Av den hellige Birgittas ætt ?
Adel Utgitt av Adelsprosjektet, som del av Den norske adels stamtavler. Redigert av © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2003.
Utgave 31.03.2003. Dette er en utvidet versjon av min lille artikkel Den hellige Birgitta, Norsk slketshistorisk tidsskrift xxxiii (1992), s. 338-339. Også denne
utvidede artikkelen er forfattet i 1992, noe den bærer preg av.
I
Fru Birgitta Birgersdotters (Finsta-ætten) (= den hellige Birgittas) datter, fru Merete (Märta) Ulvsdotters (Ulvåsa-ætten) barn var følgende:
Standardreferansene idag er: Jarl Gallén, Ulvåsaätten, Äldre svenska frälsesläkter. Ättartavlor (utgivna av Riddarhusdirektionen), bind I Häfte 1 (Stockholm, 1957), s. 91-95; Hans Gillingstam, Bengt Hafridssons ätt, Äldre svenska frälsesläkter I Häfte 2 (Stockholm, 1965), s.115-119; Jan Liedgren, Föreställningarna om den heliga Birgittas släkt. Traditioner och konstruktioner, Personhistorisk Tidskrift 1983, s. 1-19, kildetekst s. 17-19. Jarl Gallén henviser til Genealogisk Tidskrift 1953 med artikler om Birgitta-ättlingar i Sverige och Norge, forfattet av Sigleif Engen, J Silfving og A Filip Liljeholm, se nedenfor. Alle som er interessert i 'den hellige Birgittas' etterkommere oppfordres til å sette seg meget grundig inn i denne refererte forskningslitteraturen.
II
Rogalendingen, rektor Sigleif Engen (1902-1989) førte gjennom et helt liv et felttog for sine teorier om at en Ramborg Knutsdotter (Bengt Hafridssons ætt) skulle ætte fra 'den hellige Birgitta'. Dette skrev han om allerede i 1942, se Sigleif Engen, "Berge-ætta (Gard Toreson-ætta) fra Høgsfjord i Ryfylke", Rogaland Ættesogelag, Årshefte nr. 2 (Stavanger, 1942), særlig s. 40-52. Denne Ramborg Knutsdotter var i virkeligheten en datter av Knut Algotsson utenom ekteskap med en ukjent kvinne.
Hans teorier er så åpenbart feilaktige. Hva som er det riktige gikk for norske lesere allerede fram av Henning Sollieds artikkel "Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. III. Sudrheims-ætten" i NST VIII, særlig s. 124-125. Denne delen av Henning Sollieds artikkel utkom høsten 1941, 1 år før Sigleif Engens artikkel. Allikevel har ikke Sigleif Engen vist til Henning Sollieds fullstendig motsatte resultat.Rent lokalt ble Sigleif Engen imøtegått i 1946 av Eyvin Dahl, i hans artikkel "Gard Toresons hustru: Ramborg Knutsdotter", Rogaland Ættesogelag, Årshefte nr. 6 (Stavanger, 1946), s. 13-46. Imøtegåelsen ble videre utdypet i Eyvind Dahl's mildest talt kaotiske artikkel "Gard Toresons hustru: Ramborg Knutsdotter. II", Rogaland Ættesogelag, Årshefte 7, 1947, s. 24-69.
Sigleif Engen kommenterte Eyvind Dahls artikler i sin artikkel "Arven etter Ogmund Finnson og Katarina Knutsdtr.", Rogaland Ættesogelag, Årshefte 7 (Stavanger, 1947), s. 79-85. I denne artikkelen har han innsett det rette. En av hans kommentarer var da betegnende nok "Ramborg må etter dette være uekte. Og vi blir alle snytt for slektskapet med den hellige Birgitta" (s. 82).
Eyvind Dahl kom innpå emnet ennå en gang, med artikkelen "Ramborg Knutsdatters husbond, Gard Toressøn, III.", Ætt og Heim, Rogaland Historie- og Ættesogelag, 1948 (Stavanger, 1948), s. 50-74. Dessverre må artikkelen betegnes som kaotisk.
Eyvind Dahl siste replikk om saken kom med "Den "gjenoppstandne" Birgitta Brynjulvsdatter", i Ætt og Heim 1949, s. 58-77. Han kaller Ramborg Knutsdotter fremdeles korrekt for Katrin Knutsdotters halvsøster og Knut Algotssons frillebarn.
Jeg kan ikke se at Sigleif Engen tok emnet opp på nytt i Ætt og Heim, hva grunnen enn kan være, enten han nå unnlot å sende noe mere inn, eller han har blitt sensurert av redaksjonen. I dette forum må derfor Eyvind Dahl's konklusjon fra 1949 stå ved lag.
I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift ble denne genealogien drøftet kort av tannlege Christian Spangen i hans lærerike og ennå grunnleggende studie "Genealogi og arverettsregler", trykt i NST XII (Oslo, 1950), s. 350 (hele artikkelen s. 341-351). Han nevner problemet i et avsnitt og skriver at Ramborg var en 'frilledatter'. Christian Spangen refererer til de trykte kildestedene i Diplomatarium Norvegicum.
III
Den slektshistoriske utvikling tok en dramatisk vending i 1952. I Rogaland var det dannet en forening ved navn "Gard Toreson ætteforening". Foreningen skulle samle etterkommere fra Berge. Initiativtagerne mente at de ættet fra Gard Toreson. Det må dessuten ha vært mange i Rogaland som også gjerne ville være etterkommere etter den hellige Birgitta. Foreningen kom således i en tid til å fungere som en slags 'den hellige Birgitta-ættling-forening'. Stemningen i Rogaland må på slutten av 40-tallet og begynnelsen av 50-tallet ha blitt nokså opphausset. Tilhengerne av påstandene om å være den hellige Birgittas etterkommere, som helt åpenbart må ha forstått av slaget var tapt i Rogaland Ættehistorielags Årshefter, så sitt snitt til å arrangere pilgrimsturer pr. buss til Vadstena. I august måned ankom derfor en god del rogalendinger Vadstena kloster, og ble mottatt som den hellige Birgittas etterkommere. Det er litt underlig hvordan det egentlig kunne gå til, at pilgrimmene våget å kalle seg den hellige Birgittas etterkommere, når vi idag leser hva som ble skrevet i Rogaland 1942-49.
I Rogaland kunne det ved første øyekast se ut til at opposisjonen stilnet hen. Besøket vakte stor oppstandelse i hele Sverige. Både svenske aviser og radio tok besøket opp til drøfting og debatt.
Pilgrimmene ble av svenske historikere og genealoger bedt om å forklare seg for den svenske offentligheten, hvorledes det kunne ha seg at de påberopte seg den hellige Birgitta som 'stammor'. Hele problemkomplekset er gjennomgått i Genealogisk Tidskrift, Band III, Årgång 7-9 (Stockholm, 1952-1954), i artikkelserien "Birgittinaättlingar i Sverige och Norge. I.-IV.", med videre kommentarer:
Sig[leif] Engen, "I. Norske ættlinger av den hellige Birgitta", s. 65-68; J. Silfving, "II. Birgittaättlingarna från svensk synspunkt", s. 69-86, begge trykt i Årgång 8 nr. 1, (våren) 1953; (fil. lic.) A. Filip Liljeholm, "III. Brynjulf Bengtssons härstamning", s. 97-106, trykt 1953; A. Filip Liljeholm, "IV. Arvsskiftet efter fru Katarina Knutsdotter", s. 121-127, trykt 1953. Senere ble det trykket rettelser, s. 150, høsten-53.
I artikkelen i GT 1953 gir Sigleif Engen en lang bibliografi over den norske litteraturen. Listen er litt merkelig, dels fordi flere av arbeidene der så avgjordt gikk Engens teorier klart imot (som han unnlater å nevne), men hovedsakelig fordi så mange av de oppførte titlene var irrelevante for emnet. Om andres vurdering skriver han bl.a. "det er en del forskere som har ment" ... "Men det beror på en uriktig fortolkning ..." (s. 67).
Konklusjonen av den grundige belysningen av problemet i Genealogisk Tidskrift er etter mitt skjønn fullstendig entydig: Ramborg Knutsdotter var ikke datter av fru Merete Ulvsdotter. Hun var derimot Knut Algotssons frilledatter.
I Norge ble Vadstena-besøket kommentert i en del "spydige" avisinnlegg i Rogalands-aviser (S.Engen, Forsandboka, s. ). Emnet ikke nevnt i Ætt og Heim i 1953. Besøket ble dessuten nokså skarpt kommentert av en av landets dengang ledende slektsforskere, Christian Spangen, i artikkelen "En pilmgrimsferd", NST XIV (Oslo, 1954), s. 33-36 (trykt våren 1953). Sigleif Engen blir oppfordret til å ta til gjenmele, men noe gjenmele kom aldri.
Christian Spangens artikkel ble med tilfredshet kommentert i Genealogisk Tidskrift III, s. 172 (Årgång 9), trykt 1954. Den felles svensk-norske konklusjonen om at Ramborg var en frilledatter ble avsluttet med "Att rucka på det givna kända sakförhållandet, låter sig väl knappast göra". Denne konklusjonen står ennå idag ved lag.
IV
Riksarkivar Asgaut Steinnes har drøftet disse personers slektskapsforhold i en liten artikkel trykt i Rogaland, "Hev "Tolga" vore krungods?", se Ætt og Heim (utgitt av Rogaland Historie- og ættesogelag), 1969 (Stavanger), s. 49-53. Han kaller der uttrykkelig Katarina for "halvsøster" til Ramborg Knutsdotter. Når vi sammenligner innholdet i Sigleif Engens artikler av 1942 og 1953 med Asgaut Steinnes, ser vi tydelig at Asgaut Steinnes ga Sigleif Engen regelrett stryk, både for hans genealogi og for hans ukritiske heraldikk.
Sigleif Engen, Emblemet til Rogaland Historie- og Ættesogelag, Ætt og Heim 1981, s. 11-12. Han ble gjendrevet av Steinnes i 1969, men tok emnet opp på nytt, brukte den heraldiske kunnskapen fra Asgaut Steinnes sine utlegg av 1969, men uten en eneste henvisning til Steinnes' artikkel, og kjørte på med sine gamle påstander som Steinnes tok avstand fra om Ramborgs avstamning fra den hellige Birgitta. Engen fortiet helt all opposisjon. Dette er en fremgangsmåte som er uakseptabel i et vitenskapelig arbeid.
Etterhvert som forskere med et annerledes resultat har avgått ved døden dukker Sigleif Engen fram igjen. De samme hardnakkede påstandene kjøres fram etter gammel metode. Han demonstrerer at han ikke har villet ta lærdom.
[Rektor] Sigleif Engen, Forsandboka. Gards- og ættesoge, II (utgjeve av Forsand ommune, 1985), "Lagmannsætta", s. 13-101. Her ble Asgaut Steinnes feid til side med et pennestrøk, se f.eks. s. 33 "nokre granskarar", "disse granskarane". Engen avfeier dem kategorisk uten å navngi dem. Engen, s. 33-34 tolker slik at kilden 1408 må være feil. S. 34 refererer han til Liljeholm og Eyvin Dahl. Refererer kun til sine egne 3 arbeider (s. 35) i Rogaland Æ Årshefte. Refererer ikke til hvor de andre har skrevet sine artikler "Ellers har det vore skrive om desse spørsmåla både i Ættesogelagets sine skrifter og mange andre stader" (s. 35). S. 39 "Fleire historie-granskarar har meint ... ".
Sigleif Engen gir sparsommelig med litteraturreferanser. Han refererer for all del ikke til de artiklene som meget ettertrykkelig underkjente hans påstander og teorier. Engens teorier får kan ikke aksepteres selv om de fremføres i en kommunalt utgitt praktfull bygdebok, - med kostbart glanset papir, men en lang rekke førsteklasses fargefotografier, m.v.
Et annet lærerikt eksempel på at rektor Sigleif Engen har blitt arrestert for å framsette hardnakkede uriktige påstander, går tydelig fram ved å sammenligne Eli Ansteinssons artikkel "Fakta omkring Peder Severin Krøgers fødsel", NST XIX (Oslo, 1964), s. 1-16 (trykt 1963), med Sigleif Engens artikkel "Fakta omkring Peder Severin Krøgers fødsel", NST XIX, s. 226-229 og Eli Ansteinssons replikk "Peder Severin Krøgers fødsel", NST XIX, s. 308-310, begge trykt i 1964.
Sigleif Engens påstander om Ramborg Knutsdotters avstamning har fått stor gjennomslag i Rogaland og annet steds i landet. Det er på tide å få dem avlivet.
.
