Av Carsten Berg Høgenhoff, 18. mars 2007

Dagsavisens ukentlige søndagsbilag med utvalgte artikler fra New York Times hadde 18. mars 2007 følgende overskrift på forsiden: KNOWLEDGE LOST IN A DIGITAL AGE; med undertittelen "Struggling to Preserve Collective Memory in an Online World". Det er tankevekkende lesning, og en solid oppfordring til å bruke bibliotekene og arkivene!

"There's an illusion being created that all the world's knowledge is on the Web, but we haven't begun to glimpse what is out there in local archives and libraries", sier historiker Edward L. Ayers i Katie Hafners artikkel. Problemet med dette, sier han, er at kildemateriale som ikke er digitalisert risikerer å bli oversett på en måte det ikke hadde blitt tidligere, og nærmest tapt for det store flertall av potensielle brukere.

Eksempelet som brukes i artikkelen er Nasjonalarkivet i Washington DC. Av skrevet kildemateriale er EN av 1.800 tekster digitalisert; eller knappe to promille (eller fem millioner av ni milliarder dokumenter om du vil, for det arkivet alene).

Når det gjelder kart og tegninger, er forholdet enda verre; ett av 20.000 dokumenter er tilgjengelige på nettet (per dato 398 av åtte millioner). Forsker du derimot på plakater og bruker Nasjonalarkivets nettsider som kildebase, er forholdet bedre. Av de 7.000 de har, er 4.684 digitalisert.

Poenget i artikkelen er viktig for genealoger: "If researchers conclude that the only valuable records they need are those that are online they will be missing major parts of the story", som James J. Hastings ved Nasjonalarkivet sier det.

Som fortsetter; "and in some cases they will miss the story altogether".

For all del; slektsforskningsmiljøene rundt om i verden har vært noen av de raskeste til å få mye basisinformasjon på nett - og arbeidet fortsetter med høy hastighet. Men: Det vil gå år og dag og lenger enn det før vi er i nærheten av å kunne stole på internett alene - om noensinne. Sannsynligvis ikke!

Oppfordringen er selvfølgelig opplagt: Riksarkivet og Statsarkivene, bibliotekene og ikke minst Norsk Slektshistorisk Forening har litteratur og kilder du ikke finner på nettet. Bruk dem!

Norsk Slektshistorisk Forenings bibliotek ligger i Lakkegata 19-21 i Oslo, og er åpent for alle - medlemmer og ikke-medlemmer - fra 11,00 - 15.30 på mandag, 11.00 - 20.00 på torsdag og 10.00 - 14.00 på lørdag (nye åpningstider fra høsten 2008).

Velkommen!

 

(PS: Dagsavisen sluttet dessverre med bilagene fra New York Times da de la ned søndagsavisen og gikk over til større lørdagsavis for en tid siden.)