Previous Page  6 / 302 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 6 / 302 Next Page
Page Background

Efter 1649 gjorde tollbetjenten også tjeneste som visitør samtidig som han førte kontraboken

og var anklager i tollsviksaker. Inntil 1776 ble tollbetjentene, senere bare overtollbetjentene,

ansatt ved kongelig bestalling. Som regel var det en eller to tollbetjenter i hvert tolleri, alt

efter utstrekning og økonomisk betydning, bare Bergen og Trondhjem var sterkere bemannet.

Tollbetjenten kunne også holde fullmektig. I 1680-årene ble oppsynet ved lasteplassene og

«innvikene» styrket ved opprettelse av spesielle strandfoged-stillinger. Tollbetjenten i større

tolldistrikter ble derved fritatt for de lange patruljeringene. I 1816 ble tittelen endret til

overtollbetjent, jfr. nedenfor.

Visitør

. I 1619 ble visitørkorpset, med kongelig bestalling, opprettet og fire visitører ansatt, i

Bergen, Stavanger, Oslo og Agdesiden. Som kontrollorgan stod det lenge helt uavhengig av

amtmennene. Visitørene skulle selv holde undervisitører, strandvisitører, «visitatores og

ransakere hvor fornøden gjøres». Korpset skulle først og fremst påse at utførselsforbudene ble

respektert, og da i første rekke forbudet mot utførsel av ekelast. I 1642 ble visitørene

underlagt en felles ledelse, generalvisitøren. Men allerede i 1648 ble generalvisitørembedet

opphevet, og Hannibal Sehested ble stående som øverste leder av tollvesenet i Norge. Korpset

ble opphevet i 1649, da generaltollforvalterembedet ble opprettet. Visitørstillingene i sin

gamle form later til å ha forsvunnet.

Visitørbetegnelsen vinner igjen innpass i 1680-årene, men da på bekostning av

undertollbetjent-tittelen. Den ble fortrinsvis anvendt der det var en overtollbetjent eller

kontrollør.

Generaltollforvalter

. Embedet ble opprettet i og med Knipsutnevnelse i juli 1649. Knip var

tollvesenets øverste myndighet «offuer ald Norigs rige» og således faktisk vår første

tolldirektør. Allerede i 1654 ble embedet delt, et sønnenfjells og et nordenfjells (fra Siras

utløp og nordover). Efter at generaltollforvalterpostene hadde vært ledige en tid, muligens fra

1667, ble de opphevet ved reskript av 12. august 1670 og erstattet med

overtollinspektørembeder. I 1680 ble også disse embeder avskaffet og overtollinspektørenes

funksjoner overtatt av landkommissærer, en i Christiania og en i Bergen.

Landkommissariatene ble inndratt i 1691. Tittelen generaltollforvalter ble dog beholdt i tiden

fremover. Efter forpaktningens opphør ble det ved kongelig resolusjon av 27. november 1764

beskikket generaltollforvalter (Hans Ramshard) i Bergen fra 1. januar 1765.

Tollinspektør

. Bortsett fra Chr. Tobiesens embedstid som tollinspektør for hele det

sønnenfjellske 1701-07 var inspektørembedene, som ble opprettet i 1770-årene, noe nytt. Ved

de viktigste tollsteder og i Vestlandsleden ble ansatt en tollinspektør. Hans viktigste oppgave

var, under tollerens ledelse, å føre tilsyn med over- og underbetjentenes virksomhet. Forøvrig

hadde han vesentlig med krysningen (patruljeringen til sjøs) å gjøre.

I 1790-årene ble tollinspektørembedene i sin gamle form avskaffet. Likeså

kryssinspektørembedene. Da tollerembedet ved Instruction av 14. oktober 1797 ble delt, ble

betegnelsen tollinspektør tatt opp igjen som tittel på tollstedets sjef for oppsynet. Om

inspektør og kasserer (begge i rangklasse 12) i henhold til dette reglement i prinsippet var

likestillet, var det visstnok inspektøren som både lønnsmessig og i forhold til betjentene

fremtrådte som tollstedets egentlige leder.

Tollkasserer

. Embedet ble opprettet da oppebørselen ved tvedelingen i 1797 ble skilt fra

oppsynet. Langt inn i nyere tid ansatte og lønnet tollkassereren privat sitt kontorpersonale.