NSF-forum

Selv om Ola Kvalsund, har en del feil i sine påstander, så gjentar jeg likevel hva han skrev om denne ætta:
Adelsætter paa Sunnmøre
For Ålesunds Avis av Politimester Ola Kvalsund 22 juli 1930
RAVN
Lengst mot nord på Synnmøre, ute i havet, ligger Oksnøya. Her bodde i 1603 to gardbrukere. Den ene av dem hette Nils Ravn. Nu var det Ravn ætter i Danmark også; men denne mannen var sikkert av norsk ætt. Ett par mil unna i Romsdalen, ligger garden Heggdal. Her bodde bare 23 år før, altså i 1580, en gardbruker Ola Ravn. Og mellom 1590 og 1610 var det to prester i Haram, Jon og Nils. En av dem hette Ravn til etternavn. Haramspresten Abelseth som var prest i Haram 150 år senere, og selv var av en sunnmørsætt, forteller det og da kan vi sikkert godta det. At Kjærstad-presten Ravn må høre til den samme ætta som hørte til på Oksnøya og i Heggdal. I hele 1500 året finner vi nevnt i dilomene bare en mann med Ravn-navnet i hele Norge og det er presten Olav Eriksen Ravn i Alstahaug på Helgeland. Da han studerte i Rostock i 1504 blir det opplyst. at han er "de Nidrosia"altså fra Nidaros bispedøme, som Sunnmøre på den tiden tilhørte. Senere blev han altså prest på Helgeland og kannikk i Nidaros. Stamfaren er sikkert den Martin Andersson Ravn som levde omkring år 1420. Han ga part i Skjeide( Feil se over) i Ulstein til erkebisp Aslak Bolt. Navnene Martin og Anders var så sjeldne i den tiden, at det er sannsynlig at Martin Ravn er sønnesønn av en Martein Andressun, som i året 1367 var tilstede i Bjørkedalen ved et forlik om garden Bjørkedal. Han hadde skjoldmerke, ett Andreas kors ( Dette er nok Anders kors som var hans navn, Andreas kors var en henvisning til martyren Andreas, som ble korsfestet er lenge siden i Roma) Sikter vel her til farsnavnet, på en stang. I 1587 var den kjente fhv. lagmannen Pål Helgeson i Brandal talt med en mann, som var kjent under navnet Rike-Sæmund på Myklebust (Vistnok på Ellingsøya) Da regnet Sæmund opp sin ætt, og påviste at han nedstammet fra Martin Anderson Ravn. Martin Ravn var gift med Sigrid. Deres datter var Ingrid på Skjeide. Hennes sønn var Sigurd på Helsheim, som igjen var far til Sæmund Myklebust. Martin Ravn var altså oldefar til Sæmund. Og gjennom Sæmunds sønner Per og Sigurd, er vel ætta fortsatt nedover til vår tid. Videre hadde Martin Ravn frillesønnen Karl på Skjeide, og hans sønn hette Sigurd på Skjeide, som hadde datter Birgitte som døde barnløs. Idet samme diplomet av 1578 får vi vite ar Martin hadde ått Vik med Lillebø i Gursken, og Halle, Ulstein og Vågsøy. Men Martin må ha eid flere garder. Han ga jo en part i Skjeide ( Feil var Ulstein) til erkebispen, og to barn bodde på Skjeide, så har vel de arvet resten av Skjeide. Nettop 3 av de samme gardene, Vik, Lillebø og Halle åtte i 1550 årene en kjent norsk adelsmann Trond Benkjastokk. Helst tror jeg, at Benkjastokk har fått de 3 gardene(og mere Sunnmørsgods som han eide) med kona si, en adelssdame som hette "hustru Anne". At hun skulde være av ætta Hård, som en upålitelig stamtavle sier, er nok bare oppdiktet. Til det gamle slektene på Vik i Gursken, skal jeg senere komme tilbake
Kan her vise til slektsbokbok av Anders Søvdenes, om Ravn ætta, og 2 andre slekter som er inngiftet. Videre Ravn på nettet, om Trondenes e.t.c.
Når han hette Martin Anderson Ravn som levde i 1367 på Bjørkedal ( D.N 4-465), så må faren hete Anders Ravn, så enkelt er det, Martin var videre lagrettemann. Her er også i samme diplom, nevnt ett navn Jon Sigurdson fra Ørsta regionen, som har vært nevnt som mulig far til Bård Jonson. Var desse karene sammen som lagrettemenn ?
Skjoldmerket var ett Anders Kors (Ikke Andreas kors som var ett kryss, dette er nok feil tydet av Ola Kvalsund), som var fra Slagelse, der en av Ravn ættene kommer fra. Elven der heter også Raven-elven. Det står att presten hellige Anders dro til Nidaros før han døde i1205. Kirken i Slagelse ble bygget i 1150, og han var prest der, og samtidig ble den gamle kirke i Ulstein bygget i 1150-60 årene. Han dro vel kysten da han besøkte Nidaros, og dro vel da forbi Ulstein stranda. Ulstein kirke fikk lyn-nedslag, og ble senere i 1868 flyttet til Ulsteinvik. Denne kirka var avbildet ,som bildet av Giske kirken. Har heller ikke funnet ett eneste diplom om noe om disse prestene i Ulstein kirke, bare 1 fra prest i Giske kirke. Tror disse kirkene var private kirker, og dette sto også nevnt på en tavle ved Ulstein kirke.
Har ikke funnet ett eneste navn tilknyttet Anderson, Andersdatter, Anders eller Martin, Martinsson eller Martinsdatter i diplomene som jeg har gått igjennom. Unntatt er noen i Bergen og i Oslo traktene, men ikke med det rette navnene.
Ellers florerer det med Anders på Ulstein gardene etter 1600, men Martin var vist upopulært etter hans ”fadese”
Har ikke sjekket i andre bøker ennå om dette navnet Anders, men også på Flø stranda var Anders nevnt.
Takk for bok forslaget Bjørn, den har jeg ikke lest.
Har sett litt på historikken på min gård på Skeide, hvem som kjøpt når e.t.c., og vil komme tilbake med en del spor om dette senere.

Over Bnr.Elias garden på Skeide,( Ulstein Hareid boka nr 3 side 211) står følgende, som er litt lite forklart ,spesifisert i innlegg under Synes slekta Bård greina:

Mellom dei første vi finn nemnde på Skeide er:

Engelbret (Ingebrikt)
I 1520 la han 2 lodd sølv i skatt, og 6 lodd for jordegods som han åtte.
I 1522 fekk han ei bot på 6 mrk.
Han var etterkomar etter Martein Rampn ( Roppen)

Siffuert ( Sjur)
Han var av same slekta som Engelbret, og la 6 lodd sølv i tiendepeningskatt og 1 lodd for jordegods i 1520.
Han fekk ei bot i 1522, då han måtte bøte med 5 lodd sølv.

Gunder
Nemnd samtidig med dei to andre.
Han la 1pd rotskjærsfisk og 4 sk i tiendepenningsskatt,
og måtte betale ei bot på 1 mark.

Kva for lovbrot dei tre brukarane hadde gjort er ikkje nemnt.

Da Bnr.1 Eliasbruket var størst på denne tida, er det vel Engelbret (Ingebrikt) som eide denne garden da,
og var vel da fødd ca 1490.

Da har vel Siffuert (Sjur) brukt Bnr. 3 Gullikgarden., og han var vel også fødd ca. 1490.

Imellom her har da en Knut drevet garden(Se under) fødd ca 1530,

En Sjur (Sivert) Knutson drev garden fra 1603<1651( Kanskje før), var da ca fødd 1573, og døde ca 1635, da enkja er nevnt da.
Han er nevnt på garden i 1603, og var bruker av 1 v. 2 1/2 pd Krongods.
Saman med Elling Skeide rusta han i 1611 ut Jon Larsson Osnes til soldat.
Han betalte for lite ostetiend og måtte bøte for det i 1623 og 1628.
Han kjøpte 1 v jordegods i 1624, og kom i salgsmål med "Jon i Lien" i 1628.
Kort tid etter ser det ut til at han har overteke ein gardpart etter "enkja i Våge".
Ein Torstein Knutson som var utskrevet til soldat i 1611, kan være bror til Sjur.
Enkja er nevnt på bruket i 1635.

En ny Sjur tok over garden i 1651, og drev til 1675. Enkja over var sikkert da død i 1651.
Ein Sjur (også nevnt Sivert) er nemnd på bruket i 1651, som bruker av 8 mælag Giskegods.
Han er ikkje nemnd i kvegskatten for 1651.
Denne gardparten har då kanskje vore brukt av dei andre brukarane.
Sjur hadde sonen Rasmus 12 år i 1666, altså fødd i 1654. Sjur da død i 1675 (Se under)

Kolbein er neste bruker i 1675, bruker av 6 mælag Giskegods i 1675<83.

Gunder nevnt øverst, var sikkert bruker av Bnr.5 Petterbakken, som i 1603 var brukt av
Elling Rasmusson på 1v 2 1/2 pd Krongods. Denne garden var mer bakkete og tung drevet, og ikke tilgang til sjøen på den tiden.

På Bnr. 1 Eliasgarden, ble en Martin Nilsson Mo, Ørsta født 1760< 3.8.1832 eier i 1791.
Her har vi denne garden Mo i Ørsta nevnt som hadde med Ragnhild Karlsdatter å gjøre, og da kan man spørre seg hvorfor akkurat dette navnet kommer tilbake på denne garden. En ætling til denne slekten på Flø, som går opp til Synnes, ble gift med min Oldemor, som videre er i slekt med
øversten nevnt på Ulstein Bnr 1 Kolbeingarden Håvard sikkert født ca 1570<80, som hadde en son Anders Håvardson ( Her også Anders)
Videre hadde denne oldemoren min også slekt med øverste i Bnr 7 Svennsgarden Anders Rasmussin (også nevnt Eyulfson)
I 1653 ble Iver Olson på denne garden stemt av Lars Larson lensmann at han hadde tatt bygsel fra svigermoren hans, fra mannen , og bygsel giver HR Hans Andersen. Denne mannen må da være lavadelig og kommet fra slekten RAVN.

Eg skal, om ikkje lenge, legge ut dei dokumenta og ættetavlene som gjeld ætta Rafn (Ramn, Ravn) fra Ulstein. Slutninga er likevel temmelig klar: Martin Andersson Rafn hadde ingen andre etterkommarar på slutten av 1500-tallet enn Rike-Sæmund (Sæmund Sjurson) på Myklebust (i Borgund) og Birgitte Sjursdatter i Romsdal. Dette har eg hevda før.

Likevel er det av interesse å legge fram hovedkildene, fordi dei m.a viser kor godt folk heldt greie på slekta si på 1500-tallet, i alle fall når det gjaldt slekter med interesser i jordegods. Jamfør t.d Ragnhild Karlsdatter.

Jeg må innrømme at jeg ikke har vært den mest aktive brukeren i det siste, men jeg ser fortsatt frem til fremleggelsen av dokumentene og ættetavlene.

Takk for tipset om boka Ætt og Odel -- Bjørn

Er enig i , og det har jeg vært hele tiden, at siste dame var Berit på Karl og Sjur siden.

Det er vel litt rart at Anders, før Martin ikke hadde flere enn en sønn, og alle før ham, bare en sønn --

På bruk nr 3 på Skeide: Sjur Knutson, kjøpte i 1624 1 v jordegods, og var i salgsmål med sin bror Jon Knutson i 1628, og faren hette
Knut Olson (også kalt; Knut i Lien).

Kjøpte også av "enkja i waage".

Forsto først ikke hvem dette var, men etter å ha lest boka Ætt og Odel, så var dette enkja etter Peder som døde i Kalmar krigen i 1611-1613, innkalt da i 1611, og enkja satt på bruket i 1612, altså var Peder Amundson født i ca 1580, og døde i 1612.
Enkja var Anna Pedersdatter Møll iflg oppsett fra Søvdenes.

Jobber videre med dette

Etter eit dokument fra 1587, utferda i Bergen, selte Sæmund Sjurson på Myklebust i Borgund 2 mællag i Nedregarden Synes til ærlig mann Povel Hilliesen, lagmann i Bergen, på kona hans sine vegner.

På foten av dette skøytet er innført Sæmund Møklebostads etleg som han regnir seg til dette effter.ne gods Wig; Halle: Wlffsten, Voxøy.

Øvst i ættleggen står stamfaren Martein Andersen Rauffn.

Til venste nedanfor: Siri, hans eposse / aatte en dtr.dtr

nemlig Ingerid paa Skeede

og under Ingrid Siurd paa Hellesem

og endelig Semund Møklebostad

Til høgre nedanfor stamfaren står: oc en frille / aatte ein uæcte son

nemlig Karll paa Skeede

og under Karl Siurd paa Skeede

og endelig Beritte / bleff gifft til Finmarch / oc siden døde i Rumsdal

Under ættleggen står Thene forscr. Halle er bytt udi Ulfsett med Giske gods.



I tekst kan dette leggast ut slik: Martin Andersson Rafn var gift med Sigrid og hadde dattera Ingrid på Skeide med ho. Ingrid på Skeide var mor til Sjur på Helsem, far til Sæmund Sjurson på Myklebust. Med ei frille hadde Martin Andersson Rafn ein (uekte) son Karl på Skeide, far til Sjur på Skeide, som i sin tur var gift med Beritte.

I eit brev dagsett Aukra, 8. februar 1590 vitna lensmannen og fire lagrettesmenn at det hadde vore ei kvinne i Romsdal, Beritte Sjursdotter, som ikkje hadde barn, korkje søner eller døtre eller noken arving uden en mand paa Sundmør ved navn rige Semund, den bekjender hun for sin arving og ingen anden.

Rimeligvis var Sæmund Sjurson og Berit Sjursdatter halvtremenningar, med Martin Andersson Rafn som sams oldefar. Då Berit Sjursdatter døydde, trulig i 1580-åra, hadde ho ingen andre arvingar enn Sæmund Sjurson på Myklebust. Dette vil seie at heile etterslekta til Karl Martinson på Skeide var utdøydd, og at Ingrid Martinsdatter på Skeide bare hadde sonesonen Sæmund etter seg. Av ymse dokument går det fram at Sæmund hadde sønene Peder og Sjur.

Sæmund Sjurson kan ha vore fødd kring 1520, oldefaren Martin Andersson Rafn i første halvdelen av 1400-tallet. Oldefaren var nok lik den Martein rampn som i erkebisp Eskild si tid måtte bøte 7,5 månadsmatbol til erkestolen fire abrot sin oc grofua skuld som han war kirkionne skyldugher (AB, side 134A). Frillesonesonen til Martin Rafn var lagrettesmann i Ulstein i 1507: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 4&s=n&str=

Når det gjeld det jordegodset som Rike-Sæmund rekna seg til etter oldefaren, Vik, Halle og Voksa i Sande sokn og Ulstein i Ulstein, veit vi at Berit Sjursdatter må ha eigd i Halle som ho bytta vekk mot Julset (Ulfset) i Romsdal. Denne parten i Julset, 1 pund smør, arva Sæmund. Ellers fikk han ikkje tak i noke av det andre godset.

Skale ein leite etter Martin Rafn sine etterkommarar kan ein altså avgrense søket til Sæmund Sjurson si etterslekt. Denne er dessverre lite kjent. Han hadde to søner, det er visst, men han kan også ha hatt døtre. Eg har ein sterk mistanke om at den jordrike lensmannen i Rovde skipreide i første halvdelen av 1600-tallet, Simon Sjurson på Leikong, kan ha vore ein soneson av Rike-Sæmund, men eg har ikkje noke prov anna enn at han høver godt både namnemessig, kronologisk, sosialt og økonomisk.

Dei 7,5 månadsmatbola Martin Rafn måtte bøte for brotsverka sine mot kirka (kanskje for å ha fått barn med ei frille: hor) låg i garden Ulstein. Nabogarden Skeide, der både ektedattera Ingrid og uektesonen Karl budde, var kring 1430 i erkestolen si heileige, 16 månadsmatbol (då bygsla for 8 laupar smør, halvdelen av den gamle skylda).

Det er rimelig å tenke seg at Martin Rafn budde på Skeide, sidan begge barna hans budde der. I 1590-åra veit vi at lågadelsdama hustru Magdalena Tørrisdatter budde på Skeide, som ho altså ikkje eigde (men ho eigde nok ein god del jordegods ellers), og dette kan tyde på at det var noke eige med Skeide, men kva...?

I 1661 var skylda av garden Ulstein 10 våger fisk eller 40 mællag. Stordelen av garden var i eiga til Rosenkrantzgodset, men 7,5 mællag var Bundegotz. Dette kan tyde på at etterslekta til Martin Rafn hadde innløyst den parten i Ulstein han i si tid hadde bøtt til erkestolen, for ålment sett var 1 mællag på 1600-tallet lik 1 månadsmatbol før Manndauden.

Så tilbake til denne Sjur, som skattet i 1520<21, og som jeg nevnte før, dette var nok Sjur Karlson, men hvem denne andre Ingebret var er mer usikkert, og må nok jobbes mere med han, det er det store spørsmålet.
Sjur Karlson som kjøpte halve garden av "Enkja i Waage" i ca 1630 på bruk nr 3, var nok i slekt med Peder Sæmundson, men hvordan med etternavnet Karlson.

Slik ser Brevbrud og sagøre fra Nordfjord og Sunnmøre 1522, for Vlffstens skibereide ut i 1522
( Norske Regnskaper og jordebøker 1518 til 1523 side 619)

Ipidem betyr samme sted, og szt bak betyr ( Bota var betalt ( szt=latin "satisfactus est")
Betyr
Jtem vj marc Joenn paa Bygsetther szt 6 mark Jon på Bigset i Hareid Bota betalt
Jtem vj marc Oluff paa Otznes szt 6 mark Oluff på Osnes Bota betalt
Jtem iiii marc Jffuer i Fløø 4 mark Sigurd i Flø Ubetalt bot
Jtem j marc Tordt paa Vlstenn szt 1 mark Torstein på Ulstein Bota betalt
Jtem j marc Gwnner paa stedt ( ):Skedt) 1 mark Gunnar på Skeide Ubetalt bot
Jtem ii marc Jngerbret paa Vlstenn szt 2 mark Ingebrikt på Ulstein Bota betalt
Jtem vj marc Amwndt paa Fløø 6 mark Amund på Flø Ubetalt bot
Jtem xij marc Oluff paa Lidt i breffbrudt szt 12 mark Oluff på Lid i brevbrot Bota betalt
Jtem ij marc Jffuer i Jærmedall ( ): Hjøringdal) 2 mark Sivert i Hjøringdal Ubetalt bot
Jtem iiii marc Oluff paa Otznes szt 4 mark Oluff på Osnes Bota betalt
Jtem iiii marc Clemmit ibidem 4 mark Clemet på Osnes Ubetalt bor
Jtem vj marc Jngelbret paa Skæde szt 6 mark Ingebrikt på Skeide Bota betalt

Jtem ii marc Harall paa Vlstrenn szt oc thet andet betalde handt 2 mark Harald på Ulstein Bota betalt
her Degenn i sølff
Jtem vj marck Per paa Fløø szt 6 mark Per på Flø Bota betalt
Jtem iiii marc Halwar paa Otznes szt 4 mark Halvar på Osnes Bota betalt
Jtem vii marc Kort i Brandall szt 7 mark Kort i Brandall Bota betalt
Jtem ij marc Siwrdt paa Hardedenn szt 2 mark Sivert på Hareid Bota betalt
Jtem iiii marc Steffenn paa Flø szt totum 4 mark Steffen på Flø Bota betalt

Skattemantallet for Throndhjems Erkebispedøme 1520(-21) ( Norske Regneskaper og jordebøker II, side 110 Del av Vlsten skybrede)
Betyr
Noen på Hareid over disse utelatt, men har kopi av siden

Jon paa Bøksetter iij lod sølff sat Jon på Bigset lodd sølv i tiendepenningskatt
Oluff paa Odzness iij lod sølff sat Oluff på Osnes 3 lodd sølv i tiendepenningskatt
Oluff Olsen ibidem ij lod j quintin sølff vj § sat Oluff Olsen på Osnes 2 lodd og 1 kvart sølv og 6 skilling i tiendepenningskatt
Clemet ibidem iiij mark Clemet på Osnes 4 mark i tiendepenningskatt
Halord ibidem iij lod sølff sat Halvard på Osnes 3 lodd sølv i tiendepenningskatt
Syord pa Skede vj lod sølff och j sølff ffor iorde gotz sat Sjur på Skeide 6 lodd sølv skatt og 1 lodd sølv for jorde gods han eide
Engelbret ibidem iij lod sølff oc j sølv ffor iorde gotz sat Ingebrigt på Skeide 3 lodd sølv skatt og 1 lodd sølv for jorde gods han eide
Gunder ibidem j pundrosk iiii § sat Gunder på Skeide 1 pund rotskjærfisk og 4 skilling i tiendepenning skatt
Oluff på Ulstein j lodd sølff sat Oluff på Ulstein 1 lodd sølv i tiendepenningskatt
Harald ibidem iij lod sølff oc ij lod sølff ffor iorde gotz sat Harald på Ulstein 3 lodd sølv skatt og 2 lodd sølv for jorde gods han eide
Tord ibidem iiij lod sølff oc ij lod sølff fffor iorde godz sat Tor på Ulstein 4 lodd sølv skatt og 2 lodd sølv for jorde gods han eide
Arne ibidem Arne på Ulstein ingen ting å betale
Engelbret ibidem ij lod sølff sat Ingebrigt på Ulstein 2 lod sølv i skatt
Amwnd pa Fløde iiij lod sølff och ij lod sølff ffor iorde gotz sat Amund på Flø 4 lodd søv skatt og 2 lodd sølv for jorde gods han eide
Pædher ibidem iiij lod sølff Peder på Flø 4 lodd sølv i tiendepenningskatt
Jwer pa Fløde iiij lod sølff och iij lod j quintin sølff 4 §
ffor barne peninghe sat Iver på Flø 4 lodd sølv og 1 kvart sølv og 4 skilling for barnepenge
Tord ibidem vij lod sølff Tor på Flø 7 lodd sølv i tiendepenningskatt
Staphin ibidem ij lod sølff sat Steffen på Flø 2 lodd sølv i skatt

Som det ser ut her, sa har vi også en Ingebrigt på Ulstein, som betaler skatt og bøter, men betaler også av intekt og for jordegods på Skeide, altså kanskje eier flere garder.
Må være feil i Ulstein boka angående Sjur, som vi ser intet å betale i bøter, men han var jo også lagrettemann.

Har også en lensmann Lars Saunes på Osnes, som er i slekt med Leikong, oger inngiftet med Leganger familien.

Men det må vel ha vært mest interessant for arvinger å ta over garder på Skeide og Ulstein, enn på Leikong eller Vik og andre av de gardene som Berit ga til rike Sæmund.

Hun arvet vel ikke alle gardene etter sin far, det kan vel være andre som fikk garder også.

Står det noe om at rike Sæmund, arvet alle gardene også Skeide og Ulstein ?

Dette med Leikong, tror jeg også du har rett i, det er mye, som stemmer, etter at jeg har lest mer i Ætt og Odel, og den almenne soga om Hareid og Ulstein bind 1.

Denne Hr Hans Andersen jeg nevnte som en slektning av Martin Andersen på Gard nr 7 Ulstein--

Dette kan nok være Herøy presten Hans Anderson Hellekande, som solgte i i 1693 Leikange,r til lensmannen Anders Nilsson Leganger, men her var han ikke nevnt med Hr.foran navnet. Prestene fikk vel dette utpå 1400 tallet med Hr. foran navnet, og ikke Sira som før.
Det var også i ætt og Odel, nevnt en Hans Anderson Rovde, som stakk av fra Kalmar krigen i 1612, og måtte da være fødd ca 1591, så dette må nok være en annen. Var vist en med samme navn som også kjøpte i Vik.

Så har vi også denne "enkja i Våge", som jeg nevnte tidligere som ett spor, under Skeide.

Det er lite trolig at dette var enkja i Våge ætlingen i Romsdalen, mer trolig at dette er enkja i Våge i Dimna, som det står om under den almenne soga om Hareid og Ulstein bind 1, som jeg har lest nå i påsken.

Men fortsatt står denne Ingebrigt Skeide nevnt i 1528, uplassert etter Martin Ravn, men sett no at det er riktig det som "Kruse Bjørge" skrev, at Povel Jonsen Synes, var gift med N N Martindatter, som kan være datteren til Martin Ravn, med kona Siri.
Da blir det også enklere å forklare dette med Hustru på Ingrid og de andre barna til Povel, da Martin Ravn, vel var av adelsslekt.