Siste fra forumet

Subscribe to Siste fra forumet feed
Forum for Norsk Slektshistorisk Forening 2016-01-22T20:10:17+02:00 NSF-forum
Updated: 50 min 45 sek siden

Middelalderforum • Re: Var Margretar konungs dottur, død 1256, norsk?

21. January 2016 - 22:01
Takk for respons fra Lars Løberg og Leiv Magne. Lars har nok skjønt hva min hypotese bygger på. Til Leiv Magne kan jeg bare gjenta at min hypotese - ikke teori - gjør det hypotese skal; den forklarer det vi vet med det vi ikke vet. I det foreliggende tilfelle har det vært like viktig å stilling til ikke bare hva kildene sier, men også hva de ikke sier. Det står enhver fritt å fremsette en alternativ eller konkurrerende hypotese, slik at det blir mulig å sammenligne deres forklarende kraft.

Som et apropos til siste del av Leiv Magnes e-post skal jeg påpeke at erkebiskopen Peter av Husastad etter sagakildene var trønder i all sin ætt. Det er derfor liten tvil om at Husastad her sikter er den store garden på Inderøya.
Ættenavnet Standhali eler Standale går tilbake på Peters farfar, den trøndske lendmannen Bård standhali Brynjulvsson. Tilnavnet er vel obskønt.

Mvh., Geirr

Statistikk: Skrevet Geirr I. Leistad — 21 Jan 2016 23:01

Middelalderforum • Re: Var Margretar konungs dottur, død 1256, norsk?

21. January 2016 - 13:39
Tanken på at ho kunne være ei dotter av Håkon unge likar eg meget godt, og eg var vel innom det alternativet sjølv allereie i 2013 i ein e-post kring temaet til Jo Rune Ugulen og Bjørn Jonsen Dale (Mulig Lars Løberg var mottakar og?). Men utan å konkludera på verken Håkon unge eller Filippus som far (dette var vel meir som ei høgt-tenking i e-post form for å få inn andre synspunkt)

Men det er likevel ei viss svakheit i teorien om Håkon unge som Margretas far, at jenta verken er omtalt som fødd eller død i sogelitteraturen.

(Fra eposten i 2013)
Margretar konungs dottur d. 1256, ei ukjent norsk kongsdatter?
Konteksten ho er nemnd i, kan tilsei at det her er snakk om ei kongsdotter
frå det norske kongehus.
Men ein kan sjølvsagt ikkje utelukka verken Sverige, Danmark eller
England som opphavsland. Alle desse landa hadde dronningar og/eller prinsesser
som bar namnet Margreta på 1200-talet.
Men ingen av dei døde i 1256 i fylje tilgjengeleg litteratur.
Eg har til no ikkje klart å plassera ho i det kjente kjeldematerialet eg
har tilgang til.

Var ho norsk, som her må bli utgangspunktet, er det berre to reelle
kandidatar som hennar far so langt eg kan begripe.
Den eine er Håkon unge Håkonsson, den andre Filippus Simonsson.
Alle Håkon eldre sine barn er jamleg omtala i Håkons saga, slik at der er
det knapt rom for å plassere inn enda ei dotter.
Det var fleire i det norske kongehus som døde i åra kring 1256, og det er
vel ikkje utenkeleg at om ho hadde tilhald i kongsgarden døde av same
sjukdom eller svakheit som tok t.d. Sigurd kongsson i 1255, Håkon unge i
1257 og kanskje og Håkon unges son Sverre Magnus i 1260-61?.
Men om Margreta var ei ektefødd dotter til Håkon unge, er det å merke seg at ho då som svært
ung og ugift ikkje ser ut til å være tildelt titulatur som jomfru o.l. som t.d. tanta Kristin.
Var Margreta eldre og t.d. uekte, er det kanskje meir rimeleg at ho vart omtala som «berre» kongsdotter på lik linje med Håkon eldre si frilledotter Cecilia. Men var ho ei voksen dame,
ser eg ingen andre gode alternativ som potensiell far enn Filippus. I kjeldene kjem det fram at Filippus og Kristin Sverresdatter hadde eit barn, og som døde etter få dagar. Men det rokka ikkje ved at Filippus kan ha hatt fleire ekte eller uekte døtrer (men ingen son), og som overlevde han.
Den eller dei kvinnene ville uansett være kongsdøtrer sjølv utan Kristin Sverresdatter som mor.

Kanskje kunne vissheita om denne dama, brakt Ludvig Daae nærare ei løysing om kva kongelig kvinne Sigurd biskopsson (son til erkebiskop Peter av Husastad) var gift med?
Eg har også gjort meg nokre tankar kring godset som Gyrid og Audun
Hugleiksson satt med, og ein heil del kring ætta til Eindride Simonsson,
og kvifor ein arving av Eindride (Peter Håkonsson) satt med eiga av t.d.
Hustad i Hjørundfjorden i 1356. Ein gard som (etter mitt syn) meir truleg
er opphavsgarden til Erkebiskop Peter av Husastad enn ein gard i Trøndelag
(gitt hans antatt far og farfar)

No er dette knapt ein teori enda, men eg ser potensiale i denne dama!

Helsing
Leiv Magne (Fra eposten i 2013)

PS Den siste del av e-posten heng saman med nokre undersøkingar rundt eventuelle avkom etter Sigurd biskopsson Petersson, og
Ludvig Daae som i si tid etterlyste eit eit kongeleg gifte på bakrunn av den framskotne posisjonen biskopsonen vart tildelt i kongelege sermoniar.

Statistikk: Skrevet Leiv Magne — 21 Jan 2016 14:39

Middelalderforum • Re: Var Margretar konungs dottur, død 1256, norsk?

21. January 2016 - 12:43
Takk, Geirr.

Som du sier, det lille sagatekstene har å by på, særlig om kvinner, er lite å bygge sikre identifikasjoner på. Og jeg er enig med deg hva gjelder denne Margrete som mulig datter av Magnus Erlingsson. Kronologien taler sterkt imot. Reidar Sendemann kan dessuten ikke ha vært gift med to søstre, så her er det et åpent spørsmål om han var gift med Kristin eller Margrete.

Hva gjelder de senere kongene, tror jeg nok det er noe mer tilfeldig hvorvidt en datter som ikke inngikk i en dynastisk giftermålspolitikk vil være nevnt eller ikke. Her er det minst like mye spørsmål om hva som gjør det legitimt å omtale Margrete som kongsdatter. Derfor tror jeg ikke hun kan ha vært Filippus's datter, og det var derfor jeg foreslo Inge som mulig far. Men jeg kjøper fullt og helt din argumentasjon om at dette er et barn og at den konteksten du setter henne inn i, gir full maning. Absolutt den beste forklaringen så langt.

Mvh
Lars

Statistikk: Skrevet Lars Løberg — 21 Jan 2016 13:43

Middelalderforum • Re: Var Margretar konungs dottur, død 1256, norsk?

21. January 2016 - 0:49
En ukjent kongedatter - var hun norsk?
Fra sagaen er det som påpekt av innlederen bare kjent en norsk kongedatter med navnet Margret på begynnelsen av 1200-tallet, nemlig kong Magnus Erlingssons frilledatter Margret som var gift med baglerhøvdingen Philippus av Veien. Han døde våren 1207. Deretter ble Margret Magnusdatter gjengiftt, trolig i 1208, med en annen baglerhøvding, Reidar sendemann, som etter Fagerskinna tidligere hadde vært gift med Kristin, en annen av kong Magnus' frilledøtre.
Ingebjørg, en tredje frilledatter av konge Magnus var gift med med birkebeinerhøvdingen Peter Steypir. Etter forliket i Kvitsøyene høsten 1208 ser det ut til at hverken Reidar eller Peter beholdt sine tidligere maktposisjoner, og det kan være grunnen til at de to mågene bestemte seg for å dra på Jorsalferd med sine respektive koner. De forlot Norge med to skip i 1210. Peter og Ingebjørg døde på ferden, mens Reidar kom til Jerusalem og senere til Miklagard hvor han gikk i keiserens tjeneste, "tjente ham lenge og døde der" (Peder Claussøns oversettelse av Baglersagaen). ingen av dem kom tilbake; "kom hvárgi aptr" som det står i Eirspennil. Jeg tror vi trygt kan glemme Margret Erlingsdatter som kandidat til kongsdatteren i dødsnotisen under 1256 i Skálholtsannalene. Om hun levde så lenge, ville hun vel vært nærmere de åtti ved sin død. En annen kvinne ved navn Margret var gift med stormannen Dagfinn bonde i 1207, men hverken farsnavn eller ætt nevnes. Hun kunne vel være mor til den datter av Dagfinn (han døde i 1237) som er nevnt i Sturla Tordarssons Islendingasaga.

Dødsnotisen for "Margaretur konungs dottir" under 1256 (for å være presis) står bare i Skálholtsannalene (SkA) Vedrørende kildeverdien til de islandske annalene generelt må man ha i mente at annalnotisene hverken er primærkilder eller samtidig med de omtalte begivenheter. Islandsk annalskriving tok til omkring 1300, så det er klart at de før denne tid må bygge på andre kilder, som nok også er sekundære. Eksempelvis er SkA
nedskrevet omkring 1362 og går til 1356. Men for tidsrommet fram til 1348 er SkA ikke annet enn en avskrift av et eldre annalverk Jeg følger her Gustav Storms redegjørelse i innledningen til hans utgave "Islandske Annaler indtil 1578" (IA). De bevarte annaler ble nok for den senere del av perioden de dekker oppdatert, men oppdateringene synes i mange tilfeller å ha skjedd satsvis og altså ikke i sanntid. For begivenheter utenfor Island har nok dette sammenheng med med at nyheter kom til Island f.eks. med hjemmelsmenn som hadde oppholdt seg noen tid i Norge og kunne berette om begivenheter inntruffet i en periode over flere år. Særilg har det vært livlige forbindelse fra Bergen og Nidaros til Island, noe som gjenspeiler seg i at hendelser på Vestlandet eller i Trøndelag er notert oftere enn begivenheter andre steder. Forbindelsene mellom de islandske bispesetene og Norge har nok spilt en viktig rolle i nyhetsformidlingen. Og mange, om ikke de fleste av annalnedskriverne, var rimligvis selv geistlige. Uansett må annalnotisene vurderes kildekritisk - sannhetsgehalten er gjerne omvendt proporsjonal med avstanden i tid og rom, og mange av opplysningene i de islandske annaler er ikke annet enn sladder og rene skipperskrøner. Men sladder var kanskje det viktigste nyhetsmedium i europeisk middelalder.

På bakgrunn av denne redegjørelsen skal jeg driste meg til å fremsette en hypotese om identiten til denne ukjente kongsdatter Margret. Jeg finner det for det første lite sannsynlig at hun kan være datter av noen av de norske kongene før 1200. Selvsagt kunne hun være en ukjent datter av en av kongene Inge Bårdsson, Håkon Sverresson eller Philippus Simonsson, men her er det helt taust i kildene. Og det er påfallende at en kongsdatter som bør være født i tidsrommet ca. 1190-1207 og døde først i 1256 og altså i en alder av 50-60 år, ikke skulle være nevnt i noen historiske sagaer. Og jeg kan heller ikke finne en utenlandsk kongedatter Margreta hvis navn plausibelt skulle være gjenstand for en eneste dødsnotis i bare én islandsk annal.

Jeg vil derfor anta at kongsdatteren Margret ennå var barn ved sin død og av den grunn ikke har etterlatt seg andre spor i kildene enn denne ene dødsnotisen. Men da blir den sannsynlige og eneste kandidat til farskapet kong Håkon unge Håkonsson og moren i såfall hans ektefelle Rikiza Birgersdatter, datter av den svenske jarl Birger Magnusson
Håkon unge som var født 1/11 1232, fikk kongsnavn 12/4 1240 og giftet seg med Rikiza Birgersdatter i Oslo høsten 1251. Sammen fikk de sønnen Sverre (junker Sverre) hvis fødselsår ikke er nevnt i noen kilde. Kong Håkon unge døde i Tønsberg 5/5 1257. Kong Håkon Håkonsson og hans sønn kong Magnus møttes med Birger jarl i Elva (våren) 1258 og da ble det "rád tekit" at Rikiza dro opp i Sveavelde sammen med sin far. Junker Sverre ble igjen hos sin farfar kong Håkon. Om junker Sverre sier Håkonarsagaen: "Var hann ok hit bezta mannzefni, ok unni konungr honom mikit". Men allerede vinteren 1261 ble Sverre syk og døde, noe kong Håkon og mange andre holdt for et stort tap. Dødsnotisen til junker Sverre finnes i flere annaler under året 1261, men er i både SkA og Gottskalks annal feilaktig innført under året 1261.

Jeg skal nå begrunne denne hypotesen nærmere. Det er da nødvendig å se på annalnotisen i kontekst. Man legger merke til at den er siste innførsel under året 1256 i SkA, og at den umiddelbart følgende notis under året 1257 er kong Håkon unges dødsnotis. Det er lett å tenke seg at det er en sammenheng her, nemlig at de begge stammer fra samme hjemmelsmann. Videre er det også påfallende at under 1257 berører 5 av 9 innførsler eller notiser Norge og ikke bare det, de angår alle kongehuset. Hjemmelsmannen kan da ha vært en person som oppholdt seg i Norge i disse årene og dessuten hadde forbindelse med kongehuset. Da er det nærliggende å tenke på den islandske stormannen Gissur Torvaldsson som dro til Norge i 1254 og jevnlig oppholdt seg hos kong Håkon som ga ham jarlsnavn i 1258 og sendte ham til Island med den oppgave å få Island lagt under Norges velde og å få islendingene til å svare skatt til kongen - et forehavende som ble kronet med hell i 1262.

Selvsagt kan ikke min hypotese om kongsdatteren Margrets herkomst etterprøves empirisk med mindre nye kilder skulle komme for dagen, noe som ikke fortoner seg særlig sannsynlig. Men hypotesen gjør det en hypotese skal ved å forklare det vi vet med det vi ikke vet. Og uten forklarende kraft er den ikke.

Geirr I. Leistad

Statistikk: Skrevet Geirr I. Leistad — 21 Jan 2016 01:49

Middelalderforum • Re: Var Margretar konungs dottur, død 1256, norsk?

20. January 2016 - 14:54
Lars,
I fygje sagalitteraturen so hadde i det minste Magnus Erlingsson ei dotter ved namn Margreta, (gift med Filippus av Veien og truleg og seinare med Reidar Sendemann, Baglarsoga. Slike opplysningar kan eg ikkje sjå finnes om noko eventuell dotter av Inge Bårdsson. Greitt nok er sonen til Inge, Guttorm, nemnd i litteraturen, men døtrer? Hadde Inge døtrer? Vidare, ei kongsdotter som truleg ikkje er nemnd i kjeldene på 40-50 år?, og som du skriv i innlegget ditt, «en annerkjent datter av ham ville kunne leve med og bli respektert som - nettopp kongsdatter» men som heller ikkje ser ut til å ha vore invitert til verken kroningar eller andre større hendingar i kongehuset? Nei, eg held fortsatt ein knapp på Magnus Erlingsson som far, om ho i det heile var norsk. Ei slik baglardotter var vel knapt på ynskjelista til birkebeinarkongen Håkon til festlige lag.

Statistikk: Skrevet Leiv Magne — 20 Jan 2016 15:54

Middelalderforum • Re: Var Margretar konungs dottur, død 1256, norsk?

20. January 2016 - 13:08
Jeg har ikke så mye tro på at dette er en datter av Magnus Erlingsson, sjøl om det sjølsagt ikke kan utelukkes helt. Jeg vet ikke helt på hvilket grunnlag du har utelukket de senere kongene som far, men den jeg først tenker på som mulig - og som kronologisk ville passe langt bedre - er Inge Bårdsson. Han hadde frillebarn, men vi vet ikke hvor mange. Og en annerkjent datter av ham ville kunne leve med og bli respektert som - nettopp kongsdatter.

Mvh
Lars

Statistikk: Skrevet Lars Løberg — 20 Jan 2016 14:08

Middelalderforum • Re: Brunla og Hartvik Krummedike

20. January 2016 - 0:10
Takker Are for kommentarer. Det ser ikke ut til at min hypotese om om hr. Eindride Erlendssons ekteskap fører til noen respons hos forumets brukere. Jeg har selv godt gjennom det tilgjengelige danske kildematerialet uten å komme noe vei. Og for øyeblikket har jeg hverken tid eller lyst til å gå løs på diplommaterialet fra Schleswig-Holstein. Genealogien til middelalderens adelsslekter i området er da heller ikke noen lett oppgave å utrede, jf. hva jeg har framlagt om Krummedike i mitt forrige innlegg. Det skal bemerkes at det i dronning Margretes instruks til kong Erik av Pommeren i forbindelse med hans besøk i Norge i 1405, finnes en antydning om påtenkt ekteskap mellom hr. Eindride og en av hr. Agmund Berdorssons døtre; et ekteskap som neppe kom i stand. Det skal også bemerkes at hr. Agmunds datter Borghild var gift med Herman Molteke som jo tilhørte den kjente holsteinske adelsslekt. Skiftebrevet etter hr. Agmund (DN 21:292, jf. dog kommentaren til regesten RN 10:229) befant seg på slottet Kletkamp i Holstein og ble besørget avskrevet av den danske historiker Lous Bobé ene og alene som det synes fordi Herman Molteke er nevnt i brevet. I den forbindelse ble det anført at brevet befant seg sammen med en rekke andre brev "av lignende innhold"!! Bobé interesserte seg kun for den slesvigsk-holsteiske adel og lot det bli med det. Dessverre, for brevene fra Kletkamp er ikke gjenfunnet etter den 2. verdenskrig. Akk ja.

I motsetning til Are, har jeg problemer med å se likskapen mellom karmelitterordenens våpenskjold og Galle-våpenet. Det førstnevnte kan vel blasoneres slik: I sølv et svart mantelsnitt og en stjerne av motsatt tinktur i hvert felt. Galle-våpenet som er kjent fra så tidlig som 1330-årene, derimot: I (sølv) en (rød) sparre fulgt av 3 (røde) stjerner. Fargene her er imidlertid bare kjent fra yngre våpenbøker. Jeg finner ikke akkurat en overveldende likhet mellom de to våpen. Forskjellen er vel heller den at det slett ikke er noen likhet!
Om Galle-ætten kunne det være mer å si. Det er bare den yngre ætten som stammer fra hr. Svein Galle, høvedsmann på Akershus fra 1480-årene, som brukte slektsnavnet Galle. Noen forbindelse, om det da i det hele tatt var noen, mellom ham og de eldre brukere av våpensegl med samme våpenmerke, er imidlertid ikke kjent. Temaet og de genealogiske forhold knyttet til disse brukerne kunne kanskje være et høvelig emne for en egen tråd på her på forumet, om det skulle være noen interesse for det.

Geirr I. Leistad

Statistikk: Skrevet Geirr I. Leistad — 20 Jan 2016 01:10

Middelalderforum • Re: Barokkiste årstall 1676, med initialene IHS og KED, Dans

19. January 2016 - 21:33
Ellers tror jeg nok slike kister var ganske så vanlig på gårdene i Norge og behøver ikke å ha noe med verken Danmark eller borgerskap i byene å gjøre.
Ved å søke i digitaltmuseum, nettauksjoner og ta kontakt med fagmiljø på museer, kanskje noen smeder med kompetanse, antikvitetshandlere o.a.
så kan det være at du har flaks, men dette er nok ikke enkelt..

Statistikk: Skrevet davidwhowden — 19 Jan 2016 22:33

Middelalderforum • Re: Barokkiste årstall 1676, med initialene IHS og KED, Dans

19. January 2016 - 21:10
Initialene kommer vel av f.eks. Jens HansSøn og Karen EriksDatter e.l., så det blir nok veldig vanskelig å finne ut av, men IHS betyr jo noe helt annet når vi ser det på gravstøtter, i kirker etc, men en slik tolking er vel lite sannsynlig i dette tilfellet

Statistikk: Skrevet Arnstein — 19 Jan 2016 22:10

Middelalderforum • Re: Barokkiste årstall 1676, med initialene IHS og KED, Dans

19. January 2016 - 19:59
Nå er middelalderforums tidsbegrensing tiden før 1660.
Så personene som Astrid etterlyser hører jo til perioden, men jeg tror Digitalarkivets brukerforum er et bedre sted for å etterlyse identiteten til disse.
Det finnes også flere Facebook-grupper med slike etterlysninger, men jeg anbefaler Brukerforumet.

Det blir nok svært vanskelig å finne hvilke personer dette kan være uten å vite noe om hvor i landet denne er arvet fra.
Initialene kan nok ikke si mye uten det, men ved å henvende seg til fagmiljøet på museer, søke i bla. digitaltmuseum.
Kan det være mulig å få identifisert beslagene og dermed kanskje hvor kisten kommer fra.
Av det jeg kan se kan beslaget være av en spesiell type, slike kister er det nok mye av og de kalles ofte brudekister

Statistikk: Skrevet davidwhowden — 19 Jan 2016 20:59

Middelalderforum • Re: Var Margretar konungs dottur, død 1256, norsk?

19. January 2016 - 19:23
Are,

Eg har gjennomgått sentral (og nokonlunde samtidig) sagalitteratur i jakta på dama og hennar opphav. (m.a. Fagerskinna, Baglarsaga, Sverresaga, Snorre og Håkon Håkonssonsaga) Det var m.a. i dei verka eg eliminerte bort dei fleste andre mulege fedre til kongsdattera, bortsett fra Magnus Erlingsson. I tilleg har eg hatt ein del korrespondanse med historikarar og genealogar på emne.
Men der var elles lite nytt å finne i sagalitteraturen som kunne sei meg meir om kven denne dama kunne være dattra av.
Kanskje var ho ikkje norsk i det heile, ho kan vel like greit ha vore t.d. dansk, svensk, skotsk osv..
Det er vel heller tvilsomt at vi nokon gang vil finne ut kven ho var, og kven foreldra hennar var.

Statistikk: Skrevet Leiv Magne — 19 Jan 2016 20:23

Middelalderforum • Re: Barokkiste årstall 1676, med initialene IHS og KED, Dans

18. January 2016 - 22:00
Denne tråden har vel ingen ting på Middelalderforum å gjøre? Initialene viser forøvrig bare til fornavn og patronymika.

Geirr I. Leistad

Statistikk: Skrevet Geirr I. Leistad — 18 Jan 2016 23:00

Middelalderforum • Re: Brunla og Hartvik Krummedike

18. January 2016 - 14:47
Geirr,

Da har jeg tenkt litt mer på dette med Buk og Galle. Du har noen spennende tanker rundt hvordan Markvard Buk kan ha kommet til Brunla, og det ville unektelig ha vært interessant om du kunne utdype mer rundt hvem som kunne tenkes å være hr. Eindrides ektefelle.

I denne sammeheng vil jeg bringe til torgs en tilnærming som kanskje kan kast litt lys over en annen side ved den europeiske tilknytningen til Markvard Buk.

I 1434, altså kort tid for Markvard nå ha avgått ved døden, utstedte broder Fredrik Storbek et brev, hvor ahn altså gjorde Markvard Buk og dennes ektefelle Sigrid, samt deres barn delaktige i Karmelitterordenens gode gjerninger og forbønner (DN XV, nr. 62): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 5&s=n&str=

Nå er det forsåvidt kjent at karmelitterordnen fikk fotfeste i Norden først tidlig på 1400-tallet, hvor også en munk fra denne orden sågar ble biskop av Holar i 1435 (DN XVII, nr. 519 og 520): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 5&s=n&str=

Det som likevel fenget min interesse, er det faktum at Karmeliterordenens våpen viser seg å være snarlikt det våpen Galle-slekten førte: http://ocarm.org

Skal man da kunne tro at det kunne være en eldre sammenheng her, eller er det tilfeldighetene som spiller våre moderne øyne et puss?

Mvh Are

Statistikk: Skrevet AreGustavsen — 18 Jan 2016 15:47

Middelalderforum • Re: Var Margretar konungs dottur, død 1256, norsk?

18. January 2016 - 14:12
Leiv Magne,

Dette var en spennende sak. Jeg regner med at du har lest deg opp på sagatekstene i jakten på denne Margrete, men siden du kun har den annalistiske opptegnelsen oppgitt, så har kanskje disse ikke kunnet fremvise noen støttende opplysninger?

Mvh Are

Statistikk: Skrevet AreGustavsen — 18 Jan 2016 15:12

DNA-forum • Re: Grønn i DNA: min vei framover på leting etter ukjent ane

14. January 2016 - 21:16
Det må også nevnes at for å få utbytte av en Autosomal/Familyfinder-test kreves det at man kjenner svært mye om sine forfedre.
Minst 7-8 generasjoner i alle linjer, noe svært få av testere har.. Det er svært mange svenske og finske i databasen, så med svenske forfedre
har jeg ganske mange av disse (men ikke funnet spor av finsk i slektstreet ennå).

Siden jeg har forfedre som har bodd på to kanter av landet, kan jeg også snevre inn mine treff etter geografi.
Min farsslekt er kun vestlendinger fra Sunnmøre i nord til Rogaland i sør. Mens min mor har stort sett svenske, danske, britiske og østnorske forfedre..

Håper du finner ut av mysteriet..

Statistikk: Skrevet davidwhowden — 14 Jan 2016 22:16

DNA-forum • Re: Grønn i DNA: Svensk gen ettersøkes

14. January 2016 - 21:06
Hei Astrid.
Siden du nevner Gedmatch og X-kromosomer så er det altså en Autosomal (Familyfinder-test) du nevner.
X-kromosomet er veldig interessant for å finne ut hvor sine Familyfinder-treff hører til i slektstreet,
men X-kromosomet kan føres svært langt tilbake i tid og hvis de treffene man har på X ikke
er spesielt nære på Autosomal (Familyfinder) er det nesten umulig å kunne vite sikkert.
Nå er du heldig å ha en onkel å sammenligne med, da du allerede kan fastlå at dette segmentet av X
er fra din far, så vet du samtidig at det er fra din Farmors side..

Grunnen er som du kanskje vet at X-kromosomet ikke kan arves gjennom to mannsledd (det finnes unntak, men svært sjeldent..)
Du har arvet litt av både din far og mors X-kromosom slik at din X er en kombinasjon av dem begge.
Din far har arvet kun fra sin mor som igjen har en re-kombinert X fra begge sine foreldre.
Din mor derimot har arvet en re-kombinert x fra begge sine foreldre.

Kunnskapen om X-kromosomet er nok ganske begrenset, FTDNA viser hvem man deler
treff med, men "Broadly Northwestern European" forbinder jeg heller med det 23andMe kaller
"Ancestry composition" og kan ikke si noe sikkert om X-kromosomets opprinnelse.
Den tilsvarende testen hos FTDNA kalles "Myorigins", som er en del av Familyfinder-testen.
Begge disse testene er basert på Autosomal DNA..

Autosomal-test/Familyfinder er ikke en enkel test å analysere, da det krever et antall av kjente slektninger.
Noen ganger er man heldig at de som har lastet opp sitt tre er i nær slekt, men det er unntak.
Den beste måten å få snevret inn sine treff er å sammenligne hvem som har treff med hverandre.
Kanskje få flere slektninger til å teste seg (slik du har gjort med din onkel). Familyfinder/autosomal-testen
er langt ifra en enkel test å analysere (hvis ikke treffene er svært nære). Det krever MYE tålmodighet
og det finnes ikke snarveier, men ved å bruke Gedmatch og www.dnagedcom.com har jeg kunnet
snevre inn grupper av matcher. Noen av disse har jeg klart å finne felles slekt med.

Men som nevnt så hadde det vært fint om du og din onkel (hvis han ikke er der) ville vært med i Norgesprosjektet.
Vi har fokus på å kartlegge norske fars og morslinjer, har geografiske prosjekter (på egen nettside).
Og ved å være med har vi mulighet til å gi bedre råd om hvordan resultatene skal tolkes.

Statistikk: Skrevet davidwhowden — 14 Jan 2016 22:06

DNA-forum • Re: Grønn i DNA: Svensk gen ettersøkes

14. January 2016 - 17:30
davidwhowden skrev:
...
Jeg er en av administratorene i prosjektet og kan kanskje hjelpe deg litt på vei.
For mtDNA er det ikke så mye informasjon å finne da mitokondriell DNA ikke inneholder
like mye informasjon som Y-DNA og Autosomal DNA (Familyfinder).
...
norwaydna.no

Jeg tviler ikke på Norgesprosjektets kompetanse, men med mindre du kjenner denne gåten i detalj, så tror jeg ikke du vet svaret eller kan løse saken på kort tid. Nå nettopp har jeg tatt i bruk Matching Segment Search på GEDmatch, skal deretter bruke triangulering. Den ukjente er en utlending, og som innleggene ovenfor hevder så kan ikke Country of Ancestry på 23andMe si noe mer presist enn Broadly Northwestern Europe, som kan bety alt fra Frankrike & Tyskland, Storbritannia & Irland til Skandinavia.

Det er ikke mitokondriell DNA jeg har brukt ved sammenligninger, men fars-X, som er isolert ved å sammenligne med min fars bror, på FTDNA (Chromosome Browser). Og det er altså denne kromosomdelen som har sitt opphav i Broadly Northwestern Europe. Målet er å finne matcher både autosomale og på fars-X, som passer i en triangulering.

Hvis du kjenner til en fremgangsmåte som gir et raskere svar så vil jeg gjerne vite om det. En svak X-match (GEDmatch) peker mot Devon, England. Et familietre (GEDCOM) med fokusperson som matcher mitt DNA peker mot Cornwall, England. Men det er for svakt grunnlag til å konkludere med noe. Enn så lenge, det kommer flere rådata med tiden som kan gi svar.

Statistikk: Skrevet Astrid_Kaardal — 14 Jan 2016 18:30

DNA-forum • Re: Grønn i DNA: Svensk gen ettersøkes

14. January 2016 - 1:58
Hei Astrid er du medlem i Norgesprosjektet-DNA på Familytreedna.com?
https://www.familytreedna.com/groups/norway/about

Jeg er en av administratorene i prosjektet og kan kanskje hjelpe deg litt på vei.
For mtDNA er det ikke så mye informasjon å finne da mitokondriell DNA ikke inneholder
like mye informasjon som Y-DNA og Autosomal DNA (Familyfinder).

Du kan lese mer om de forskjellige testene på våre nettsider:
norwaydna.no

Statistikk: Skrevet davidwhowden — 14 Jan 2016 02:58

Middelalderforum • Var Margretar konungs dotter, død 1256, norsk?

11. January 2016 - 22:54
I 1256 døde Margretar konungs dotter (Skålholts Annaler, 1256-1259) http://da3.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?sl ... orleik=150
Ho viste seg å vere litt problematisk å plassera slik med det same. Konteksten ho er nemnd i tilsei helst at ho er norsk, eller knytt mot det norske kongehuset på eit eller anna vis. Eg har prøvd meg fram med ulike teoriar for hennar faderlege opphav, og hamna til sist på den slutning at ho må ha vore dotter til kong Magnus Erlingsson. Men heller ikkje dette opphavet er vel heilt uproblematisk.

Statistikk: Skrevet Leiv Magne — 11 Jan 2016 23:54

DNA-forum • Re: Grønn i DNA: Svensk gen ettersøkes

10. January 2016 - 18:12
Oppdatering: det er mulig å lese direkte fra kromosomene på 23andMe dets geografiske opprinnelse, og for fars-X er dette Broadly Northwestern Europe, som utelukker Skandinavia og Østersjøområdet. Dessuten står det hvilke nasjonaliteter som ikke inngår, som i mitt tilfelle er finland m.fl. Så da vet vi det, og leteområdet er straks blitt mindre i utstrekning.

Statistikk: Skrevet Astrid_Kaardal — 10 Jan 2016 19:12

Sider