Siste fra forumet

Subscribe to Siste fra forumet feed
Forum for Norsk Slektshistorisk Forening 2015-08-31T23:48:24+02:00 NSF-forum
Updated: 48 min 24 sek siden

DNA-forum • Re: Bureätten og DNA

31. August 2015 - 23:48
Siste nytt om Falmarksgrenen av Bureätten: http://buredna.sjolunds.se/?p=198

Statistikk: Skrevet Arnstein — 31 Aug 2015 23:48

Middelalderforum • Re: Ivar Rovas datter og giftemål til Lindheim i Sauherad?

26. August 2015 - 22:51
Karakteristikken av debattant Redalen er svært kraftig i innledningen av Løbergs forrige innlegg. I saklighetens navn må en slik karakteristikk knyttes til et faktisk forhold og ikke gjøres allmenngyldig for en persons generelle deltakelse på dette forum.

Jeg ber derfor om å få opplyst hvilket faktiske forhold som berettiger karakteristikken i forrige innlegg, samt at karakteristikken ikke gjentas i sin alminnelighet uten at det for hvert tenkt tilfelle argumenteres for hva som oppfattes som fusk og at en begrunnelse samtidig gis. Det er handlinger som til enhver tid etterprøves, ikke personer. Et viktig skille dette.

Vennlig hilsen

Are S. Gustavsen
Moderator

Statistikk: Skrevet AreGustavsen — 26 Aug 2015 22:51

Middelalderforum • Re: Ivar Rovas datter og giftemål til Lindheim i Sauherad?

25. August 2015 - 21:35
Sitatfusker Redalen er et oppkomme av fornøyelige påstander. Slik som denne om at en lang forklaring som regel er dårlig fundert, mens en kort, avklarende kommentar ofte slår godt ut. Ham om det. Det er i hvert fall ingen god tommelfingerregel å bruke når det gjelder middelaldergenealogi, hvor sammenhenger gjennomgående er så kompliserte at det må dype analyser av kildematerialet til for å kunne fremme troverdige hypoteser. Her er det mer enn nok å vise til Henning Sollieds mange og lange artikler i serien hans om "Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter". Dusinvis av slutningene hans der ville slett ikke vært troverdige skulle han ha brukt Redalens foretrukne framgangsmåte istedenfor å gi seg de lange utredningene i vold.

Hvor feil de korthugne konklusjonene blir, illustrerer han fremragende sjøl. Hvorvidt Ogmund Finnsson bedrev maktmisbruk, er vanskelig å avgjøre i ettertid. At han var god på maktutøvelse, er en annen sak - det var enhver middelalderpolitiker - eller jordeier - god på. Men det som Redalen her bruker til å illustrere maktmisbruket, er dårlige eksempler. Jeg undres på hvilke dokumenter han tenker på som skal kunne vise at Ogmund skaltet og valtet med godset til både Tore Køger og Cecilia. Med mindre Tore Køger var sønn eller sønnesønn av Ivar rova, og det var han jo ikke, hadde han jo ingen arverett etter denne. Har jeg rett i min hypotese om Tore Køgers tilhørighet til Hestbyætta, som Redalen også har støttet, ville det vært Tores far, Uspak, som, dersom han hadde vært ektefødt, ville delt arven etter Ivar med Ogmund. Som frillefødt sto han bak Ogmund i arvetallet, så hverken Uspak eller Tore Køgr hadde noen som helst rett til dette godset så lenge Ogmund var i live. Altså et helt feilslått eksempel fra Redalens side.

Også hva Cecilia angår, fremmer Redalen en påstand han ikke kan belegge i kildene. All tilgjengelig dokumentasjon peker mot at Ogmund arvet Ivar, og i så fall var ikke Cecilia Ivars ektefødte datter. Var hun frilledatter, hadde hun heller ikke rett til dette godset så lenge Ogmund var i live. Og det går uansett ikke an å hevde at en nokså beskjeden gave til kirken for gravsted og sjelemesser er et maktmisbruk. En slik gave ville nærmeste arving ha måttet ut med for en person av Ivar rovas format uansett hvem han eller hun hadde vært.

Statistikk: Skrevet Lars Løberg — 25 Aug 2015 21:35

Middelalderforum • Re: Ivar Rovas datter og giftemål til Lindheim i Sauherad?

25. August 2015 - 11:04
Til Are Gustavsen, takk for at du fremmer saklighet. Jeg føler meg vel så lenge Løberg driver sin destruerende argumentasjon. Jeg tror de fleste gjennomskuer det.

Til Lars Løberg: En lang forklaring er som regel dårlig fundert. En kort, avklarende kommentar slår ofte godt ut. Dokumentene viser at Ogmund Finnson skaltet og valtet med godset til både Tore Køgr og Cecilia, som han ville. Ikke noe å si på at han gav deler av Nes til kirken, i beste katolske ånd. Det måtte rettsaker til. Av nåtidens begreper vil jeg kalle Ogmunds handlemåte for maktmisbruk. Ettertidens Nes (BEJ) viser at Cecilia fikk beholde gården.

Statistikk: Skrevet Torgrim Redalen — 25 Aug 2015 11:04

Middelalderforum • Re: Olsok og St. Olavs etterkommere

24. August 2015 - 23:44
Tusen takk for lenken til artikkelen av Goetz, Geirr! Det var en stor pdf, 105 MB.

Lenkene til tysk Wikipedia tar jeg med her:
https://de.wikipedia.org/wiki/Billunger
https://de.wikipedia.org/wiki/Welfen
https://de.wikipedia.org/wiki/Askanier

Vennlig hilsen
Elin

Statistikk: Skrevet Elin Galtung Lihaug — 24 Aug 2015 23:44

Middelalderforum • Re: Olsok og St. Olavs etterkommere

24. August 2015 - 22:07
Jeg la ved referansene til Altdorff og Goetz som viktige kildekritiske bidrag til billungenes stammehertugdømme i det 11. århundre. Altdorffs habiltasjonsskrift fra 1984 har du jo allerede funnet og Goetz: "Das Herzogtum Billunger - Ein sächsisches Sonderweg", Niedersächsisches Jahrbuch für Landesgeschichte bd. 66 (1994), s.167-197 kan lastes ned fra
http://www.historische-kommission.niedersachsen.de (gå inn på Online-angebote og 'Jahrbücher' og klikk på bind eller år).

Jeg har liten sans for anetavlegenealogi, som jeg anser som en stort sett motproduktiv avskrivervirksomhet. Jeg kjenner heller ikke noen brukbar oversikt på nettet som kan hjelpe deg. Styr unna de genealogiske søppelkassene som Geni o.l. (selv jeg greidde å lyge meg i ætt med helgenkongen med bruk av Geni!!). I stedet gå inn på de mange gode artikler på tysk Wikipedia og start med Billunger, Welfen og Askanier, deretter kan du gå inn på de enkelte personer og nøste deg gjennom middelalderen. Ellers vil jeg fortsatt anbefale Europäische Stammtafeln.

God fornøyelse!
Mvh., Geirr

Statistikk: Skrevet Geirr I. Leistad — 24 Aug 2015 22:07

Middelalderforum • Re: Olsok og St. Olavs etterkommere

24. August 2015 - 11:36
Geirr,

Jeg har søkt online og prøvd å finne de kildekritiske skriftene av Gerd Althoff og Hans-Werner Goetz som du nevner, men hittil uten suksess. Begge har en rik produksjon, men det nærmeste jeg kommer mht nedlastbare verk er:

Gerd Althoff: Der Sachsenherzog Widukind als Mönch auf der Reichenau. ein Beitrag zur Kritik des Widukind-Mythos (1983) - In: Frühmittelalterliche Studien Bd. 17 (1983) S. 251-279 - http://www.mgh-bibliothek.de/dokumente/a/a047931.pdf - men denne er flere hundre år for tidlig,

Gerd Althoff: Adels- und Königsfamilien im Spiegel ihrer Memorialüberlieferung. Studien zum Totengedenken der Billunger und Ottonen - München (1984) http://digi20.digitale-sammlungen.de/de ... 00002.html

Hans-Werner Goetz: Historical Writing, Historical Thinking and Historical Consciousness in the Middle Ages, Revista Diálogos Mediterrânicos http://www.dialogosmediterranicos.com.br Número 2 – Maio/2012. --- Online: tittelen kan søkes i Google, så får man opp en lenke til en pdf-fil (på engelsk, 19 sider).

Kan du oppgi lenker til - eller titler på - nedlastbare verk som viser deler av den slektshistoriske linjen fra Olav Haraldssons datter Ulfhild via tyske fyrster og fyrstinner?

Statistikk: Skrevet Elin Galtung Lihaug — 24 Aug 2015 11:36

Middelalderforum • Re: Olsok og St. Olavs etterkommere

23. August 2015 - 19:18
Takk for denne utredningen, Geirr!

Her er en del informasjon om verket Europäische Stammtafeln, 28 bind: http://habitant.org/tools/esnotes.htm

... og her er registeret til samtlige 29 bind: http://www.klostermann.de/epages/635743 ... mtregister

Statistikk: Skrevet Elin Galtung Lihaug — 23 Aug 2015 19:18

Middelalderforum • Re: Olsok og St. Olavs etterkommere

23. August 2015 - 18:24
Jeg har ikke stort å legge til Elin Lihaug Galtungs redegjørelse. men vil henlede oppmerksomheten på at artiklene om særlig tyske adels- og fyrsteslekter på tysk Wikipedia gjennomgående holder en høyere standard enn de på engelsk Wikipedia. Når det gjelder eldre genealogiske arbeider, særlig før 1945 (!), er de fleste langt fra feilfrie. Stort sett er det bare et fåtall europeiske slekter som med noenlunde sikkerhet føres lenger tilbake enn karolingertiden. De saksiske stammehertuger av Billungætten er utførlig og kildekritisk behandlet av historikerne Gerd Althoff og Hans-Werner Goetz, og noen av deres arbeider kan lastes ned fra nettet. Billungene døde ut i mannslinjen med Ulvhild Olavsdatters sønn Magnus i 1106. Fra hans datter Wulfhild gift med hertug Henrik den svarte av Bayern stammer Welferne og fra datteren Eilika gift med grev Otto den rike av Ballenstedt, tidvis hertug av Sachsen, stammer Askanierne. Etterkommerne av disse to tyske uradelsslekter kan i dag antagelig telles i hundretusener. om ikke millioner, og har representanter i alle europeiske fyrstehus. Og selvsagt i en mengde mer eller mindre framtredende adelslekter og store mengder "vanlige" folk.

Welferne lever stadig i mannslinjen og er blandt annet representert ved den nålevende prins Ernst August av Hannover, Welferættens overhode i dag og en verdig etterkommer av vår helgenkonge. Han er p.t. gift med prinsesse Caroline av Monaco.

Askanierne siste mannlige etterkommer er er deres nåværende overhode prins Julius Eduard av Askanien, hertug av Sachsen, men ætten har nålevende agnater i to tyske greveslekter som tilhører morganatiske sidelinjer. En kjent askanier i nyere tid var keiserinne Katharina den store av Russland. Håkon 5.'s mormor Jutta av Sachsen var en askanier. Alle etterkommere av fru Ingerd Ottesdatter nedstammer følgelig fra Olav den hellige. - Som et kuriosum kan bemerkes at navnet til askaniernes "stammor" Eilika fortsatt holdes i hevd; en av pris Eduards pene døtre (se lenke i et annet av mine innlegg) heter Julia Eilika. Eilika er som kjent en gammeltysk form av Helga.

Tyskland besitter et enestående rikt historisk kildemateriale i form av diplomer, krøniker, årbøker, minnebøker, nekrologier m.m. tilbake til 1000-tallet. Olav den helliges etterslekt fra datteren Ulvhild og via Welfer og Askanier og videre til vår tid er derfor belagt så godt som det er mulig innen historisk genealogi. For spesielt interesserte kan jeg nenvise til standardverket Europäische Stammtafeln, spesielt bd. 1-3 og 8. Europäische Stammtafeln er til nå utgitt i 29 bind på forlaget Vittorio Klostermann og kan bestilles derfra (www. klostermann.de).

Jeg vil i et senere innlegg på denne tråden lansere en annen mulig slektslinje fra Olav den hellige. Skulle den holde stikk, vil antallet nålevende etterkommere trolig kunne økes med flere millioner.

Geirr i. Leistad

Statistikk: Skrevet Geirr I. Leistad — 23 Aug 2015 18:24

Middelalderforum • Re: Olsok og St. Olavs etterkommere

23. August 2015 - 11:22
Her er en dansk bok fra 1856 - Johannes Peter Frederik Kønigsfeldt: Genealogisk-historiske tabeller over de nordiske rigers kongeslægter http://catalog.hathitrust.org/Record/011603505
(se bl.a. side 119, 137, 138).

Statistikk: Skrevet Elin Galtung Lihaug — 23 Aug 2015 11:22

Middelalderforum • Re: Ivar Rovas datter og giftemål til Lindheim i Sauherad?

22. August 2015 - 21:56
Når vi nå med moderators hjelp har funnet den rette karakteristikken for Redalens argumentasjonsteknikk, kan vi kanskje vende tilbake til Ole Bjørn Darruds innledende spørsmål om mulige etterkommere av Ivar rova i Skienssyssla. Redalen har nå vist de fleste kortene sine,og jeg sakser følgende tre sitater fra ham:

De indikasjoner som gir grunnlag til hypotesen om at Ivar Ogmundson hadde en datter er følgende inntegninger i Biskop Eysteins Jordebog:
-Ogmund Finnson gav (søndre) Nes til gravsted og årstidehold for Ivar Ogmundson, RN 7 nr. 1439.
-Til Holla kirke: ”Sweinseidi i midtgardenom i Lunda sokn merker boll ok halfuan kvernaforsen gaf Veterlidher aa Nesi firir saal Cecilio kono sinna. Ok serddilis gaafuo synir henna”.
-Til Nes kirke: ”Prestholte laups land ok iij m.b. sæm byyth var i Næss som Vætærlidi atte ok herræ Øgmundr Finnsz gaf firir saal herra ifwars Rofwa ok firif hans lægærstadh”.
-Bjørn Torleivson makeskifte med kirken, RN 7 nr. 1352, der han bytter gods mot å få kirkens del i Nes i Nes herred.

---
Ut fra dette vil jeg mene at Ogmund Finnson hadde råderett over (søndre) Nes etter Ivars død, det han ga kirken. Når han ikke kjente til ekte arvinger forvaltet han nok godset etter Ivar selv.

---

Jeg var ikke presis nok i mitt avsnitt om Arvespørsmålet. Setningen "Jeg leser dette slik at Tores antatte farfar Torstein var arveberettiget etter Ogmund" skal rettes. Jeg retter den til: Tore Køgr var arveberettiget gjennom sin farfar Torstein, som var en antatt bror, (jfr Løberg) av Finn. På samme måte retter jeg setningen "I 3. arvetall står det at frilledatters ektefødte sønn kan ta arv, i dette tilfelle at Bjørn kan ta arv etter sin morfar". Til "I 3. arvetall står det at frilledatters ektefødte sønn kan ta arv, i dette tilfelle at Bjørn kan ta arv gjennom sin morfar".


------------------


Det synes med dette å herske enighet om følgende:
1)Ogmund Finnsson tok arven etter Ivar rova. Det var derfor han hadde råderett over Nes og derfor ga en gave for gravsted og sjelemesser for ham. Redalen er her fult på linje med f eks professor Halvard Bjørkvik.
2)Slektskapet mellom Ogmund Finnsson og Ivar rova er kjent, Ogmund var Ivars brorsønn. Han sto dermed i 4de arv.
3)Så har Redalen sjølsagt rett i at frilledatters ektefødte sønn står i 3de arv.

Men hermed synes også Darruds spørsmål å være endelig avklart. Hadde Bjørn vært Ivars ektefødte datters ektefødte sønn, ville han stått i 2den arv, var han frilledatters ektefødte sønn ville han stått i 3de arv. Var han først Ivars barnebarn, ville han utelukket Ogmund Finnson fra arv uansett om det var ektefødte eller frillefødte ledd i mellom. Og når Bjørn ikke utelukket Ogmund fra arven, så betyr det at han kan ikke ha vært Ivar rovas barnebarn. Så enkelt er det – så lenge Ogmund Finnsson tok arven, betyr det at Ivar rova ikke hadde barnebarn i live når han døde.

Statistikk: Skrevet Lars Løberg — 22 Aug 2015 21:56

Middelalderforum • Re: Olsok og St. Olavs etterkommere

22. August 2015 - 21:06
Her er noen flere lenker, først til engelsk Wikipedia:

Olaf II --- https://en.wikipedia.org/wiki/Olaf_II_of_Norway
Wulfhild --- https://en.wikipedia.org/wiki/Wulfhild_of_Norway
Magnus --- https://en.wikipedia.org/wiki/Magnus,_Duke_of_Saxony
Eilika --- https://en.wikipedia.org/wiki/Eilika_of_Saxony
Albert the Bear --- https://en.wikipedia.org/wiki/Albert_the_Bear
Bernhard III --- https://en.wikipedia.org/wiki/Bernhard,_Count_of_Anhalt
Albert I --- https://en.wikipedia.org/wiki/Albert_I,_Duke_of_Saxony
Jutta --- https://en.wikipedia.org/wiki/Jutta_of_Saxony
Ingeborg --- https://en.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_ ... _of_Norway
Haakon V --- https://en.wikipedia.org/wiki/Haakon_V_of_Norway

Så til en tysk bok fra 1708, Johann Hübner: "Drey hundert und drey und dreyßig Genealogische Tabellen"
https://books.google.no/books?id=v6fQih ... ig&f=false
Tavlene 148, 150, 152 og 174 kan være av interesse, kanskje flere.

Her er et nyere oppsett:
- for Sachsen: http://www.geschichte-online.info/04_04_Sachsen.pdf
(se bl.a. side 10, 11, 19, 33, 34).
- for Brandenburg-Preussen: http://www.geschichte-online.info/04_05 ... eussen.pdf
(se bl.a. side 6)

Statistikk: Skrevet Elin Galtung Lihaug — 22 Aug 2015 21:06

Middelalderforum • Re: Olsok og St. Olavs etterkommere

21. August 2015 - 18:21
Jeg skal nå prøve å dokumentere noen av anene til Håkon V Magnusson, se vedlagte "Slegtsregistre", de som sees i midterste kolonne.
Slegtsregistre_Ugerup_s104.jpg
Vi begynner nedenfra:

Håkon V Magnusson var sønn av Magnus Lagabøter og Ingeborg av Danmark, datter av Erik 4. Plovpenning.
Kilde: https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8te

Ingeborg av Danmark var datter av Erik 4. Plovpenning, og Judith (Jutta) av Sachsen.
Kilde: https://snl.no/Erik_4_Plovpenning

Judith (Jutta) av Sachsen var datter av Albrecht av Sachsen.
Kilde: http://www.denstoredanske.dk/Danmarks_g ... af_Sachsen

Albrecht I av Sachsen var sønn av Bernhard III, hertug av Sachsen og Brigitte av Danmark. Han var først gift med Agnes av Østerrike, og de hadde fem barn, blant dem datteren Judith (Jutta) av Sachsen som var gift med Erik 4. Plovpenning.
Kilder: http://familypedia.wikia.com/wiki/Albre ... c1180-1261) https://de.wikipedia.org/wiki/Albrecht_I._(Sachsen)

Bernhard III, hertug av Sachsen var sønn av Albrecht der Bär, markgreve av Brandenburg og Sophie von Winzenburg. Han var gift med Brigitte Knudsdatter av Danmark, og de hadde fem barn, blant dem Albrecht I av Sachsen.
Kilder: http://familypedia.wikia.com/wiki/Bernh ... (1140-1212) https://de.wikipedia.org/wiki/Bernhard_III._(Sachsen)

Albrecht der Bär, markgreve av Brandenburg var sønn av Otto von Ballenstedt og Eilika av Sachsen. Han var gift med Sophie von Winzenburg, og de hadde minst ti barn, blant dem Bernhard III, hertug av Sachsen.
Kilder: http://familypedia.wikia.com/wiki/Albre ... c1100-1170) https://de.wikipedia.org/wiki/Albrecht_I._(Brandenburg)

Eilika av Sachsen var datter av Magnus, hertug av Sachsen, og Sophia av Ungarn. Hun var gift med Otto von Ballenstedt, og de hadde bl.a. sønnen Albrecht der Bär.
Kilder: http://familypedia.wikia.com/wiki/Eilik ... c1081-1142) https://de.wikipedia.org/wiki/Eilika_(Ballenstedt)

Magnus, hertug av Sachsen var sønn av Ordulf, hertug av Sachsen og (W)ulfhild av Norge, datter av Olav II Haraldsson. Han var gift med Sophia av Ungarn, og de hadde to døtre, blant dem Eilika av Sachsen.
Kilder: http://familypedia.wikia.com/wiki/Magnu ... c1045-1106) https://de.wikipedia.org/wiki/Magnus_(Sachsen)

Ulfhild var datter av Olav II Haraldsson og Astrid Olofsdotter av Sverige. Hun var gift med Ordulf, hertug av Sachsen, og de hadde to barn, blant dem Magnus, hertug av Sachsen.
Kilder: http://familypedia.wikia.com/wiki/Wulfh ... (1020-1071) https://de.wikipedia.org/wiki/Olav_II._Haraldsson

Artikkelen om Ulvhild i Store norske leksikon https://nbl.snl.no/Ulvhild_Olavsdatter avslutter med at Ulvhild var mormors farfars farmors farmor til Håkon V Magnusson, og dermed stammer alle de senere norske og danske konger fra Ulvhild. Som en kuriositet kan det nevnes at den britiske statsmannen Sir Winston Churchill var hennes etterkommer i 24. ledd.

Jeg kan tilføye at jeg er selv etterkommer etter Ulvhild i 29. ledd.

NB! Det ser ut til at de lenkene som slutter på en parentes ikke er klikkbare. For å komme frem til den henviste siden må man føye til avslutningsparentesen, dvs ) i adressefeltet (URL).

Statistikk: Skrevet Elin Galtung Lihaug — 21 Aug 2015 18:21

Middelalderforum • Re: Ivar Rovas datter og giftemål til Lindheim i Sauherad?

20. August 2015 - 23:49
Og det er Torgrim Redalens manglende redelighet i omgang med litteratur som jeg har påvist. Takk for hjelpen med å sette det rette ordet på framgangsmåten hans.

Statistikk: Skrevet Lars Løberg — 20 Aug 2015 23:49

Middelalderforum • Re: Olsok og St. Olavs etterkommere

20. August 2015 - 23:46
Jeg vet ikke. Heftet du viser til diskuterer kun de norske leddene, ikke denne linjen. Og, som det fremgår av påskriften min fra 2003, jeg går god for leddene mellom stiftsamtmann Vibe og kong Håkon V, ikke for Håkons mormors opphav. Her får andre fylle inn.

Mvh
Lars

Statistikk: Skrevet Lars Løberg — 20 Aug 2015 23:46

Middelalderforum • Re: Ivar Rovas datter og giftemål til Lindheim i Sauherad?

20. August 2015 - 21:47
Godtfolk,

Det vil tjene debatten om personkarakteristikkene dempes en smule. Jeg tror dette vil være mulig, uten at den naturlige energien i ordvekslingen vil tape noe synderlig på det. La oss tilstrebe størst mulig saklighet i behandling av dette temaet.

Det skal være en viss takhøyde på dette forum, og moderator ønsker ingen utvikling i retning av meningsmonopol for noen av partene. Saklige forhold belyses best ved en viss meningsbrytning der deltakerne gis nødvendig anledning til å fremføre, samt forsvare egne synspunkter.

Det forutsettes imidlertid en viss redelighet i omgang med både litteratur og kilder, samt at deltakerne unngår ytterliggående debatt-teknikker.

Are S. Gustavsen
Moderator

Statistikk: Skrevet AreGustavsen — 20 Aug 2015 21:47

Middelalderforum • Re: Sørumætta - Ivar på Skedjuhof?

20. August 2015 - 21:37
Jeg har i mitt siste innlegg gjort rede for de gjeldende lovbestemmelser om incest i perioden fra det 4. laterankonsil og fram til reformasjonen. En debatt om dette emnet må forholde seg til dette og eventuelle eksempler på lovanvendelsen. Alt annet er irrelevant. Lovbestemmelsene finnes i kristenrettene og senere statutter og er utgitt i Norges gamle Love I. og II. rekke. Men temaet har vel egentlig ikke har noe å gjøre på denne tråden. Det skal bemerkes at bestemmelsene om incest i middelalderens kirkerett er en utvidelse av Romerrettens bestemmelser om dette. At incestbestemmelsene ikke alltid ble fulgt, er en sak for seg og henger som oftest sammen med politiske manipulasjoner og intriger i skjæringspunktet mellom kongemakt og kirke, men overtredelser var uansett av de aller groveste forbrytelser og kunne i senmiddelalderen resultere i dødsstraff. Jf. Nils Lykkes sørgelige skjebne på Steinvikholm julaften 1535.

Geirr I. Leistad

Statistikk: Skrevet Geirr I. Leistad — 20 Aug 2015 21:37

Middelalderforum • Re: Olsok og St. Olavs etterkommere

20. August 2015 - 21:33
Via hans datter Ulvhild og videre som antydet i den midtre kolonnen i "Slegtsregistre", s. 104 i "Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre". Er det noen ledd der som er tvilsomme?

Statistikk: Skrevet Elin Galtung Lihaug — 20 Aug 2015 21:33

Middelalderforum • Re: Ivar Rovas datter og giftemål til Lindheim i Sauherad?

20. August 2015 - 21:17
Ja, jeg trommer på lovteksten fordi den er helt avgjørende for forståelsen av arvegangen. Det er jo nettopp det som er poenget. Her ble jo loven fulgt. Attpåtil til punkt og prikke. Men fordi vi ikke vet nøyaktig hvordan noen av partene var innbyrdes beslektet, så må arvegangsmulighetene analyseres. Og da må middelalderens egne begrep og dens lovtekster legges til grunn. Dette er ikke enkelt - det er derfor jeg brukte hele 14 sider i hestbøartikkelen på å diskutere akkurat denne arvegangen. Det er mer enn det dobbelte av det samlede artikkelutkastet ditt, hvor den samme arvegangsforklaringen avspises med et rekordkort kapittel. Det er ikke til å undres over at framstillingen din da nødvendigvis må bli både feilaktig og mangelfull. Du må gjerne sitere Storm og Spangen på at de antydet Tore Køgers plassering i 4de arv, men bland ikke meg inn i det selskapet. Min konklusjon er at Tore Køger sto i 9de arv, og det er det eneste du kan sitere meg på i så måte.

Jeg kan ikke se hvor jeg er utydelig på at jeg siterer andre. Eksemplet på ditt blatante feilsitat av meg inneholdt samtidig særdeles tydelige henvisninger til Storm og Spangen. Så vel disse som mine øvrige referanser passerte fagfellevurderingen som nettopp skal påse at sånt gjøres på en ryddig og ordentlig måte. Jeg tror du farer med bløff her. Og hvordan du kan påstå at jeg ikke har bevist sitatfuskingen din, er meg en gåte. Benekter du hva du tidligere har sitert meg på i debatten, og som jeg med ordrett sitat fra artikkelen har bevist at er regelrett sitatfusk fra din side? Du er tatt med buksene så langt nede at hadde du vært faghistoriker, ville du vært æreløs i all framtid.

Statistikk: Skrevet Lars Løberg — 20 Aug 2015 21:17

Middelalderforum • Re: Olsok og St. Olavs etterkommere

20. August 2015 - 20:52
På hvilken måte da, mener du?

Statistikk: Skrevet Lars Løberg — 20 Aug 2015 20:52

Sider