Den eldre Olsnes-ætten [laks]
Adel Utgitt av Adelsprosjektet, som del av Den norske adels stamtavler. Redigert av © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2004.
Utgave 03.05 2004.
Reer Reersson (Reder Redersson) fikk av kong Hans et våpenbrev for seg og sine ekte avkom, datert København 2.10 1487. Brevet ble ifølge Johan Oedman (Chorographia Bahusiensis. Thet är Bahus-Läns Beskrifning, Stockholm 1746, nytrykk Uddevalla 1983, s. 188) oppbevart hos etterkommere til adeleslekten på Rossø. Våpen: grå laks i hvitt felt, på hjelmen to værhorn sorte og hvite (orig. perg. Landsarkivet i Göteborg, trykt i Norges gamle Love 2.rk. III og DN XIV nr. ).
Olsnes by var 1354 delt i minst tre gårder, der Kastelle kloster eide hele yttregården, og omlag halvparten av øvregården. Begge disse gårdene var byttet bort fra klosteret innen utgangen av 1400-tallet, i hvertfall senest 1484, siden de mangler i klosterets jordebok for 1485, eller i tiden ca 1420-1485. Da disse gårdene senere, i jordeboka 1568, tilhørte Laurits Olsson (Green av Sundsby) til Sundsby, dvs var adelsgods, kan vi regne med at byttet på 1400-tallet skjedde mellom klosteret og adelsfolk. Også Valle kirkes, Valle prestebols og Stenkirke kirkes deler av Olsnes by (med Rudi gård) var bortbyttet en gang etter 1388, men før ca 1530, muligens også i forbindelse med klosterets makeskifter. Olsnes by ble altså arrondert ved makeskifte på 1400-tallet til en adelig setegård. Muligens var det Reder Redersson som gjennomførte disse makeskiftene i årene like før han fikk våpenbrevet, dvs omkring 1480.
Reder Redersson eide ca 1530 gården Nevekärr i Røra sogn på Orust. I jordeboka er gårdens bruker utstrøket med tilleggsmerknaden om at gården er i semje som reder reyerßen oppebærer (NRJ V s. 161). Denne Reder Redersson er ikke nevnt i gjengjerdsskatten 1528 (NRJ IV) og heller ikke andre steder i Båhuslens jordebok ca 1530 (NRJ V). Bostedet hans er derfor uvisst. Både Rossø i Stala sogn (som var setegård 1460 for Hermann Grein og setegård fra senest 1557 og senere for Hermann på Rossø, stamfaren for Green av Rossø) og Olsnes i Stenkirke sogn på Tjørn mangler i gjengjerden 1528. Riktignok er Mogens på Olsnes nevnt som skattyter (NRJ IV s. 212), men han bodde ifølge jordeboka ca 1530 på kronegården i Olsnes by (NRJ V s. 170), jf Tore H Vigerust: Kastelle kloster i Konghelles jordegods ca 1160-1600(1991), kasuistikk, s. 212).
Slik opplysningen om Neverkärr gir i 1530, må Reder Redersson ha frelsefrihet. Vi kan ikke fastslå at denne jordeboka alene om han bodde på Olsnes eller f eks Rossø. Men et skiftebrev på Olsnes 10.2 1546 (DN V nr. 1114) kan begrunne at han hadde bodd på Olsnes. Han var da død og hadde vært gift med Anne Torbjørnsdotter. Hun opplyses i skiftebrevet at Reder hadde to søstre, Anne Redersdotter (Reersdotter), som var død og var mor til Reder Andersson, og hustru Beritte Redersdotter, som var gift med Torkild Jonsson. Skiftet gjaldt arv i 10 øb jord Kirkefjell i Kløvdal sogn på Tjørn, eller en firedel av hele gården, som Reder Redersson hadde forvaltet på søsknenes vegne etter deres foreldres død.
Forliksbrevet 1546 kan ikke bekrefte eller avkrefte om Reder Redersson hadde etterlevende barn.
Brevet 1546 er også nevnt i et odelssak i 1603, der brødrene Brønnild Lauritsson i Kollerød (nevnt 1603) og Reer Lauritsson i Lilledal (n. 1601-1604) krevde 12 øresbol jord i Kirkefjell, og fikk 10 øb. Brønnilds sønn, Reer Bronildsson i vestregården Kirkefjell, nevnes 1626. Reer Lauritsson i Lilledal eide 1604 Todås. Det har vært gjettet på at Brønnild og Reer Lauritssønner var sønner av Anne Redersdotter, og teksten i 1603-brevet kunne tolkes dithen. Men siden de ikke er nevnt sammen med Annes sønn, Reder Andersson i 1546, turde sammenhengen være noe annerledes. De var også etterkommer etter Bergitte Redersdotter, som ble gift til Kirkefjell (se nedenfor). Størrelsen på gården brødrene fikk i 1603, 10 øb, svarer ihvertfall til den gården som var nevnt i forliket i 1546.
Jfr. også Reer Olsson i Kärreberg (Green av Rossø) nevnt 1610, nevnt sammen med Sven Matsson i Varekil.
Det er uklart hvordan slektskapet til Rossø har vært, der den ene sønnen heter Reer ved midten av 1500-tallet, og til slekten på Sundsby, som overtar Olsnes før 1568.
Men det er ingen ting som tyder på at Reder Redersson og hans slekt bar navnet Grein (Green).
Det var ifølge forliket 1546 opprinnelig Reder Rederssons og hans to søstres foreldre som hadde eid de 10 øresbolene jord i Kirkefjell. Når disse var døde, nevnes ikke, - det kan ha vært så tidlig som før år 1500.
Flere brev i Kirkefjell-samlingen kan belyse slektskapene ytterligere, bl a et brev fra 1517.
Torkel Jonsson og Beritte Reersdotter var foreldre til Jon Torkelsson i Uteng (nevnt 1603) samt en datter, som var gift med Ole Olsson i Kirkefjell (Kirkefjell-ætten II), kjent 1571, som igjen var foreldre til Krog Olsson [halv bjørn, på hjelmen 6 strutsefjær] i Kirkefjell, lensmann på Tjørn fra 1585, frelsemann og stamfar for en tallrik etterslekt.
Eksempler på adelsmenn som nevnes over en lengre tidsperiode: Nils Tormodsson, våpenbrev 1503, nevnt helt til . .
Reder Redersson (kirkefjell) nevnt 1529 Tiselius II s 66, se også s 113 ff
Olsnes 10.2 1546 (DN V nr. 1114).
Jeg Anne Torbiørnsdatter Reder Redersens efftherløuerske hues seell gudth naade kendes oc giør alle vitterligt meth thette mith obnne breff ath ieg haffuer werrydt offuer enss mett erlige mendt Torkildt Jondssen paa syn hostrws Beritthe Redersdatthers wegne oc Reder Anderssen paa syn modhers Anne Redersdatthers wegne hues seell gudt naade for hues arffue gods som them konde tiilfalde mett forne myen hosbonde Redder Rederssen i therres søstere paartt effther alle therres faader ock moder hues scelle gudt naade y saa mode ath forne Torkild Jondssen paa forne syn hostrws vegnne oc forne Reder Anderssen paa forne syn moders wegne schulle frelselig nydde oc beholle x ørris boill i Kyrkefieldt i Kløuedals sogen som er fierde parthen aff samme gard Kyrkefeldt mett ødder oc alle luthe oc lundestett som tiilliger forne x ørres boill i Kyrkefeldt oc legett haffuer fraa fornne oc nige vden gordtz oc inden woytt oc thiwrtt ehuad thet helst er eller neffnis kandt fraa meg oc mynne arffuinge oc tiill forne Beritthe oc Anne Redersdøtther oc therres arffuinge tiill euindelig eige oc alth aff redes at thette saa wdj saningen er tiill vitnisbiird oc bedre foruaring tiilbeder ieg gode mendtz indsegle for thette mitt obne breff som er Oluff Lauritzen tiill Sundzbij Matzs Nielsen lagmand i Vigen oc Hellie Olsen sworen logrettesmand paa Thiørn som scriffuitt er i Odtznes onsdaigen nest for sancti Valentinj daig anno domini mdxlvjo. Jtem wdi thette forne skiffthe lodth forne Torkill Jondssen felde viij marck som igen stoidt aff landskildt.
.
