1734.
Pussig nok har Hernelind og Nilsson ved sine ”kildestudier”
gjort presis samme avskriftsfeil og unøyaktigheter som vi finner på
hjemmesiden til en viss Olle Överby fra Gotland:
<http://hem.passagen.se/ollove/index.html>.
Og Överby på sin side gjentok nettopp de omtalte feil, denne gang
fra nettsiden Gotlands Genvägar som ble lagt ut i 1999:<http://www.gotlands-genvagar.com/>.
Spesielt underlig er det at både Överby
og Hernelind/Nilsson ved sine nitidige studier alle har oversett
stakkars Elisabeth Vendela. Kanskje ikke så rart, på denne tiden fødtes
2 til 3 barn hvert år i Follingbo, så barna stod jo ”tett i
tett”. Den ansvarlige for Gotlands Genvägar er forøvrig fullt
klar over feilene som her omtales, nettsiden kan ellers absolutt
anbefales Gotlands-interesserte.
Denne Överby som jeg har nevnt, har
lagt ut en ikke ubetydelig database på noe over 135 000 personer
– som alle henger sammen. Det er kanskje derfor Hernelind og
Nilsson nå også har varslet en ny Gotlands-CD. På Överbys
hjemmeside står det: ”Jag har inte användt mig av källhenvisningar,
vilken kan tyckas vara en svaghet med databasen. Frånvaron av källhänvisningar
beror dock på att jag, med hänsyn till registrets omfång, helt
enkelt inte orkat skriva inn alla dessa.” Ja, hvor har jeg nå
lest dette før?
Överby skriver videre på sin
hjemmeside om sin store database bl.a.:
Är
då alla dessa människor släkt med varandra ? Nej, naturligvis
inte, det vore nog att tänja på släktbegreppet lite för mycket.
Men det finns en del ganska omfattande släktträd, t ex kyrkoherden
i Hablingbo och Slite, Søren Jensen, vars ättlingar omfatter c:a
10 000 personer eller kyrkoherden i Garde, Nils Lauritzen
Gardeus och hans bägge hustrur vars ättlingar omfatter c:a 3000
personer.
Når man åpner Hernelind og Nilssons CD
kan man der lese:
Är
då alla dessa människor släkt med varandra ? Nej, naturligvis
inte, det vore nog att tänja på släktbegreppet lite för mycket.
Men det finns en del ganska omfattande släktträd, t ex kyrkoherden
i Hablingbo och Slite, Søren Jensen, vars ättlingar omfatter c:a
10 000 personer eller kyrkoherden i Garde, Nils Lauritzen
Gardeus och hans bägge hustrur vars ättlingar omfatter c:a 3000
personer.
Én tanke, én formulering, to penner? For meg virker det
som om Hernelind og Nilsson må ha lånt store deler av hva Överby
har samlet, for så å gi det ut som sitt eget materiale. At Överby
på sin side også ser ut til å ha lånt sitt materiale gjør ikke
saken noe bedre, men dette gir ikke Nilsson noen unnskyldning til å
opptre på samme måte.
Hernelind og Nilsson har altså
”forsket” seg tilbake til nesten 200 år før kirkeboktid. Dette
skulle tilsi at de har måttet besøke Landsarkivet i Visby svært
flittig. Blant de ansatte på Landsarkivet finner vi Elisabeth Molin
som kanskje besitter arkivets beste kompetanse på dette området.
Hun blir ofte konsultert både av øvrige ansatte og forskere med
hensyn til det eldste arkivmaterialet, det være seg spørsmål om
transkribering og annet vedrørende Gotlands dansketid. Molin, som
også er formann i Gotlands Genealogiska Förening, har vært ved
arkivet i 15 år, men hadde verken sett eller hørt om Hernelind og
Nilsson før denne CD’en dukket opp (!).
Det vil føre for langt å beskrive alle
feil og unøyaktigheter i dette produktet. Selvsagt finner man
korrekte personopplysninger med presis angivelse av tid og sted for
fødsel, vielse, barn og død blant de 109 000 individene. Men om
disse er i flertall, er jeg mer usikker på. Og enda mer betenkelig
enn den dårlig faglige kvalitet CD’en har, er den etiske siden.
Også her skulle eksemplene jeg har trukket frem, tale for seg selv.
At det siste ikke er enkelt å oppdage med mindre man arbeider
akkurat med feltet, er forståelig, men NSF burde sikre at et
produkt hadde en viss kvalitet før det ble gitt omtale og dessuten
gi en bedre henvisning til hvordan CD’en kunne kjøpes, selv om
den var en gave til foreningen.
Geir
Kamsvaag Berntsen