Siste fra forumet

Subscribe to Siste fra forumet feed
Forum for Norsk Slektshistorisk Forening 2015-06-28T00:11:56+02:00 NSF-forum
Updated: 1 time 51 min siden

DNA-forum • Re: DNA-tester

28. June 2015 - 0:11
Enig i at Y-testen er veldig spennende.. Selv har jeg ikke fått mye utbytte rent slektshistorisk.
Men spennende å se at grenen jeg tilhører ser ut til å ha testere fra et begrenset område i Norge og Skottland..
Slektshistorisk har jeg hatt mer nytte av den autosomale, da jeg gjennom denne har oppdaget både nær og fjern slekt i Norge og utlandet.
Ellers blir det spennende å følge med på utviklingen

Statistikk: Skrevet davidwhowden — 28 Jun 2015 00:11

DNA-forum • DNA-tester

18. June 2015 - 9:13
Etter å ha tatt det meste av DNA-tester som er å oppdrive (yDNA, mtDNA og autosomal test), og etter å ha lekt meg med resultatet fra den autosomale testen i noen år (fjerne og nære slektninger), ser jeg at det er yDNA-testen som egentlig er den mest spennende. Det skjer en rivende utvikling når det gjelder testing av gammelt DNA, og med en BigY kan man hele tiden følge med på hvor en selv befinner seg (eller har vært).

Jeg synes at denne enkle svenske sammenfatningen av utviklingen den siste tiden er lesverdig http://www.dn.se/nyheter/vetenskap/kari ... ef=Default

Statistikk: Skrevet Arnstein — 18 Jun 2015 09:13

Middelalderforum • Re: Adelsprosjektet

16. June 2015 - 10:54
davidwhowden skrev:
Hei.
Jeg kom over denne debatten da jeg forsøkte å søke etter informasjon om det tidligere "Adelsprosjektet". Synes prosjektet fortjener en omtale i slektshistoriewikien og vil da gjerne få noen innspill, da det er lite informasjon å finne. http://www.genealogi.no/mediawiki/index ... prosjektet Ser at Lars skriver om prosjektet "Adelsprosjektet er et forskernettverk som ble etablert i 1989, men som ikke har vært aktivt siden 2003/4."

Tore H. Vigerust var vel pådriveren innen nettverket/prosjektet, men synes det hadde vært fint å kunne omtale prosjektets oppstart, formål, bidragsytere og publikasjoner.
Det var vel en stund planer om å utgi "Den norske adels stamtavleverk" http://www.vigerust.net/tore/adel/adel_ ... velse.html og en adelsårbok/adelskalender http://forum.arkivverket.no/topic/11727 ... els-aarbok

Fint at du har opprettet artkkel om emnet på Slektshistoriewiki, David. Vi får etterhvert ta en nøyere gjennomgang av NST og Genealogen slik at alle artikler som knyttes til prosjektet kan listes opp i wikiartikkelen. Noen av seminarene knyttet til prosjektet kan med hell få egne artikler (og publikasjonene). Her er det nok å gripe fatt i.

DTH

Statistikk: Skrevet Dag T. Hoelseth — 16 Jun 2015 10:54

Middelalderforum • Re: Alv Erlingsson og Tore Håkonsson - Var de dobbeltsvogere

15. June 2015 - 0:58
Jeg tanker for åpne og ærlige tilbakemeldinger.

Siden det er enkelt å oppsøke kilden i denne saken, kan jeg klargjøre hensikten med innlegget. Det florerer på nettet med påstander om at Alv Erlingsson var gift med en Borghild Håkonsdatter som skulle være datter av Håkon av Nidaros. Jeg har merket meg at dette ikke finnes igjen på Norsk biografisk leksikon eller hos Ugulen og Skeie, og valgte en tabloid tilnærming for å generere et svar på et autorativt fora. Jeg ser at jeg har vært upresis, og at mine intensjoner kan misforstås, og fortjener sikkert både beskrivelse og tilbakemelding.

Det er imidlertid med slektsforskning som med golf, både elite og noviser kan glede seg på sitt nivå. Man må begynne et sted, og de fleste starter med 36 i handicap. Til tross for at nybegynnerne hindrer spillet til de erfarne og skader greenen, går det som regel bra og uten kalabalikk. Jeg kan ikke se annet enn at jeg har løftet frem en udokumentert påstand, og at denne nå er plassert en gang for alle.

Statistikk: Skrevet Geir Winnæss — 15 Jun 2015 00:58

Middelalderforum • Re: Sørumætta - Ivar på Skedjuhof?

14. June 2015 - 23:32
Vi har svært få diplomer (bortsett fra brev utstedt ved erkebispestolen) fra det nordafjelske for perioden etter1350 og framover til ca. 1500. Blandt annet er erkestolens godsarkiv og adkomstbrev gått tapt på noen få diplomer nær. Så vi finner neppe noe mer om Ivar Jonsson, med mindre det skulle dukke opp nye kilder. At datteren Sigrid Ivarsdatter satt med Bjørøy-godset som vel må ha vært morsarv, antyder vel at hennes mor hørte hjemme i Trøndelag, men det er ogå alt. Det godset som skiftes mellom Peter Ulvsson og hans svoger (RN 9:1097), er nok Ivar Jonssons svenske morsarv.

Sigrids ektefelle Helge Sæmundsson førte "væpnet ben" (feilaktig benevnt som Skanke-våpenet) som våpenmerke. Denne våpengruppen hører primært hjemme i Båhuslen, og Helge har vel da vært en frende av lagmannen Sæmund Torgilsson, far til ridderen Eirik Sæmundsson, velkjent i norsk historie. Men Sæmunds sønn kan Helge ikke ha vært - han var vel snarere jevnaldrende med denne. Det brevet som omtaler Helge Sæmundsson og har hans vedhengende segl, er er SDKH 19812. Originalen er i SRA, men det er trykt i "Närkes medeltida urkunder" som nr. 209 og vil bli resymert i Regesta Norvegica bd. 10 som nå er under utgivelse og dekker perioden 1420-30.
Jeg kan nevne at samtlige diplomer som berører Norge og er registrert i SDKH, vil medtas i dette bindet, enten de er trykt eller ikke. Det er dessverre ikke tilfellet for de foregående Regesta-bind, men databasen vil antagelig bli oppdatert med nye brev som kommer for dagen. - Prinsipielt har ikke utgiverne av Regesta hatt som oppgave å lete etter utrykte kilder.

Hvor Helge og hans hustru bodde, vet jeg ikke, men det bør i det minste være mulig å klarlegge hans ætteforhold.

Geirr

Statistikk: Skrevet Geirr I. Leistad — 14 Jun 2015 23:32

Middelalderforum • Re: Alv Erlingsson og Tore Håkonsson - Var de dobbeltsvogere

14. June 2015 - 22:38
Noen er opptatt med å spre det middelaldergenealogiske ugresset, andre med å så det. Hvilken kategori innlederen henregner seg til, aner jeg ikke. Uansett hva som måtte dukke opp på Internet (verdens største genealogiske søppelkasse), kan det kort sies at ingen søster til baronen Tore Håkonsson er kildebelagt. At jarlen Alv Erlingsson trolig var gift, vet vi - han hadde datteren Kristina g.m. den danske fredløse Rane Jonsson. For hennes etterslekt henviser jeg til Jo Rune Ugulens artikkel "Kring ætta på Ornes og Mel i mellomalderen etc.", trolig det beste middelaldergenealogiske arbeid som hittil er kommet på trykk her i landet. Ugulens artikkel bør studeres inngående av enhver som ønsker et innblikk i hvordan seriøs middelaldergenealogi skal og må bedrives.

Forøvrig er moderators tilsvar helt "to the point".

Geirr I. Leistad

Statistikk: Skrevet Geirr I. Leistad — 14 Jun 2015 22:38

Middelalderforum • Re: Alv Erlingsson og Tore Håkonsson - Var de dobbeltsvogere

14. June 2015 - 21:45
Geir Winnæss skrev:
Sønnen til erkebiskop Håkon av Nidaros kansler, baron/lendmann, syslemann og sendemann Tore Håkonsson Biskopsson var gift med lendmann og syslemann Erling Alvsson av Tornbergs datter fru Ingeborg Erlingsdatter. Men var også erkebiskopens datter fru Borghild Håkonsdatter gift med Erling Alvssons sønn baronen, jarlen, piraten og opprøreren Alv "Milde-Alv" Erlingsson slik det fremgår noen steder på nettet?


Geir Winnæss,

Før dette spørsmålet kan stilles, så må nesten de personer du omtaler forankres i kilder (ikke nettsteder).

La gå at biskop Håkon av Oslo, n. 1248-1265, erkebiskop i 1267 fram til sin død 18. august dette år, er kjent som far til den senere kansler og baron Tore Håkonsson (som ikke kan kalles både Håkonsson og Biskopsson på én og samme gang), og forbindelsen til Tanberg er kjent, så kan jeg ikke se at biskop Håkon er belagt med noen datter "fru Borghild Håkonsdatter".

Hva er din kilde til denne "fru Borghild" og hennes påståtte biskoppelige opphav?

Vennlig hilsen

Are S. Gustavsen
Moderator

Statistikk: Skrevet AreGustavsen — 14 Jun 2015 21:45

Middelalderforum • Alv Erlingsson og Tore Håkonsson - Var de dobbeltsvogere?

14. June 2015 - 17:00
Sønnen til erkebiskop Håkon av Nidaros kansler, baron/lendmann, syslemann og sendemann Tore Håkonsson Biskopsson var gift med lendmann og syslemann Erling Alvsson av Tornbergs datter fru Ingeborg Erlingsdatter. Men var også erkebiskopens datter fru Borghild Håkonsdatter gift med Erling Alvssons sønn baronen, jarlen, piraten og opprøreren Alv "Milde-Alv" Erlingsson slik det fremgår noen steder på nettet?

Statistikk: Skrevet Geir Winnæss — 14 Jun 2015 17:00

Middelalderforum • Re: Adelsprosjektet

14. June 2015 - 13:43
Hei.
Jeg kom over denne debatten da jeg forsøkte å søke etter informasjon om det tidligere "Adelsprosjektet". Synes prosjektet fortjener en omtale i slektshistoriewikien og vil da gjerne få noen innspill, da det er lite informasjon å finne. http://www.genealogi.no/mediawiki/index ... prosjektet Ser at Lars skriver om prosjektet "Adelsprosjektet er et forskernettverk som ble etablert i 1989, men som ikke har vært aktivt siden 2003/4."

Tore H. Vigerust var vel pådriveren innen nettverket/prosjektet, men synes det hadde vært fint å kunne omtale prosjektets oppstart, formål, bidragsytere og publikasjoner.
Det var vel en stund planer om å utgi "Den norske adels stamtavleverk" http://www.vigerust.net/tore/adel/adel_ ... velse.html og en adelsårbok/adelskalender http://forum.arkivverket.no/topic/11727 ... els-aarbok

Statistikk: Skrevet davidwhowden — 14 Jun 2015 13:43

Middelalderforum • Re: Sørumætta - Ivar på Skedjuhof?

13. June 2015 - 23:00
Geirr,

Ja, vi skal vel til Trøndelag og da er nok du på tryggere grunn enn de fleste.

Samtidig ser jeg at denne Helge Sämundsson jo er nevnt som velbyrdig (i teksten, men ikke i resymeet) og fra Norge i brevet Ingeborg Bengsdotter utstedte fra Risberga kloster den 7. mars 1422 (SDHK, nr. 19812): http://sok.riksarkivet.se/sdhk?EndastDi ... ll=Helge+Säm*&TrycktUtgava=true&TrycktRegest=true&Brevtext=true&Extratext=true&Sigill=true&Original=true&MedeltidaAvskrifter=true&MedeltidaRegest=true&EftermedeltidaAvskrifter=true&EftermedeltidaRegest=true&AvanceradSok=False&page=2&postid=sdhk_19812&tab=post#tab

Så ser jeg at Bjørøy vel skal være det som er omtalt i et brev fra Ringebu den 25. november 1460 (DN II, nr. 835), idet Knut Brynjulvsson var arveberettiget etter hustru Sigrid: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 7&s=n&str=

Noe som igjen er bekreftet i brev av 8. januar 1461 fra Grefseheim (DN II, nr. 836): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 8&s=n&str=

Så blir det et tilleggsspørsmålet om vi vet mer om hvor Helge og Sigrid bodde, samt noe om opphavet til Helge. Og hvem kan denne Lars Jönsson fra Norge (i 1422) kan være.

Mvh Are

Statistikk: Skrevet AreGustavsen — 13 Jun 2015 23:00

Middelalderforum • Re: Sørumætta - Ivar på Skedjuhof?

10. June 2015 - 15:11
Helt korrekt Are. Jon Havtorsson hadde sønnene Ulv, Håkon, Ivar og Brynjulv. Håkon døde barnløs ca. 1392, Ulv 1415 og Brynjulv senest ca. 1420. Sistnevnte ble stamfar for ætten Roos av Hjelmsäter. Ivar er den mest obskure, men kan være identisk med en av dette navn som er nevnt i kanniken Ogmund Olavssons testament utstedt 18/2 1381 i Nidaros (DN 2:468). Her får Ivar Jonsson våpen og rustningsdeler. Han må ha vært gift, fordi han etterlot seg datteren Sigrid Ivarsdatter. Hun var gift med Helge Sæmundsson (væpnet ben) og satt med Bjørøy-godset i Flatanger som trolig gikk i arv til Roos av Hjelmsäter før det ble overdratt til Knut Alvsson. Rimeligvis var Ivar gift med en kvinne som hørte hjemme i Trøndelag, og han kan ha hatt ombud nordafjells (sysselmann?).

Geirr

Statistikk: Skrevet Geirr I. Leistad — 10 Jun 2015 15:11

Middelalderforum • Re: Sørumætta - Ivar på Skedjuhof?

10. June 2015 - 14:00
Ja, dette er forsåvidt også tatt med i RN 9 (nr- 1097): http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... var%20Jons%

Mvh Are

Statistikk: Skrevet AreGustavsen — 10 Jun 2015 14:00

Middelalderforum • Re: Sørumætta - Ivar på Skedjuhof?

10. June 2015 - 13:57
Da har jeg sett litt på den tavlen Elin satte inn.

Skal det ikke også være plass til en mulig Ivar Jonsson, da helst som sønn av Jon Havtoresson?

Peter Ulvsson omtaler i det minste en viss Ivar Jonsson (Ywar Joansson) som sin (avdøde) farbror i et brev av 17. august 1415 (SDHK, nr. 18597): http://sok.riksarkivet.se/sdhk?EndastDi ... b=post#tab

Mvh Are

Statistikk: Skrevet AreGustavsen — 10 Jun 2015 13:57

Middelalderforum • Re: Sørumætta - Ivar på Skedjuhof?

7. June 2015 - 22:02
Her er artikkelen om slekten Roos i SBL:
http://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=6828

... og denne tavlen med Ivar av Skedjuhofs etterkommere er med:
http://sok.riksarkivet.se/sbl/bilder/68 ... 0349_0.jpg

Statistikk: Skrevet Elin Galtung Lihaug — 07 Jun 2015 22:02

Middelalderforum • Re: Sørumætta - Ivar på Skedjuhof?

7. June 2015 - 18:09
Asak bør nok revurdere kronologien en smule. Jon Ivarsson hadde 5 kjente barn, 3 sønner og 2 døtre. Er den yngste av disse født ca. 1280, vil normalt de 5 barna være født engang mellom 1265 og førnevnte år. Eventuelt kan tidsspennet settes til 1270-1285, gitt at ikke noen av barna var tvillinger etc. Dette er fullt kompatibelt med at Jon Ivarsson selv er født i 1240-årene og dermed kan være sønn av Ivar av Skedjuhov, kong Håkons tro mann, sysselmann på Hedmark,og svært aktiv i kampene mot ribbungene 1225-27. Skea er hovedgarden i det som må ha vært Jon Havtorssons gods på Romerike. Skea er ikke belagt som gard i andre middelalderkilder, men nevnt som soknenavn fordi kirken på Skea var soknekirke. Men man må merke seg at en hovedgard som ble arvet i direkte ættelinje, sjelden dukker opp i diplomene med mindre eieren oppholdt seg der. Hverken Jon Havtorsson eller sønnen Ulv og sønnesønnen Peter Ulvsson er belagt som bosatt på Romerike, og Ulv som var svensk gift og stamfar til Ervalla-grenen av ætten, har vel på sine eldre dager oppholdt seg i Sverige - han ble begravet 1415 i Vadstena.Sønnen Peter Ulvsson var ut fra kildene helt og holdent knyttet til Sverige.
Ellers skal det bemerkes at Storm, sine mange fortjenester til tross, ikke akkurat var noen middelaldergenealog. Bygdebøker er vel heller ikke å betrakte som kilder, og historie uten geografi er like blind som historie uten kronologi. Endelig vil jeg påpeke at teorier ikke lar seg bevise, men meget vel lar seg falsifisere. En veletablert genealogi for en norsk middelalderslekt er sjelden annet enn en rasjonell rekonstruksjon av slektsnettverket, basert på en kritisk analyse og tolkninger av de kilder vi kjenner. Genealogisk kilder til norsk middelalder er det som kjent langt mellom. - Jeg har forresten med interesse lest artikkelen til Lars Løberg i Sørumspeilet og er selvsagt ikke enig med ham i alt, men det er det ingen grunn til å ta opp her.

Innlegget til Lars kan virke noe villedende (hva mener du forresten med "langform", Lars?). Ingen "forskere" har plassert Skea i Andebu, annet som en ren gjetning, vel fordi det i Høyjord sokn i Andebu finnes en gard Skjeau. Den var på 1600-tallet bondegods, men er ikke belagt i middelalderkilder. Ryghs drøftelse av navnet i NG er da også inkonklusiv, men de eldste kjente navneformer, som Rygh ikke har med, peker klart mot at sisteleddet er "haug", vel altså et opprinnelig Skeidishaugr.
Skea (Sørum 15) er som Rygh sier i NG, omtalt et par ganger i middelalderen fordi det stod en soknekirke der. Men Rygh som ikke trekker inn Skedjuhov fra Håkonarsagaen, er fullstendig på viddene i sin drøfting av navnet. Formen "Skædafs sokn" i 1412 (DN 5:481) er helt kompatibel med "Skedjuhof, hva også DNs utgivere antyder. Ser man sagaenes Skedjuhov i lys av konteksten, er det liten tvil om at Ivars gard nettop er Skea i Sørum. Navnet er konsekvent skrevet Skedjuhov i det handskrift som står Sturla Tordssons original nærmest. Når sisteleddet er 'hov' som antyder kult, er det lett å skjønne at soknekirken, opprinnelig kanskje ættens høgendeskirke, havnet her. Bemerk også i sammenheng med et mulig kultsted Leikvoll som navn på et underbruk av Skea. Vi har dermed minst 2 hov-garder i Sørums tridjung, for det er høyst sannsynlig at prestegarden Huseby i Sørum opprinnelig må ha hett Hov, noe jeg vil drøfte nærmere i en annen forbindelse. Det skulle også være nok å se på det korografiske aspektet til Sørumættens jordegods, med garder over hele Romerike, men særlig tett arrondert omkring husebyen i Sørum.
Skedjuhov er forøvrig også det gamle navnet på prestegarden i Vetteherred i Båhuslen, i dag tettstedet Skee. Navnet er belagt allerede i 1265 og skrives oftest udiftongert som "Skædiuofe" o.l. senere i middelalderen. Forleddet "Skedju" er visstnok ikke forklart av navnegranskerne, hvilket ikke skal forbause noen, men jeg våger å tolke det som genitiv av et "Skedja" og at vi her har å gjøre med en form av gudinnenavnet Skade. Det samme må være tilfellet med soknenavnet Skedevi i Östergötland, hvor etterleddet 'vi'er det samme som norrønt 've'. altså helligsted.

Jeg innser nødvendigheten av å ta for meg mine teorier om Sørumættens opphav i et annet og mer egnet forum enn dette. Jeg mener som Lars at en om ikke ny analyse av Sollieds artikkel, så hvertfall en metakritisk drøfting av eldre forskningslitteratur kan være på sin plass. Jeg vil imidlertid påpeke at Hans Gillingstam hadde en lignende tilnærming da han skrev artikkelen "Roos" (anbefales) i Svenskt biografiskt lexikon. Gillingstam kom da, i likhet med undertegnede noen år tidligere, til at Sollieds avhandling om ætten i hovedsak stod seg.

Geirr I. Leistad

Statistikk: Skrevet Geirr I. Leistad — 07 Jun 2015 18:09

Middelalderforum • Re: Sørumætta - Ivar på Skedjuhof?

6. June 2015 - 18:08
Per Otto,

For å ta punktene dine i motsatt rekkefølge: Det er ingen sikker identifisering av Skea tidligere enn det du viser til. Hele hypotesen om innplasseringen av Ivar av Skedjuhof her baserer seg jo på en forutsetning av at Skedjuhof skal være en langform for Skea. De tidligste forskerne våre ville plassere Skedjuhof i Vestfold, ikke på Romerike. Helle innplassering av denne Ivar i Sørumætta hviler egentlig på et nokså tynt grunnlag, og det er ikke sikre holdepunkt for å si noe om Sørumætta før 1295. Derfor er det også så viktig å få gjort en ny analyse uavhengig av Sollieds artikler. Og ja - jeg tror mitt forslag til å forklare slektskapet mellom Sørum- og Hestbø-ættene er bedre enn Sollied sitt.

Mvh
Lars

Statistikk: Skrevet Lars Løberg — 06 Jun 2015 18:08

Middelalderforum • Re: Sørumætta - Ivar på Skedjuhof?

2. June 2015 - 22:33
Ja, jeg har lest Sollieds to artiløer i NST bd.8 atter en gang, etter at Geirr I. har skrevet sitt siste innlegg.
Bare så det er klart så baserer jeg meg kun på tilgjengelig literatur. Har ikke rukket noen tur til Riksarkivet.

1. Hvofor kan man ikke pusse støvet at Gustav Storms hypotese om at Sørumsættas første ledd er Jom kongsfrende av Sørum? Sollied ville jo plasere han et sted i Sogn som et argument mot Storms hypotese. Geirr I har i 1997 ført Jon Kongsfrende tilbake til Sørum på Romerike.
Samtidig finner jeg det like lurt å plassere (Rangdid?) Alvsdatter fra Tornberg som hustru til Jon Kongsfrende enn med en Ivar slik Sollied gjør (se slektstavle side 131 i NST bd.8). Hun kan ikke være født stort før 1220 da hennes mor Ingeborg Bårdsdatter nylig var blitt kjønnsdyktig. Dermed blir det også en forklaring på at Jon Kongsfrende var kongsfrende.....
Det vil imidlertid oppstå et misforhold i slektsopplysningene med giftemålet 1343, men dette tror jeg Lars Løberg har funnet en annen forklaring på, Se Sørumspeilet nr. 2006. Hvis han står ved han har skrevet der....
2. Legger Geirr I noe vekt på det som står i bygdebok for Sørum bd2 side 17-16 skrevet av etnolog Jan E Horgen og middelalderekspert Fredrik Bjørge?. De sier de har saumfart Skeas middelalderhistorie. Gården Skea er ikke nevnt før i Rødeboka ca 1390, Så har de tatt med at Jon Havtoreson arvet Skea slik det er nevnt i Grev Aksels jordegods på begynnelsen av 1600-tallet. Er det ikke noe mer om Skea i middelalderen enn dette? Jeg tror Geirr kan hoste opp mer om Skeas historie. Jeg vil gjerne vite mer om dette,

Statistikk: Skrevet Per Otto Asak — 02 Jun 2015 22:33

Middelalderforum • Re: Sørumætta - Ivar på Skedjuhof?

1. June 2015 - 14:46
Får håpe at Leistad ikkje har forlest seg på C.C.A. Lange`s bok om De norske klostres Historie i Middelalderen.

Statistikk: Skrevet Leiv Magne — 01 Jun 2015 14:46

Middelalderforum • Re: Sørumætta - Ivar på Skedjuhof?

30. May 2015 - 18:50
Jeg ser ingen vektige grunner til å bestride Sollieds teori om at en datter av Jon Ivarsson var gift med hr. Sæbjørn Helgeson. At denne var gift med fru Ragnhild Jonsdatter, framgår av en bevart kilde, og ser man de øvrige kilder anført av Sollied i sammenheng, blir teorien mer enn sannsynlig. Den forklarer også greitt havtorsønnenes slektsskap med hr. Ogmund Finnsson som dattersønn av fru Ragnhild Jonsdatter via sin mor fru Gudrun (merk navnet!) Sæbjørnsdatter i dennes ekteskap med hr. Finn Ogmundsson. Den som er uenig, må komme opp med en holdbar alternativ hypotese og det uten å falle i hyperkritikkens eller spekulasjonens avgrunn.

Ellers er jeg helt enig med deg, Lars. Det er nå kommet for dagen kilder som nødvendiggjør en viss revisjon av Sollieds teorier, både i avhandlingene om Boltætten og Sørumætten, og det kan være mer å si om opphavet til dem begge. Selvsagt er dette ikke til forkleinelse for Sollieds innsats som grunnleggeren av en vitenskapelig og kildekritisk basert norsk middelaldergenealogi. Forskning dreier seg jo i utgangspunktet ikke om annet en vilje og mot til å begå mistak og så å prøve å kvitte seg med dem raskest mulig.

Jeg har samlet en god del materiale om både Bolt- og Sørumætten og bør vel i løpet av året skrive en artikkel om opphavet til sistnevnte. I avhandlingen om Sørumætten er dessuten Sollied helt på villspor både når det gjelder arven etter hr. Beinkt Harniktsson og Hovinætten. Arvegangen etter hr. Beinkt har jeg redegjort for i min artikkel om Nesøyas eiere i middelalderen, mens Hovinætten og det genealogiske sambandet mellom denne, Jorunn Sunnulvsdatter og Svein på Gautestad m.fl. kunne høvelig utredes i en egen artikkel. Det er ellers slett ingen dårlig ide å holde et kollokvium om slike middelaldergenalogiske problemstillinger, men da helst i tilknytning til et fagfellevurdert og allerede publisert arbeide, slik at deltagerne kan ha noe konkret å holde seg til og kanskje gi forfatteren verdifull tilbakemelding og konstruktiv kritikk. Forørig har jeg påbegynt en diakron analyse (korografi) av Sørumættas jordegods. Det er et forferdelig tidkrevende arbeid, men så langt peker det i retning at det bare var Erling Vidkunnsson som satt med et større jordegods i Norge enn Havtore Jonsson ved dennes død. Sistnevnte var nok mer enn en passende svigersønn for kong Håkon 5., både med hensyn til ætt og godsrikdom.

Salve, Geirr

Statistikk: Skrevet Geirr I. Leistad — 30 Mai 2015 18:50

Middelalderforum • Re: Sørumætta - Ivar på Skedjuhof?

30. May 2015 - 13:45
At Jon Ivarsson var far til Fru Ragndid, hersker det ingen tvil om. Jeg kan imidlertid ikke se at Sollied fører noe bevis for at han også er far til Fru Ragnhild. Alt han gjør her, er å videreføre og bestyrke en hypotese opprinnelig framsatt av Gustav Storm. Jeg tror Sollied her gjør en feilidentifisering, og slektskapet lar seg uansett ikke bevise - i høyden sannsynliggjøre.

Det var leit at Sollied gikk bort før han fikk avsluttet undersøkelsene sine om Sørumætta. Det gjenstår flere uløste problem her, også hva angår 1400-talls-delen jamfør hva som nylig er påvist om Katarina Ulvsdotters opphav. Jeg vil personlig se på det som både berettiget og særdeles nyttig om du, Geirr, ville skrive en slik artikkel for NST. Interessen er i aller høyeste grad til stede, og jeg bidrar gjerne med mine synspunkter i et kollokvium om det skulle være ønskelig med det.

Statistikk: Skrevet Lars Løberg — 30 Mai 2015 13:45

Sider