Slektshistoriewiki - Brukerbidrag [nb]

Kategori:Gårder i Tønsberg kommune

2026-04-22T19:03:23Z

Dag T. Hoelseth: Ny side: Tønsberg

[[Kategori:Gårder i Vestfold|Tønsberg]]

Gårder i Slagen sogn

2026-04-22T19:02:24Z

Dag T. Hoelseth:

Oversikt over '''gårder i Slagen sogn''' i dagens Tønsberg kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886].

Slagen var et sogn i Sem herredskommune, som ble en del av Tønsberg kommune fra 1. januar 1988.<ref>Jf. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015111680012_015?page=13 kgl.res. 5. september 1986 nr. 1831 om sammenslåing av kommuner, Tønsberg og Sem, Vestfold] (trykt hefte nr. 15/1986, s. 611): «'''Sammenslåing av kommuner, Tønsberg og Sem, Vestfold.''' Fastsatt ved kgl.res. 5. september 1986 med hjemmel i lov av 21. desember 1956 nr. 3 om endring i kommunal inndeling. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Tønsberg bykommune og Sem herredskommune i Vestfold fylke sluttes sammen til en bykommune fra 1. januar 1988.» Se også [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1987-04-24-348 Res. 24. april 1987 nr. 348 om gjennomføringen av sammenslutningen mellom Tønsberg og Sem kommuner, Vestfold], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] i hefte 6/1987, kunngjort 13. mai 1987.</ref>

<ol>

<li value="72">[[Gullerød (gård i Slagen sogn)|Gullerød]] </li>
<li value="73">[[Lestestad (gård i Slagen sogn)|Lestestad]] </li>
<li value="74">[[Skibrekk (gård i Slagen sogn)|Skibrekk]] </li>
<li value="75">[[Høifødt (gård i Slagen sogn)|Høifødt]] </li>
<li value="76">[[Langerød (gård i Slagen sogn)|Langerød]] </li>
<li value="77">[[Rakkås nordre (gård i Slagen sogn)|Rakkås nordre]] </li>
<li value="78">[[Stuverød (gård i Slagen sogn)|Stuverød]] </li>
<li value="79">[[Rakkås søndre (gård i Slagen sogn)|Rakkås søndre]] </li>
<li value="80">[[Bruserød (gård i Slagen sogn)|Bruserød]] </li>
<li value="81">[[Sem prestegård (gård i Slagen sogn)|Sem prestegård]] (Lørte) </li>
<li value="82">[[Lofseik (gård i Slagen sogn)|Loftseik]] </li>
<li value="83">[[Eik mellom (gård i Slagen sogn)|Eik mellom]] </li>
<li value="84">[[Eik søndre (gård i Slagen sogn)|Eik søndre]] </li>
<li value="85">[[Velle søndre (gård i Slagen sogn)|Velle søndre]] </li>
<li value="86">[[Velle nordre (gård i Slagen sogn)|Velle nordre]] </li>
<li value="87">[[Unneberg (gård i Slagen sogn)|Unneberg]] </li>
<li value="88">[[Basberg søndre (gård i Slagen sogn)|Basberg søndre]] </li>
<li value="89">[[Haug-Basberg (gård i Slagen sogn)|Haug-Basberg]] </li>
<li value="90">[[Basberg nordre (gård i Slagen sogn)|Basberg nordre]] </li>
<li value="91">[[Basberg mellom (gård i Slagen sogn)|Basberg mellom]] </li>
<li value="92">[[Basberg lille (gård i Slagen sogn)|Basberg lille]] </li>
<li value="93">[[Ilebrekke søndre (gård i Slagen sogn)|Ilebrekke søndre]] </li>
<li value="94">[[Ilebrekke nordre (gård i Slagen sogn)|Ilebrekke nordre]] </li>
<li value="95">[[Hassum søndre (gård i Slagen sogn)|Hassum søndre]] </li>
<li value="96">[[Hassum nordre (gård i Slagen sogn)|Hassum nordre]] </li>
<li value="97">[[Horgen (gård i Slagen sogn)|Horgen]] </li>
<li value="98">[[Bø søndre (gård i Slagen sogn)|Bø søndre]] </li>
<li value="99">[[Bø nordre (gård i Slagen sogn)|Bø nordre]] </li>
<li value="100">[[Klokkeråsen (gård i Slagen sogn)|Klokkeråsen]] </li>
<li value="101">[[Roberg søndre (gård i Slagen sogn)|Roberg søndre]] </li>
<li value="102">[[Roberg østre (gård i Slagen sogn)|Roberg østre]] </li>
<li value="103">[[Roberg lille (gård i Slagen sogn)|Roberg lille]] </li>
<li value="104">[[Roberg vestre (gård i Slagen sogn)|Roberg vestre]] </li>
<li value="105">[[Oseberg lille (gård i Slagen sogn)|Oseberg lille]] </li>
<li value="106">[[Oseberg store (gård i Slagen sogn)|Oseberg sstore]] </li>
<li value="107">[[Li (gård i Slagen sogn)|Li]] </li>
<li value="108">[[Rom søndre (gård i Slagen sogn)|Rom søndre]] </li>
<li value="109">[[Rom mellem (gård i Slagen sogn)|Rom mellom]] </li>
<li value="110">[[Kroks-Rom (gård i Slagen sogn)|Kroks-Rom]] </li>
<li value="111">[[Rom østre (gård i Slagen sogn)|Rom østre]] </li>
<li value="112">[[Kaltvedt (gård i Slagen sogn)|Kaltvedt]] </li>
<li value="113">[[Rom mellom (gård i Slagen sogn)|Rom mellom]] </li>
<li value="114">[[Rom vestre (gård i Slagen sogn)|Rom vestre]] </li>
<li value="115">[[Rom nordvestre (gård i Slagen sogn)|Rom nordvestre]] </li>
<li value="116">[[Bollerød (gård i Slagen sogn)|Bollerød]] </li>
<li value="117">[[Spettås (gård i Slagen sogn)|Spettås]] </li>
<li value="118">[[Høkli (gård i Slagen sogn)|Høkli]] </li>
<li value="119">[[Stang store (gård i Slagen sogn)|Stang store]] </li>
<li value="120">[[Teigen nordre (gård i Slagen sogn)|Teigen nordre]] </li>
<li value="121">[[Stang lille (gård i Slagen sogn)|Stang lille]] </li>
<li value="122">[[Hallingrød (gård i Slagen sogn)|Hallingrød]] </li>
<li value="123">[[Rørås nordre (gård i Slagen sogn)|Rørås nordre]] </li>
<li value="124">[[Rørås mellem (gård i Slagen sogn)|Rørås mellom]] </li>
<li value="125">[[Rørås søndre (gård i Slagen sogn)|Rørås søndre]] </li>
<li value="126">[[Brattås (gård i Slagen sogn)|Brattås]] </li>
<li value="127">[[Adamsrød (gård i Slagen sogn)|Adamsrød]] </li>
<li value="128">[[Stusrød (gård i Slagen sogn)|Stusrød]] </li>
<li value="129">[[Bøeng (gård i Slagen sogn)|Bøeng]] </li>
<li value="130">[[Åsen (gård i Slagen sogn)|Åsen]] </li>
<li value="131">[[Bakkeskog (gård i Slagen sogn)|Bakkeskog]] </li>
<li value="132">[[Karlsvika nordre (gård i Slagen sogn)|Karlsvika nordre]] </li>
<li value="133">[[Karlsvika søndre (gård i Slagen sogn)|Karlsvika søndre]] </li>
<li value="134">[[Bolsrød (gård i Slagen sogn)|Bolsrød]] </li>
<li value="135">[[Korterød (gård i Slagen sogn)|Korterød]] </li>
<li value="136">[[Tverved (gård i Slagen sogn)|Tverved]] </li>
<li value="137">[[Skallevoll (gård i Slagen sogn)|Skallevoll]] </li>
<li value="138">[[Brekke østre (gård i Slagen sogn)|Brekke østre]] </li>
<li value="139">[[Ringshaug (gård i Slagen sogn)|Ringshaug]] </li>
<li value="140">[[Vallø (gård i Slagen sogn)|Vallø]] </li>
<li value="141">[[Ullevika mellom (gård i Slagen sogn)|Ullevika mellom]] </li>
<li value="142">[[Ulleviksrydningen (gård i Slagen sogn)|Ulleviksrydningen]] </li>
<li value="143">[[Lasken (gård i Slagen sogn)|Lasken]] </li>
<li value="144">[[Bekketjønnmyra (gård i Slagen sogn)|Bekketjønnmyra]] </li>
<li value="145">[[Åsmundrød (gård i Slagen sogn)|Åsmundrød]] </li>
<li value="146">[[Gauterød (gård i Slagen sogn)|Gauterød]] </li>
<li value="147">[[Røren (gård i Slagen sogn)|Røren]] </li>
<li value="148">[[Sande (gård i Slagen sogn)|Sande]] </li>
<li value="149">[[Olsrød (gård i Slagen sogn)|Olsrød]] </li>
<li value="150">[[Narverød (gård i Slagen sogn)|Narverød]] </li>
<li value="151">[[Presterød (gård i Slagen sogn)|Presterød]] </li>
<li value="152">[[Rød (gård i Slagen sogn)|Rød]] </li>
<li value="153">[[Råel øvre (gård i Slagen sogn)|Råel øvre]] </li>
<li value="154">[[Råel nedre (gård i Slagen sogn)|Råel nedre]] </li>
<li value="155">[[Teigen (gård i Slagen sogn)|Teigen]] </li>
<li value="156">[[Nes nordre (gård i Slagen sogn)|Nes nordre]] </li>
<li value="157">[[Nes søndre (gård i Slagen sogn)|Nes søndre]] </li>
<li value="158">[[Husvik (gård i Slagen sogn)|Husvik]] </li>
<li value="159">[[Husøy (gård i Slagen sogn)|Husøy]] </li>
<li value="160">[[Torgersøya (gård i Slagen sogn)|Torgersøya]] </li>

</ol>

NB: Sogneinndeling og navneform på de enkelte gårder følger stort sett matrikkelen av 1886, og er foreløpig bare delvis kontrollert mot normativ kilde. Ved retting ''skal'' data fra Statens kartverk benyttes.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Gårder i Vestfold|Slagen]]
[[Kategori:Gårder i Tønsberg kommune|Slagen]]

Gårder i Slagen sogn

2026-04-22T19:02:08Z

Dag T. Hoelseth: Ny side: Oversikt over '''gårder i Slagen sogn''' i dagens Tønsberg kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886]. Slagen var et sogn i Sem herredskommune, som ble en del av Tønsberg kommune fra 1. januar 1988.<ref>Jf. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015111680012_015?page=13 kgl.res. 5. september 1986 nr. 1831 om sammenslåing av kommuner, Tønsberg og Sem,…

Gårder i Vestfold

2026-04-22T18:59:59Z

Dag T. Hoelseth: /* Gårder i prestegjeld og sogn i Vestfold */

Dette er en oversikt over '''gårder i Vestfold'''. Oversikten viser sogneinndeling basert på [[Arkivverket]]s oversikt over kirkebøkene.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk Arkivverket. Soknehistorikk].</ref> Muligens vil inndelingen bli forandret.

==Geografi==

==Bosetning==

==Gårder i prestegjeld og sogn i Vestfold==
(Bygger på matrikkelen 1886)

* [[Gårder i Andebu sogn]]
* [[Gårder i Arnadal sogn]]
* [[Gårder i Borre sogn]]
* [[Gårder i Botne sogn]]
* [[Gårder i Fon sogn]]
* [[Gårder i Hillestad sogn]]
* [[Gårder i Hof sogn (Vestfold)|Gårder i Hof sogn]]
* [[Gårder i Høyjord sogn]]
* [[Gårder i Kodal sogn]]
* [[Gårder i Konnerud sogn]]
* [[Gårder i Nykirke sogn (Vestfold)|Gårder i Nykirke sogn]]
* [[Gårder i Ramnes sogn]]
* [[Gårder i Sande sogn (i Vestfold)|Gårder i Sande sogn]]
* [[Gårder i Sem sogn]]
* [[Gårder i Skjee sogn]]
* [[Gårder i Skoger sogn]]
* [[Gårder i Slagen sogn]]
* [[Gårder i Stokke sogn (Vestfold)|Gårder i Stokke sogn]]
* [[Gårder i Strømm sogn]]
* [[Gårder i Strømsgodset sogn]]
* [[Gårder i Undrumsdal sogn]]
* [[Gårder i Vassås sogn]]
* [[Gårder i Vivestad sogn]]
* [[Gårder i Våle sogn]]

Sognene blir lagt til etter hvert.

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Eksterne lenker==
* [https://slektogdata.no/nb/vestfoldgarder Vestfoldgårder]] (Slekt og Data Vestfold)

[[Kategori:Gårder i Vestfold| ]]

Gårder i Sem sogn

2026-04-22T18:58:14Z

Dag T. Hoelseth:

Oversikt over '''gårder i Sem sogn''' i dagens Tønsberg kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886].

Sem kommune ble en del av Tønsberg kommune fra 1. januar 1988.<ref>Jf. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015111680012_015?page=13 kgl.res. 5. september 1986 nr. 1831 om sammenslåing av kommuner, Tønsberg og Sem, Vestfold] (trykt hefte nr. 15/1986, s. 611): «'''Sammenslåing av kommuner, Tønsberg og Sem, Vestfold.''' Fastsatt ved kgl.res. 5. september 1986 med hjemmel i lov av 21. desember 1956 nr. 3 om endring i kommunal inndeling. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Tønsberg bykommune og Sem herredskommune i Vestfold fylke sluttes sammen til en bykommune fra 1. januar 1988.» Se også [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1987-04-24-348 Res. 24. april 1987 nr. 348 om gjennomføringen av sammenslutningen mellom Tønsberg og Sem kommuner, Vestfold], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] i hefte 6/1987, kunngjort 13. mai 1987.</ref>

<ol>
<li value="1">[[Undrum nordre (gård i Sem sogn)|Undrum nordre]] </li>
<li value="2>[[Undrum mellom (gård i Sem sogn)|Undrum mellom]] </li>
<li value="3>[[Undrum søndre (gård i Sem sogn)|Undrum søndre]] </li>
<li value="4>[[Tveiten (gård i Sem sogn)|Tveiten]] </li>
<li value="5>[[Eikeberg vestre (gård i Sem sogn)|Eikeberg vestre]] </li>
<li value="6>[[Eikeberg østre (gård i Sem sogn)|Eikeberg østre]] </li>
<li value="7>[[Eikeberg søndre (gård i Sem sogn)|Eikeberg søndre]] </li>
<li value="8>[[Gulli (gård i Sem sogn)|Gulli]] </li>
<li value="9>[[Rastad (gård i Sem sogn)|Rastad]] </li>
<li value="10>[[Fadum nordre (gård i Sem sogn)|Fadum nordre]] </li>
<li value="11>[[Nauen (gård i Sem sogn)|Nauen]] </li>
<li value="12>[[Fyllpå (gård i Sem sogn)|Fyllpå]] </li>
<li value="13>[[Ås nordre (gård i Sem sogn)|Ås nordre]] </li>
<li value="14>[[Ås søndre (gård i Sem sogn)|Ås søndre]] </li>
<li value="15>[[Fadum søndre (gård i Sem sogn)|Fadum søndre]] </li>
<li value="16>[[Fadum mellom (gård i Sem sogn)|Fadum mellom]] </li>
<li value="17>[[Fadumeng (gård i Sem sogn)|Fadumeng]] </li>
<li value="18>[[Åleborga (gård i Sem sogn)|Åleborga]] </li>
<li value="19>[[Domsenga (gård i Sem sogn)|Domsenga]] </li>
<li value="20>[[Freste søndre (gård i Sem sogn)|Freste søndre]] (Fresti søndre) </li>
<li value="21>[[Kjær vestre (gård i Sem sogn)|Kjær vestre]] </li>
<li value="22>[[Vermeli (gård i Sem sogn)|Vermeli]] </li>
<li value="23>[[Panne (gård i Sem sogn)|Panne]] </li>
<li value="24>[[Grette nedre (gård i Sem sogn)|Grette nedre]] </li>
<li value="25>[[Grette øvre (gård i Sem sogn)|Grette øvre]] </li>
<li value="26>[[Låne vestre (gård i Sem sogn)|Låne vestre]] </li>
<li value="27>[[Låne mellem (gård i Sem sogn)|Låne mellom]] </li>
<li value="28>[[Låne søndre (gård i Sem sogn)|Låne søndre]] </li>
<li value="29>[[Lensberg øvre (gård i Sem sogn)|Lensberg øvre]] </li>
<li value="30>[[Lensberg nedre (gård i Sem sogn)|Lensberg nedre]] </li>
<li value="31>[[Skollerød (gård i Sem sogn)|Skollerød]] </li>
<li value="32>[[Smedsrød (gård i Sem sogn)|Smedsrød]] </li>
<li value="33>[[Tollerød (gård i Sem sogn)|Tollerød]] </li>
<li value="34>[[Taranrød (gård i Sem sogn)|Taranrød]] </li>
<li value="35>[[Bekkevar (gård i Sem sogn)|Bekkevar]] </li>
<li value="36>[[Rygg (gård i Sem sogn)|Rygg]] </li>
<li value="37>[[Tveitan (gård i Sem sogn)|Tveitan]] </li>
<li value="38>[[Hesby mellom (gård i Sem sogn)|Hesby mellom]] </li>
<li value="39>[[Hesby nordre (gård i Sem sogn)|Hesby nordre]] </li>
<li value="40>[[Hesby nedre (gård i Sem sogn)|Hesby nedre]] </li>
<li value="41>[[Askehaug (gård i Sem sogn)|Askehaug]] </li>
<li value="42>[[Tem (gård i Sem sogn)|Tem]] </li>
<li value="43>[[Aulerød (gård i Sem sogn)|Aulerød]] </li>
<li value="44>[[Vik (gård i Sem sogn)|Vik]] </li>
<li value="45>[[Manum (gård i Sem sogn)|Manum]] (med Torp) </li>
<li value="46>[[Aker (gård i Sem sogn)|Aker]] </li>
<li value="47>[[Eldre (gård i Sem sogn)|Eldre]] </li>
<li value="48>[[Bjelland (gård i Sem sogn)|Bjelland]] </li>
<li value="49>[[Hogsnes (gård i Sem sogn)|Hogsnes]] </li>
<li value="50>[[Smørberg (gård i Sem sogn)|Smørberg]] </li>
<li value="51>[[Jarlsberg hovedgård (gård i Sem sogn)|Jarlsberg hovedgård]] </li>
<li value="52>[[Hasle (gård i Sem sogn)|Hasle]] </li>
<li value="53>[[Rise (gård i Sem sogn)|Rise]] </li>
<li value="54>[[Emmerød (gård i Sem sogn)|Emmerød]] </li>
<li value="55>[[Berg nordre (gård i Sem sogn)|Berg nordre]] </li>
<li value="56>[[Berg søndre (gård i Sem sogn)|Berg søndre]] </li>
<li value="57>[[Kruke (gård i Sem sogn)|Kruke]] </li>
<li value="58>[[Fritsø søndre (gård i Sem sogn)|Fritsø søndre]] (Fresje søndre) </li>
<li value="59>[[Fritsø nordre (gård i Sem sogn)|Fritsø nordre]] (Fresje nordre) </li>
<li value="60>[[Barkåker (gård i Sem sogn)|Barkåker]] </li>
<li value="61>[[Sverstad (gård i Sem sogn)|Sverstad]] </li>
<li value="62>[[Brekke vestre (gård i Sem sogn)|Brekke vestre]] </li>
<li value="63>[[Skotte (gård i Sem sogn)|Skotte]] </li>
<li value="64>[[Røsland (gård i Sem sogn)|Røsland]] </li>
<li value="65>[[Sanderød (gård i Sem sogn)|Sanderød]] </li>
<li value="66>[[Jareteigen søndre (gård i Sem sogn)|Jareteigen søndre]] </li>
<li value="67>[[Jareteigen nordre (gård i Sem sogn)|Jareteigen nordre]] </li>
<li value="68>[[Huseklepp (gård i Sem sogn)|Huseklepp]] </li>
<li value="69>[[Tangsrød (gård i Sem sogn)|Tangsrød]] (Tangerød) </li>
<li value="70>[[Myre (gård i Sem sogn)|Myre]] </li>
<li value="71>[[Kjær søndre (gård i Sem sogn)|Kjær søndre]] </li>

</ol>

NB: Sogneinndeling og navneform på de enkelte gårder følger stort sett matrikkelen av 1886, og er foreløpig bare delvis kontrollert mot normativ kilde. Ved retting ''skal'' data fra Statens kartverk benyttes.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Gårder i Vestfold|Sem]]
[[Kategori:Gårder i Tønsberg kommune|Sem]]

Gårder i Sem sogn

2026-04-22T12:10:25Z

Dag T. Hoelseth:

Oversikt over '''gårder i Skjee sogn''' i dagens Tønsberg kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886].

Sem kommune ble en del av Tønsberg kommune fra 1. januar 1988.<ref>Jf. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015111680012_015?page=13 kgl.res. 5. september 1986 nr. 1831 om sammenslåing av kommuner, Tønsberg og Sem, Vestfold] (trykt hefte nr. 15/1986, s. 611): «'''Sammenslåing av kommuner, Tønsberg og Sem, Vestfold.''' Fastsatt ved kgl.res. 5. september 1986 med hjemmel i lov av 21. desember 1956 nr. 3 om endring i kommunal inndeling. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Tønsberg bykommune og Sem herredskommune i Vestfold fylke sluttes sammen til en bykommune fra 1. januar 1988.» Se også [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1987-04-24-348 Res. 24. april 1987 nr. 348 om gjennomføringen av sammenslutningen mellom Tønsberg og Sem kommuner, Vestfold], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] i hefte 6/1987, kunngjort 13. mai 1987.</ref>

<ol>
<li value="1">[[Undrum nordre (gård i Sem sogn)|Undrum nordre]] </li>
<li value="2>[[Undrum mellom (gård i Sem sogn)|Undrum mellom]] </li>
<li value="3>[[Undrum søndre (gård i Sem sogn)|Undrum søndre]] </li>
<li value="4>[[Tveiten (gård i Sem sogn)|Tveiten]] </li>
<li value="5>[[Eikeberg vestre (gård i Sem sogn)|Eikeberg vestre]] </li>
<li value="6>[[Eikeberg østre (gård i Sem sogn)|Eikeberg østre]] </li>
<li value="7>[[Eikeberg søndre (gård i Sem sogn)|Eikeberg søndre]] </li>
<li value="8>[[Gulli (gård i Sem sogn)|Gulli]] </li>
<li value="9>[[Rastad (gård i Sem sogn)|Rastad]] </li>
<li value="10>[[Fadum nordre (gård i Sem sogn)|Fadum nordre]] </li>
<li value="11>[[Nauen (gård i Sem sogn)|Nauen]] </li>
<li value="12>[[Fyllpå (gård i Sem sogn)|Fyllpå]] </li>
<li value="13>[[Ås nordre (gård i Sem sogn)|Ås nordre]] </li>
<li value="14>[[Ås søndre (gård i Sem sogn)|Ås søndre]] </li>
<li value="15>[[Fadum søndre (gård i Sem sogn)|Fadum søndre]] </li>
<li value="16>[[Fadum mellom (gård i Sem sogn)|Fadum mellom]] </li>
<li value="17>[[Fadumeng (gård i Sem sogn)|Fadumeng]] </li>
<li value="18>[[Åleborga (gård i Sem sogn)|Åleborga]] </li>
<li value="19>[[Domsenga (gård i Sem sogn)|Domsenga]] </li>
<li value="20>[[Freste søndre (gård i Sem sogn)|Freste søndre]] (Fresti søndre) </li>
<li value="21>[[Kjær vestre (gård i Sem sogn)|Kjær vestre]] </li>
<li value="22>[[Vermeli (gård i Sem sogn)|Vermeli]] </li>
<li value="23>[[Panne (gård i Sem sogn)|Panne]] </li>
<li value="24>[[Grette nedre (gård i Sem sogn)|Grette nedre]] </li>
<li value="25>[[Grette øvre (gård i Sem sogn)|Grette øvre]] </li>
<li value="26>[[Låne vestre (gård i Sem sogn)|Låne vestre]] </li>
<li value="27>[[Låne mellem (gård i Sem sogn)|Låne mellom]] </li>
<li value="28>[[Låne søndre (gård i Sem sogn)|Låne søndre]] </li>
<li value="29>[[Lensberg øvre (gård i Sem sogn)|Lensberg øvre]] </li>
<li value="30>[[Lensberg nedre (gård i Sem sogn)|Lensberg nedre]] </li>
<li value="31>[[Skollerød (gård i Sem sogn)|Skollerød]] </li>
<li value="32>[[Smedsrød (gård i Sem sogn)|Smedsrød]] </li>
<li value="33>[[Tollerød (gård i Sem sogn)|Tollerød]] </li>
<li value="34>[[Taranrød (gård i Sem sogn)|Taranrød]] </li>
<li value="35>[[Bekkevar (gård i Sem sogn)|Bekkevar]] </li>
<li value="36>[[Rygg (gård i Sem sogn)|Rygg]] </li>
<li value="37>[[Tveitan (gård i Sem sogn)|Tveitan]] </li>
<li value="38>[[Hesby mellom (gård i Sem sogn)|Hesby mellom]] </li>
<li value="39>[[Hesby nordre (gård i Sem sogn)|Hesby nordre]] </li>
<li value="40>[[Hesby nedre (gård i Sem sogn)|Hesby nedre]] </li>
<li value="41>[[Askehaug (gård i Sem sogn)|Askehaug]] </li>
<li value="42>[[Tem (gård i Sem sogn)|Tem]] </li>
<li value="43>[[Aulerød (gård i Sem sogn)|Aulerød]] </li>
<li value="44>[[Vik (gård i Sem sogn)|Vik]] </li>
<li value="45>[[Manum (gård i Sem sogn)|Manum]] (med Torp) </li>
<li value="46>[[Aker (gård i Sem sogn)|Aker]] </li>
<li value="47>[[Eldre (gård i Sem sogn)|Eldre]] </li>
<li value="48>[[Bjelland (gård i Sem sogn)|Bjelland]] </li>
<li value="49>[[Hogsnes (gård i Sem sogn)|Hogsnes]] </li>
<li value="50>[[Smørberg (gård i Sem sogn)|Smørberg]] </li>
<li value="51>[[Jarlsberg hovedgård (gård i Sem sogn)|Jarlsberg hovedgård]] </li>
<li value="52>[[Hasle (gård i Sem sogn)|Hasle]] </li>
<li value="53>[[Rise (gård i Sem sogn)|Rise]] </li>
<li value="54>[[Emmerød (gård i Sem sogn)|Emmerød]] </li>
<li value="55>[[Berg nordre (gård i Sem sogn)|Berg nordre]] </li>
<li value="56>[[Berg søndre (gård i Sem sogn)|Berg søndre]] </li>
<li value="57>[[Kruke (gård i Sem sogn)|Kruke]] </li>
<li value="58>[[Fritsø søndre (gård i Sem sogn)|Fritsø søndre]] (Fresje søndre) </li>
<li value="59>[[Fritsø nordre (gård i Sem sogn)|Fritsø nordre]] (Fresje nordre) </li>
<li value="60>[[Barkåker (gård i Sem sogn)|Barkåker]] </li>
<li value="61>[[Sverstad (gård i Sem sogn)|Sverstad]] </li>
<li value="62>[[Brekke vestre (gård i Sem sogn)|Brekke vestre]] </li>
<li value="63>[[Skotte (gård i Sem sogn)|Skotte]] </li>
<li value="64>[[Røsland (gård i Sem sogn)|Røsland]] </li>
<li value="65>[[Sanderød (gård i Sem sogn)|Sanderød]] </li>
<li value="66>[[Jareteigen søndre (gård i Sem sogn)|Jareteigen søndre]] </li>
<li value="67>[[Jareteigen nordre (gård i Sem sogn)|Jareteigen nordre]] </li>
<li value="68>[[Huseklepp (gård i Sem sogn)|Huseklepp]] </li>
<li value="69>[[Tangsrød (gård i Sem sogn)|Tangsrød]] (Tangerød) </li>
<li value="70>[[Myre (gård i Sem sogn)|Myre]] </li>
<li value="71>[[Kjær søndre (gård i Sem sogn)|Kjær søndre]] </li>

</ol>

NB: Sogneinndeling og navneform på de enkelte gårder følger stort sett matrikkelen av 1886, og er foreløpig bare delvis kontrollert mot normativ kilde. Ved retting ''skal'' data fra Statens kartverk benyttes.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Gårder i Vestfold|Sem]]
[[Kategori:Gårder i Tønsberg kommune|Sem]]

Gårder i Sem sogn

2026-04-22T11:10:55Z

Dag T. Hoelseth:

Oversikt over '''gårder i Skjee sogn''' i dagens Tønsberg kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886].

Sem kommune ble en del av Tønsberg kommune fra 1. januar 1988.<ref>Jf. kgl.res. 5. september 1986 nr. 1831 (trykt hefte nr. 15/1986, s. 611): «'''Sammenslåing av kommuner, Tønsberg og Sem, Vestfold.''' Fastsatt ved kgl.res. 5. september 1986 med hjemmel i lov av 21. desember 1956 nr. 3 om endring i kommunal inndeling. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Tønsberg bykommune og Sem herredskommune i Vestfold fylke sluttes sammen til en bykommune fra 1. januar 1988.» Se også [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1987-04-24-348 Res. 24. april 1987 nr. 348 om gjennomføringen av sammenslutningen mellom Tønsberg og Sem kommuner, Vestfold], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] i hefte 6/1987, kunngjort 13. mai 1987.</ref>

<ol>
<li value="1">[[Undrum nordre (gård i Sem sogn)|Undrum nordre]] </li>
<li value="2>[[Undrum mellom (gård i Sem sogn)|Undrum mellom]] </li>
<li value="3>[[Undrum søndre (gård i Sem sogn)|Undrum søndre]] </li>
<li value="4>[[Tveiten (gård i Sem sogn)|Tveiten]] </li>
<li value="5>[[Eikeberg vestre (gård i Sem sogn)|Eikeberg vestre]] </li>
<li value="6>[[Eikeberg østre (gård i Sem sogn)|Eikeberg østre]] </li>
<li value="7>[[Eikeberg søndre (gård i Sem sogn)|Eikeberg søndre]] </li>
<li value="8>[[Gulli (gård i Sem sogn)|Gulli]] </li>
<li value="9>[[Rastad (gård i Sem sogn)|Rastad]] </li>
<li value="10>[[Fadum nordre (gård i Sem sogn)|Fadum nordre]] </li>
<li value="11>[[Nauen (gård i Sem sogn)|Nauen]] </li>
<li value="12>[[Fyllpå (gård i Sem sogn)|Fyllpå]] </li>
<li value="13>[[Ås nordre (gård i Sem sogn)|Ås nordre]] </li>
<li value="14>[[Ås søndre (gård i Sem sogn)|Ås søndre]] </li>
<li value="15>[[Fadum søndre (gård i Sem sogn)|Fadum søndre]] </li>
<li value="16>[[Fadum mellom (gård i Sem sogn)|Fadum mellom]] </li>
<li value="17>[[Fadumeng (gård i Sem sogn)|Fadumeng]] </li>
<li value="18>[[Åleborga (gård i Sem sogn)|Åleborga]] </li>
<li value="19>[[Domsenga (gård i Sem sogn)|Domsenga]] </li>
<li value="20>[[Freste søndre (gård i Sem sogn)|Freste søndre]] (Fresti søndre) </li>
<li value="21>[[Kjær vestre (gård i Sem sogn)|Kjær vestre]] </li>
<li value="22>[[Vermeli (gård i Sem sogn)|Vermeli]] </li>
<li value="23>[[Panne (gård i Sem sogn)|Panne]] </li>
<li value="24>[[Grette nedre (gård i Sem sogn)|Grette nedre]] </li>
<li value="25>[[Grette øvre (gård i Sem sogn)|Grette øvre]] </li>
<li value="26>[[Låne vestre (gård i Sem sogn)|Låne vestre]] </li>
<li value="27>[[Låne mellem (gård i Sem sogn)|Låne mellom]] </li>
<li value="28>[[Låne søndre (gård i Sem sogn)|Låne søndre]] </li>
<li value="29>[[Lensberg øvre (gård i Sem sogn)|Lensberg øvre]] </li>
<li value="30>[[Lensberg nedre (gård i Sem sogn)|Lensberg nedre]] </li>
<li value="31>[[Skollerød (gård i Sem sogn)|Skollerød]] </li>
<li value="32>[[Smedsrød (gård i Sem sogn)|Smedsrød]] </li>
<li value="33>[[Tollerød (gård i Sem sogn)|Tollerød]] </li>
<li value="34>[[Taranrød (gård i Sem sogn)|Taranrød]] </li>
<li value="35>[[Bekkevar (gård i Sem sogn)|Bekkevar]] </li>
<li value="36>[[Rygg (gård i Sem sogn)|Rygg]] </li>
<li value="37>[[Tveitan (gård i Sem sogn)|Tveitan]] </li>
<li value="38>[[Hesby mellom (gård i Sem sogn)|Hesby mellom]] </li>
<li value="39>[[Hesby nordre (gård i Sem sogn)|Hesby nordre]] </li>
<li value="40>[[Hesby nedre (gård i Sem sogn)|Hesby nedre]] </li>
<li value="41>[[Askehaug (gård i Sem sogn)|Askehaug]] </li>
<li value="42>[[Tem (gård i Sem sogn)|Tem]] </li>
<li value="43>[[Aulerød (gård i Sem sogn)|Aulerød]] </li>
<li value="44>[[Vik (gård i Sem sogn)|Vik]] </li>
<li value="45>[[Manum (gård i Sem sogn)|Manum]] (med Torp) </li>
<li value="46>[[Aker (gård i Sem sogn)|Aker]] </li>
<li value="47>[[Eldre (gård i Sem sogn)|Eldre]] </li>
<li value="48>[[Bjelland (gård i Sem sogn)|Bjelland]] </li>
<li value="49>[[Hogsnes (gård i Sem sogn)|Hogsnes]] </li>
<li value="50>[[Smørberg (gård i Sem sogn)|Smørberg]] </li>
<li value="51>[[Jarlsberg hovedgård (gård i Sem sogn)|Jarlsberg hovedgård]] </li>
<li value="52>[[Hasle (gård i Sem sogn)|Hasle]] </li>
<li value="53>[[Rise (gård i Sem sogn)|Rise]] </li>
<li value="54>[[Emmerød (gård i Sem sogn)|Emmerød]] </li>
<li value="55>[[Berg nordre (gård i Sem sogn)|Berg nordre]] </li>
<li value="56>[[Berg søndre (gård i Sem sogn)|Berg søndre]] </li>
<li value="57>[[Kruke (gård i Sem sogn)|Kruke]] </li>
<li value="58>[[Fritsø søndre (gård i Sem sogn)|Fritsø søndre]] (Fresje søndre) </li>
<li value="59>[[Fritsø nordre (gård i Sem sogn)|Fritsø nordre]] (Fresje nordre) </li>
<li value="60>[[Barkåker (gård i Sem sogn)|Barkåker]] </li>
<li value="61>[[Sverstad (gård i Sem sogn)|Sverstad]] </li>
<li value="62>[[Brekke vestre (gård i Sem sogn)|Brekke vestre]] </li>
<li value="63>[[Skotte (gård i Sem sogn)|Skotte]] </li>
<li value="64>[[Røsland (gård i Sem sogn)|Røsland]] </li>
<li value="65>[[Sanderød (gård i Sem sogn)|Sanderød]] </li>
<li value="66>[[Jareteigen søndre (gård i Sem sogn)|Jareteigen søndre]] </li>
<li value="67>[[Jareteigen nordre (gård i Sem sogn)|Jareteigen nordre]] </li>
<li value="68>[[Huseklepp (gård i Sem sogn)|Huseklepp]] </li>
<li value="69>[[Tangsrød (gård i Sem sogn)|Tangsrød]] (Tangerød) </li>
<li value="70>[[Myre (gård i Sem sogn)|Myre]] </li>
<li value="71>[[Kjær søndre (gård i Sem sogn)|Kjær søndre]] </li>

</ol>

NB: Sogneinndeling og navneform på de enkelte gårder følger stort sett matrikkelen av 1886, og er foreløpig bare delvis kontrollert mot normativ kilde. Ved retting ''skal'' data fra Statens kartverk benyttes.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Gårder i Vestfold|Sem]]
[[Kategori:Gårder i Tønsberg kommune|Sem]]

Gårder i Sem sogn

2026-04-21T17:49:09Z

Dag T. Hoelseth: Ny side: Oversikt over '''gårder i Skjee sogn''' i dagens Tønsberg kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886]. Sem kommune ble en del av Tønsberg kommune fra 1. januar 1988.<ref>Jf. kgl.res. 5. september 1986. Se også [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1987-04-24-348 Res. 24. april 1987 nr. 348 om gjennomføringen av sammenslutningen mellom Tønsberg og Sem kommuner, Vestfold]…

Oversikt over '''gårder i Skjee sogn''' i dagens Tønsberg kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886].

Sem kommune ble en del av Tønsberg kommune fra 1. januar 1988.<ref>Jf. kgl.res. 5. september 1986. Se også [https://lovdata.no/LTII/forskrift/1987-04-24-348 Res. 24. april 1987 nr. 348 om gjennomføringen av sammenslutningen mellom Tønsberg og Sem kommuner, Vestfold], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] i hefte 6/1987, kunngjort 13. mai 1987.</ref>

<ol>
<li value="1">[[Undrum nordre (gård i Sem sogn)|Undrum nordre]] </li>
<li value="2>[[Undrum mellom (gård i Sem sogn)|Undrum mellom]] </li>
<li value="3>[[Undrum søndre (gård i Sem sogn)|Undrum søndre]] </li>
<li value="4>[[Tveiten (gård i Sem sogn)|Tveiten]] </li>
<li value="5>[[Eikeberg vestre (gård i Sem sogn)|Eikeberg vestre]] </li>
<li value="6>[[Eikeberg østre (gård i Sem sogn)|Eikeberg østre]] </li>
<li value="7>[[Eikeberg søndre (gård i Sem sogn)|Eikeberg søndre]] </li>
<li value="8>[[Gulli (gård i Sem sogn)|Gulli]] </li>
<li value="9>[[Rastad (gård i Sem sogn)|Rastad]] </li>
<li value="10>[[Fadum nordre (gård i Sem sogn)|Fadum nordre]] </li>
<li value="11>[[Nauen (gård i Sem sogn)|Nauen]] </li>
<li value="12>[[Fyllpå (gård i Sem sogn)|Fyllpå]] </li>
<li value="13>[[Ås nordre (gård i Sem sogn)|Ås nordre]] </li>
<li value="14>[[Ås søndre (gård i Sem sogn)|Ås søndre]] </li>
<li value="15>[[Fadum søndre (gård i Sem sogn)|Fadum søndre]] </li>
<li value="16>[[Fadum mellom (gård i Sem sogn)|Fadum mellom]] </li>
<li value="17>[[Fadumeng (gård i Sem sogn)|Fadumeng]] </li>
<li value="18>[[Åleborga (gård i Sem sogn)|Åleborga]] </li>
<li value="19>[[Domsenga (gård i Sem sogn)|Domsenga]] </li>
<li value="20>[[Freste søndre (gård i Sem sogn)|Freste søndre]] (Fresti søndre) </li>
<li value="21>[[Kjær vestre (gård i Sem sogn)|Kjær vestre]] </li>
<li value="22>[[Vermeli (gård i Sem sogn)|Vermeli]] </li>
<li value="23>[[Panne (gård i Sem sogn)|Panne]] </li>
<li value="24>[[Grette nedre (gård i Sem sogn)|Grette nedre]] </li>
<li value="25>[[Grette øvre (gård i Sem sogn)|Grette øvre]] </li>
<li value="26>[[Låne vestre (gård i Sem sogn)|Låne vestre]] </li>
<li value="27>[[Låne mellem (gård i Sem sogn)|Låne mellom]] </li>
<li value="28>[[Låne søndre (gård i Sem sogn)|Låne søndre]] </li>
<li value="29>[[Lensberg øvre (gård i Sem sogn)|Lensberg øvre]] </li>
<li value="30>[[Lensberg nedre (gård i Sem sogn)|Lensberg nedre]] </li>
<li value="31>[[Skollerød (gård i Sem sogn)|Skollerød]] </li>
<li value="32>[[Smedsrød (gård i Sem sogn)|Smedsrød]] </li>
<li value="33>[[Tollerød (gård i Sem sogn)|Tollerød]] </li>
<li value="34>[[Taranrød (gård i Sem sogn)|Taranrød]] </li>
<li value="35>[[Bekkevar (gård i Sem sogn)|Bekkevar]] </li>
<li value="36>[[Rygg (gård i Sem sogn)|Rygg]] </li>
<li value="37>[[Tveitan (gård i Sem sogn)|Tveitan]] </li>
<li value="38>[[Hesby mellom (gård i Sem sogn)|Hesby mellom]] </li>
<li value="39>[[Hesby nordre (gård i Sem sogn)|Hesby nordre]] </li>
<li value="40>[[Hesby nedre (gård i Sem sogn)|Hesby nedre]] </li>
<li value="41>[[Askehaug (gård i Sem sogn)|Askehaug]] </li>
<li value="42>[[Tem (gård i Sem sogn)|Tem]] </li>
<li value="43>[[Aulerød (gård i Sem sogn)|Aulerød]] </li>
<li value="44>[[Vik (gård i Sem sogn)|Vik]] </li>
<li value="45>[[Manum (gård i Sem sogn)|Manum]] (med Torp) </li>
<li value="46>[[Aker (gård i Sem sogn)|Aker]] </li>
<li value="47>[[Eldre (gård i Sem sogn)|Eldre]] </li>
<li value="48>[[Bjelland (gård i Sem sogn)|Bjelland]] </li>
<li value="49>[[Hogsnes (gård i Sem sogn)|Hogsnes]] </li>
<li value="50>[[Smørberg (gård i Sem sogn)|Smørberg]] </li>
<li value="51>[[Jarlsberg hovedgård (gård i Sem sogn)|Jarlsberg hovedgård]] </li>
<li value="52>[[Hasle (gård i Sem sogn)|Hasle]] </li>
<li value="53>[[Rise (gård i Sem sogn)|Rise]] </li>
<li value="54>[[Emmerød (gård i Sem sogn)|Emmerød]] </li>
<li value="55>[[Berg nordre (gård i Sem sogn)|Berg nordre]] </li>
<li value="56>[[Berg søndre (gård i Sem sogn)|Berg søndre]] </li>
<li value="57>[[Kruke (gård i Sem sogn)|Kruke]] </li>
<li value="58>[[Fritsø søndre (gård i Sem sogn)|Fritsø søndre]] (Fresje søndre) </li>
<li value="59>[[Fritsø nordre (gård i Sem sogn)|Fritsø nordre]] (Fresje nordre) </li>
<li value="60>[[Barkåker (gård i Sem sogn)|Barkåker]] </li>
<li value="61>[[Sverstad (gård i Sem sogn)|Sverstad]] </li>
<li value="62>[[Brekke vestre (gård i Sem sogn)|Brekke vestre]] </li>
<li value="63>[[Skotte (gård i Sem sogn)|Skotte]] </li>
<li value="64>[[Røsland (gård i Sem sogn)|Røsland]] </li>
<li value="65>[[Sanderød (gård i Sem sogn)|Sanderød]] </li>
<li value="66>[[Jareteigen søndre (gård i Sem sogn)|Jareteigen søndre]] </li>
<li value="67>[[Jareteigen nordre (gård i Sem sogn)|Jareteigen nordre]] </li>
<li value="68>[[Huseklepp (gård i Sem sogn)|Huseklepp]] </li>
<li value="69>[[Tangsrød (gård i Sem sogn)|Tangsrød]] (Tangerød) </li>
<li value="70>[[Myre (gård i Sem sogn)|Myre]] </li>
<li value="71>[[Kjær søndre (gård i Sem sogn)|Kjær søndre]] </li>

</ol>

NB: Sogneinndeling og navneform på de enkelte gårder følger stort sett matrikkelen av 1886, og er foreløpig bare delvis kontrollert mot normativ kilde. Ved retting ''skal'' data fra Statens kartverk benyttes.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Gårder i Vestfold|Sem]]
[[Kategori:Gårder i Tønsberg kommune|Sem]]

Gårder i Vestfold

2026-04-21T17:45:34Z

Dag T. Hoelseth: /* Gårder i prestegjeld og sogn i Vestfold */

Dette er en oversikt over '''gårder i Vestfold'''. Oversikten viser sogneinndeling basert på [[Arkivverket]]s oversikt over kirkebøkene.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk Arkivverket. Soknehistorikk].</ref> Muligens vil inndelingen bli forandret.

==Geografi==

==Bosetning==

==Gårder i prestegjeld og sogn i Vestfold==
(Bygger på matrikkelen 1886)

* [[Gårder i Andebu sogn]]
* [[Gårder i Arnadal sogn]]
* [[Gårder i Borre sogn]]
* [[Gårder i Botne sogn]]
* [[Gårder i Fon sogn]]
* [[Gårder i Hillestad sogn]]
* [[Gårder i Hof sogn (Vestfold)|Gårder i Hof sogn]]
* [[Gårder i Høyjord sogn]]
* [[Gårder i Kodal sogn]]
* [[Gårder i Konnerud sogn]]
* [[Gårder i Nykirke sogn (Vestfold)|Gårder i Nykirke sogn]]
* [[Gårder i Ramnes sogn]]
* [[Gårder i Sande sogn (i Vestfold)|Gårder i Sande sogn]]
* [[Gårder i Sem sogn]]
* [[Gårder i Skjee sogn]]
* [[Gårder i Skoger sogn]]
* [[Gårder i Stokke sogn (Vestfold)|Gårder i Stokke sogn]]
* [[Gårder i Strømm sogn]]
* [[Gårder i Strømsgodset sogn]]
* [[Gårder i Undrumsdal sogn]]
* [[Gårder i Vassås sogn]]
* [[Gårder i Vivestad sogn]]
* [[Gårder i Våle sogn]]

Sognene blir lagt til etter hvert.

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Eksterne lenker==
* [https://slektogdata.no/nb/vestfoldgarder Vestfoldgårder]] (Slekt og Data Vestfold)

[[Kategori:Gårder i Vestfold| ]]

22. april

2026-04-21T17:07:27Z

Dag T. Hoelseth: /* Hendelser */

'''22. april''' er den 112. dagen i året, den 113. i [[skuddår]]. Det er 253 dager igjen av året.

== Navnedag ==
Oddgeir, Oddny.

== Hendelser ==
* [[1206]] – Den andre baglerkrigen: blodbryllupet i Nidaros.
* [[2026]] – Første dag av rådgivende folkeavstemning i Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten om mulig [[Kommunesammenslåinger 2028#Gjøvik,_Vestre_Toten_og_Østre_Toten_kommuner|sammenslåing]] (folkeavstemningene gjennomføres i perioden 22. til 29. april 2026).

== Fødsler ==
* [[1813]] – Jørgen Moe, norsk eventyrsamler, forfatter og biskop (d. [[1882]]).
* [[1831]] – Werner Werenskjold, norsk målmann (d. [[1908]]).
* [[1924]] – Thorbjørn Svenssen, norsk fotballspiller (d. [[2011]]).
* [[1926]] – Mons Espelid, norsk politiker (d. [[2009]]).
* [[1932]] – Jorunn Aardal, norsk oversetter (d. [[2007]]).

== Dødsfall ==
* [[2006]] – Magnar Norderhaug, norsk ornitolog (f. [[1939]]).
* [[2011]] – Eyvind Solås, norsk musiker og programleder (f. [[1937]]).

== Referanser==
{{Referanser| }}

==Eksterne lenker==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/22._april 22. april] (Lokalhistoriewiki).
* [https://no.wikipedia.org/wiki/22._april 22. april] (Wikipedia, bokmål).

{{DEFAULTSORT:April 22}}
[[Kategori:Dager i april]]

Gårder i Skjee sogn

2026-04-19T16:58:04Z

Dag T. Hoelseth:

Oversikt over '''gårder i Skjee sogn''' i dagens Sandefjord kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886].

Skjee sogn var en del av Stokke herred, som var en egen kommune frem til 1. januar 2017 da den ble slått sammen med Sandefjord og Andebu kommuner til nye Sandefjord kommune.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2015-04-24-413 Vedtak 24. april 2015 nr. 413 om sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner, Vestfold], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 30. april 2015.</ref>

Dagens gårdsnummer får du ved å legge til 400.

<ol>
<li value="72">[[Ragnhildrød (gård i Skjee sogn)|Ragnhildrød]] </li>
<li value="73">[[Gjennestad østre (gård i Skjee sogn)|Gjennestad østre]] </li>
<li value="74">[[Sundby (gård i Skjee sogn)|Sundby]] </li>
<li value="75">[[Langlo (gård i Skjee sogn)|Langlo]] </li>
<li value="76">[[Eikeskog (gård i Skjee sogn)|Eikeskog]] </li>
<li value="77">[[Ramsum (gård i Skjee sogn)|Ramsum]] (Ramsun) </li>
<li value="78">[[Kongsteigen (gård i Skjee sogn)|Kongsteigen]] </li>
<li value="79">[[Grytingen (gård i Skjee sogn)|Grytingen]] </li>
<li value="80">[[Buer (gård i Skjee sogn)|Buer]] </li>
<li value="81">[[Lunds-Buer (gård i Skjee sogn)|Lunds-Buer]] </li>
<li value="82">[[Rensgata (gård i Skjee sogn)|Rensgata]] </li>
<li value="83">[[Lund (gård i Skjee sogn)|Lund]] </li>
<li value="84">[[Stein (gård i Skjee sogn)|Stein]] </li>
<li value="85">[[Vølen (gård i Skjee sogn)|Vølen]] </li>
<li value="86">[[Brensrød (gård i Skjee sogn)|Brensrød]] </li>
<li value="87">[[Oserød (gård i Skjee sogn)|Oserød]] </li>
<li value="88">[[Borge østre (gård i Skjee sogn)|Borge østre]] </li>
<li value="89">[[Tuten-Borge (gård i Skjee sogn)|Tuten-Borge]] </li>
<li value="90">[[Borge mellom (gård i Skjee sogn)|Borge mellom]] </li>
<li value="91">[[Borge vestre (gård i Skjee sogn)|Borge vestre]] </li>
<li value="92">[[Holmane (gård i Skjee sogn)|Holmane]] </li>
<li value="93">[[Åmot nedre (gård i Skjee sogn)|Åmot nedre]] </li>
<li value="94">[[Åmot øvre (gård i Skjee sogn)|Åmot øvre]] </li>
<li value="95">[[Gulbrandsrød (gård i Skjee sogn)|Gulbrandsrød]] </li>
<li value="96">[[Deie-Borge (gård i Skjee sogn)|Deieborge]] </li>
<li value="97">[[Tori nordre (gård i Skjee sogn)|Tori nordre]] </li>
<li value="98">[[Tori søndre (gård i Skjee sogn)|Tori søndre]] </li>
<li value="99">[[Kolkinn (gård i Skjee sogn)|Kolkinn]] </li>
<li value="100">[[Kroken (gård i Skjee sogn)|Kroken]] </li>
<li value="101">[[Gryte (gård i Skjee sogn)|Gryte]] (med Hafsrød) </li>
<li value="102">[[Korterød (gård i Skjee sogn)|Korterød]] </li>
<li value="103">[[Amundrød (gård i Skjee sogn)|Amundrød]] </li>
<li value="104">[[Skarpe-Borge (gård i Skjee sogn)|Skarpeborge]] </li>
<li value="105">[[Bals-Borge (gård i Skjee sogn)|Balsborge]] </li>
<li value="106">[[Borge søndre (gård i Skjee sogn)|Borge søndre]] </li>
<li value="107">[[Gjennestad vestre (gård i Skjee sogn)|Gjennestad vestre]] </li>
<li value="108">[[Omdal (gård i Skjee sogn)|Omdal]] </li>
<li value="109">[[Balsrød (gård i Skjee sogn)|Balsrød]] </li>
<li value="110">[[Anholt øvre (gård i Skjee sogn)|Anholt øvre]] </li>
<li value="111">[[Anholt nedre (gård i Skjee sogn)|Anholt nedre]] </li>
<li value="112">[[Flåtnes (gård i Skjee sogn)|Flåtnes]] </li>
<li value="113">[[Rømminga (gård i Skjee sogn)|Rømminga]] </li>
<li value="114">[[Skjelbrei (gård i Skjee sogn)|Skjelbrei]] </li>
<li value="115">[[Møkkenes øvre (gård i Skjee sogn)|Møkkenes øvre]] </li>
<li value="116">[[Møkkenes nedre (gård i Skjee sogn)|Møkkenes nedre]] </li>
<li value="117">[[Løken nedre (gård i Skjee sogn)|Løken nedre]] </li>
<li value="118">[[Løken øvre (gård i Skjee sogn)|Løkenn øvre]] </li>
<li value="119">[[Gjelstad (gård i Skjee sogn)|Gjelstad]] </li>
<li value="120">[[Bruserød (gård i Skjee sogn)|Bruserød]] </li>
<li value="121">[[Toverød (gård i Skjee sogn)|Toverød]] </li>
<li value="122">[[Teigen (gård i Skjee sogn)|Teigen]] </li>
<li value="123">[[Gjein (gård i Skjee sogn)|Gjein]] </li>
<li value="124">[[Gjerla (gård i Skjee sogn)|Gjerla]] </li>
<li value="125">[[Rise (gård i Skjee sogn)|Rise]] </li>
<li value="126">[[Bergan (gård i Skjee sogn)|Bergan]] </li>
<li value="127">[[Horntvet øvre (gård i Skjee sogn)|Horntvedt øvre]] </li>
<li value="128">[[Horntvet mellem (gård i Skjee sogn)|Horntvedt mellom]] </li>
<li value="129">[[Horntvet nedre (gård i Skjee sogn)|Horntvedt nedre]] </li>
<li value="130">[[Bettum (gård i Skjee sogn)|Bettum]] </li>
</ol>

NB: Sogneinndeling og navneform på de enkelte gårder følger stort sett matrikkelen av 1886, og er foreløpig bare delvis kontrollert mot normativ kilde. Ved retting ''skal'' data fra Statens kartverk benyttes.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Gårder i Vestfold|Skjee]]
[[Kategori:Gårder i Sandefjord kommune|Skjee]]

Gårder i Arnadal sogn

2026-04-19T16:57:13Z

Dag T. Hoelseth: Ny side: Oversikt over '''gårder i Arnadal sogn''' (''Arendal sogn'') i dagens Sandefjord kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886]. Arnadal sogn var en del av Stokke herred, som var en egen kommune frem til 1. januar 2017 da den ble slått sammen med Sandefjord og Andebu kommuner til nye Sandefjord kommune.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2015-04-24-413 Vedtak 24. april…

Oversikt over '''gårder i Arnadal sogn''' (''Arendal sogn'') i dagens Sandefjord kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886].

Arnadal sogn var en del av Stokke herred, som var en egen kommune frem til 1. januar 2017 da den ble slått sammen med Sandefjord og Andebu kommuner til nye Sandefjord kommune.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2015-04-24-413 Vedtak 24. april 2015 nr. 413 om sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner, Vestfold], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 30. april 2015.</ref>

Dagens gårdsnummer får du ved å legge til 400.

<ol>

<li value="131">[[Holt søndre (gård i Arnadal sogn)|Holt søndre]] </li>
<li value="132">[[Askerød (gård i Arnadal sogn)|Askerød]] (Askjerød) </li>
<li value="133">[[Holt nordre (gård i Arnadal sogn)|Holt nordre]] </li>
<li value="134">[[Vennnerød (gård i Arnadal sogn)|Vennerød]] </li>
<li value="135">[[Årholt (gård i Arnadal sogn)|Årholt]] </li>
<li value="136">[[Byjordet (gård i Arnadal sogn)|Byjordet]] </li>
<li value="137">[[Buer (gård i Arnadal sogn)|Buer]] </li>
<li value="138">[[Brattås (gård i Arnadal sogn)|Brattås]] </li>
<li value="139">[[Gurijordet (gård i Arnadal sogn)|Gurijordet]] </li>
<li value="140">[[Solum (gård i Arnadal sogn)|Solum]] </li>
<li value="141">[[Borgen (gård i Arnadal sogn)|Borgen]] </li>
<li value="142">[[Hundestua (gård i Arnadal sogn)|Hundestua]] </li>
<li value="143">[[Huflåtten (gård i Arnadal sogn)|Huflåtten]] </li>
<li value="144">[[Haugen (gård i Arnadal sogn)|Haugen]] </li>
<li value="145">[[Fuske (gård i Arnadal sogn)|Fuske]] </li>
<li value="146">[[Hogsrød (gård i Arnadal sogn)|Hogsrød]] </li>
<li value="147">[[Gjellsås (gård i Arnadal sogn)|Gjellsås]] (Gjellesaasen) </li>
<li value="148">[[Fossnes (gård i Arnadal sogn)|Fossnes]] </li>
<li value="149">[[Døvle (gård i Arnadal sogn)|Døvle]] </li>
<li value="150">[[Kverne vestre (gård i Arnadal sogn)|Kverne vestre]] </li>
<li value="151">[[Bratte-Kverne (gård i Arnadal sogn)|Bratte-Kverne]] </li>
<li value="152">[[Bekkevar (gård i Arnadal sogn)|Bekkevar]] </li>
<li value="153">[[Kverne nordre (gård i Arnadal sogn)|Kverne nordre]] </li>
<li value="154">[[Kverne søndre (gård i Arnadal sogn)|Kverne søndre]] </li>
<li value="155">[[Brekke (gård i Arnadal sogn)|Brekke]] </li>
<li value="156">[[Gjersø (gård i Arnadal sogn)|Gjersø]] (med Presteteigen) </li>
<li value="157">[[Daler (gård i Arnadal sogn)|Daler]] </li>
<li value="158">[[Skåum (gård i Arnadal sogn)|Skåum]] </li>

</ol>

NB: Sogneinndeling og navneform på de enkelte gårder følger stort sett matrikkelen av 1886, og er foreløpig bare delvis kontrollert mot normativ kilde. Ved retting ''skal'' data fra Statens kartverk benyttes.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Gårder i Vestfold|Arnadal]]
[[Kategori:Gårder i Sandefjord kommune|Arnadal]]

Gårder i Vestfold

2026-04-19T16:55:13Z

Dag T. Hoelseth: /* Gårder i prestegjeld og sogn i Vestfold */

Dette er en oversikt over '''gårder i Vestfold'''. Oversikten viser sogneinndeling basert på [[Arkivverket]]s oversikt over kirkebøkene.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk Arkivverket. Soknehistorikk].</ref> Muligens vil inndelingen bli forandret.

==Geografi==

==Bosetning==

==Gårder i prestegjeld og sogn i Vestfold==
(Bygger på matrikkelen 1886)

* [[Gårder i Andebu sogn]]
* [[Gårder i Arnadal sogn]]
* [[Gårder i Borre sogn]]
* [[Gårder i Botne sogn]]
* [[Gårder i Fon sogn]]
* [[Gårder i Hillestad sogn]]
* [[Gårder i Hof sogn (Vestfold)|Gårder i Hof sogn]]
* [[Gårder i Høyjord sogn]]
* [[Gårder i Kodal sogn]]
* [[Gårder i Konnerud sogn]]
* [[Gårder i Nykirke sogn (Vestfold)|Gårder i Nykirke sogn]]
* [[Gårder i Ramnes sogn]]
* [[Gårder i Sande sogn (i Vestfold)|Gårder i Sande sogn]]
* [[Gårder i Skjee sogn]]
* [[Gårder i Skoger sogn]]
* [[Gårder i Stokke sogn (Vestfold)|Gårder i Stokke sogn]]
* [[Gårder i Strømm sogn]]
* [[Gårder i Strømsgodset sogn]]
* [[Gårder i Undrumsdal sogn]]
* [[Gårder i Vassås sogn]]
* [[Gårder i Vivestad sogn]]
* [[Gårder i Våle sogn]]

Sognene blir lagt til etter hvert.

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Eksterne lenker==
* [https://slektogdata.no/nb/vestfoldgarder Vestfoldgårder]] (Slekt og Data Vestfold)

[[Kategori:Gårder i Vestfold| ]]

Gårder i Skjee sogn

2026-04-18T16:07:36Z

Dag T. Hoelseth: Ny side: Oversikt over '''gårder i Skjee sogn''' i dagens Sandefjord kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886]. Skjee sogn var en del av Stokke herred, som var en egen kommune frem til 1. januar 2017 da den ble slått sammen med Sandefjord og Andebu kommuner til nye Sandefjord kommune.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2015-04-24-413 Vedtak 24. april 2015 nr. 413 om sammens…

Gårder i Vestfold

2026-04-18T16:07:09Z

Dag T. Hoelseth:

Dette er en oversikt over '''gårder i Vestfold'''. Oversikten viser sogneinndeling basert på [[Arkivverket]]s oversikt over kirkebøkene.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk Arkivverket. Soknehistorikk].</ref> Muligens vil inndelingen bli forandret.

==Geografi==

==Bosetning==

==Gårder i prestegjeld og sogn i Vestfold==
(Bygger på matrikkelen 1886)

* [[Gårder i Andebu sogn]]
* [[Gårder i Borre sogn]]
* [[Gårder i Botne sogn]]
* [[Gårder i Fon sogn]]
* [[Gårder i Hillestad sogn]]
* [[Gårder i Hof sogn (Vestfold)|Gårder i Hof sogn]]
* [[Gårder i Høyjord sogn]]
* [[Gårder i Kodal sogn]]
* [[Gårder i Konnerud sogn]]
* [[Gårder i Nykirke sogn (Vestfold)|Gårder i Nykirke sogn]]
* [[Gårder i Ramnes sogn]]
* [[Gårder i Sande sogn (i Vestfold)|Gårder i Sande sogn]]
* [[Gårder i Skjee sogn]]
* [[Gårder i Skoger sogn]]
* [[Gårder i Stokke sogn (Vestfold)|Gårder i Stokke sogn]]
* [[Gårder i Strømm sogn]]
* [[Gårder i Strømsgodset sogn]]
* [[Gårder i Undrumsdal sogn]]
* [[Gårder i Vassås sogn]]
* [[Gårder i Vivestad sogn]]
* [[Gårder i Våle sogn]]

Sognene blir lagt til etter hvert.

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Eksterne lenker==
* [https://slektogdata.no/nb/vestfoldgarder Vestfoldgårder]] (Slekt og Data Vestfold)

[[Kategori:Gårder i Vestfold| ]]

Gårder i Stokke sogn

2026-04-18T16:03:38Z

Dag T. Hoelseth:

Oversikt over '''gårder i Stokke sogn''' i dagens Sandefjord kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886].

Stokke var en egen kommune frem til 1. januar 2017 da den ble slått sammen med Sandefjord og Andebu kommuner til nye Sandefjord kommune.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2015-04-24-413 Vedtak 24. april 2015 nr. 413 om sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner, Vestfold], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 30. april 2015.</ref>

Vear og Bruaåsen i Stokke kommune<ref>Se nærmere beskrivelse av overførte gårds- og bruksnumre i [https://lovdata.no/LTII/forskrift/2016-11-14-1689 vedtak 14. november 2016 nr. 1689 om endring i vedtak om grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommuner, Vestfold].</ref> ble overført til Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2015-12-18-1925 Vedtak 18. desember 2015 nr. 1925 om grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommuner, Vestfold] (kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 22. november 2016). Se også [https://lovdata.no/forskrift/2015-12-18-1925 konsolidert versjon] av vedtaket.</ref>

Grensejusteringer mellom Stokke og hhv. Nøtterøy og Tjøme kommuner (fra 2020 en del av Færder kommune) vil bli redegjort for senere.

Dagens gårdsnummer får du ved å legge til 400.

<ol>
<li value="1">[[Rakkevik (gård i Stokke sogn)|Rakkevik]] </li>
<li value="2">[[Vear øde (gård i Stokke sogn)|Vear øde]] </li>
<li value="3">[[Vear søndre (gård i Stokke sogn)|Vear søndre]] </li>
<li value="4">[[Råstad nordre (gård i Stokke sogn)|Råstad nordre]] </li>
<li value="5">[[Råstad søndre (gård i Stokke sogn)|Råstad søndre]] </li>
<li value="6">[[Råberg (gård i Stokke sogn)|Råberg]] </li>
<li value="7">[[Sjuestokk (gård i Stokke sogn)|Sjuestokk]] </li>
<li value="8">[[Skjersnes (gård i Stokke sogn)|Skjersnes]] </li>
<li value="9">[[Brunstad (gård i Stokke sogn)|Brunstad]] </li>
<li value="10">[[Tufte (gård i Stokke sogn)|Tufte]] </li>
<li value="11">[[Gile østre (gård i Stokke sogn)|Gile østre]] </li>
<li value="12">[[Gile vestre (gård i Stokke sogn)|Gile vestre]] </li>
<li value="13">[[Melsom (gård i Stokke sogn)|Melsom]] </li>
<li value="14">[[Vadum nedre (gård i Stokke sogn)|Vadum nedre]] </li>
<li value="15">[[Vadum øvre (gård i Stokke sogn)|Vadum øvre]] </li>
<li value="16">[[Brekke (gård i Stokke sogn)|Brekke]] </li>
<li value="17">[[Sjuerød (gård i Stokke sogn)|Sjuerød]] </li>
<li value="18">[[Lågerød (gård i Stokke sogn)|Lågerød]] </li>
<li value="19">[[Haslestad (gård i Stokke sogn)|Haslestad]] </li>
<li value="20">[[Holtan (gård i Stokke sogn)|Holtan]] </li>
<li value="21">[[Grimestad (gård i Stokke sogn)|Grimestad]] </li>
<li value="22">[[Stokke prestegård (gård i Stokke sogn)|Stokke prestegård]] (med Korsene) </li>
<li value="23">[[Hvål vestre (gård i Stokke sogn)|Hvål vestre]] </li>
<li value="24">[[Hvål mellom (gård i Stokke sogn)|Hvål mellom]] </li>
<li value="25">[[Hvål østre (gård i Stokke sogn)|Hvål østre]] </li>
<li value="26">[[Solberg (gnr. 26, gård i Stokke sogn)|Solberg]] </li>
<li value="27">[[Solberg (gnr. 27, gård i Stokke sogn)|Solberg]] </li>
<li value="28">[[Ask (gård i Stokke sogn)|Ask]] </li>
<li value="29">[[Eikelund (gård i Stokke sogn)|Eikelund]] </li>
<li value="30">[[Vårnes (gård i Stokke sogn)|Vårnes]] </li>
<li value="31">[[Var store (gård i Stokke sogn)|Var store]] (Storevar) </li>
<li value="32">[[Bærevar (gård i Stokke sogn)|Bærevar]] </li>
<li value="33">[[Lunden (gård i Stokke sogn)|Lunden]] </li>
<li value="34">[[Var lille (gård i Stokke sogn)|Var lille]] (Lillevar) </li>
<li value="35">[[Var vestre (gård i Stokke sogn)|Var vestre]] </li>
<li value="36">[[Kleppan østre (gård i Stokke sogn)|Kleppan østre]] </li>
<li value="37">[[Feen nordre (gård i Stokke sogn)|Feen nordre]] </li>
<li value="38">[[Feen mellom (gård i Stokke sogn)|Feen mellom]] </li>
<li value="39">[[Feen søndre (gård i Stokke sogn)|Feen søndre]] </li>
<li value="40">[[Fetja (gård i Stokke sogn)|Fetja]] (Fitja) </li>
<li value="41">[[Klåstad (gård i Stokke sogn)|Klåstad]] </li>
<li value="42">[[Ravnø (gård i Stokke sogn)|Ravnø]] </li>
<li value="43">[[Håøa (gård i Stokke sogn)|Håøya]] </li>
<li value="44">[[Alby (gård i Stokke sogn)|Alby]] </li>
<li value="45">[[Oslebakke (gård i Stokke sogn)|Oslebakke]] </li>
<li value="46">[[Krika (gård i Stokke sogn)|Krika]] (Kriken) </li>
<li value="47">[[Tangen (gård i Stokke sogn)|Tangen]] </li>
<li value="48">[[Vestgården (gård i Stokke sogn)|Vestgården]] </li>
<li value="49">[[Langøya (gård i Stokke sogn)|Langøya]] </li>
<li value="50">[[Haugan (gård i Stokke sogn)|Haugan]] </li>
<li value="51">[[Rove (gård i Stokke sogn)|Rove]] </li>
<li value="52">[[Stavnum søndre (gård i Stokke sogn)|Stavnum søndre]] </li>
<li value="53">[[Stavnum nordre (gård i Stokke sogn)|Stavnum nordre]] </li>
<li value="54">[[Kleppan vestre (gård i Stokke sogn)|Kleppan vestre]] </li>
<li value="55">[[Vaktberg (gård i Stokke sogn)|Vaktberg]] </li>
<li value="56">[[Husum lille (gård i Stokke sogn)|Husum lille]] </li>
<li value="57">[[Husum øvre (gård i Stokke sogn)|Husum øvre]] </li>
<li value="58">[[Døvle (gård i Stokke sogn)|Døvle]] </li>
<li value="59">[[Helgerød (gård i Stokke sogn)|Helgerød]] </li>
<li value="60">[[Kile østre (gård i Stokke sogn)|Kile østre]] </li>
<li value="61">[[Kile vestre (gård i Stokke sogn)|Kile vestre]] </li>
<li value="62">[[Rusletvedt (gård i Stokke sogn)|Rusletvedt]] </li>
<li value="63">[[Olsrød (gård i Stokke sogn)|Olsrød]] </li>
<li value="64">[[Rørkoll søndre (gård i Stokke sogn)|Rørkoll søndre]] </li>
<li value="65">[[Rørkoll nordre (gård i Stokke sogn)|Rørkoll nordre]] </li>
<li value="66">[[Undelstvedt (gård i Stokke sogn)|Undelstvedt]] (Unnerstvet) </li>
<li value="67">[[Steinsrud (gård i Stokke sogn)|Steinsrud]] </li>
<li value="68">[[Steinsholt (gård i Stokke sogn)|Steinsholt]] </li>
<li value="69">[[Brøholt (gård i Stokke sogn)|Brøholt]] </li>
<li value="70">[[Brøholt øde (gård i Stokke sogn)|Brøholt øde]] </li>
<li value="71">[[Holtet vestre (gård i Stokke sogn)|Holtet vestre]] </li>
</ol>

NB: Sogneinndeling og navneform på de enkelte gårder følger stort sett matrikkelen av 1886, og er foreløpig bare delvis kontrollert mot normativ kilde. Ved retting ''skal'' data fra Statens kartverk benyttes.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Gårder i Vestfold|Stokke]]
[[Kategori:Gårder i Sandefjord kommune|Stokke]]

Gårder i Stokke sogn

2026-04-14T13:08:15Z

Dag T. Hoelseth:

Oversikt over '''gårder i Stokke sogn''' i dagens Sandefjord kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886].

Andebu var en egen kommune frem til 1. januar 2017 da den ble slått sammen med Sandefjord og Andebu kommuner til nye Sandefjord kommune.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2015-04-24-413 Vedtak 24. april 2015 nr. 413 om sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner, Vestfold], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 30. april 2015.</ref>

Vear og Bruaåsen i Stokke kommune<ref>Se nærmere beskrivelse av overførte gårds- og bruksnumre i [https://lovdata.no/LTII/forskrift/2016-11-14-1689 vedtak 14. november 2016 nr. 1689 om endring i vedtak om grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommuner, Vestfold].</ref> ble overført til Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2015-12-18-1925 Vedtak 18. desember 2015 nr. 1925 om grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommuner, Vestfold] (kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 22. november 2016). Se også [https://lovdata.no/forskrift/2015-12-18-1925 konsolidert versjon] av vedtaket.</ref>

Grensejusteringer mellom Stokke og hhv. Nøtterøy og Tjøme kommuner (fra 2020 en del av Færder kommune) vil bli redegjort for senere.

Dagens gårdsnummer får du ved å legge til 400.

<ol>
<li value="1">[[Rakkevik (gård i Stokke sogn)|Rakkevik]] </li>
<li value="2">[[Vear øde (gård i Stokke sogn)|Vear øde]] </li>
<li value="3">[[Vear søndre (gård i Stokke sogn)|Vear søndre]] </li>
<li value="4">[[Råstad nordre (gård i Stokke sogn)|Råstad nordre]] </li>
<li value="5">[[Råstad søndre (gård i Stokke sogn)|Råstad søndre]] </li>
<li value="6">[[Råberg (gård i Stokke sogn)|Råberg]] </li>
<li value="7">[[Sjuestokk (gård i Stokke sogn)|Sjuestokk]] </li>
<li value="8">[[Skjersnes (gård i Stokke sogn)|Skjersnes]] </li>
<li value="9">[[Brunstad (gård i Stokke sogn)|Brunstad]] </li>
<li value="10">[[Tufte (gård i Stokke sogn)|Tufte]] </li>
<li value="11">[[Gile østre (gård i Stokke sogn)|Gile østre]] </li>
<li value="12">[[Gile vestre (gård i Stokke sogn)|Gile vestre]] </li>
<li value="13">[[Melsom (gård i Stokke sogn)|Melsom]] </li>
<li value="14">[[Vadum nedre (gård i Stokke sogn)|Vadum nedre]] </li>
<li value="15">[[Vadum øvre (gård i Stokke sogn)|Vadum øvre]] </li>
<li value="16">[[Brekke (gård i Stokke sogn)|Brekke]] </li>
<li value="17">[[Sjuerød (gård i Stokke sogn)|Sjuerød]] </li>
<li value="18">[[Lågerød (gård i Stokke sogn)|Lågerød]] </li>
<li value="19">[[Haslestad (gård i Stokke sogn)|Haslestad]] </li>
<li value="20">[[Holtan (gård i Stokke sogn)|Holtan]] </li>
<li value="21">[[Grimestad (gård i Stokke sogn)|Grimestad]] </li>
<li value="22">[[Stokke prestegård (gård i Stokke sogn)|Stokke prestegård]] (med Korsene) </li>
<li value="23">[[Hvål vestre (gård i Stokke sogn)|Hvål vestre]] </li>
<li value="24">[[Hvål mellom (gård i Stokke sogn)|Hvål mellom]] </li>
<li value="25">[[Hvål østre (gård i Stokke sogn)|Hvål østre]] </li>
<li value="26">[[Solberg (gnr. 26, gård i Stokke sogn)|Solberg]] </li>
<li value="27">[[Solberg (gnr. 27, gård i Stokke sogn)|Solberg]] </li>
<li value="28">[[Ask (gård i Stokke sogn)|Ask]] </li>
<li value="29">[[Eikelund (gård i Stokke sogn)|Eikelund]] </li>
<li value="30">[[Vårnes (gård i Stokke sogn)|Vårnes]] </li>
<li value="31">[[Var store (gård i Stokke sogn)|Var store]] (Storevar) </li>
<li value="32">[[Bærevar (gård i Stokke sogn)|Bærevar]] </li>
<li value="33">[[Lunden (gård i Stokke sogn)|Lunden]] </li>
<li value="34">[[Var lille (gård i Stokke sogn)|Var lille]] (Lillevar) </li>
<li value="35">[[Var vestre (gård i Stokke sogn)|Var vestre]] </li>
<li value="36">[[Kleppan østre (gård i Stokke sogn)|Kleppan østre]] </li>
<li value="37">[[Feen nordre (gård i Stokke sogn)|Feen nordre]] </li>
<li value="38">[[Feen mellom (gård i Stokke sogn)|Feen mellom]] </li>
<li value="39">[[Feen søndre (gård i Stokke sogn)|Feen søndre]] </li>
<li value="40">[[Fetja (gård i Stokke sogn)|Fetja]] (Fitja) </li>
<li value="41">[[Klåstad (gård i Stokke sogn)|Klåstad]] </li>
<li value="42">[[Ravnø (gård i Stokke sogn)|Ravnø]] </li>
<li value="43">[[Håøa (gård i Stokke sogn)|Håøya]] </li>
<li value="44">[[Alby (gård i Stokke sogn)|Alby]] </li>
<li value="45">[[Oslebakke (gård i Stokke sogn)|Oslebakke]] </li>
<li value="46">[[Krika (gård i Stokke sogn)|Krika]] (Kriken) </li>
<li value="47">[[Tangen (gård i Stokke sogn)|Tangen]] </li>
<li value="48">[[Vestgården (gård i Stokke sogn)|Vestgården]] </li>
<li value="49">[[Langøya (gård i Stokke sogn)|Langøya]] </li>
<li value="50">[[Haugan (gård i Stokke sogn)|Haugan]] </li>
<li value="51">[[Rove (gård i Stokke sogn)|Rove]] </li>
<li value="52">[[Stavnum søndre (gård i Stokke sogn)|Stavnum søndre]] </li>
<li value="53">[[Stavnum nordre (gård i Stokke sogn)|Stavnum nordre]] </li>
<li value="54">[[Kleppan vestre (gård i Stokke sogn)|Kleppan vestre]] </li>
<li value="55">[[Vaktberg (gård i Stokke sogn)|Vaktberg]] </li>
<li value="56">[[Husum lille (gård i Stokke sogn)|Husum lille]] </li>
<li value="57">[[Husum øvre (gård i Stokke sogn)|Husum øvre]] </li>
<li value="58">[[Døvle (gård i Stokke sogn)|Døvle]] </li>
<li value="59">[[Helgerød (gård i Stokke sogn)|Helgerød]] </li>
<li value="60">[[Kile østre (gård i Stokke sogn)|Kile østre]] </li>
<li value="61">[[Kile vestre (gård i Stokke sogn)|Kile vestre]] </li>
<li value="62">[[Rusletvedt (gård i Stokke sogn)|Rusletvedt]] </li>
<li value="63">[[Olsrød (gård i Stokke sogn)|Olsrød]] </li>
<li value="64">[[Rørkoll søndre (gård i Stokke sogn)|Rørkoll søndre]] </li>
<li value="65">[[Rørkoll nordre (gård i Stokke sogn)|Rørkoll nordre]] </li>
<li value="66">[[Undelstvedt (gård i Stokke sogn)|Undelstvedt]] (Unnerstvet) </li>
<li value="67">[[Steinsrud (gård i Stokke sogn)|Steinsrud]] </li>
<li value="68">[[Steinsholt (gård i Stokke sogn)|Steinsholt]] </li>
<li value="69">[[Brøholt (gård i Stokke sogn)|Brøholt]] </li>
<li value="70">[[Brøholt øde (gård i Stokke sogn)|Brøholt øde]] </li>
<li value="71">[[Holtet vestre (gård i Stokke sogn)|Holtet vestre]] </li>
</ol>

NB: Sogneinndeling og navneform på de enkelte gårder følger stort sett matrikkelen av 1886, og er foreløpig bare delvis kontrollert mot normativ kilde. Ved retting ''skal'' data fra Statens kartverk benyttes.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Gårder i Vestfold|Stokke]]
[[Kategori:Gårder i Sandefjord kommune|Stokke]]

Gårder i Stokke sogn (Vestfold)

2026-04-14T13:06:52Z

Dag T. Hoelseth: Dag T. Hoelseth flyttet siden Gårder i Stokke sogn (Vestfold) til Gårder i Stokke sogn

#OMDIRIGERING [[Gårder i Stokke sogn]]

Gårder i Stokke sogn

2026-04-14T13:06:51Z

Dag T. Hoelseth: Dag T. Hoelseth flyttet siden Gårder i Stokke sogn (Vestfold) til Gårder i Stokke sogn

Oversikt over '''gårder i Stokke sogn''' i dagens Sandefjord kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886].

Andebu var en egen kommune frem til 1. januar 2017 da den ble slått sammen med Sandefjord og Andebu kommuner til nye Sandefjord kommune.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2015-04-24-413 Vedtak 24. april 2015 nr. 413 om sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner, Vestfold], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 30. april 2015.</ref>

Vear og Bruaåsen i Stokke kommune<ref>Se nærmere beskrivelse av overførte gårds- og bruksnumre i [https://lovdata.no/LTII/forskrift/2016-11-14-1689 vedtak 14. november 2016 nr. 1689 om endring i vedtak om grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommuner, Vestfold].</ref> ble overført til Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2015-12-18-1925 Vedtak 18. desember 2015 nr. 1925 om grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommuner, Vestfold] (kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 22. november 2016). Se også [https://lovdata.no/forskrift/2015-12-18-1925 konsolidert versjon] av vedtaket.</ref>

Grensejusteringer mellom Stokke og hhv. Nøtterøy og Tjøme kommuner (fra 2020 en del av Færder kommune) vil bli redegjort for senere.

Dagens gårdsnummer får du ved å legge til 400.

<ol>
<li value="1">[[Rakkevik (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Rakkevik]] </li>
<li value="2">[[Vear øde (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vear øde]] </li>
<li value="3">[[Vear søndre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vear søndre]] </li>
<li value="4">[[Råstad nordre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Råstad nordre]] </li>
<li value="5">[[Råstad søndre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Råstad søndre]] </li>
<li value="6">[[Råberg (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Råberg]] </li>
<li value="7">[[Sjuestokk (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Sjuestokk]] </li>
<li value="8">[[Skjersnes (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Skjersnes]] </li>
<li value="9">[[Brunstad (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Brunstad]] </li>
<li value="10">[[Tufte (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Tufte]] </li>
<li value="11">[[Gile østre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Gile østre]] </li>
<li value="12">[[Gile vestre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Gile vestre]] </li>
<li value="13">[[Melsom (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Melsom]] </li>
<li value="14">[[Vadum nedre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vadum nedre]] </li>
<li value="15">[[Vadum øvre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vadum øvre]] </li>
<li value="16">[[Brekke (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Brekke]] </li>
<li value="17">[[Sjuerød (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Sjuerød]] </li>
<li value="18">[[Lågerød (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Lågerød]] </li>
<li value="19">[[Haslestad (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Haslestad]] </li>
<li value="20">[[Holtan (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Holtan]] </li>
<li value="21">[[Grimestad (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Grimestad]] </li>
<li value="22">[[Stokke prestegård (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Stokke prestegård]] (med Korsene) </li>
<li value="23">[[Hvål vestre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Hvål vestre]] </li>
<li value="24">[[Hvål mellom (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Hvål mellom]] </li>
<li value="25">[[Hvål østre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Hvål østre]] </li>
<li value="26">[[Solberg (gnr. 26, gård i Stokke sogn (Vestfold))|Solberg]] </li>
<li value="27">[[Solberg (gnr. 27, gård i Stokke sogn (Vestfold))|Solberg]] </li>
<li value="28">[[Ask (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Ask]] </li>
<li value="29">[[Eikelund (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Eikelund]] </li>
<li value="30">[[Vårnes (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vårnes]] </li>
<li value="31">[[Var store (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Var store]] (Storevar) </li>
<li value="32">[[Bærevar (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Bærevar]] </li>
<li value="33">[[Lunden (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Lunden]] </li>
<li value="34">[[Var lille (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Var lille]] (Lillevar) </li>
<li value="35">[[Var vestre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Var vestre]] </li>
<li value="36">[[Kleppan østre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Kleppan østre]] </li>
<li value="37">[[Feen nordre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Feen nordre]] </li>
<li value="38">[[Feen mellom (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Feen mellom]] </li>
<li value="39">[[Feen søndre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Feen søndre]] </li>
<li value="40">[[Fetja (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Fetja]] (Fitja) </li>
<li value="41">[[Klåstad (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Klåstad]] </li>
<li value="42">[[Ravnø (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Ravnø]] </li>
<li value="43">[[Håøa (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Håøya]] </li>
<li value="44">[[Alby (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Alby]] </li>
<li value="45">[[Oslebakke (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Oslebakke]] </li>
<li value="46">[[Krika (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Krika]] (Kriken) </li>
<li value="47">[[Tangen (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Tangen]] </li>
<li value="48">[[Vestgården (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vestgården]] </li>
<li value="49">[[Langøya (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Langøya]] </li>
<li value="50">[[Haugan (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Haugan]] </li>
<li value="51">[[Rove (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Rove]] </li>
<li value="52">[[Stavnum søndre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Stavnum søndre]] </li>
<li value="53">[[Stavnum nordre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Stavnum nordre]] </li>
<li value="54">[[Kleppan vestre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Kleppan vestre]] </li>
<li value="55">[[Vaktberg (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vaktberg]] </li>
<li value="56">[[Husum lille (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Husum lille]] </li>
<li value="57">[[Husum øvre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Husum øvre]] </li>
<li value="58">[[Døvle (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Døvle]] </li>
<li value="59">[[Helgerød (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Helgerød]] </li>
<li value="60">[[Kile østre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Kile østre]] </li>
<li value="61">[[Kile vestre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Kile vestre]] </li>
<li value="62">[[Rusletvedt (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Rusletvedt]] </li>
<li value="63">[[Olsrød (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Olsrød]] </li>
<li value="64">[[Rørkoll søndre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Rørkoll søndre]] </li>
<li value="65">[[Rørkoll nordre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Rørkoll nordre]] </li>
<li value="66">[[Undelstvedt (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Undelstvedt]] (Unnerstvet) </li>
<li value="67">[[Steinsrud (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Steinsrud]] </li>
<li value="68">[[Steinsholt (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Steinsholt]] </li>
<li value="69">[[Brøholt (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Brøholt]] </li>
<li value="70">[[Brøholt øde (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Brøholt øde]] </li>
<li value="71">[[Holtet vestre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Holtet vestre]] </li>
</ol>

NB: Sogneinndeling og navneform på de enkelte gårder følger stort sett matrikkelen av 1886, og er foreløpig bare delvis kontrollert mot normativ kilde. Ved retting ''skal'' data fra Statens kartverk benyttes.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Gårder i Vestfold|Stokke]]
[[Kategori:Gårder i Sandefjord kommune|Stokke]]

Grensejusteringer mellom kommuner og fylker 2027

2026-04-14T13:02:35Z

Dag T. Hoelseth:

Oversikt over '''grensejusteringer mellom kommuner og fylker''' med ikrafttredelse 1. januar 2027 eller i løpet av kalenderåret 2027.

{| class="wikitable sortable"
|-
! Vedtaksdato !! Vedtakstittel !! Ikrafttredelse !! Merknader
|-
| 12.01.2026<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2026-01-12-584 Vedtak 12. januar 2026 nr. 584 endring av kommunegrensen mellom Eidsvoll og Ullensaker kommuner, Akershus], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 14. april 2026.</ref> || Vedtak om grensejustering mellom Eidsvoll kommune og Ullensaker kommune || 01.01.2027 || Overføring av eiendommene gnr. 197, bnr. 2, 5, 30, 48, 49, 50, 53, 54, 55, 56, 58 og 59 samt gnr. 215, bnr. 35 og gnr. 206, bnr. 20 fra Ullensaker kommune til Eidsvoll kommune (området Skinnstudumpa og Dalskrysset)
|-
| 01.12.2025<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-12-01-2444 Vedtak 1. desember 2025 nr. 2444 om grensejustering mellom Stranda og Fjord kommunar, Møre og Romsdal], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 8. desember 2025. Jf. også [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/liabygda-blir-en-del-av-fjord-kommune/id3141403/ pressemelding fra Kommunal- og distriktsdepartementet 1. desember 2025]. Se også Statsforvalterens [https://www.statsforvalteren.no/nn/More-og-Romsdal/Kommunal-styring/Kommunalrett/grensejusteringar/utgreiing-av-grensejustering--liabygda/ egen side] om utredningen av grensejusteringen.</ref> || Vedtak om grensejustering mellom Stranda og Fjord kommunar, Møre og Romsdal || 01.01.2027 || Overføring av området Liabygda fra Stranda kommune til Fjord kommune. Liabygda har til sammen et landareal på 38,70 km2 og hadde per 1. januar 2024 184 innbyggere.<ref>[https://www.statsforvalteren.no/contentassets/8bcc4914400d40a59539c4d1f05b4096/faktagrunnlag-liabygda_oppdatert-05.11.24.pdf Statsforvaltaren i Møre og Romsdal. Utgreiing av grensejustering for Liabygda 2025] (oppdatert per 5. november 2024).</ref>
|-
| 28.04.2025<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-04-28-2082 Vedtak 28. april 2025 nr. 2082 om grensejustering mellom Nærøysund kommune i Trøndelag fylke og Bindal kommune i Nordland fylke], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 24. oktober 2025.</ref> || Vedtak om grensejustering mellom Nærøysund kommune i Trøndelag fylke og Bindal kommune i Nordland fylke || 01.01.2027 || Overføring av området Valen/Bogen i Nærøysund kommune fra Nærøysund kommune i Trøndelag til Bindal kommune i Nordland i tråd med Kartverkets forslag til ny kommune- og fylkesgrense. Ny kommunegrense skal ifølge forslaget følge eiendomsgrensene mellom matrikkelenhetene 90/1 og 90/4 og 90/5.
|}

==Grensejusteringer som ikke blir vedtatt==
Kommunal- og distriktsdepartementet offentliggjorde 1. desember 2025 at det hadde avslått søknaden om å justere grensen mellom Rødøy og Lurøy kommuner i Nordland. Den 11. august 2023 ble det fremmet et innbyggerinitiativ om utredning av grensejustering mellom Rødøy og Lurøy kommuner, med forslag om å overføre fire gårdsnummer i Vestre Sørfjord grunnkrets til Lurøy kommune.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kommunegrensen-mellom-rodoy-og-luroy-endres-ikke/id3141405/ Kommunal- og distriktsdepartementets pressemelding 1. desember 2025], jf. [https://www.rodoy.kommune.no/_f/p2/id6b6a422-c8eb-4312-a598-acf9184494f5/avgjorelse-i-sak-om-grensejustering-mellom-kommunene-rodoy-og-luroy-002.pdf departementets brev 1. desember 2025] lagt ut på Rødøy kommunes nettside. Avsnittet legges inn under 2027-artikkelen under den antakelse at en ev. grensejustering ville ha blitt gjennomført fra 1. januar 2027. Mer dokumentasjon vil bli forhåpentligvis bli tilføyd senere.</ref>

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Se også==
* [[Grensejustering]]

[[Kategori:Kommune- og fylkesgrensejusteringer|2027]]

11. januar

2026-04-14T08:29:35Z

Dag T. Hoelseth: /* Hendelser */

'''11. januar''' er den ellevte dagen i året. Det er 354 dager igjen av året (355 i [[skuddår]]).

== Navnedag ==
* Børge og Børre

== Hendelser ==
* [[1895]] – 11 mennesker omkom i snøskred.

== Fødsler ==
* [[1856]] – Christian Sinding, norsk komponist (d. [[1941]]).
* [[1877]] – Oskar Andersson, svensk tegneserietegner (d. [[1906]]).
* [[1910]] – Trygve Bratteli, norsk politiker og statsminister (d. [[1984]]).
* [[1916]] – Einar Strand, norsk fagforeningsmann (d. [[2007]]).
* [[1918]] – Gunnar «Kjakan» Sønsteby, norsk krigshelt fra 2. verdenskrig (d. [[2012]]).
* [[1920]] – Ole Henrik Moe, norsk pianist og kunsthistoriker (d. [[2013]]).
* [[1928]] – Pio Larsen, norsk forfatter (d. [[1983]]).
* [[1934]] – Egil Johansen]], svensk–norsk jazzmusiker (d. [[1998]]).

== Dødsfall ==
* [[1969]] – Lars Berg, norsk forfatter (f. [[1901]]).
* [[2007]] – Birgit Strøm, norsk skuespiller og dukkefører (f. [[1931]]).
* [[2009]] – Knut Eidem, norsk journalist og forfatter (f. [[1918]]).
* 2009 – Jon Tvedt, norsk orienteringsløper (f. [[1966]]).
* [[2011]] – Knut Olsen, norsk journalist og programleder (f. [[1953]]).
* [[2012]] – Christoffer Selbekk, norsk skihopper (f. [[1939]]).
* [[2021]] – Kurt Oddekalv, norsk miljøforkjemper (f. [[1957]]).

== Primstaven==
* Brettemesse, brokkismesse, brykkesmesse
Primstavsmerket var en øks, en hest, et flagg eller et kors. Dagen var værtegn for mars og april. Slik været var på formiddagen 11. januar skulle været bli i mars og slik været var på ettermiddagen 11. januar skulle været bli i april.

== Helligdager ==
* Brettemesse – til minne om den keltiske helgenen Brictiva (Brettifa) som ble henrettet med øks.

{{DEFAULTSORT:Januar 11}}
[[Kategori:Dager i januar]]
[[Kategori:Primstav]]

Gårder i Stokke sogn

2026-04-13T19:18:47Z

Dag T. Hoelseth: Ny side: Oversikt over '''gårder i Stokke sogn''' i dagens Sandefjord kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886]. Andebu var en egen kommune frem til 1. januar 2017 da den ble slått sammen med Sandefjord og Andebu kommuner til nye Sandefjord kommune.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2015-04-24-413 Vedtak 24. april 2015 nr. 413 om sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjo…

Oversikt over '''gårder i Stokke sogn''' i dagens Sandefjord kommune, Vestfold, tidligere Jarlsberg og Larvik amt, sortert etter gårdsnummer fra [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx gårdsmatrikkelen 1886].

Andebu var en egen kommune frem til 1. januar 2017 da den ble slått sammen med Sandefjord og Andebu kommuner til nye Sandefjord kommune.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2015-04-24-413 Vedtak 24. april 2015 nr. 413 om sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner, Vestfold], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 30. april 2015.</ref>

Vear og Bruaåsen i Stokke kommune<ref>Se nærmere beskrivelse av overførte gårds- og bruksnumre i [https://lovdata.no/LTII/forskrift/2016-11-14-1689 vedtak 14. november 2016 nr. 1689 om endring i vedtak om grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommuner, Vestfold].</ref> ble overført til Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2015-12-18-1925 Vedtak 18. desember 2015 nr. 1925 om grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommuner, Vestfold] (kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 22. november 2016). Se også [https://lovdata.no/forskrift/2015-12-18-1925 konsolidert versjon] av vedtaket.</ref>

Grensejusteringer mellom Stokke og hhv. Nøtterøy og Tjøme kommuner (fra 2020 en del av Færder kommune) vil bli redegjort for senere.

Dagens gårdsnummer får du ved å legge til 400.

<ol>
<li value="1">[[Rakkevik (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Rakkevik]] </li>
<li value="2">[[Vear øde (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vear øde]] </li>
<li value="3">[[Vear søndre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vear søndre]] </li>
<li value="4">[[Råstad nordre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Råstad nordre]] </li>
<li value="5">[[Råstad søndre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Råstad søndre]] </li>
<li value="6">[[Råberg (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Råberg]] </li>
<li value="7">[[Sjuestokk (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Sjuestokk]] </li>
<li value="8">[[Skjersnes (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Skjersnes]] </li>
<li value="9">[[Brunstad (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Brunstad]] </li>
<li value="10">[[Tufte (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Tufte]] </li>
<li value="11">[[Gile østre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Gile østre]] </li>
<li value="12">[[Gile vestre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Gile vestre]] </li>
<li value="13">[[Melsom (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Melsom]] </li>
<li value="14">[[Vadum nedre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vadum nedre]] </li>
<li value="15">[[Vadum øvre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vadum øvre]] </li>
<li value="16">[[Brekke (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Brekke]] </li>
<li value="17">[[Sjuerød (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Sjuerød]] </li>
<li value="18">[[Lågerød (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Lågerød]] </li>
<li value="19">[[Haslestad (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Haslestad]] </li>
<li value="20">[[Holtan (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Holtan]] </li>
<li value="21">[[Grimestad (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Grimestad]] </li>
<li value="22">[[Stokke prestegård (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Stokke prestegård]] (med Korsene) </li>
<li value="23">[[Hvål vestre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Hvål vestre]] </li>
<li value="24">[[Hvål mellom (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Hvål mellom]] </li>
<li value="25">[[Hvål østre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Hvål østre]] </li>
<li value="26">[[Solberg (gnr. 26, gård i Stokke sogn (Vestfold))|Solberg]] </li>
<li value="27">[[Solberg (gnr. 27, gård i Stokke sogn (Vestfold))|Solberg]] </li>
<li value="28">[[Ask (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Ask]] </li>
<li value="29">[[Eikelund (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Eikelund]] </li>
<li value="30">[[Vårnes (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vårnes]] </li>
<li value="31">[[Var store (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Var store]] (Storevar) </li>
<li value="32">[[Bærevar (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Bærevar]] </li>
<li value="33">[[Lunden (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Lunden]] </li>
<li value="34">[[Var lille (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Var lille]] (Lillevar) </li>
<li value="35">[[Var vestre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Var vestre]] </li>
<li value="36">[[Kleppan østre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Kleppan østre]] </li>
<li value="37">[[Feen nordre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Feen nordre]] </li>
<li value="38">[[Feen mellom (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Feen mellom]] </li>
<li value="39">[[Feen søndre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Feen søndre]] </li>
<li value="40">[[Fetja (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Fetja]] (Fitja) </li>
<li value="41">[[Klåstad (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Klåstad]] </li>
<li value="42">[[Ravnø (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Ravnø]] </li>
<li value="43">[[Håøa (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Håøya]] </li>
<li value="44">[[Alby (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Alby]] </li>
<li value="45">[[Oslebakke (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Oslebakke]] </li>
<li value="46">[[Krika (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Krika]] (Kriken) </li>
<li value="47">[[Tangen (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Tangen]] </li>
<li value="48">[[Vestgården (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vestgården]] </li>
<li value="49">[[Langøya (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Langøya]] </li>
<li value="50">[[Haugan (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Haugan]] </li>
<li value="51">[[Rove (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Rove]] </li>
<li value="52">[[Stavnum søndre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Stavnum søndre]] </li>
<li value="53">[[Stavnum nordre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Stavnum nordre]] </li>
<li value="54">[[Kleppan vestre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Kleppan vestre]] </li>
<li value="55">[[Vaktberg (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Vaktberg]] </li>
<li value="56">[[Husum lille (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Husum lille]] </li>
<li value="57">[[Husum øvre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Husum øvre]] </li>
<li value="58">[[Døvle (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Døvle]] </li>
<li value="59">[[Helgerød (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Helgerød]] </li>
<li value="60">[[Kile østre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Kile østre]] </li>
<li value="61">[[Kile vestre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Kile vestre]] </li>
<li value="62">[[Rusletvedt (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Rusletvedt]] </li>
<li value="63">[[Olsrød (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Olsrød]] </li>
<li value="64">[[Rørkoll søndre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Rørkoll søndre]] </li>
<li value="65">[[Rørkoll nordre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Rørkoll nordre]] </li>
<li value="66">[[Undelstvedt (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Undelstvedt]] (Unnerstvet) </li>
<li value="67">[[Steinsrud (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Steinsrud]] </li>
<li value="68">[[Steinsholt (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Steinsholt]] </li>
<li value="69">[[Brøholt (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Brøholt]] </li>
<li value="70">[[Brøholt øde (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Brøholt øde]] </li>
<li value="71">[[Holtet vestre (gård i Stokke sogn (Vestfold))|Holtet vestre]] </li>
</ol>

NB: Sogneinndeling og navneform på de enkelte gårder følger stort sett matrikkelen av 1886, og er foreløpig bare delvis kontrollert mot normativ kilde. Ved retting ''skal'' data fra Statens kartverk benyttes.

==Referanser==
{{Referanser| }}

[[Kategori:Gårder i Vestfold|Stokke]]
[[Kategori:Gårder i Sandefjord kommune|Stokke]]

Gårder i Vestfold

2026-04-13T19:01:38Z

Dag T. Hoelseth: /* Gårder i prestegjeld og sogn i Vestfold */

Dette er en oversikt over '''gårder i Vestfold'''. Oversikten viser sogneinndeling basert på [[Arkivverket]]s oversikt over kirkebøkene.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk Arkivverket. Soknehistorikk].</ref> Muligens vil inndelingen bli forandret.

==Geografi==

==Bosetning==

==Gårder i prestegjeld og sogn i Vestfold==
(Bygger på matrikkelen 1886)

* [[Gårder i Andebu sogn]]
* [[Gårder i Borre sogn]]
* [[Gårder i Botne sogn]]
* [[Gårder i Fon sogn]]
* [[Gårder i Hillestad sogn]]
* [[Gårder i Hof sogn (Vestfold)|Gårder i Hof sogn]]
* [[Gårder i Høyjord sogn]]
* [[Gårder i Kodal sogn]]
* [[Gårder i Konnerud sogn]]
* [[Gårder i Nykirke sogn (Vestfold)|Gårder i Nykirke sogn]]
* [[Gårder i Ramnes sogn]]
* [[Gårder i Sande sogn (i Vestfold)|Gårder i Sande sogn]]
* [[Gårder i Skoger sogn]]
* [[Gårder i Stokke sogn (Vestfold)|Gårder i Stokke sogn]]
* [[Gårder i Strømm sogn]]
* [[Gårder i Strømsgodset sogn]]
* [[Gårder i Undrumsdal sogn]]
* [[Gårder i Vassås sogn]]
* [[Gårder i Vivestad sogn]]
* [[Gårder i Våle sogn]]

Sognene blir lagt til etter hvert.

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Eksterne lenker==
* [https://slektogdata.no/nb/vestfoldgarder Vestfoldgårder]] (Slekt og Data Vestfold)

[[Kategori:Gårder i Vestfold| ]]

Liste over minnesmerker over falne 1940–1945

2026-04-13T18:04:11Z

Dag T. Hoelseth: /* Tysnes kommune */

'''Liste over minnesmerke over falne 1940–1945'''.

==Agder fylke==

===Lindesnes kommune===
[[Bilde:Spangereid kirkegård Lindesnes minnesmerke over falne 1940-1945.jpg|thumb|200px|Minnesmerke på Spangereid kirkegård {{byline|(@ 2007) [[Bruker:Dagtho|Dag Trygsland Hoelseth]]}}]]
Minnesmerke på Spangereid kirkegård har teksten «Falt for fedrelandet 1940–1945» over namna på dei falne og teksten «Gud signe vårt dyre fedreland» under namna. Dei tre følgjande er lista:

*Sverre Gundersen 1916 - 1941
*Norman E. Samuelsen 1919 - 1942
*[[Toralf Robertsen]] 1921 - 1943

==Innlandet fylke==

===Sel kommune===
* [[Minnesmerke over falne under 2. verdenskrig, Øvre Havn, Sel kommune]]

==Nordland fylke==

===Alstahaug kommune===
* [[Minnesmerke over falne under 2. verdenskrig, Alstahaug]]

===Brønnøy kommune===
* [[Minnesmerke over falne under 2. verdenskrig, Brønnøy kirkegård]]

===Gildeskål kommune===
* [[Ureddmonumentet, Gildeskål kommune]]

===Narvik kommune===
* [[Minnesmerke over falne under kampene i Narvik i 1940, Narvik gravlund]]

===Vevelstad kommune===
* [[Minnesmerke over falne under 2. verdenskrig, Vevelstad kirkegård]]

==Oslo==
[[Bilde:Minnesmerke Sarabråten Østmarka Oslo (2008).JPG|thumb|200px|Minnesmerke ved Sarabråten i Østmarka i Oslo. {{byline|(@ 2008) [[Bruker:Dagtho|Dag Trygsland Hoelseth]]}}]]
Minnesmerket på Sarabråten i Østmarka over falne jegere i Milorg-gruppe 13132 har toppteksten «Falt i kampen for fedrelandet / 1940–1945 / Jegere i Milorg-gruppe 13132» og bunnteksten «Reist av kamerater i gruppen». Følgjande namn er lista opp:

{|
| 120/13132
| Adolf Bogstad
| Oppsal
| *22-4-20
| †13-2-45
|-
| Adj.aks.
| Arvid Hansen
| Oslo
| *1-3-16
| †13-2-45
|-
| 100 F.trp.
| Kåre Olafsen
| Oppsal
| *19-1-20
| †17-3-45
|-
| 110/13132
| Erik Bruun
| Oppsal
| *29-8-20
| †17-3-45
|-
| 127/13132
| Ingolf Nordström
| Hellerud
| *15-6-21
| †17-3-45
|-
| 130/13132
| Frank Olsen
| Oslo
| *30-4-22
| †17-3-45
|-
| 131/13132
| Storm Weinholdt
| Oslo
| *18-1-20
| †17-3-45
|-
| 133/13132
| Henry Gundersen
| Oslo
| *3-3-20
| †17-3-45
|-
| 134/13132
| Kjell Ramberg
| Refstad
| *18-7-22
| †17-3-45
|}

==Trøndelag fylke==

===Selbu kommune===
* [[Minnesmerke over falne under 2. verdenskrig, Selbu kirkegård]]

==Vestfold og Telemark fylke==

===Sandefjord kommune===

* [[Minnesmerke over falne under 2. verdenskrig, Stokke, Sandefjord kommune]]

==Vestland fylke==

===Austrheim kommune===
[[Bilde:Johannes Mongstad minnesmerke.jpg|thumb|200px|Gravstein over Johannes Mongstad. {{byline|Sigmund Mongstad Hope}}]]
På Johannes J. Mongstad si grav på gravplassen i Leivåg er det reist ein baut over han. Steinen har følgjande tekst.

[[Johannes J. Mongstad]] 21/12 1919 - 7/6 1943 

Falt for Noreg i fridomsstriden 1940-45. 

Grannar og kjende reiste steinen med takk 

===Bømlo kommune===
[[Bilde:Minnesmerke Bremnes.jpg|thumb|200px|Minnesmerke utanfor Bremnes kyrkje. {{byline|Sigmund Mongstad Hope}}]]
Minnesmerket utanfor Bremnes kyrkje har tre sider der dei tre første siden listar dei falne medan siste sida vitnar om reising av monumentet. Minnesmerket har følgjande tekst:

«Minnestein over fallne Bremnesingar i Heimskrigen 1940-1945 
Ånderå Johan Magnus 1903-1944 
Brekke Ole Jensen 1919-1941 
Brekke Johannes Hansen 1922-1941 
Folgerø Simon Larsen 1912-1944 
Frøyland Arne 1915-1941 
Haldorsen Wichmann Martinus 1916-1941 
Halleraker Gunnar Larsen 1900-1941 
Klubben Harry Emil 1919-1943 
Meling Tønnes Pedersen 1904-1942 
Moe Didrik Halfdan Hansen 1892-1943 
Nesse Nils Johnsen 1918-1941 
Nesse Ingvald Martin Ingebrigtsen 1916-1942 
Rubbestad Hans Olai Lydersen 1921-1945 
Stavland Nils Nilsen 1904-1943 
Stavland Bernt P. 1916-1945 
Stavland Gunnar Andersen 1922-1943 
Særsten Hans Tønnesen 1901-1942 
Sætre John Gunnar 1901-1942 
Sæverud Bernhard Martinsen 1916-1942 
Sæverud Ole Martin Olsen 1919-1942 
Økland Ole Danielsen 1916-1941 
Østerbø John Arnt 1919-1943 

Steinen er reist av 
Bremnes kyrkjelyd år 1947.» 

[[Bilde:Minnemerke Blia.jpg|thumb|200px|Minnesmerke ved Bremnes kyrkje over dei som kom vekk med M/S Blia. {{byline|Sigmund Mongstad Hope}}]]
Minnesmerket over M/S Blia står like ved Bremnes kyrkjegard og bautaen har følgjande tekst:

«Til minne om M/S "Blia" som forlet Øklandsvågen 11 Nov 1941 og forliste i Nordsjøen på veg til Shetland med 43 norske motstandfolk ombord

Bjørnsen, Birge O. 
Brekke, Johannes H. 
Brekke, Ole J. 
Brun, Anne M. 
Christiansen, Frantz W. 
Dahl, Arnljot G. 
Dalland, Thorvald E. 
Eskeland, Arnulv R. 
Fagerlid, Even 
Falck, Ragnar 
Forthun, Billy I. 
Gabrielsen, Johan L. 
Gram, Jacob S. 
Haldorsen, Weighmann M. 
Hamre, Ruth 
Hardeland, Gunnar 
Haslund, Leif 
Hjort, Harald P. 
Hystad, Edvard V. 
Håvardsholm, Bernhard 
Kielland, Bjørn 
Kvalheim, Olav M. 
Lerøy, Arne 
Lerøy, Ingvald 
Lund, Finn 
Lunde, Einar E. 
Meyer, Ragnar N. 
Moberg, Ola V. 
Muller, Bernt U. 
Olson, Finn 
Paulsen, Fredrik T. 
Pedersen, Fredrik T. 
Riise, Ingebrigt M. 
Rolseth, Reidar W. 
Rustad, Kjeld 
Strandenes, Sverre 
Svinøy, Odd M. 
Wilhelmsen, Victor 
Øgaard, Remi C. 
Økland, Ole D. 
Øksnes, Edvard J. 
Øksnes, Signe J. 
Østensen, Georg 

Fall for Norge i krigen 
1940 - 1945 
Reist av Bømlo kommune 1991» 

[[Bilde:Minnemerke Lykling.jpg|thumb|200px|Minnesmerke utanfor Lykling kyrkje. {{byline|Sigmund Mongstad Hope}}]]
Minnesmerket utanfor Lykling kyrkjke er ein bauta med følgjande tekst:

«Desse fall 
i Fridomsstriden 
1940-1945 

Krigsforliste: 

Lars Våge 1923-1939 
Johannes Martinsen 1921-1941 
Olav Larsen 1893-1941 
Gustav Norenes 1921-1942 
Kristian W. Pedersen 1904-1943 

På veg til England med "Blia": 

Edvard Øksnes 1881-1941 
Signe Øksnes 1905-1941 

Døydde i utlandet: 

Thomas Nøkling 1904-1943 
Andreas A. Uren 1909-1941 

Vår elsk og beste akt, 
vårt liv og all vår makt, 
skal vera Noregs vakt 
til siste stund.» 

===Jondal kommune===
[[Bilde:Jondal minnesmerke.jpg|thumb|200px|Minnesmerke utanfor Jondal kyrkje. {{byline|Sigmund Mongstad Hope}}]]
Minnesmerket utanfor Jondal kyrkje er todelt. Ein bauta har følgjande tekst:

«Folket frå Jondal herad reiste denne steinen til minne om [[Harald Sollesnes]] som fall for fedrelandet i Valdres 30. april 1940. Han sende denne helsingi heim: Møt meg i himmelen! Eg går heim til Jesus.»

Framfor bautaen ligg ei minneplate med følgjande tekst:

«Minne om dei som krigen på havet tok frå oss

1894 Leif S. Grønhaug 1945 
1892 Mikal O. Lilleaas 1946 
1907 Lars I. Sjøtun 1940 
1908 Alfred T. Vik 1944 
1902 [[Nils Torkildsen Vik|Nils T. Vik]] 1942 

Me minnest i takksemd 
Guds fred»

===Stord kommune===
[[Bilde:MinnesmerkeStordKyrkje.jpg|thumb|200px|Minnesmerke utanfor Stord kyrkje. {{byline|Sigmund Mongstad Hope}}]]
Minnesmerket utanfor Stord kyrkje har teksten «Desse let livet i tenesta for landet» og listar dei følgjande 12 falne:

*[[Edwin Høviskeland]] 9-4 1940
*[[Johannes Eikås]] 21-12 1941
*[[Sverre Hollekim]] 20-4 1942
*[[Bernt Dahle]] 28-10-1942
*[[Peder Kåre Nonås]] 24-4 1943
*[[Malfred Larsen]] 2-12 1943
*[[Magnus Byrkjeland]] 17-12 1943
*[[Peder Johan Ingebrigtsen]] 23-9 1944
*[[Berner Sæløen]] 17-12 1944
*[[Alf Berentsen]] 7-5 1945
*[[Sigurd Olav Thorsen]] 15-9 1945
*[[Kasper Ramsland]] 10-12 1941

[[Bilde:Minnesmerke Hatland skule.jpg|thumb|200px|Minnesmerke ved Hatland skule. {{byline|Sigmund Mongstad Hope}}]]
Minnesmerket ved Hatland skule har følgjande tekst: 
«Denne steinen er reist til minne om 
[[John Hatland]] 
som vart avretta på Trandum 
26. mai 1944. 20 år gamal. 
John Hatland var med i 
sabotasjegruppa som øydela 
arkiva til Arbeidstenesta (AT) 
Fridomen vår kosta noko. 
John Hetland var med og 
betalte med livet sitt. 
Avduka 8. mai 2002 
Stord Sogelag»

===Tysnes kommune===
[[Bilde:Minnesmerke Onarheim kyrkje.jpg|thumb|200px|Minnesmerke utanfor Onarheim kyrkje. {{byline|Sigmund Mongstad Hope}}]]
Minnesmerket utanfor Onarheim kyrkje har teksten «Disse gav livet for fedrelandet 1940 - 1945» og listar dei følgjande 5 falne:

*Anton Flakka 27-5 1941
*Olav Aarbakke 22-5 1942
*Johannes Nedrevaage 22-12 1942
*Rasmus Brakstad 9-1-1943
*Kristian Ekeland 1-3 1945

Under namna på dei falne står «Reist av Onarheim menighet»

[[Bilde:Minnesmerke Tysnes kyrkje.jpg|thumb|200px|Minnesmerke utanfor Tysnes kyrkje. {{byline|Sigmund Mongstad Hope}}]]
Minnesmerket utanfor Tysnes kyrkje listar dei følgjande:
*Stina Andersen
*Sæbjørn Gjerstad
*Hans Godøy
*Arthur Johnsen

Under namna på dei falne står «Til minne om dei som let livet sitt under krigen 1940 - 1945»

[[Bilde:Minnesmerke Uggdal kyrkje.jpg|thumb|200px|Minnesmerke utanfor Uggdal kyrkje. {{byline|Sigmund Mongstad Hope}}]]
Minnesmerket utanfor Uggdal kyrkje har teksten «Bygdefolket reiste denne steinen dei til minne som fall i krigen 1940 - 1945» og listar dei følgjande 15 falne:
*Konrad Aarvik f. 1916
*Lars M. Drange f. 1909
*Sverre S. Drange f. 1922
*Ole T. Gjelland f. 1917
*Charlot Gullaksen f. 1914
*Knut S. Flatråker f. 1905
*Peder P. Flatråker f. 1905
*Sæbjørn S. Færevåg f. 1909
*Arthur Johnsen f. 1923
*Olav J. Kastad f. 1908
*Hjalmar Myklestad f. 1918
*Søren K. Nesse f. 1908
*Olav L. Opdal f. 1906
*Mikal M. Siglevik f. 1884
*Leif Meyer Tveit f. 1919
Under namna på dei falne står «Fred fylgjer minne. Reist 8. mai 1947.»

[[Bilde:Minnesmerke Humlevik gravplass.jpg|thumb|200px|Minnesmerke ved Humlevik gravplass. {{byline|Sigmund Mongstad Hope}}]]
Minnesmerket ved Humlevik gravplass listar dei følgjande:
*Bernt Ingebrigtsen
*Peder Johnsen
*Alfred Malkenes
*Samson Myrdal
*Bjarne Støle
*Trygve Berge
*Bjarne Korsnes

Under namna på dei falne står «1939 - 1945» «Sjå desse namn som her i stein er sett. Dei gav sitt liv for land og fridoms rett»

[[Kategori:Våre falne| ]]
[[Kategori:Lister| ]]
[[Kategori:Minnesmerker over falne under 2. verdenskrig| ]]

Glastrup (slekt)

2026-04-03T08:11:31Z

Dag T. Hoelseth: /* Slektsoversikt */

[[Bilde:Lademaker_verksted.jpg|thumb|400px|Bildene viser en bøsseskjefters verksted i 1574 og 1613, kanskje var det slik lademakerverkstedet også så ut? '''Kilde''': Wikimedia Commons.]]
Slekten '''Glastrup''' er en norsk håndverkerslekt av ukjent opprinnelse, den første kjente som ifølge kildene brukte navnet var borger og lademaker i Christiania Jørgen Nielsen Glastrup (ca. 1649–1725), som antakelig var sønn av lademaker på Akershus slott Niels Pedersen (ca. 1615–1675), som ifølge Finne-Grønn også brukte Glastrup, denne var sønn av Peder lademager som nevnes i 1598. Ifølge [[Finne-Grønn|S.H. Finne-Grønn]], var Niels Pedersen antakelig den samme som giftet seg med Conrad Lauritzen Leucks (død ca. 1632) enke Karen Thomasdatter og ble stamfar for slektene [[Leuch (slekt)|Leuch]] og Abelsted.<ref>Finne-Grønn: Familien Abelsted - en gren av Christiania-slegten Leuch, 1933, s. 8.</ref> Se også [http://forum.arkivverket.no/topic/196080-abelstedleuch-slektens-stamfar-lademaker-niels-pedersen-d-1675-christianiaoslo/ debatten] om han og gransking av kildene for denne påstanden. Slektsnavnet lyder dansk, men om det kan fastlå slektens opphav er usikkert. Slekten blandes i kildene med slekten Glostrup som også holdt til i Christiania.

==Slektsoversikt==
[[Bilde:Cannon.jpg|thumb|300px|En lademaker kunne også lage affutasje eller lavett til kanoner, derfor også kalt lavettmakere '''Kunstner:''' Joerg Koelder, produsert ca.1495–1515]]
[[Bilde:Christiania torv.jpg|thumb|300px|Bildene viser området rundt Christiania torv, slik det så ut ca 1650 (øverst) og 1780 (nederst), lademakergården lå i nederste venstre hjørne og eiendommen med hus, uthus og urtehage er avmerket. Bildene viser tydelig følgene av brannen i 1686 og utvidelsen av glaciet, da det meste av kvartalene nærmest festningen er forsvunnet i 1780.]]
[[Bilde:Lademaker_underskrift.jpg|thumb|300px|Jørgen Nielsen lademagers underskrift ved selvangivelsen i 1700.]]
*1. '''Peder Lademager''' (n. 1598–1616), lademaker på Akershus slott. Han er nevnt første gang i et lensregnskap for 1598, da han kjøper ved flere anledninger malt<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/290/9/ Lensregnskap, Akershus, , 15970501-15980501], s. 8, 9, 14. 31 Mai, 30 Juni 1597 og 20 Mars 1598: Penninge Anvendt for malt: .. Peder lademager...</ref>,<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/290/19/ Lensregnskap, Akershus, , 15970501-15980501], s. 18. 9 April 1598: Penninge Anvendt for havre: ..Peder lademager...</ref> som antakelig var tiltenkt ølbrygging, senere er han også oppført da han kjøper 1 pund med smør. I lensregneskapet nevnes også en fange som sitter inne for å ha "hafve slagit Peder Lademagers Quinde i Oslo, uden billig Aarsag." Noe som tyder på at han antakelig var bosatt i selve kjøpstaden Oslo, med verksted på Akershus slott.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022500010 Blant pistolsmeder og bøssemakere : et tradisjonsrikt Christiania-håndverk 1600-1900], s. 46.</ref> Han nevnes også som borger i en skilsmissesak i 1608, da han møter på vegne av Hans Holst, som hadde dratt til Danmark.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605134 Oslo kapitels protokoller Oslo kapitels kopibog 1606-1618], s. 33. 29 Januar 1608: I en skilsmissedom mellom Karin Jacobsdatter og hennes festemann Hans Holst, nevnes han som borger og møtte med fullmakt fra Hans Holst vegne, da han hadde dratt til Danmark.</ref> Han nevnes som lagrettsmann 1612–1616.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080300029 Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608-1616 ; Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613], s. 310, 333, 384, 402, 430, 461.</ref> I 1614 nevnes han i en stevningssak, der det nevnes at Rolff Lauritsen hadde noe etterlatt gods i Oslo som var i hans besittelse.<ref>[http://arkivverket.no/URN:rg_read/31011/99/ Christiania lagting, Tingbok A 6 , 1613-1614], s. 194–195. 1614: Det er tre kreditorer som stevner Margrethe graffuers bosatt i Lom og Oluff Rud i Vågå med alle Rolff Lauritsens medarvinger for lovlig gjeld som Rolff var dem skyldig. Da det befant seg noe av Rolffs etterlatte gods her i byen «at werre till peder Lademagers», bør derfor Rolffs kreditorer søke deres lovlige gjeld av hans gods, først her i byen så vidt det kan tilstrekke, og dersom det siden derav mere resterer søke deres betaling hos hans moder eller arvinger der i Gudbrandsdalen. [http://forum.arkivverket.no/topic/196096-tyding-av-brev-christiania-lagtingsprotokoll-1614/ Transkripsjon].</ref>
:*2. '''Niels Pedersen ?Glastrup''' (ca. 1615–1675), lademaker på Akershus slott. Han skal være nevnt som bosatt på hovedtangen utenfor Akershus slott i 1630–1636, der han arbeidet på sitt verksted. <ref>Ifølge [http://www.androkles.dk/Koch/Bog%202%20pdf.pdf Justitiarius i hÄjesteret Peter Frederik Koch Og Mathilde Hauchs forfædre]. Niels Pedersen: Nævnes 1630/36 som lavettmager paa Akershus og boede paa tangen ud for slottet.. Men primærkilder må finnes, det opplyses at arbeiderboligene på Tangen ble bygget 1593.</ref> I 1648 søker han om å få økt månedslønn, da han mente at han hadde så mye arbeid. General Com. bekrefter at Niels hadde levert det festningen trengte og mer enn det og han fikk da mer i lønn. <ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120100028 Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1650. B. 2 : 1647-1650, s. 141], August 1648: Niels Pedersen supplikterer at hans maanedz løn motte forbedris formedelst hand haffde suart arbeide. Naar Gen. Comm. Sig erklerer at hand haffuer forferdiget mere arbeid end hansz løn sig kand bedrage, och det sa(a)ledis till festningens behoff hereffter continuere saa kand derpaa nermere resolveris, eller hannem for hansz arbeide støchwisz betales, effter som commisarierne det til rigens tieniste gauffnligst eragter.</ref> I 1650 ber han om å få samme vilkår for seg og sin svenn, som lademakeren på Båhus. <ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120100028 Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1650. B. 2 : 1647-1650, s. 278,] Februar 1650: Nielsz Pederszen lademaker supplikterer at were aff obristlieütenant ey widere tillagt paa sig och sin suend end 100: rdr. Bad at motte nyde som lademageren paa Baahusz aarlig 100 rdr. Frj huszwerelsze och 4dr. maanetlig paa een suend,- Remitteris till commisarium effter Hansz Mayesttz: och rigens raadz ordre, sambt min offuerleffuerede designation.</ref> I 1654 stevnes Anne Jensdatter som tjente hos han og det nevnes at han fortsatt bodde på Hovedtangen<ref>Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 1 , 1652-1655, oppb: Statsarkivet i Oslo. Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/29153/80/ 13/3-1654: Sampt Anne Jensdaater Tiennendis Niels Ladmagger paa hoeffuitstangen ...stevnes i en sak angående klammeri.</ref>. 1661–1675 nevnes han i manntallene som borger i Christiania og hadde egen gård i Peder Erichsens kvarter i Nedre slottsgate (lademakergården). Han nevner selv i et brev fra 1661 at han hadde tjent som bøsseskyttersoldat og nå lademaker i 40 år og ber på bakgrunn av sin alder og lange tjeneste om å spares for byens skatter og byrder på livstid, samt at hans forrige lønn skulle gjengis, og at han fikk bevilget en svenn til hjelp i sitt arbeid. Saken ble videresendt til generalen og kommandanten, men hvordan saken endte er usikkert. <ref>Norske supplikker 1660-1662 Bind I, s. 89: No 154: Niels Pedersen som paa 40 aars tid hafver tient for Bøschøttersolldatt och nu for Lademager her paa Aggershuus, huorforre hannem aarlig er loffuedt och tillsagtt 120 rd. och en suend, som hand richtigen haffuer nøtt i Hans Exelentz her rigens schattmesters tider. Siden er hans suend hannem fratagen och hannem de 20 rdr. affkortet, endog arbeidet och opvartning er langt større end tillforn. Beder allerunderdanigst hannem for hans lange tienniste och alder hans førige lønn maate igien giffuis, och beuillgis en suend till hielp i hans arbeid. Och hand for buens schatt, tyngde och paaleg maate hans liffstid verre forschaanit...Dette kommer generalen och comendanten veed, som det och till remiteris. [https://www.digitalarkivet.no/da20110217650407 Danske Kanselli, Skapsaker, AV/RA-EA-4061/G/L0006: Tillegg til skapsakene, 1661-1687, s. 117 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/da20110217650407]</ref> ,<ref>Statholderskabets extractprotokol af supplicationer og resolutioner 1662-1669 Bind 3, s. 357: No. 1355. Nilsz Pederszen lademager underd. begerer forschaanszel for borgerlig schatt och tyngde i Christiania anseende hand er en gamel mand, och lenge tient hans may. Dat. d. 8 iulij 1667. Res. Vil underd. søgis til hofue. Aggershuus d. 21 aug. 1667.</ref>,<ref>2. juli 1667 ber Nils Pedersen Lademaker om forskånsel fra borgerlig skatt og tynge ettersom han er en gammel mann og lenge tjent kongen. Nr. 1355: Hele Norge fylke, Annen kilde nr. 1 (1662-1669), Protokollside, [https://media.digitalarkivet.no/sn20090605010723 Side 377b-378a]</ref>, <ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022500010 Blant pistolsmeder og bøssemakere : et tradisjonsrikt Christiania-håndverk 1600-1900], s. 53</ref>I 1661 nevnes i manntallet at han ikke hadde verksted, men tjente på slottet. <ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1661.html Christiania, 1661] 3. Peder Erichsens Qvarter= Vestre kvarter: Niels Lademager, 400 rd, Haffuer ingen Brug oc tiener under Slottet.</ref> I 1662 blir han klaget inn til stattholderen av jomfru Sophia Huitfeldt , for at han og Stückmajor hadde på stattholderens befaling vært å hugget en del eiketømmer i Semskogen på Hurum, som delvis tilhørte henne. Antakelig var det materialer som skulle brukes på lademakerverkstedet og resten av skogen var nok kongens eiendom. <ref>Huitfeldt-Kaas, H.J. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061106086 Efterretninger om familien Huitfeldt : et ufuldendt arbeide], 1908. s. 98-99: I et brev dateret Killingstad 7. Marts 1662, beklager hun (Jomfru Sophia Huitfeldt) sig for stattholder Iver Krabbe over at Stückmajor og Niels Lademager været paa Hurum og efter Statholderens Befalimg latthuggeen Del Egetømmer i Semskoven, hvoraf en Del tilhørede hende, idet den ligger til Ødegaarden Østersem.</ref>Han leser på byfogdens ordre opp en arrest på Anders Christensøns gård i Sandviken i 1671<ref>Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 10 , 1671-1671, oppb: Statsarkivet i Oslo. Permanent sidelenke: http://arkivverket.n..._read/29162/39/ 11/8-1671: Niels Ladmager Lod Læse en Arrest paa Anders Christensøns gaard J Sanduigen, Som nu Ebbe Nielsøn J boer, Effter Byefogdens Christen Christensøns Schrifftlig befaling udsted, den 7-July 1671: At den iche maa til nogen hendis førend bemelte Anders betaler, Huis Børnepenge hand til Niels Olufsøn schyldig Er.</ref> og nevnes som lagrettsmann i 1674.<ref>Niels Pedersen var lagrettsmann 26/2-1674: Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 12 , 1674-1674, oppb: Statsarkivet i Oslo. Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/29164/12/ </ref><ref> Niels Pedersen var lagrettsmann 30/7-1674: Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 12 , 1674-1674, oppb: Statsarkivet i Oslo. Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/29164/48/ </ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1662.html Christiania, 1662] Peder Erichßens Quartier=Vestre Quarteer: Nielß Lodmagers 400 rd</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1663.html Christiania, 1663] Lauridtz Christenssens Quartier=Vestre Quarteer: Nielß Lodmager 400 rd</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1674.html Christiania, 1674] Vestre Quarteer: Niels Ladmager 2</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1675.html Christiania, 1675] Anden Classe af huer Person - 1 Rixdr: Niels Lademager 3 Personer 3 rd</ref>,<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217020446.jpg Begravet 13. juni 1675, Vår Frelsers kirke]</ref>,<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061106040231.jpg Begravet 13. juni 1675, Aker kirke]</ref>, gift med Anne (d. etter 1696), hun skal som enke ha drevet lademakerverkstedet sammen med sin sønn.<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1676.html Christiania, 1676] Tredie Classe af huer Person ½ rdr.: Anne Sallig Niels Lademagers 2 Personer 1-0</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1677.html Christiania, 1677] 3 Classe: Anne Salig Nils Ladmagers 2 1-0</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1678.html Christiania, 1678] Fierde Classe: Anne Salig Niels Lademagers 2 0-1-16</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1679.html Christiania, 1679] Fierde Classe: Anne Salig Niels Laedmagers 2 0-1-16</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1680.html Christiania, 1680] Wester Quarters restanse 259: Niels Lademagers Encke, </ref>,<ref>Restanseregister: [https://www.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/skattematrikkel/webgal/indeks_112.htm Christiania, 1680] Vestre quarter: Niels Ladmagers enche 400 rd M. 2 rd</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1682.html Christiania, 1682] Westre Quarteer: Anne salig Niels Ladmagers 0-2</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1683.html Christiania, 1683] Anne sl. Niels Ladmagers 1 tienistpige 1 ort 8 sk.</ref>,<ref>Manntall (Folkeskatt): [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1683_folk.html Christiania, 1683] Westre Quarteer: Anne sallig Niels lademagers 0-3</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1684.html Christiania, 1684] Wester Quarteer: Anen sal. Niels Lademagers 0-3</ref>,<ref>Manntall (Folkeskatt: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1684_folk.html, 1684] Westre Qvarteer: Anne Lamagers 1 pige 1 ort 8 sk.</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1686.html Christiania, 1686] Vester Quarteer: Anne sl. Niels ladmagers 1-0</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1687.html Christiania, 1687] Vester Quarteer: Anne salig Niels lademagers og sön 1-0</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1688.html Christiania, 1688] Vester Quarteer: Anne salig Niels lademagers og sön 1-0</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1695.html Christiania, 1695] Westre Qvarteer: Anne Sl: Niels Lademagers 1-0</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1696.html Christiania, 1696] Westre Qvarteer: Anne Sahl: Niels Lademagers 1-0</ref>
::*3a. '''Karen Nielsdatter''' (d. 1719)<ref>[https://www.nb.no/items/a42714c2fb0560b2d4b378524c6eec73?page=271 St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 1946 Vol. 24] Karen sal. Mathias skrædder eide i 1700 løkke nr. 13 av Sommerro den var på 18 654 kvadratalen, denne selges i 1732 av Anna sal. Glastrup til Margrethe sal. Hans Cartensen</ref>, gift 1672 med skredder i Christiania Mathias Hermandsen Kirchhoff (begr. 18. april 1690),<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-263 Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Døde og begravede 1689-1690, side 464-465].</ref>,<ref>Oslo skifterett, AV/SAO-A-10383/H/Ha/L0001: Skifteprotokoll, 1692-1701, s. 26b-27a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081202360031
Skifte etter Mathias Kirchoff</ref><ref>Tingrett: [http://arkivverket.no/URN:rg_read/29958/151/ Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 29 , 1706-1708, oppb: Statsarkivet i Oslo.] Vårtinget for Ås 1708: Olle Mouritzen hafuer till dette ting Ladet Publicere Et skiøde, Vdsted aff Karen Sal: Lorentz tønders, boende i Christiania, hvormed hun selgerog affhender fra Sig og sine Arfuinger, og till Ermelte Olle Mouritzen Hans hustru og deris Arffuinger i Næsodden prestegield, kaldes Storud, skylder Aarlig Et halfft skippd saltes Aarlig Landskyld, med bøxsell og herlighed, som det nu [samme?] findes, og det till Evindelig Odell og Ejendom at følge og bruge og effterdj hand hinder Rigtig hafuer betalt, saa forpligter hun sig at Vere Hans Hiemell Effter skiødes Jndhold, dat: den 7 febr 1708: Vnder Karen Sal: Lorenz tønders Egen Haand, og till vitterlighed for sig Vnderschreffuit, aff Jørgen Nielsen Lademager, og Aslach
Ollsen.</ref> gift 2 med Lorens Tønder (d. 1697), sønn av Peder Hansen Tønder og Anne Christensdatter.<ref>Skifte: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/27/pa00000000023829 Skifteregister for Drammen byfut 1679-1819,] I morens skifte nevnes det om Lorens "Reyster paa schreder handtwerch Kiøbenhafn 22 år"</ref>,<ref>Skifte: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/gen/vis/27/pa00000000024053 Skifteregister for Drammen byfut 1679-1819,] I farens skifte nevnes det at Lorens var nylig avdød</ref>,<ref>Skifte: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/gen/vis/27/pa00000000025490 Skifteregister for Drammen byfut 1679-1819,] Karen nevnes som enke i skifte etter Lorens Tønders bror i 1717.</ref>
:::*4a. '''Hermand Mathiassen Kirchoff''' (1684–1707/08), han omkom i et skip på en av Hamburgs elver.
:::*4b. '''Mathias Lorensen Tønder''' (1693–1713).
::*3b. '''Jørgen Nielsen Glastrup''' (ca. 1650–1725), borger og lademaker i Christiania, det fortelles at han arvet lademakergården og virksomheten etter sin far da han døde i 1675 og bodde der med sin familie og mor, men at han mistet alt i bybrannen i 1686. Han nevnes første gang i manntallet for 1678<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1678.html Christiania, 1678] Thredie Classe: Jörgen Nielßen Ladmager 3 0-2-12</ref>, og samme året ble han med flere stevnet av borgermesteren for borgerpenger.<ref>Oslo fylke, [http://arkivverket.no/URN:rg_read/29166/58/ Christiania by, Tingbok A 14 , 1678-1678], oppb: Statsarkivet i Oslo.</ref>,<ref>Det finnes en Jørgen Nielsen som handler med svensk stangjern i 1686 og 1687, men om dette er han er usikkert.</ref> Fra 1690 er han nevnt som bosatt i vestre kvarter (lademakergården) og innkvarterer 4 soldater.<ref>Innkvarteringsrull: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1690_innkvartering.html Christiania, 1690] Vestre kvarter: Jörgen Ladmager, 4 soldater</ref>,<ref>Han møter i rettssak på vegne av sin [http://arkivverket.no/URN:rg_read/29173/79/ søster Karen i 1691].</ref> Manntall for 1691 viser at lademakergården som lå rett ved festningsvollen hadde fått store skader etter bybrannen i 1686 og hadde hverken hest på stallen eller ildsted i huset. Han nevnes i 1695 som skipsfører for sin søster Karen som da var enke etter Mathias Kirchof.<ref>Skipsrull: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1695_skip.html Christiania, 1695] Smaa Fartöy: Jörgen Nielsön Lademager förer Schude tilhörer Karen afgangne Mathias Kierchhoffs, 16 lester.</ref>,<ref>Allerede året etter ble skuta ført av [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1696_skip.html Mickell Andersen Mörch] og i 1697 ble skipet [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1697_skip.html forulykket]</ref>,<ref>En sak i [http://arkivverket.no/URN:rg_read/29176/72/ byretten 10/9-1696] forteller om en annen skipsfører i 1695, og at i hvert fall noe av lasten besto av favneved til København: Thomas Christensen paa Karen Sahl: Lorentz Tønders vegne med schrifftlig stefne dat: 27 Aug: nestledeeden Indstefnt Johannes Boghandler, at lide Dom for hvis hand forleeden Aar bekom I Kiøbenhafn af hindes Schipper Berttell Thomesen fafneVed for = 6 rdr, og derpaa betalt 2 ort, for Resten paastaaes Dom med omkostnings Erstatning. Indstefnte Johannes Boghandler møtte Iche, mens Byens tienere tilstoed at hand Iche negtede Krafuet Da de hannem stefnede. Afsagt: Johannes Boghandler tilpligtes at betale till Citantjnden paastefnte Krauf = 5 rdr 2 ort og udj Aarsaged omkostning 1 1/2 rdr half maaned Effter denne Dombs Lougl: forkyndelse, under des udsøgning og adfærd Effter Lougen.</ref>,<ref>.Jørgen Lademager stevnes for gjeld av Mad: Tholler i 1697, Kildeinformasjon: Oslo fylke, [http://arkivverket.no/URN:rg_read/29177/63/ Christiania by, Tingbok A 25 , 1697-1697], oppb: Statsarkivet i Oslo, s. 60-61, 63-64, 68-69.</ref>,<ref>Manntall:[http://picasaweb.google.com/114651696693889317875/Christiania1699KopHesteOgIldstedSamptRendtepengesSkatt?gsessionid=MW4mTi6ghS6tx9OzKnUklA#5423600355396546898 Christiania, 1699] Ringe og g... borgere, (som kun hadde daglønn-fattig?) No. 14: Jörgen Nielsen Lademager og hustruen, ildsted, 1-2-16</ref> og i selvangivelsen for 1700 skriver han at husets ildsteder hadde liten verdi, da disse hadde fått store sprekker etter sprengning i forbindelse med festningsarbeidene, han hadde også fått varsel fra kommandanten om at gården kanskje måtte rives pga. utvidelsen av festningsvollen. Men gården som ifølge hans kones skifte "beliggende nest ved Frue General Lieutnantinde Rømlings iboende gaard paa den eene og ContraEskarpet anden side, med istaaende 4 jern kackelovner, Kielder saavelsom een liden urtehauge, ligeleedes een liden Engeløckcke, beliggende ved Natmanden," ble spart. Antakelig hadde gården grunnmurt kjeller og var i utmurt bindingsverk.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022500010 Blant pistolsmeder og bøssemakere : et tradisjonsrikt Christiania-håndverk 1600-1900], s. 54, 65.</ref> Han nevnes som lagrettsmann i byrettsprotokollene 1686-1718..<ref>I tingbøkene for tidsrommet 1670-1687, mangler årgangene 1670, 1673, 1675, 1676, 1680, 1681 og 1683. Men en Jørgen Nielsen er lagrettsmann på datoer: 1686: 19/4, 28/10, 1687: 31/3, 2/4, 16/4, 30/6, 1/12.</ref>,<ref>I perioden 1688 til 1700 mangler årgangene 1688, 1689, 1690, 1692, 1694 1698 og 1699. Har nå sett gjennom det som er bevart fra nevnte tidsrom og funnet navnet Jørgen Nielsen som lagrettsmann på følgende datoer: 1691: 9/3, 4/7, 24/9, 25/9. 1693: 2/3, 30/3, 15/6, 14/9 (Jørgen Nielsen Lademager). 1695: 16/1, 17/1, 30/1, 31/1, 7/2, 14/2, 21/2, 11/3, 14/3, 15/3, 4/4, 11/4, 25/4, 18/7, 25/7, 1/8, 8/8, 29/8, 5/9, 12/9, 23/9, 26/9, 28/9, 3/10, 11/10, 30/10. 1696: 30/7.</ref>,<ref>Christiania byrett: En Jørgen Nielsen er lagrettsmann i år 1700 på datoene: 16/9, 27/9, 29/9, 13/11. Om dette er Jørgen Lademager kan jeg ikke si noe sikkert om. I året 1701 er kun 15 sider bevart, han er ikke nevnt der. En sikker identifisering kommer i 1702 da Jørgen Lademager er lagrettsmann på datoene 3/2, 15/6, 13/7, 27/7, 28/7, 31/8, 2/11, 1/12, 7/12. I året 1703 på datoene 25/8 og 1/9, deretter er det lakune i tingbøkene frem til august 1704 hvorfra han er lagrettsmann på datoene 7/8, 8/8, 14/8, 21/8, 22/8, 23/8, 4/9, 6/9, 11/9, 2/10, 3/10, 10/10, 23/10, 13/11, 20/11, 24/11, 27/11. 1705: 26/2, 26/3, 2/4, 25/4, 30/4, 7/5 (Jørgen Nielsen), 14/5, 22/5, 28/5, 8/7, 9/7, 17/7, 23/7, 29/7, 30/7, 6/8, 18/8, 19/8, 20/8, 21/8, 27/8, 3/9, 5/9, 17/9, 24/9, 25/9, 30/9, 1/10, 8/10, 15/10, 17/10, 29/10, 30/10. 1706: 28/1, 29/1, 18/2, 11/3, 19/5, 31/5, 17/6, 22/7, 12/8, 2/9, 23/9, 30/9, 29/10, 4/11, 25/11. 1707: 8/2, 21/2, 26/2, 5/3, 14/4, 5/5, 3/6, 10/9, 13/12, 16/12.</ref>,<ref> Opptrer som lagrettsmann ved Christiania byrett i tingbok for året 1714 på datoene: 11/5, 16/5, 24/5, 7/6, 5/7, 19/7, 23/7, 26/7, 2/8, 9/8, 16/8, 30/8, 13/9 (Jørgen Nielsen), 26/9, 27/9, 10/10 (Jørgen Nielsen), 11/10 Jørgen Nielsen). http://arkivverket.no/URN:rg_read/30036/77/ </ref>,<ref>13/12-1714: Jørgen Lademager som debitor dømt til å betale en gjeld til Balzar Svendsen: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30036/223/ </ref>,<ref>9 Januar 1716: Nevnt som lagrettesmann http://arkivverket.no/URN:rg_read/30037/170/ </ref>,<ref>tingbok A 38, 1718-1720: Jørgen Lademager vikarierte som lagrettsmann 5/5 (Jørgen Lamacher) og 6/5-1718 (Jørgen Lademager).</ref> I et vitneprov fra 1719 da han bidrar ved besiktigelsen av eiendommen til krigsbokholder Griflow, nevnes han som 70 år.<ref> 22/5-1719 Jørgen Lademager som vitneprov ved besiktelse av eiendom tilhørende krigsbokholder Griflow. Jørgen Lademager angis å være 70 år gammel:Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Tingbok A 38 , 1718-1720, oppb: Statsarkivet i Oslo. Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...read/30038/216/ </ref> Fra 1720 nevnes han som bosatt sammen med sønnen (Christen), som da antakelig har begynt å ta over farens virksomhet.<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1720mt.html Christiania, 1720] Sentrum: 166 Jörgen Lademager og Sön Jtem</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1721.html Christiania, 1721] Westre Qvarteer: Jörgen Lademager og Sön 1-2</ref> Men i 1722 nevnes det at de er fattige, har liten eller ingen inntekt og driver ikke næring.<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1722mt.html Christiania, 1722] Westre Qvarteer: 214 Jörgen Lademager og Sön, har ingen Næring og er fattige</ref> Men i samme manntall nevnes det at de hadde en leiegård i østre kvarter og med gården hørte det en urtehage og en engløkke ved nattmannshaugen, så det er tydelig at de hadde spart opp midler.<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1722.html Christiania, 1722] Östre Qvarteer: Jörgen Lademagers Lejegaard 1-0, Wester Qvarteer: Jörgen Lademager og Sön 1-2.</ref> Han selger i februar 1725 med samtykke fra sin kone, en hjørnegård beliggende nordenfor den nordre brygge, rett ved Johan Jochim Lonichers gård, antakelig er dette leiegården i østre kvartal.<ref>Byrettsprotokoll:[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21846&uid=ny&idx_side=-209 Protokollnummer: 4, Sted: Christiania by, Oppbevaringssted: SAO] 12/2-1725: Underskrevne Jørgen Nielsen Lademager Borger og Indvaaner udi Christiania Kiendes og herved Vitterlig giør det ieg af frj villie og velberaad hue og Sind, saa og med min Kiære hustrues goede Samtøkke, haver soldt og afhændt, saa som ieg og hermed ved dette mit Breves Kraft, Selger, Skiøder og fra mig min hustrue og vores arvinger aldeles Afhænder, Een min Ejende grund med gaard, beliggende, Norden for dend Nordre Brygge, paa Jørnet nest op til Sr Johan Jochim Lonicers iboende gaard ligesom dend nu indhegnet og bebygget forefindes, med derudj
staaende fiire Jern Kackelofner og ald anden Nagelfast Indredning, og det til dend velagte Borgermand Even Pedersen Sandvigen, hans hustrue og deris Arvinger,. Og som hand mig for samme gaard og grund, efter slutted Kiøb og foreening haver betalt dend Summa 500 Rd, Siger fem Hundrede Rd Courant,...</ref> Han dør i mai samme år og gravlegges i Vår frelsers kirke, byens nye hovedkirke.<ref> Gravlagte: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-250 Vår frelsers/Oslo domkirke, 23 Mai 1725:]Jørgen Lademagers..</ref> Det nevnes også en Jørgen lademaker i byrettsprotokollen for 1728, men dette må enten dreie seg om sønnesønnen, eller at det menes Jørgen lademakers enke?.<ref> Christiania byrett: 4 mars 1728, http://arkivverket.no/URN:rg_read/30045/365/ </ref>,<ref>[http://arkivverket.no/URN:rg_read/30045/365/ Christiania byrett: 11 mars 1728]. </ref> Gift 1677 med Anna Olsdatter Gjerdrum (ca. 1654–1747), datter av sogneprest i Gjerdrum Ole Evensen (1622–1697) og Ellen Olsdatter Grue.<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1730.html Christiania, 1730] Westre Qvarteer: Jörgen Lademagers Enke 1-0</ref>,<ref>Manntall: [https://picasaweb.google.com/cbvdhagen/1742ChristianiaSkattemenntall#5789856758041559570 Christiania, 1742] Westre Qvarteer: 259 Anna Sal. Jörgen Lademager 2-0-2</ref>,<ref>Manntall: [https://picasaweb.google.com/cbvdhagen/1745ChristianiaByskatt#5789858109884601698 Christiania, 1745] Westre Qvarteer: 259 Anna Sl: Jörgen Lademagers 0-2, 0-0, 0-2-0</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1744_v.html Christiania, 1744] Westre Qvarteer: 259 Anna Sal: Jörgen Lademagers 0-2, 0-0</ref>,<ref>Byskatt: [https://picasaweb.google.com/cbvdhagen/1746ChristianiaByskatt#5789858965570075810 Christiania, 1746] No. 111: Anna Sal. Jörgen Lademager 0-3-11</ref>,<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/25402/121/ Christiania Skifteprotokoll 10 1749-1757 f.117a]Skifte etter Anne Olsdatter Jørgen Nielsen Glastrups hustrue.</ref>,<ref>I skiftet etter henne står det "Effter Anna Olsd: avgl: Jørgen Nielsen Glastrups etterlatte enke... som avgaatte gaardags aften kl 10 med døden er avgangen...</ref> Annes niese Karen Müller ble gift med Morten Pedersen Leuch (1665–1717).
:::*4a. '''Niels Jørgensen''' (1678–1678).<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217020351.jpg Vår frelsers (Oslo domkirke), 1678,] 20 Februar: Jörgen Nielsön lademager og (NB) Anna Olsdatters barn, Niels.</ref>,,<ref>Jørgen Nilsens første sønn som var kommet 9-10 uker for tidlig etter bryllupet, og som var født ufullstendig og døde straks etter dåp. Supplikk for å slippe kirkens disiplin som ble innvilget mot en liten slant. Ut fra dette og dåpsinnførselen skal giftermålet kunne tidfestes nærmere. Nr. 2053: Hele Norge fylke, Annen kilde nr. 3 (1671-1682), [https://media.digitalarkivet.no/sn20090605020380 Side 376b-377a] </ref>,<ref>Begravelser: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217020449.jpg Vår frelsers (Oslo domkirke), 1678,] 10 Mars: Jörgen Nielsön ladmagers barn , nedsatt om afftenen.</ref>
:::*4b. '''Niels Jørgensen''' (f. 1679).<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217020353.jpg Vår frelsers (Oslo domkirke), 1679,] 21 Mars: Jörgen Nielsön lademager oc Ane Olsdatters barn, Niels.</ref>
:::*4c. '''Elen Jørgensdatter''' (f. 1686).<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217020366.jpg Vår frelsers (Oslo domkirke), 1686,] 13 Januar: Jörgen Nilsön ladmager og Anne Olsdaatters barn, Elen.</ref>
:::*4d. '''Ane Jørgensdatter''' (f. 1688).<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217020369.jpg Vår frelsers (Oslo domkirke), 1688,] 12 Januar: Jörgen Nilsön og Anna Olsdatters barn, Niels.</ref>
:::*4e. '''Marthe Jørgensdatter Glastrup''' (1689–1755)<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217020373.jpg Vår frelsers (Oslo domkirke), 1689,] 14 Desember: Jörgen Nielssön og Anna Olsdatters barn, Marte.</ref>,<ref>Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/G/Gb/Gba/L0007b: Pantebok nr. 7b, 1751-1755, s. 386-387
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080717340360
1751: Afg. Anne Olsdatter salige Jørgen Nielsen Glastrups stervbo .. paaa auction.. gaard herudi byen beliggende.. samt en engeløkke.. tilfaldt? Marthe Jørgensdatter salige Jørgen Førdes.. (1755: Løkkeeiendom nr. 111 ble kjøpt av kjøpmann Jørgen Schultz) </ref>,<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/25402/315/ Christiania Skifteprotokoll 10 1749-1757 f.307a]</ref> gift med Jørgen Andersen [[Førde (fra Bergen) (slekt)|Førde]] (d. 1738)<ref>Vielser: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070625650319.jpg Stavanger Domkirke, 1715,] Trolovet 10 Octobr. Viet 12 Desember: Jörgen Anderss: Förre, Marthe Jörgensd. Glastrup.</ref>, borger i Stavanger, senere i Christiania.
:::*4f. '''Sophia Glastrup''' (1692–1752)<ref>Klarer ikke å finne dåpen, men ifølge [http://giessinglund.dk/aner/BirtheGiessingKristensen/10711.htm denne siden] var hun født 16 Oktober 1692</ref>, gift 1719 med senere artillerikaptein Johan [[Cappelen (slekt)|von Cappelen]] (1690–1745)<ref>Vielser: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061004030100.jpg Vår frelser (Oslo Domkirke), 1719,] 26 Oktober: Johan von Capelen og Sophia Glastrup</ref>,<ref>Forlovererklæring: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061006020247.jpg Vår frelser (Oslo Domkirke), 1719,] 26 Oktober:... Ædle og man....? ungkarl Johan von Capelen og og dydige? mademoeselle Sophia Glastrup.. etter kongelig bevilgning uten trolovelse eller lysning.</ref>.
:::*4g. '''Cathrine Jørgensdatter''' (f. 1695)<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060217020392.jpg Vår frelsers (Oslo domkirke), 1695,] 29 Januar: Jörgen Nielss: Lademager og Anna Olsdatt: barn, Cathrine.</ref>.
:::*4h. '''Christen Jørgensen Glastrup''' (d. 1757),<ref>Døpte: [http://www.nb.no/nbsok/nb/5c0427cb96df1f58f1496c99a65debc9?index=3#19 1708:] nevnt som fadder for Karen Bartholomeidatter og Wenzel Freymanns datter Catharina Maria.</ref>,<ref>Borgerskap bevilget 8 Juni 1719, tatt 25 August 1721 og anvendt 17 Mars 1745.</ref>,<ref>Manntall: [http://www.vigerust.net/tore/oslo/christiania1744_vat.html Christiania, 1744] Watterland Saugbanken: 217 Christen Glastrup 0-2, 0-0, 232 Christen Glastrups Lejegaard som beboes af Gulbrand Bertelsen 0-2, 0-</ref>,<ref>[http://arkivverket.no/URN:sk_read/25403/46/ Christiania Skifteprotokoll 11 1757-1762 f.43b]</ref>,<ref>tingbok A 38, 1718-1720: 17 Mars 1718: Paa Christen Glastrups vegne svarede Procurator Hans Povelsen saaledis: at som hand er en løs ledig karl der ei haver enten handel eller vandel mens en Chirurguse paa hans Handverk, saa formoder hand at hand ei til noget Borgerskabs tagelse kand imponerie, saa som hand icke endnu har resolverit at needsætte sig her paa steden, refererede sig ellers til hands svar i forleden aar des angaaende hvilket og af Retten formodede billigens blev considererit. http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/15/ </ref>,<ref>tingbok A 38, 1718-1720: 30 Mars 1719: har været hos Christen Gladstrup for at skulde [executere?] den over hannem nestl. 17 Juny (!) 1718 Afsagde Byetings Dom, ved hvilken bemelte Gladstrup er tildømt at bøde til Kongen og Byen 40 lod sølf, som er 20 rd fordi hand icke har effter advarsel og tisigelse villet infundet sig, til Borgerskabstagelse: … det de har været med underfogden, udi huuset hos
Jørgen Lademager hvor Christen Gladstrup som Søn der i huuset har tilhold, og der sammesteds intet befinder for sig
ved flittig efftersøgning noget til betaling for de ham ved Dom tilkiente 20 rds bøder... http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/184/ </ref>,<ref>Christen Glastrup ble i 1719 stevnet av magistraten med påfølgende kontrastevning. Det er tildels fornøyelig lesning men for langt å skrive av. Det nyttigste i dette er vel dokumentasjonen på at han var bosatt hos foreldrene. En oppsummering av saken kan leses i dommen som finnes I siste del av saken: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30038/380/ </ref> tok borgerskap i Christiania 1721,<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110308188 Christiania borgerbok 1698-1799 : fortegnelse over de borgere i Christiania, som i 1745 drev næring paa grundlag av tidligere bevilling, og over dem, som er meddelt bevilling fra 1745 til 1799], Christiania: Kommunearkivet, 1921, s. 17.</ref> nevnt som barberer i 1713<ref>Ingeborg Flood: [http://www.nb.no/nbsok/nb/974a67acbddd293657506324e9a894a8?index=1#125 Fra Nattmannshaugen til Hovedtangen : skisser fra gamle rettsdokumenter, 1952,]s. 122: Barber Christen Gladstrup..</ref> og bartskjærer 1717, bosatt på Vaterland der en bygård fikk navnet Glastrup-gården, denne gården må han ha kjøpt ca. 1743, da både denne og leiegården han eide i 1744 hadde andre eiere i 1742. I skattemanntall for 1743 står det at han ikke brukte sine handelsrettigheter, men praktiserte medisin. Hans bibliotek inneholdt bla. vitenskapelige avhandlinger på både tysk og latin, hans interesser ser ut til å ha vært innen medisin, kjemi og kirurgi. Han hadde i likhet med sine foreldre en urtehage og antakelig dyrket han også legende urter til sine pasienter.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17831015_21_41_1 Norske Intelligenssedler 1783.10.15] Enken Svend Linds iboende Gaard i Waterland, Glastrup=Gaarden kaldet...</ref>. Gift 1709 med: Christine Nielsdatter [[Scavenius (slekt)|Schavenius]] (d. 1713)<ref>Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1705-1730, s. 43
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061004030093
</ref>, fikk en sønn i 1720 med Kirsten Olsdatter, som antakelig er samme som han gifter seg med i 1735: Kirsten Olsdatter (ca. 1701-1771).<ref>Vielser: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061107010605.jpg Akershus slottsmenighet, 1735,] 22 Juli: Christen Jörgensen Glastrup og Kirsten Olsdaatt. effter kongl. bevilning, pag 4.</ref> Dessuten kan det nevnes at han betalte en avgift til Oslo hospital for et leiermål datert 11. mai 1731<ref>[https://www.digitalarkivet.no/db60055324000003 Kontrabok for Oslo, Skien og Fredrikstad Hospital 1731-1738] Christen Glastrup af Christiania...</ref>.
::::*5a. '''Anne Margrethe Christensdatter Glastrup''' (1713–1782)<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061004030198.jpg Vår frelsers (Oslo domkirke), 1713,] 22 August: Christen Jörgensen Glastrop og Kistine Niels datters barnn Anne Margrete. Fad: Helle Michelssen, Cap. Niels Michelssen, Peder Michelssen, ...? Polsdatter Vogt, Elen nora Polsdatter Vogt.</ref>,<ref>De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender [http://www2.statsbiblioteket.dk/mediestream/avis/record/doms_aviser_page%3Auuid%3A1e35f51e-6bcf-4ab3-89bc-5efab24b33bd/query/Glastrup3.1. 1783]</ref>,<ref>Skiftekortet: SAO, Tune sorenskriveri, H, 1772-1799, [https://media.digitalarkivet.no/sk11216062210073 s. 223] Skifte etter Anne Margrethe Glastrup: SAO, Tune sorenskriveri, H/Hb/L0002: Skifteprotokoll, 1781-1789, [Tune sorenskriveri, AV/SAO-A-10470/H/Hb/L0002: Skifteprotokoll, 1781-1789, s. 115b-116a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090120660118
s. 115b-116a] Det ser ut som Johanne Glastrup g. Linde var eneste gjenværende slektning på farssiden. Det refereres til flere attester, blant annet en presteattest om hennes familie. Hun var enke etter byskriver Norman i Frederikshald, og hadde ikke barn. Boet var kun verdt. 53 rd. Hun levde på en pensjon fra byskriveren på Fredrikshald. Hun bodde i huset hos Wærn på Borregaard.</ref>,<ref>Tune sorenskriveri, AV/SAO-A-10470/H, 1772-1799, s. 223
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216062210073
På skiftekortet står det at hennes mor var datter av Claus Schavenius, men i vielsen til foreldrene står det vel Nielsdatter? Det nevnes også at Anne Margrethe hadde en kusine Aleth Maria Schavenius som var datter av morbror Claus Schavenius
</ref><ref>Begravelser: SAO, Tune prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1781-1796, [https://media.digitalarkivet.no/kb20061020030415 s. 212-213]</ref>, gift med by og rådstueskriver i Frederikshald (Halden) Jens Normand<ref>Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1743-1786, s. 214-215
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061005010281
nevnes som fadder i hans niese Anna Mathea Førdes dåp</ref>, som tidligere hadde vært prokurator i Christiania.
::::*5c. '''Jørgen Christian Glastrup''' (1710–1712/1714).<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-121Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Fødte og døpte 1711, side 149.] 22. november, Christen Jørgensøn og Kirstine Nielsdatters barn Jørgen Christian.</ref>
::::*5c. '''Margrethe Glastrup''' (1712–1712/1714).<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-127 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Fødte og døpte 1712, side 155.] 30. april, Christen Jørgensen Glastrop og Kirstine Schavenius barn Margrethe.</ref>
::::*5b. '''Jørgen Christian Glastrup''' (1720–etter 1750), skjeftemaker.
::::*5d. '''Kirstine Glastrup''' (1724–1741).<ref>Begravelser: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7684&idx_id=7684&uid=ny&idx_side=-121 Akershus slottsmenighet i Garnisonsmenigheten, Ministerialbok nr. 1 (1734-1756), Døde og begravede 1741, side 139.] 21. juli, Kirstine Glastrup, Feltskier Christen Glastrups Daatter, 17 aar.</ref>
::::*5e. '''Johanne Glastrup''' (1735–1789)<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061107010521.jpg Akershus slottsmenighet, 1735,] 31 September: Johanne og Anne: Christen Jörgensen Glanstrup og Kirsten Olsdaatters tvilling Börn...</ref>,<ref>panteobligasjon fra Johanne Glastrup utstedt til ei Dorothea Berntsdatter i Christiania. Johanne hadde tidvis lånt penger av Dorothea og skyldte henne nå 20 riksdaler, hvorfor hun ga henne førsteprioritets pant i en del løsøre som listes opp i innførselen nedenfor. "Kiendes Jeg Underskrevne Johanne ChristensDatter Glastrup skyldig at være til Dorothea Bærntsdatter i Christiania den Summa Tyve Rixdaler som hun mig tiid efter Anden Laant haver, hvoraf jeg forpligter mig at svare Aarlig Rente 4 proC(ento) og efter et Fierding Aars opsigelse paa enten af siderne Capitalen med Renter skadesløs betaler., Jmidlertiid og til Sikkerhed derfore Pantsætter jeg med første Prioritets Rett følgende mine Løsøre Effecter: 1 Eege Drag kiste, 1 sort trækket Bord, 4 træestoeler, 1 Sængestæd, med Rudet flanels omhæng, 1 overdyne, 1 underdyne, 3 Puder, 3 par Strie Lagen 1 Laasferdig Skab med 2 Dører, 1 Klædes Kiste, 1 stoer Kiste, 6 Skilderier med sorte Rammer, 1 Speil med brun Ramme, 1 sort Caffe kande med Fad, 1 dito The kande med Fad til, 1 Mælke kande med Fad, 1 Sort Spyl Kum, 1 Tin dito, 6 pr. The kopper, 1 Sukker Børse, 1 The Flaske, 1 gryde, een Kaabber Pande, 1 The Kieddel, 2 Brand Jern, 1 Vaske [Balj], 1 Vand [Saae] med 2 Bøtter, 1 Sirtses Klædning, 1 blaae St[o]ffes Skiørt og en hviid Demites Trøye, 1 Rød St[o]ffes Kaabe, 6 blaae og hviide Steen Tallerkener, 2 Steen Fader, hvilket altsammen som meldt skal forblive Dorothea Bærntzdatter til et Sikkert først prioriteret Underpant, indtil hun for Capital og Renter skadesløs er betalt. - Grønland den 10de Julii 1770.– Johanne Glastrup." Akershus fylke, Aker, Pantebok nr. I 4 (1762-1773), [https://media.digitalarkivet.no/tl20080929220478 Side 475] [https://forum.arkivverket.no/topic/196080-abelstedleuch-slektens-stamfar-lademaker-niels-pedersen-d-1675-christianiaoslo/?page=8&tab=comments#comment-1810913 Transkripsjon].</ref>, hun fikk i 1778 plass på Sagbankens fattighus, der hun døde i 1789.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/da20120926611258 Hele Norge fylke, Danske kanselli, norske tegnelser nr. 38 (1766-1768),]Protokollside, Side 629a, hun fikk anordnet fri procurator...</ref>,<ref>Supplikker: [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=19977373#269476,51115292 Danske kansellis supplikkprotokoll 1768 II]333. Johanne Christensdatter Glastrup af Grønland ved Christiania, fattig, ansøger beneficium paupertatis og frie Procurator til Skilsmisse Doms Ervervelse over hendes Mand Lieutenant Anders Linde, som foruden at have forødet det Hun i Boet indbragte, endog befunden i Løsagtighed med andre Fruentimmer, og i Lunds Kirke bleven udlagt for Børnefader..</ref>,<ref>Gravlagte: [https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWJB-J4F Oslo, 1789,]...</ref> Gift 1754 med sergeant, senere fenrik Andreas Linde (d. 1793).<ref>Vielser: [https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7YC-J4P Aker, 1754,]...</ref>,<ref>Hirsch & Hirsch: Elev i den mattem. Skole i Kristiania fra Septem 1751 til Dcmb 54 – Fændr res i 2 Vesterlehn nat. Inf Rgmt 20/2 1760 – Scl res 22/9 1762 – v Scl i 1766 – Regimentet slaas 1/7 1767 sammen med 1. Vesterlehnske og L. sattes da vist paa Vartpenge – Den 1/5 1767 deles Regimentet atter og L ansattes da som Prl. i den gjenoprettede 2. Vesterlehn. nat. Inf. Rgmt – dimit 17/12 1783.</ref>,<ref>Personaliasamlingen Linde: [https://picasaweb.google.com/100919135528615626781/Linde?authkey=Gv1sRgCLWKj_qjpY2V-QE 1793,]“Forhenværende Premier Lieutenant Andreas Linde er ved Døden afgangen paa Siirnæss her i Bakke Kald den 13 Maji sidstleden; hvilket herved testeres af Aagaard Præstegaard den 15 Junii 1793. – Emanuel Lund.”...</ref><ref>Personaliasamlingen Linde: [https://picasaweb.google.com/100919135528615626781/Linde?authkey=Gv1sRgCLWKj_qjpY2V-QE 1793,]“Johanne Glastrup er døbt i Aggershuus-Slots Kirke d. 31te Septbr 1735. Hun har Leveti et saa slet Ægteskab med Sergeant AndersLinde, at Han efter sigende er rømt fra Hende,og endskiønt Hendes Rygte ikke har væretdet bæste er Hun dog i Erindring af Hendes Fader som har været en nyttig Læge her i Staden, bleven anviist Plads paa det store Fattighuus paa Saug Banken. Hendes Datter Anne Kistine Linde er døbt i Aggershuus Slots Kirke d. 5te Novbr 1756 og confirmeret sammesteds ved Paaske Tider 1772, førend jeg var ankommen til Menig-heden, og da Hun ikke siden har indfindet sig hos mig enten til de offentlige eller private Catechisationer med Ungdommen,har jeg ingen Andledning havt at bliveom Hendes øvrige Forhold bekiendt, hvilken Oplysninger om forbemeldte 2de Personerer al den som kand meddeles den Respec-tive Civile Øvrighed afChristiania d. 3de July 1782. B:Sverdrup”...</ref>
:::::*6a. '''Samuel Christian Linde''' (1754–1803)<ref>Døpte: [https://media.digitalarkivet.no/kb20061107010592 Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Ministerialbok nr. 1 (1734-1756), Fødte og døpte 1754, Side 76,] 3 September..</ref>,<ref>Konfirmerte: [https://media.digitalarkivet.no/kb10511104150176 Rogaland fylke, Lund i Lund, Ministerialbok nr. A 3 (1761-1801), Konfirmerte 1769, Side 538-539] ..</ref><ref>Gravlagte: [https://media.digitalarkivet.no/kb20070625660700 Stavanger Domkirke, ] 2 April: Samuel Christian Linde/: guldsmed/: 40 aar gammel...</ref>,<ref>Fengselsprotokoll: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/gen/vis/84/pc00000000310762 Bergenhus kommandantskap. 45 - 50, ] Innsatt 16 Mars 1788: Guldsmedarbeide, stor Tyverie, Kagstryget, paa Livstid, efter Kongl. Resolut. fra 9 Aug. 1793 frie af Slaveriet ...Løslatt: 24 September 1793, 30 år.</ref> gullsmed i Stavanger, gift 1783 med Guria Pedersdatter Demin (ca. 1760–1823), ??datter av Petter Larsen Demin og Maren Rasmusdatter.<ref>Trolovelser: [https://media.digitalarkivet.no/kb20061005010218 Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1743-1786), Trolovede 1780-1784, Side 78-79,] ..</ref>,<ref>Forlovererklæringer: [https://media.digitalarkivet.no/kb20061006040051 Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Forlovererklæringer nr. 9 (1770-1784), Forlovererklæringer 1782, Side 153,] ..</ref>,<ref>Viede: [https://media.digitalarkivet.no/kb20061005010247 Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1743-1786), Viede 1783, Side 140-141,] ..</ref>,<ref>Rettsprotokoll: [https://media.digitalarkivet.no/rg10511110180112 Rogaland fylke, Stavanger, Tingbok nr. BA 46 (1781-1788), Rettsprotokollside,]Side 107b-108a, 111b-112a, 130b-131a, 133b-134a, 138b-139a, 141b-142a, 143b-144a, 145b-146a, 146b-147a ..</ref>,<ref>Rettsprotokoll: [https://media.digitalarkivet.no/rg10511110180366 Rogaland fylke, Stavanger, Tingbok nr. BA 46 (1781-1788), Rettsprotokollside, Side 360b-361a] … Hvorefter Samuel Christian Linde for Retten blev fremkaldet og paalagt at giøre den af Actor forlangte Forklaring, og derefter udsagde: At være fød i Christiania, hans Fader er Lieutenant Andreas Linde, nu boende udi Bakke Sogn i Lister Amt, er nu 31 Aar gammel, blev UnderOfficeer da han var 12 Aar gammel, i hvilken Tieneste Han forblev indtil i hans 18de Aars Alder, da Han fik Skade i den ene Fod, blev Confirmeret udi Lunds Kirke da Han var 12 Aar gammel af SognePræsten hr. Lassen, har sidste Gang været til guds bord her i Stavanger Kirke for omtrent 1 ½ Aar siden. Da Han havde forladt KrigsTienesten som melt, gav han sig i Lære hos Guldsmeden Lars Biørnsen i Christiansand, hvor Han var udi 3 Aar, men kunde ikke udholde sine Lære Aar Længere, af Mangel paa de dertil behøvende Penge og videre Fornødenheder; reyste saa til Christiania og gav sig til i Forbundt hos en Guldsmed Sammestæds ved Navn Jacob Brun, hvor Han var et Aars Tid, giftede sig saa i Christiania og reyste saa derfra til hans Fader udi Bakke Sogn, hvor Han opholt sig et Aars Tid med sin Kone, hvorfra Han videre reyste her til Byen, hvor Han ankom Pintse Tider 1783, og har siden den Tid bestandig opholt sig her i Byen, og ernæret sig med Kone og 2 Børn af Guldsmed Haandværket, indtil den Tid Han som uberettiget dertil, blev Actioneret. Men Nøden drev Ham da til underhaanden at arbeyde i bemelte hans Lærte Haandværk, hvorunder Han af høyeste Trang har begaaet det som ikke ret var, og hvorfor Han nu Actioneres…..</ref><ref>Gravlagte: [https://media.digitalarkivet.no/view/15879/224 Stavanger, 1823] Guri (Gurine) Demin død 63 år gammel..</ref>
::::::*7a. '''Peter Demin Linde''' (1783–e. 1803), matros.<ref>Døpte: [https://media.digitalarkivet.no/kb20070329670261 Vest-Agder fylke, Bakke, Gyland, Tonstad i Bakke, Ministerialbok nr. A 2 (1780-1816), Kronologisk liste 1783, Side 22,] 19 April...</ref>,<ref>Døpte: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/215/pp00000000039747 Undersøkelseskommisjonens rulle over sjømannskap i Stavanger 1803,] Peter Demin Linde, Søefart Som Matros, Ungkarl, 20, Fødested: Surnæs Paa Østlandet, Opholdssted: København, Merknad: Angivet At Være Enroulleret Som Matros, Men Intet Beviis Derfor Fremlagt.</ref>
::::::*7b. '''Samuel Christian Linde''' (f. 1785)<ref>Døpte: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000001290374 Stavanger domirke, Frue sogn, 1785,] 20 November...</ref>, <ref>Sjømannsrull: [https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/215/pp00000000039748 Undersøkelseskommisjonens rulle over sjømannskap i Stavanger 1803,] Samuel Christian Linde, ungkar, 17 år, født i Stavanger, ernærer sig af fiskerie, Skal Ej Være Enroulleret...</ref>, gift 1824 med Maren Evertsen (f. 1800), datter av Endre Evertsen.<ref>Vielser: [https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7R7-CFL Stavanger, 1831,] 22 Februar..</ref>
::::::*7c. '''Andreas Glastrup Linde''' (f. ca. 1796), gift 1831 med Marthe Nilsdatter.<ref>Vielser: [https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW6J-4MQ Rennesøy kirke, 1831,]</ref>
:::::*6b. '''Anne Kirstine Glastrup Linde''' (1756–1824)<ref>Døpte: [https://media.digitalarkivet.no/kb20061107010602 Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Ministerialbok nr. 1 (1734-1756),Fødte og døpte 1756, Side 86,] 5 November..</ref>,<ref>Konfirmerte: [https://media.digitalarkivet.no/kb20061107020103 Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Ministerialbok nr. 2 (1757-1776), Konfirmerte 1770-1772, Side 106,] Confirmerede effter paaske 1772.. Anne Kirstine Linde, 15..</ref>. I 1782 kan vi lese at hun og moren var innblandet i en tyverisak sammen med repslagersvennen Jens Jacob Weybye (d. 1783) som Anne Kirstine tjente hos, i underretten ble hun dømt til livsopphold i tukthuset,<ref>Vi kan følge saken mot Jens Jacob Weybye hvor Johanne Glastrup og datteren Anne Kirstine var innblandet i byretten fra 13. juni 1782 til det ble avsagt dom 15 August 1782:
Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), [https://media.digitalarkivet.no/rg20090219350013 Side 11b-12a]
Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), [https://media.digitalarkivet.no/rg20090219350024 Side 22b-23a]
Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), [https://media.digitalarkivet.no/rg20090219350026 Side 24b-25a]
Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), [https://media.digitalarkivet.no/rg20090219350040 Side 38b-39a]
Oslo fylke, Christiania, Tingbok nr. A 71 (1782-1785), [https://media.digitalarkivet.no/rg20090219350045 Side 43b-44a]
Oslo fylke, Christiania rådstuerett, Voteringsprotokoll nr. 1 (1776-1782), [https://media.digitalarkivet.no/rg10041104142169 Side 332-333]
"Efter at Guldsmed Marcus Møller ved Indbrud udi hans GuldsmedBoed var bleven frastiaalen een Sølv PotageSkee, een Sølvbeslagen Flaske, et Stykke udslaget Sølv, 2de Kroner og nogle fleere Penge, er han formedelst een Brevvexling som den kort derefter herfra til Friderichshald afreiste Jens Jacob Weybye har haft deels med hans Kone og deels med Pigen Anne Kirstine Linde eller Glastrup kommen paa Spor efter, at een af disse maatte være hans Tyve... Thi og efter denne Sags Beskaffenhed kiendes hermed for Ret: at Jens Jacob Weybye og Anne Kistine Linde eller Glastrup bør som begge befundne udi et stort Tyverie, Dennem selve til velfortient Straf og andre ligesindede til Exempel og Afskye, stryges til Kagen, betale Tvigield af det stiaalne med 73 rd 2 (ort) 16 (sk.) og have Deres HovedLodder til Kongen forbrudt; samt derefter henleveres Han Jens Jacob Weybye til at arbeide udi Jern i nærmeste Fæstning og hun udi Tugthuuset, begge Deres lives Tiid; Hvorimod Johanne Glastrup og Maren Sophie Weybye frie og Sagesløs hiemfindes." [https://forum.arkivverket.no/topic/196080-abelstedleuch-slektens-stamfar-lademaker-niels-pedersen-d-1675-christianiaoslo/?page=7&tab=comments#comment-1736132 Transkripsjon].</ref> men i overhoffretten samme år ble livstid redusert til 3 år i tukthuset, da hennes skyld ble ansett som mindre, men ikke uten betydning.<ref>Hele Norge fylke, Domprotokoll nr. 112 (1782-1782), [https://media.digitalarkivet.no/rg20100429350183 Side 108-109]</ref>,<ref>Fra Danske kansellis supplikkprotokoll, [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=19981036#271545,51709149 1782 II nr. 1791], ser vi at saken ble anket til Højesterett: Dom falt i Højesterett i mars 1783, Overhoffrettens dom ble opprettholdt: RA, Avskriftsamlingen, F/Fc/L0135: Innstevnte norske saker, 1777-1800, [https://media.digitalarkivet.no/rg10041005211100 s. 186-187] DRA, Højesteret*, 1782, [https://media.digitalarkivet.no/rg20100511680121 s. 490-491.]</ref>. Allerede i 1783 ble straffen igjen redusert, denne gangen til 1 år.<ref>Danske kansellis suplikkprot. [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=19981036#271548,51709660 1783]</ref>,<ref>Anna Kirstine Linde fikk 16. april 1783 nedsatt tukthusstraffen til 1 år. Det kommer frem her og andre steder tidligere i rettsbehandlingen at Anne Kirstine var i tjeneste hos Jens Jacob Weybye: Hele Norge fylke, Danske kanselli, norske tegnelser nr. 43 (1782-1786), Protokollside, [https://media.digitalarkivet.no/da20120913690493 Side 213b]</ref> bosatt 1801–1815 som ugift kurvkone i Elvegaten på Sagbanken, der hun døde på fattighuset. <ref> Folketelling:[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058232006989 1801,] Anne Glastrup, 47 år, bosatt i Elvegaten på Vaterland/Saugbanken</ref>,<ref> Folketelling: [http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/51160/164/ 1815,] Anne Kirstina Glastrup, kurvkone, 60 år.</ref>,<ref>Gravlagte: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7241&idx_id=7241&uid=ny&idx_side=-4 Vår frelsers, Oslo domkirke, 1824,] død 24de August, begravet 30te August, Anne Kirstine Glostrup, pige, 70 Aar, Lem af ……?ngens Fattighus</ref>
:::::*6c. '''Zidsel Linde''' (1761–1761)<ref>Døpte: [https://media.digitalarkivet.no/kb20061107020019 Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Ministerialbok nr. 2 (1757-1776), Fødte og døpte 1761, Side 17,] 5 Mai..</ref>, <ref>Gravlagte: [https://media.digitalarkivet.no/kb20061107020144 Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Aker, Ministerialbok nr. 2 (1757-1776), Døde og begravede 1761, Side 153, ] 31 Juli: Zidsel Fendrich Lindes barn... 13 uger.</ref>
::::*5f. '''Anne Christensdatter Glastrup''' (1735–1736).<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061107010521.jpg Akershus slottsmenighet, 1735,] 31 September: Johanne og Anne: Christen Jörgensen Glanstrup og Kirsten Olsdaatters tvilling Börn...</ref><ref>Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 128
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107010624
</ref>
::::*5g. '''Anne Christensdatter Glastrup''' (1738–1738).<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061107010536.jpg Akershus slottsmenighet, 1738,] 2 Juli: Anne: Christen Jörgensen Glastrup og Kirsten Olsd: bornd.. Vatterl: Inger Maria Hansdaatter, Ragnild Olsdaatter, Abraham Clausen, Magnus Jacobss:</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061107010629 Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 133].</ref>
::::*5h. '''Ellen Christensdatter Glastrup''' (1740–1741).<ref>Døpte: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061107010544.jpg Akershus slottsmenighet, 1740,] 22 April: Ellen: Feltskier Christen Jörgensen Glastrup og Kirsten Olsdaaters barn..: Karen Rasmusdaatter, Karen Olsdaatter, Helle ....rød?, Børre Olsen, Ole Pederss: Andreas Arnesen Törbech.</ref><ref>Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1734-1756, s. 138
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107010634
</ref>
:::*4i. '''Anna Jørgensdatter Glastrup'''<ref>Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1743-1786, s. 214-215
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061005010281
Nevnt som Anna Gureby i dåpen til sin niese Anna Mathea Førde</ref>, gift 1727 med stykjunker Ole Pedersen Gureby (d. 1740).<ref>Vielser: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7231&idx_id=7231&uid=ny&idx_side=-42 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 2 (1705-1730), Ekteviede 1727, side 58.] 26. januar, StøkJonker Ole Gureby og Anne Jørgens Datter Glastruph ved Kongebrev.</ref>
:::*4j. '''Ellen Jørgensdatter Glastrup''', gift med Thomas Carlsen [[Kirsebom (slekt)|Kirsebom]], bosatt på Nedstrand i 1747.

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [http://forum.arkivverket.no/topic/195982-søker-opplysninger-om-slekten-førde-i-christianiabergentrondheim/ Søker opplysninger om slekten Førde i Christiania/Bergen/Trondheim] (tema opprettet 1. april 2015 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/196080-abelstedleuch-slektens-stamfar-lademaker-niels-pedersen-d-1675-christianiaoslo/ Abelsted/Leuch-slektens stamfar lademaker Niels Pedersen (d. 1675) Christiania/Oslo] (tema opprettet 7. april 2015 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).
* [http://forum.arkivverket.no/topic/196096-tyding-av-brev-christiania-lagtingsprotokoll-1614/ Tyding av brev: Christiania lagtingsprotokoll, 1614] (tema opprettet 8. april 2015 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).

==Referanser==
{{Referanser|4|refs=}}

==Litteratur==
* Berg, Arno. «Meyerløkka med omgivelser» i ''St. Hallvard'', tidsskrift for Oslo byes vel, b. 26, 1948, s. 31.
* Collett, Alf. [http://www.manfamily.org/wp-content/uploads/2014/11/En_gammel_Christiania_slægt1.pdf ''En gammel Christiania-slægt. Optegnelser om Familien Collett og Christianias fortid''], 1883.
* Collett, Alf. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110708148 ''Familien Collett og Christianialiv i gamle dage : med illustrationer''], 1915.
* Dahl, John Svendsen. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022500010 ''Blant pistolsmeder og bøssemakere : et tradisjonsrikt Christiania-håndverk 1600-1900'', 1995].
* Dahl, John Svendsen. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081601069 ''Johan Brucker, bøssemakeren på Hovedtangen : gamle arkiver og efterlatte våpen forteller om en innvandret håndverkers virksomhet og leveforhold i 1600-tallets Christiania'', 1989].
* [[Charles Delgobe|Delgobe, Charles]]. [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/43510/333/ Glostrup].
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] «Er Christiania-slegten Leuch utdød?» i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]], bind 3, 1932, s. 225–232.
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] ''Familien Abelsted – en gren av Christiania-slegten Leuch'', 1933.
* Johannessen, Trond. [http://www.arkeliet.no/livinghistory/tittel_artillerie_1709.htm ''Tittel og lønn på mannskap tilknyttet artilleriet i 1709''].
* Kamsvaag, Geir. [http://www.genealogi.no/content/skifteprotokoller-christiania ''Skifteprotokoller for Christiania 1692-1749'',] 2010.
* Koch, Poul. ''Justitiarius i højesteret Peter Frederik Koch og Mathilde Hauchs forfædre'', 1978.
* Lassen, Wilhelm. [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/40136/222/ Glastrup].
* Lassen, Wilhelm. [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/40136/238/ Glostrup].
* Roede, Lars: [http://www.aho.no/Global/Dokumenter/Forskning/Avhandlinger/Roede_avhandling.pdf ''Byen bytter byggeskikk : Christiania 1624-1814'',] Oslo]: Arkitekthøgskolen i Oslo, 2001.
* [[Tore Hermundsson Vigerust|Vigerust, Tore Hermundsson]]. [http://www.vigerust.net/tore/oslo/oslokilderhovedindex.html ''Oslos historie: Kilder og arkiv''].
* Widerberg, Clare Sewell. «Følgene av bybrannen i 1686 for esplanaden og for bybefestningen» i ''St. Hallvard'', tidsskrift for Oslo byes vel, b. 24, 1946, s. 66-76.
* Aas, Ingebret. «Det gamle raadhuskvartal paa Kontraskjæret» i ''St. Hallvard'', tidsskrift for Oslo byes vel, b. 5, 1923, s. 66-76.

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Leuch Leuch] (Store Norske Leksikon/SNL.no).

[[Kategori:Norske slekter]]

Strinda den gang da

2026-04-01T20:03:34Z

Dag T. Hoelseth:

'''[[Strinda den gang da]]''' er årboka for [[Strinda Historielag]] i [[Trondheim|Trondheim kommune]]. Bøkene er utgitt siden [[2001]]. Artiklene i årbøkene supplerer bygdebøkene for Strinda som ble utgitt i [[1939]], [[1947]], [[1948]] og [[1971]]. Faglige beskrivelser fra den gamle kommunen Strinda, som ble innlemmet i Trondheim kommune i [[1964]], er rikt illustrert med billedmateriale. Bøkene har ISSN-nr 1502-2315.

Redaktør er Ingvald Sivertsen.

==Kilder og litteratur==
*[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Strinda_den_gang_da_-_komplett_oversikt Nettside for "Strinda den gang da"]
*[http://www.strindahistorielag.no/Artikler%20for%20Strinda%20den%20gang%20da.htm Utdrag/stikkord fra alle artiklene fram til 2007.]
*[http://www.strindaweb.no Strinda historielag]

[[Kategori:Norske historietidsskrifter]]

2024

2026-04-01T20:01:35Z

Dag T. Hoelseth: /* Hendelser */

{{årstall|MMXXIV}}

== Hendelser ==
* [[1. januar]] – Fylkesdelinger: Fylkene Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark blir til hhv. Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold, Telemark, Troms og Finnmark fylker. Se artikkelen [[Fylkesinndeling, fylkesnavn og kommunedelinger fra 2024]].
* 1. januar – Ålesund kommune deles i to til hhv. Ålesund og Haram kommuner. Se artikkelen [[Fylkesinndeling, fylkesnavn og kommunedelinger fra 2024]].
* [[16. november]] – Åpningsdagen til [[Slektsforskerkonferansen 2024]].

== Fødsler ==

== Dødsfall ==
* [[19. januar]] – Rolv Hellesylt, norsk høyesterettsdommer (f. [[1927]]).
* [[27. januar]] – Lillebjørn Nilsen, norsk visesanger (f. [[1950]]).
* [[31. januar]] – Leif Eriksen, norsk fotballspiller og -trener (f. [[1940]]).
* [[26. februar]] – Stein Winge, norsk teater- og operaregissør (f. [[1940]]).
* [[1. mars]] – Erling Folkvord, norsk politiker (f. [[1949]]).
* [[2. mars]] – Odd Selmer, norsk journalist og forfatter (f. [[1930]]).
* [[5. mars]] – Sidsel Mørck, norsk forfatter (f. [[1937]]).
* [[18. mars]] – Tone Vigeland, norsk smykkekunstner og skulptør (f. [[1938]]).
* [[17. april]] – Per Henriksen, norsk fotballspiller (f. [[1952]]).
* [[2. mai]] – Otto Blehr, norsk etnolog og folklorist (f. [[1947]]).
* [[9. mai]] – Kurt Narvesen, norsk lyriker og oversetter (f. [[1948]]).
* [[5. juni]] – Petter Nome, norsk næringslivsleder, journalist og programleder (f. [[1954]]).
* [[3. juli]] – Harald Henden, norsk pressefotograf og journalist (f. [[1960]]).
* [[17. juli]] – Bjørn Hernæs, norsk politiker og stortingsrepresentant (f. [[1936]]).
* [[1. august]] – Harald Thoresen, norsk lokalpolitiker, fylkessekretær i KrF Østfold 1968–2001, formann Kråkerøy Historielag i 16 år (f. [[1934]]).

==Referanser==
{{Referanser|}}

==Eksterne lenker==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8dsfall_i_2024 Dødsfall i 2024] (Wikipedia, bokmål).

[[Kategori:Årstall på 2000-tallet]]

Viketun (slekt)

2026-04-01T07:34:40Z

Dag T. Hoelseth: /* Navnestatistikk */

Slekten '''Viketun''' stammer fra ''Louis Vik (Wiig) Olsen'' (1906–1982), Laksevåg, som i [[1944]] fikk Justisdepartementets bevilling til å anta slektsnavnet Viketun for seg og sin familie.

==Navnebevilling==
Justisdepartementet ga [[14. januar]] [[1944]] lege Louis Vik Olsen, Laksevåg «bevilling til å anta navnet Viketun som slektsnavn istedenfor Olsen og til å sløyfe fornavnet Vik».<ref>Riksarkivet, Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, serie Hb, eske 262, jnr. 3320/1954, se tråden [https://forum.arkivverket.no/topic/184132-louis-viketun-navneendring/ #184132 Louis Viketun - navneendring] (tema opprettet 4. april 2013 i [[Digitalarkivet]]s forum ''Spør Arkivverket''), innlegg [https://forum.arkivverket.no/topic/184132-louis-viketun-navneendring/?do=findComment&comment=1562338 #2], hvor navnebevillingen er vedlagt. Selve navnesaken hadde jnr. 11152/1943. Jf. også kunngjøringen i ''Fritt Folk'' 18. januar 1944, delen «Offentlige kunngjøringer», s. 3 (søkeresultat Bokhylla.no 19. juni 2019). Jf. også [https://www.digitalarkivet.no/kb20050414011047 Møre og Romsdal fylke, Ålesund i Ålesund, Ministerialbok nr. 529A06 (1894-1906), Fødte og døpte 1906, Side 294, nr. 190].</ref>

I søknaden om navnebevilling datert 5. november 1943 skriver advokat August Hanselmann (1905–1992)<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 4894895.</ref> til Justisdepartementet ved Fylkesmannen i Bergen: «På vegne av lege Louis Vik Olsen og hustru tillater jeg mig herved å andra om at familien omfattende mann, hustru og 2 barn (2 gutter) får forandret sitt familienavn således at det for fremtiden kan bli Viketun. […] Navnet Viketun som familien ønsker å oppta som familienavn er så vidt vites ikke anvendt på gårder eller gårdsnavner [sic] i Norge. Heller ikke vites navnet benyttet av nogen familier. Se skrivelse av 1.nov. [sic] d.å. fra statsarkivet i bergen [sic]. Navnet Viketun er norsk. Det er laget helt vilkårlig og har ikke nogen forbindelse med sted eller annen person. Man har beholdt Vik i Vik Olsen og satt endelsen tun til. […] Når man her ønsker å skifte navn, skyldes det at man vil komme bort fra Olsennavnet.»<ref>Brev fra advokat August Hanselmann til Fylkesmannen i Bergen, Riksarkivet, Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, serie Hb, eske 262, jnr. 3320/1954.</ref>

Saksbehandleren i Justisdepartementet skriver i en merknad at «Sökeren er 37 år gl., gift. Hustruen samtykker. 2 barn 5 år og 4 mndr.gl. Tilfredsstillende attest. Gebyr betalt.» Videre bemerker saksbehandleren at Viketun eller Viktun ikke kunne ses å være i bruk. Det var opprinnelig ikke søkt om sløyfing av Vik foran Viketun, men det ble senere – og før bevillingen ble gitt – bekreftet at fornavnet skulle droppes. Det ble ellers vist til at Vik, som søkeren skrev Wiig, var morens pikenavn.<ref>Riksarkivet, Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, serie Hb, eske 262, jnr. 3320/1954.</ref>

==Kort om slekten==
'''Louis Wiig Olsen''',<ref>Fornavnet skrevet ''Vik'' i 1944, men ''Wiig'' ved dåpen i 1906, jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20050414011047 Møre og Romsdal fylke, Ålesund i Ålesund, Ministerialbok nr. 529A06 (1894-1906), Fødte og døpte 1906, Side 294, nr. 190]. Navnet dog stavet ''Viik'' i klokkerboken, mens morens navn var oppgitt å være ''Vik'', se [https://www.digitalarkivet.no/kb20070328640397 Møre og Romsdal fylke, Ålesund i Ålesund, Klokkerbok nr. 529C05 (1897-1908), Fødte og døpte 1906, Side 224, nr. 190]. Navnet stort sett stavet Wiik i diverse folketellinger, se øvrige noter.</ref> lege, antok navnet '''Viketun''' i 1944, f. Ålesund 17. mai 1906,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050414011047 Møre og Romsdal fylke, Ålesund i Ålesund, Ministerialbok nr. 529A06 (1894-1906), Fødte og døpte 1906, Side 294, nr. 190].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036692009444 Folketelling 1910 for 1247 Askøy herred] (Louis Wiik Olsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522091239 Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad] (Louis Wiik Olsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000000465531 Valgmanntall 1934 for kommunevalg i Bergen] (Louis Wiik Olsen).</ref> d. 18. november 1982,<ref>Dødsannonse i ''Bergens Tidende'' 22. november 1982, s. 20 (søkeresultat Bokhylla.no 19. juni 2019).</ref>,<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 4362787. Gravlagt på Nygård kirkegård, Bergen, gravnr. 18-12-3.</ref> sønn av trearbeider Karl Johan Olsen, Moss landsogn<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036692009440 Folketelling 1910 for 1247 Askøy herred] (Karl J. Olsen, trævarefabrikarbeider).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522091235 Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad] (Karl Johan Olsen).</ref> og Anna Jensine, f. Wiig, fra Ålesund;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036692009441 Folketelling 1910 for 1247 Askøy herred] (Anna Olsen).</ref> g. Byfogden i Oslo 20. juli 1936<ref>Kunngjøring av lysning i ''Norsk Kundgjørelsestidende'' 16. juni 1936, s. 2 (søkeresultat Bokhylla.no 19. juni 2019). Lysningen utferdiget av Byfogden i Bergen</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20110302380687 Oslo fylke, Oslo, Vigselsbok (borgerlig) (1936-1936), Protokollside, Side 72b-73a].</ref> '''Randi Liv Monsen''', f. Strømmen, Årstad (nå Bergen) 18. oktober 1912,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060810060007 Bergen fylke, Årstad i Årstad, Klokkerbok nr. A 3 (1912-1921), Fødte og døpte 1912, Side 6, nr. 82].</ref>,<ref>Riksarkivet, Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, serie Hb, eske 262, jnr. 3320/1954.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000742963 Emigranter over Bergen 1874-1930] (Randi Liv Monsen, reiste med sin mor i 1917).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522020573 Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad] (Randi Liv Monsen).</ref> i årene 1917–1920 bosatt i Brooklyn, New York, USA<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522020573 Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad].</ref> d. Soltun aldershjem, Bergen 30. juni 2002,<ref>Dødsannonse i ''Bergens Tidende'' 2. juli 2002, s. 23 (søkeresultat Bokhylla.no 19. juni 2019.</ref>,<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 4362786. Gravlagt på Nygård kirkegård, Bergen, gravnr. 18-12-2.</ref> datter av maskinist Rikholdt Monsen (Skjoldal),<ref>Kalt ''Rikard Monsen Skjoldal'' i [https://www.digitalarkivet.no/kb20110302380687 Oslo fylke, Oslo, Vigselsbok (borgerlig) (1936-1936), Protokollside, Side 72b-73a].</ref> Haus<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036707003154 Folketelling 1910 for 1280 Årstad herred] (Rikholdt Monsen).</ref> og Lovise Berkvam, Sogndal.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036707003155 Folketelling 1910 for 1280 Årstad herred] (Lovise Monsen).</ref> 3 barn, hvorav det siste ble født etter at navnebevillingen ble gitt.<ref> Lid, Jon. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010308094 ''Studentene fra 1927''], Oslo, 1952, s. 482.</ref>

==Navnestatistikk==
Per 28. januar 2026 var det 17 personer som hadde etternavnet Viketun, jf. Statistisk sentralbyrås navnestatistikk.<ref>[https://www.ssb.no/navn SSBs navnesider] (søk 1. april 2026).</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/184132-louis-viketun-navneendring/ #184132 Louis Viketun - navneendring] (tema opprettet 4. april 2013 i [[Digitalarkivet]]s forum ''Spør Arkivverket)

==Referanser==
{{Referanser|3}}

==Litteratur==
* Getz, Bernhard (red.). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052200056 ''Norges leger. 1967''], Centraltrykkeriet, 1968, s. 508.
* Lid, Jon (red.). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010308094 ''Studentene fra 1927. Biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1952''], Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1927, 1952, s. 482.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]
[[Kategori:Konstruerte norske slektsnavn]]

Viketun (slekt)

2026-04-01T07:33:51Z

Dag T. Hoelseth: /* Kort om slekten */

Slekten '''Viketun''' stammer fra ''Louis Vik (Wiig) Olsen'' (1906–1982), Laksevåg, som i [[1944]] fikk Justisdepartementets bevilling til å anta slektsnavnet Viketun for seg og sin familie.

==Navnebevilling==
Justisdepartementet ga [[14. januar]] [[1944]] lege Louis Vik Olsen, Laksevåg «bevilling til å anta navnet Viketun som slektsnavn istedenfor Olsen og til å sløyfe fornavnet Vik».<ref>Riksarkivet, Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, serie Hb, eske 262, jnr. 3320/1954, se tråden [https://forum.arkivverket.no/topic/184132-louis-viketun-navneendring/ #184132 Louis Viketun - navneendring] (tema opprettet 4. april 2013 i [[Digitalarkivet]]s forum ''Spør Arkivverket''), innlegg [https://forum.arkivverket.no/topic/184132-louis-viketun-navneendring/?do=findComment&comment=1562338 #2], hvor navnebevillingen er vedlagt. Selve navnesaken hadde jnr. 11152/1943. Jf. også kunngjøringen i ''Fritt Folk'' 18. januar 1944, delen «Offentlige kunngjøringer», s. 3 (søkeresultat Bokhylla.no 19. juni 2019). Jf. også [https://www.digitalarkivet.no/kb20050414011047 Møre og Romsdal fylke, Ålesund i Ålesund, Ministerialbok nr. 529A06 (1894-1906), Fødte og døpte 1906, Side 294, nr. 190].</ref>

I søknaden om navnebevilling datert 5. november 1943 skriver advokat August Hanselmann (1905–1992)<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 4894895.</ref> til Justisdepartementet ved Fylkesmannen i Bergen: «På vegne av lege Louis Vik Olsen og hustru tillater jeg mig herved å andra om at familien omfattende mann, hustru og 2 barn (2 gutter) får forandret sitt familienavn således at det for fremtiden kan bli Viketun. […] Navnet Viketun som familien ønsker å oppta som familienavn er så vidt vites ikke anvendt på gårder eller gårdsnavner [sic] i Norge. Heller ikke vites navnet benyttet av nogen familier. Se skrivelse av 1.nov. [sic] d.å. fra statsarkivet i bergen [sic]. Navnet Viketun er norsk. Det er laget helt vilkårlig og har ikke nogen forbindelse med sted eller annen person. Man har beholdt Vik i Vik Olsen og satt endelsen tun til. […] Når man her ønsker å skifte navn, skyldes det at man vil komme bort fra Olsennavnet.»<ref>Brev fra advokat August Hanselmann til Fylkesmannen i Bergen, Riksarkivet, Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, serie Hb, eske 262, jnr. 3320/1954.</ref>

Saksbehandleren i Justisdepartementet skriver i en merknad at «Sökeren er 37 år gl., gift. Hustruen samtykker. 2 barn 5 år og 4 mndr.gl. Tilfredsstillende attest. Gebyr betalt.» Videre bemerker saksbehandleren at Viketun eller Viktun ikke kunne ses å være i bruk. Det var opprinnelig ikke søkt om sløyfing av Vik foran Viketun, men det ble senere – og før bevillingen ble gitt – bekreftet at fornavnet skulle droppes. Det ble ellers vist til at Vik, som søkeren skrev Wiig, var morens pikenavn.<ref>Riksarkivet, Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, serie Hb, eske 262, jnr. 3320/1954.</ref>

==Kort om slekten==
'''Louis Wiig Olsen''',<ref>Fornavnet skrevet ''Vik'' i 1944, men ''Wiig'' ved dåpen i 1906, jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20050414011047 Møre og Romsdal fylke, Ålesund i Ålesund, Ministerialbok nr. 529A06 (1894-1906), Fødte og døpte 1906, Side 294, nr. 190]. Navnet dog stavet ''Viik'' i klokkerboken, mens morens navn var oppgitt å være ''Vik'', se [https://www.digitalarkivet.no/kb20070328640397 Møre og Romsdal fylke, Ålesund i Ålesund, Klokkerbok nr. 529C05 (1897-1908), Fødte og døpte 1906, Side 224, nr. 190]. Navnet stort sett stavet Wiik i diverse folketellinger, se øvrige noter.</ref> lege, antok navnet '''Viketun''' i 1944, f. Ålesund 17. mai 1906,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050414011047 Møre og Romsdal fylke, Ålesund i Ålesund, Ministerialbok nr. 529A06 (1894-1906), Fødte og døpte 1906, Side 294, nr. 190].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036692009444 Folketelling 1910 for 1247 Askøy herred] (Louis Wiik Olsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522091239 Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad] (Louis Wiik Olsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000000465531 Valgmanntall 1934 for kommunevalg i Bergen] (Louis Wiik Olsen).</ref> d. 18. november 1982,<ref>Dødsannonse i ''Bergens Tidende'' 22. november 1982, s. 20 (søkeresultat Bokhylla.no 19. juni 2019).</ref>,<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 4362787. Gravlagt på Nygård kirkegård, Bergen, gravnr. 18-12-3.</ref> sønn av trearbeider Karl Johan Olsen, Moss landsogn<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036692009440 Folketelling 1910 for 1247 Askøy herred] (Karl J. Olsen, trævarefabrikarbeider).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522091235 Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad] (Karl Johan Olsen).</ref> og Anna Jensine, f. Wiig, fra Ålesund;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036692009441 Folketelling 1910 for 1247 Askøy herred] (Anna Olsen).</ref> g. Byfogden i Oslo 20. juli 1936<ref>Kunngjøring av lysning i ''Norsk Kundgjørelsestidende'' 16. juni 1936, s. 2 (søkeresultat Bokhylla.no 19. juni 2019). Lysningen utferdiget av Byfogden i Bergen</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20110302380687 Oslo fylke, Oslo, Vigselsbok (borgerlig) (1936-1936), Protokollside, Side 72b-73a].</ref> '''Randi Liv Monsen''', f. Strømmen, Årstad (nå Bergen) 18. oktober 1912,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060810060007 Bergen fylke, Årstad i Årstad, Klokkerbok nr. A 3 (1912-1921), Fødte og døpte 1912, Side 6, nr. 82].</ref>,<ref>Riksarkivet, Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, serie Hb, eske 262, jnr. 3320/1954.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000742963 Emigranter over Bergen 1874-1930] (Randi Liv Monsen, reiste med sin mor i 1917).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522020573 Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad] (Randi Liv Monsen).</ref> i årene 1917–1920 bosatt i Brooklyn, New York, USA<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522020573 Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad].</ref> d. Soltun aldershjem, Bergen 30. juni 2002,<ref>Dødsannonse i ''Bergens Tidende'' 2. juli 2002, s. 23 (søkeresultat Bokhylla.no 19. juni 2019.</ref>,<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 4362786. Gravlagt på Nygård kirkegård, Bergen, gravnr. 18-12-2.</ref> datter av maskinist Rikholdt Monsen (Skjoldal),<ref>Kalt ''Rikard Monsen Skjoldal'' i [https://www.digitalarkivet.no/kb20110302380687 Oslo fylke, Oslo, Vigselsbok (borgerlig) (1936-1936), Protokollside, Side 72b-73a].</ref> Haus<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036707003154 Folketelling 1910 for 1280 Årstad herred] (Rikholdt Monsen).</ref> og Lovise Berkvam, Sogndal.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036707003155 Folketelling 1910 for 1280 Årstad herred] (Lovise Monsen).</ref> 3 barn, hvorav det siste ble født etter at navnebevillingen ble gitt.<ref> Lid, Jon. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010308094 ''Studentene fra 1927''], Oslo, 1952, s. 482.</ref>

==Navnestatistikk==
Per 28. januar 2026 var det 20 bærere av navnet Viketun, jf. Statistisk sentralbyrås navnestatistikk.<ref>[https://www.ssb.no/navn SSBs navnesider] (søk 1. april 2026).</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/184132-louis-viketun-navneendring/ #184132 Louis Viketun - navneendring] (tema opprettet 4. april 2013 i [[Digitalarkivet]]s forum ''Spør Arkivverket)

==Referanser==
{{Referanser|3}}

==Litteratur==
* Getz, Bernhard (red.). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052200056 ''Norges leger. 1967''], Centraltrykkeriet, 1968, s. 508.
* Lid, Jon (red.). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010308094 ''Studentene fra 1927. Biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1952''], Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1927, 1952, s. 482.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]
[[Kategori:Konstruerte norske slektsnavn]]

Rybø (slekt)

2026-04-01T07:31:54Z

Dag T. Hoelseth: /* Navnestatistikk */

Slekten '''Rybø''' stammer fra søsknene Sigurd Lorang Andersen (1915–1961)<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/62cc6319-9575-4b14-80b6-441cee284a18 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 62cc6319-9575-4b14-80b6-441cee284a18, minneside basert på bilder og gravminnedata for Sigurd Lorang Rybø, (21.november 1915 - 25.februar 1961)], sist besøkt 9. september 2020. Gravlagt på Nittedal kirkegård</ref> og Inger Johanne Andersen (1918–2003)<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/62389 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 62389.</ref> som hhv. 19. april og 30. november 1945 fikk Justisdepartementets tillatelse til å anta slektsnavnet Rybø. Begge var bosatt i Schweigaards gate 85 i Oslo,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10040907210018 Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1915-1929), Fødte og døpte 1916, Side 12, nr. 39], jf. ''Aftenposten'' 28. april 1945 nr. 193.</ref> hvor de også var registrert ved den kommunale folketellingen i 1923.<ref>[https://www.disnorge.no/KraFt1923/Soke.php Kommunal folketelling for Kristiania 1923] (midlertidig versjon).</ref>

Sigurd og Inger Johanne var barn av pusser ved jernbanen Albert Andersen (1895–1964) og Martha Kristine Andersen, f. Jakobsen (1892–1963).<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10040907210018 Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1915-1929), Fødte og døpte 1916, Side 12, nr. 39]. Morens navn var i kirkeboken oppført som Mara Kristine. Her standardisert til ''Martha''. jf. [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/62389 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 62389).</ref>,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10040907210096 Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1915-1929), Fødte og døpte 1919, Side 90, nr. 5].</ref>

Sigurd Rybø fikk med kona Ellen (1919–2004)<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/66296 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 66296, jf. også [https://slektogdata.no/gravminner/grav/e705c824-1a01-4e70-abe5-1bb2c81bc4e9 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: e705c824-1a01-4e70-abe5-1bb2c81bc4e9, minneside basert på bilder og gravminnedata for Ellen Rybø, (12.desember 1919 - 19.april 2004)], sist besøkt 9. september 2020. Gravlagt på Østre gravlund, Oslo.</ref> tre sønner, hvorav den mellomste, Svein, døde i 1960.<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 7. november 1960 nr. 517, hvor foreldrene og de to brødrene er opplistet. Jf. også [https://slektogdata.no/gravminner/grav/fa714b43-1a48-4443-92df-8631d1dcc194 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: fa714b43-1a48-4443-92df-8631d1dcc194, minneside basert på bilder og gravminnedata for Svein Rybø, (17.februar 1953 - 30.oktober 1960)], sist besøkt 9. september 2020.</ref> Inger Johanne og Egil Andersen fikk én datter, Mette Kjersti (1947–2019),<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 19. august 2019 nr. 230, s. 41.</ref> som brukte Rybø som etternavn etter oppløst ekteskap.<ref>Vielsesannonse bl.a. i ''Arbeiderbladet'' 23. november 1968 nr. 274, s. 19. Den tidligere ektefellen døde i 2018, jf. dødsannonse i ''Aftenposten'' 2. oktober 2018 nr. 275, s. 29.</ref> Ett av barna bruker Rybø som mellomnavn.

==Navnestatistikk==
Per 28. januar 2026 var det ifølge Statistisk sentralbyrå 14 personer som hadde Rybø som etternavn.<ref>[https://www.ssb.no/navn SSBs navnesider] (søk 1. april 2026).</ref>

==Navnebevilling==
[[Bilde:Rybø navnebevilling 1945 utsnitt.PNG|thumb|250px|Skjermbildeutsnitt av Justisdepartementets bevilling 19. april 1945 for Sigurd Lorang Andersen til å anta slektsnavnet Rybø. ]]
Sigurd Lorang Andersen hadde opprinnelig søkt om å anta navnet Rybo, noe som ikke ble innvilget. I avslaget datert 16. november 1944 ble Andersen meddelt at «bevilling kun gis i den norske skrivemåten Rybu (evt. Rybø).»

Søknaden ble deretter endret til Rybø, som «ikke kan sees å være i bruk», jf. merknaden forfattet av [[Astrid Moss]] ved Justisdepartementets 3. sivilkontor. Som grunn for navneforandringen oppga daværende Andersen i den opprinnelige navnesøknaden at det var «Av praktiske grunner, da der i det firma hvor jeg er ansatt (The Texas Company (Norway) A/S) er 4 stykker som har samme navn. Det nye navn har jeg valgt fordi det er norsk, oppstått av Ryddning – Bo».

Søsteren Inger Johanne Andersen (1918–2003) fikk 30. november 1945 tilsvarende tillatelse av Justisdepartementet til å anta Rybø som slektsnavn, med sin bror Sigurds skriftlige velsignelse. Som grunn for navneforandringen skrev Inger Johanne i søknaden «Skal begynne forretning sammen med min bror, som alerede{{sic}} har fått navnet Rybø.» Hjemmestyrkene ved områdesjef Grønn attesterte at «Inger Johanne Andersen [...] har deltatt i Hjemmestyrkene som lotte. Hun har vist en nasjonal holdning under okkupasjonen og senere under tjenesten».<ref>Avsnittet bygger på [https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Ryboe_navnebevilling_1945 Navnebevilling Rybø], RA/S-1041, Justisdepartementet, 3. sivilkontor G, serie Hb, Navnesaker: Slektsnavn, stykke nr. 123, hvis ikke annet er nevnt.</ref>

Ironisk nok giftet Inger Johanne seg senere med Egil Andersen (1918–1985)<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 28. mai 1985 nr. 234 s. 17.</ref> og førte deretter navnet Inger Johanne Rybø Andersen.

==Tom Rybø==
[[Bilde:Manglerud skole Oslo 1964.jpg|thumb|250px|Manglerud skole i 1964 med blant annet blokkene i Rugveien. Hvis man tar for seg de hvite langblokkene i forkant av bildet, er Rugveien 69, hvor Tom Rybø vokste opp, nr. 4 fra venstre. {{byline| Ukjent/[https://oslobilder.no/BAR/A-20027/Uc/0001/1354 Oslo Bymuseum].}}]]
[[Bilde:Rugveien 69 Oslo 201701.JPG|thumb|250px|Rugveien 69 på Manglerud i Oslo hvor Ellen Rybø og sønnene bodde på 1960- og 70-tallet. Bortsett fra gråfargen har ikke bygget forandret seg nevneverdig fra 60-tallet til 2017. {{byline| 2017 [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
Etter at Ellen Rybø ble enke flyttet hun med sønnene til Manglerud i Oslo der de var bosatt i Rugveien 69.<ref>Se for eksempel [https://media.digitalarkivet.no/db10061211114302 Oslo fylke, Adressebøker nr. 1965-1966 (1965-1966), Bokside, Side 1349] og [https://media.digitalarkivet.no/db10061211141710 Oslo fylke, Adressebøker nr. 1970-1971 (1970-1971), Bokside, Side 1393].</ref> Når man vokste opp som gutt på Manglerud på 60-tallet ble det naturlig å spille ishockey. Sigurd og Ellens eldste sønn Tom var med på hockeyeventyret IL Manglerud Star, som ble etablert i 1967 og som rykket opp til toppserien allerede etter sesongen 1972-73.<ref>Hvis ikke annet er nevnt eller spesifisert, bygger avsnittet på boken Langholm, Dag. ''Manglerud Star 100 år. 1913–2013'', Oslo, 2013, ISBN 9788230321805, s. 138–152, om Tom Rybø spesielt s. 147, 151-152, samt søk i ''Aftenposten Arkiv'' 1960- og 70-tallet. Avsnittet er skrevet i forståelse med Tom Rybø, jf. e-post til [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]] 4. januar 2017.</ref>

I likhet med mange andre Manglerud-gutter spilte Rybø for Gamlebyen Ishockeyklubb inntil MS' ishockeylag ble etablert. Han ble for eksempel Oslo-mester med småguttlaget til Gamlebyen i 1966.<ref>''Aftenposten'' 12. mars 1966 nr. 119 s. 17.</ref>

Både i 1968 og 1969 var Tom Rybø med på å vinne osloskolemesterskapet i ishockey for Manglerud – i 1968 etter seier 8–2 mot Sinsen, i 1969 seier 9–1 mot Hersleb. I semifinalen 1968 scoret Tom det første målet i seieren 3–1 over fjorårsmesteren Sofienberg og ''Aftenposten'' skrev at «Manglerud vant en fullt fortjent seier. Alle mann kjempet godt, men best av alle var Tom Rybø». Etter seieren i 1969 ble han premiert for sitt backspill.<ref>I ''Aftenposten'' 20. mars 1968 nr. 136 s. 12 og ''Aftenposten'' 21. mars 1968 nr. 138 s. 13 står det at turneringen var «for de høyere skoler», mens ''Aftenposten'' 15. mars 1969 nr. 126 s. 7 omtaler Rybøs deltagelse i turneringen for ungdomsskolene.</ref>

Karrieren til Rybø kunne ha fått en brutal slutt. I jubileumsboken om Manglerud Star fra 2013 kan man på side 147 lese: «Under trening løp spillerne også mye rundt i Manglerudskogen. Ofte løp de i puljer. Det kunne gå hardt ut over de som fulgte etter i den bakerste pulja. Nå viste det seg at de som lå fremst hadde tråkket på et jordvepsebol. Vepsen ble forbannet og kastet seg over Tom Rybø som lå bakerst i køen med spillere. Tom fikk et par hundre vepsestikk og måtte legges inn på sykehus. Heldigvis gikk det bra med ham.»<ref>Langholm, Dag. ''Manglerud star 100 år. 1913–2013'', Oslo, 2013, s. 147.</ref>

Rybø var med på MS-laget som i sin debutsesong i toppserien i 1973–74 fikk 5. plass i grunnserien, året etter sølvmedalje samt bronsemedalje i sluttspillet, en bragd laget gjentok også påfølgende sesong. Rybø spilte for Frigg og var ikke med på MS da laget ble NM-mestere i 1977 og 1978, men returnerte til Manglerud Star sesongen 1978–1979.<ref>Per 4. januar 2017: Det har ikke vært enkelt å få totaloversikt over Rybøs karriere i MS, informasjonen her bygger som nevnt på jubileumsboken og søk i ''Aftenposten Arkiv''. [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Wikiadministrasjonen]] har sendt e-post til MS, men har ikke fått svar.</ref> Han spilte også på junior- og A-landslaget i ishockey, deriblant ishockey-VM i Lubljana i daværende Jugoslavia i 1973,<ref>Jubileumsboken, s. 150.</ref> og fikk i alt 7 offisielle kamper for Norge A under MS-tiden.<ref>[https://www.hockey.no/contentassets/94aa143c0aa8492da481e0f830b267fd/adelskalender-a-landslaget-menn.pdf Internasjonale kamper menn] (Hockey.no). Kun VM- og OL-kamper regnes som offisielle landskamper.</ref>

Rybø, som giftet seg i 1977,<ref>''Aftenposten'' 25. juni 1977 nr. 285 s. 7.</ref> har i hele sin yrkeskarriere innehatt ulike stillinger innen bankvesenet,<ref>Jf. blant annet {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Øystre Slidre sparebank 125 år: 1868-1993 | isbn = 8299290201 | utgivelsessted = [Heggenes] | forlag = Banken | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111901085 | side = 56–57}}.</ref> de siste årene før han ble pensjonist for SpareBank 1 i Øystre Slidre, Valdres, der kona Berit Margrethe kommer fra.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Beitrusten, Geir (1951-) | utgivelsesår = 1987 | tittel = Gardar og slekter i Øystre Slidre | isbn = 8299016649 | utgivelsessted = [Leira] | forlag = Valdres bygdeboks forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091329002 | side = 291}}.</ref>

==Gravsteder==
Sigurd og Svein Rybø er gravlagt i Nittedal,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/fa714b43-1a48-4443-92df-8631d1dcc194 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: fa714b43-1a48-4443-92df-8631d1dcc194, minneside basert på bilder og gravminnedata for Svein Rybø, (17.februar 1953 - 30.oktober 1960)] og [https://slektogdata.no/gravminner/grav/62cc6319-9575-4b14-80b6-441cee284a18 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 62cc6319-9575-4b14-80b6-441cee284a18, minneside basert på bilder og gravminnedata for Sigurd Lorang Rybø, (21.november 1915 - 25.februar 1961)], sist besøkt 9. september 2020.</ref> mens Ellen er gravlagt ved Østre gravlund i Oslo.<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/66296 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 66296.</ref> Inger Johanne R. og ektemannen Egil Andersen er også gravlagt på Østre gravlund, Oslo, sammen med Inger Johanne og Sigurds foreldre.<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/62389 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 62389.</ref>

{|
| [[Bilde:Sigurd og Svein Rybø gravminne Nittedal kirkegård.JPG|thumb|x200px|Gravminnet til Svein (1953–1960) og Sigurd Rybø (1915–1961), Nittedal kirkegård. {{byline|(@ 2017) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
| [[Bilde:Ellen Rybø gravminne Østre gravlund Oslo.JPG|thumb|x200px|Gravminnet til Ellen Rybø (1919–2004), Østre gravlund, Oslo. {{byline|(@ 2017) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
| [[Bilde:Inger Johanne Rybø Egil Andersen gravminne Østre gravlund Oslo.JPG|thumb|x200px|Gravminnet til Inger Johanne Rybø Andersen (1918–2003), ektemannen Egil Andersen (1918–1985) og Inger Johannes foreldre, Østre gravlund, Oslo. {{byline|(@ 2017) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
|}

==Referanser==
{{Referanser|3}}

==Litteratur==
* Beitrusten, Geir. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091329002 Gardar og slekter i Øystre Slidre]'', Leira: Valdres bygdeboks forl., 1987, s. 291. ISBN 8299016649.
* Langholm, Dag. ''Manglerud Star 100 år. 1913–2013'', Oslo, 2013, s. 138–152; om Tom Rybø spesielt s. 147, 151-152. ISBN 9788230321805.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Konstruerte norske slektsnavn]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]

Raftemo (slekt)

2026-04-01T07:30:02Z

Dag T. Hoelseth:

Slekten '''Raftemo''' stammer fra Lenvik i Troms. Ingeniør ''Olav Ingbert Olsen'',<ref>Hvilket etternavn (patronym) som ble brukt forut for navnebevillingen vites foreløbig ikke, så Olsen er kun en antagelse.</ref> f. Trollvik, Lenvik 10. august 1909,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050301021102 SATØ, Lenvik sokneprestembete, H/Ha: Ministerialbok nr. 16, 1910-1924, s. 5, nr. 15].</ref> d. 27. februar 1988,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/4121de6b-eae9-4bd5-9035-68a5a6c904b6 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 4121de6b-eae9-4bd5-9035-68a5a6c904b6, minneside basert på bilder og gravminnedata for Olav Ingbert Raftemo, (10.august 1909 - 27.februar 1988)], sist besøkt 5. september 2020.</ref> fikk 23. april 1947 bevilling til å anta slektsnavnet Raftemo.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050301021102 SATØ, Lenvik sokneprestembete, H/Ha: Ministerialbok nr. 16, 1910-1924, s. 5, nr. 15, høyre kolonne], jnr. 243/47.</ref>

Slektsnavnet er etter alt å dømme hentet fra boken ''[[Forslag til nye slektsnavn (bok)|Forslag til nye slektsnavn]]'' av [[Astrid Moss]], 1940.

Olav Raftemo var sønn av husmann Andreas Olsen, f. 1870 og Nora Sofie Kristiansen, f. 1877. Olav var gift med Laura Johanne Rogne, f. Ålesund 24. april 1911, d. 5. juli 1970,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/0e59f569-e3e3-4675-b392-6b770eb9ae69 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 0e59f569-e3e3-4675-b392-6b770eb9ae69, minneside basert på bilder og gravminnedata for Laura Raftemo, (24.april 1911 - 05.juli 1970)], sist besøkt 5. september 2020.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070328640557 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 529/L0471: Klokkerbok nr. 529C08, 1909-1921, s. 66, nr. 72].</ref>, datter av Peter Britanus Rogne og Henriette Kristine Johansen.

==Navnestatistikk==
6 personer var registrert med etternavnet Raftemo Per 28. januar 2026.<ref>Jf. [https://www.ssb.no/navn SSBs navnesider] (søk 1. april 2026).</ref>

==Gravsted==
Ekteparet Olav og Laura Raftemo er gravlagt på Fredly i Harstad.<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/4121de6b-eae9-4bd5-9035-68a5a6c904b6 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 4121de6b-eae9-4bd5-9035-68a5a6c904b6, minneside basert på bilder og gravminnedata for Olav Ingbert Raftemo, (10.august 1909 - 27.februar 1988)] og [https://slektogdata.no/gravminner/grav/0e59f569-e3e3-4675-b392-6b770eb9ae69 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 0e59f569-e3e3-4675-b392-6b770eb9ae69, minneside basert på bilder og gravminnedata for Laura Raftemo, (24.april 1911 - 05.juli 1970), sist besøkt 5. september 2020.</ref>

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052606011 Norges leger : 1996. B. 4 : Magelssen, A.-Schübeler, F.C]'', Oslo : Den norske lægeforening, 1996, s. 449.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Konstruerte norske slektsnavn]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]

Mund (slekt)

2026-04-01T07:26:02Z

Dag T. Hoelseth: /* Navnestatistikk */

[[Fil:Mund_våpen2.jpg|200px|thumb|Våpenet for slekten Mund (agnatisk gren). {{byline|[https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Mund_coat_of_arms.jpg Wikimedia Commons].}}]]
Slekten '''Mund''' er en dansk adelsslekt som kom til Danmark, muligens fra Mecklenburg, ca. 1500. Peder Mund til Hinderup (n. 1489) var oldefar til den berømte sjøhelten Pros Mund som falt i slaget ved Femern i 1644. Pros Mund var far til brigader Niels Mund til Rønnebæksholm (1644–1723), som igjen var farfar til generalauditør, etatsråd og tollkontrollør i Bergen Frederik Mund (1727–1791). Hans sønn, organist i Bergen Hans Benzon Mund
(1758–1798), var far til styrmann Frederik Mund (1783–1828).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 181–182.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070307620630 Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Klokkerbok nr. A 6 (1827-1834), Døde og begravede 1828, Side 53, nr. 17]. Nok et tilfelle av navnerot med Mund og Munthe.</ref>

Det siste agnatiske medlemmet av slekten var Nicoline Christiane Henriksen, f. Mund, f. 17. februar 1829,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335000660 Folketelling 1900 for 1301 Bergen kjøpstad] (Necoline C. Hendriksen).</ref> d. 23. mars 1915;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050513040233 Bergen fylke, St. Jørgens hospital i St. Jørgens hospital, Ministerialbok nr. A 14 (1902-1935), Døde og begravede 1915, Side 67, nr. 11], jf. [https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002032084 Ministerialbok for St. Jørgens hospitals prestegjeld 1902-1935 (1301M11)].</ref> g. 13. april 1954 fyrvokter Thomas Henriksen, f. 1827,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335000659 Folketelling 1900 for 1301 Bergen kjøpstad] (Tommas Hendriksen).</ref> d. 4. juni 1904.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050811040096 Bergen fylke, St. Jørgens hospital i St. Jørgens hospital, Klokkerbok nr. A 10 (1886-1910), Døde og begravede 1904, Side 100, nr. 7], jf. dødsannonse i ''Bergens Tidende'' 4. juni 1904 nr. 154 s. 2.</ref> Nicoline var datter av Frederik Munds sønn Hans Benzon Mund (1805–1838).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 182.</ref>

==Dansk linje==
Fra tollkasserer Frederik Munds bror, tollkontrollør Frederik Carl Mund (1733–1800), nedstammet en dansk linje av slekten som døde ut på mannssiden i 1852.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 182.</ref>

==Navnestatistikk==
Per 28. januar 2026 er 5 personer registrert med etternavnet Mund i Norge.<ref>Jf. [https://www.ssb.no/navn SSBs navnesider] (søk 31. mars 2026).</ref>

==Våpen==
To blåkledte hender som kommer fra skjoldets sider og holder en blå lilje. På hjelmen en halv, av og til en hel, blå lilje.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 182.</ref>

==Kognatisk gren==
To sønnesønner av Nicoline Christiane Henriksen, f. Mund (1829–1915), tannlege Frithjof Mund Henriksen (1899–1989),<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036708023792 Folketelling 1910 for 1301 Bergen kjøpstad] (Frithjof Mund Henriksen).</ref> og major, senere oberstløytnant og krigskommissær<ref>Nekrolog for Trygve Mund i ''Aftenposten'' 9. juni 1978 nr. 256 s. 19.</ref> Trygve Mund Henriksen (1903–1978),<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036708023793 Folketelling 1910 for 1301 Bergen kjøpstad].</ref>,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/233f91ed-fb63-46e8-a89a-42db736ccf46 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 233f91ed-fb63-46e8-a89a-42db736ccf46, minneside basert på bilder og gravminnedata for Trygve Mund, (14.februar 1903 - 30.mai 1978)], sist besøkt 3. september 2020. Gravlagt på Oddernes gamle gravlund, Kristiansand, gravnr. 07-00B-018.</ref> sønner av Jørgen Meyer Henriksen (1870–1917)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052994036646 Folketelling 1891 for 1301 Bergen kjøpstad].</ref>,<ref> Dødsannonse i ''Bergens Tidende'' 1. februar 1919 nr. 31 s. 2 og ''Bergens Tidende'' 3. februar 1919 nr. 33 s. 3: «Min elskede mand vor kjære altid opofrende far Maskinmester Jørgen Meyer Henriksen er tat fra os, ved S/S «Obj»s sænkning i Ishavet i november 1917, nær 47 aar gml. Bergen, 31. Januar 1919. Milla Henriksen, f. Svanøe. Børnene. Søskende. Svogre.» Dødsfallet ble først nevnt i spalten «Anmeldte dødsfald» i ''Bergens Tidende'' 27. november 1918 nr. 321 s. 7. Hvorfor dødsannonsene kom først 2 måneder senere er uvisst. S/S «Obj» gikk fra Arkangelsk til New York 4. november 1917 og ble senere meldt savnet. Ifølge mannskapslisten var 24 mann om bord. Se omtale i bl.a. ''Den 17de mai'' 5. april 1918 nr. 78, s. 2. I [https://www.sjohistorie.no/no/skip/21547/ Sjøhistorie] står det at skipet ble senket. Skipet er her benevnt "D/S" og ikke "S/S" som i dødsannonsen over.</ref> og Milla Alette Svanøe (1870–1926)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036708023795 Folketelling 1910 for 1301 Bergen kjøpstad] (Milla Alette Svanøe Henriksen).</ref>,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/f62eb25e-1759-43a3-88c1-e7a87f450c7b Slekt og Data Gravminnebasen, ID: f62eb25e-1759-43a3-88c1-e7a87f450c7b, minneside basert på bilder og gravminnedata for Milla Henriksen], sist besøkt 3. september 2020. Gravlagt på Solheim gravlund, Bergen.</ref> tok Mund som etternavn ved bevilling 12. juli 1946.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050725030350 Hordaland fylke, Birkeland i Fana, Ministerialbok nr. D 1 (1920-1931), Viede 1925, Side 21, nr. 7], Anmerkninger. Jf. også ''Norsk Lysingsblad'' 17. juli 1946, s. 2, hvor bevilling for tannlege Frithjof Mund Henriksen, dennes sønn, begge Fana, og major Trygve Mund Henriksen, Bergen, ble kunngjort. Jf. også Berset, Inger (red.). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110308068 ''Studentene fra 1918. Et jubileumsskrift''], Oslo: Bokkomitéen, 1950, s. 91. Jf. også [https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 4158597. Navnet i registeret og på gravstenen er kun Frithjof Mund.</ref> Frithjof hadde 1 sønn som brakte etternavnet videre,<ref>Jf. dødsannonse for Frithjof Mund i ''Bergens Tidende'' 14. januar 1989, s. 29 (søkeresultat Bokhylla.no), og dødsannonse for Frithjofs kone Birgit Elise Mund (1902–1991) i ''Bergens Tidende'' 9. januar 1991, s. 31 (søkeresultat, Bokhylla.no).</ref> mens Trygve hadde 1 datter.<ref>Dødsannonse for Trygve Mund i ''Aftenposten'' 6. juni 1978 nr. 250 s. 11. Datteren tok mannens etternavn ved giftermål i 1974, jf. vielsesannonse i ''Fædrelandsvennen'' 4. april 1974, s. 2 (søkeresultat Bokhylla.no), og andre navnesøk.</ref> Per 1. januar 2018 er det 5 personer registrert med etternavnet Mund i Norge.<ref>[https://www.ssb.no/navn Ssb.no/navn], søk 11. november 2018.</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/185345-far-til-helene-steen-f%C3%B8dt-ca-1753-bergen-eller-deromkring/ #185345 Far til Helene Steen, født ca 1753, - Bergen (eller deromkring)] (tema opprettet 6. juni 2013 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080104016 ''Aschehougs konversasjonsleksikon''], bind 13 Makaber–Måsøy, s. 856–857.
* Barfod, Frederik. «Rettelser og Tilføjelser til «Griffenfeldts Ætlinger»» [om Frands Nielsen Munds Afkom], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'' [Årg. 5], 1884, [1. Række], 5. Bind, 4. Hefte [1-V-1884] s. 302–11.
* ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' bind XXI, 1904, s. 335–343 (fullstendig stamtavle). ([https://runeberg.org/adelaarbog/1887/0375.html DAA bind IV], 1887; [https://runeberg.org/adelaarbog/1888/0335.html DAA bind V], 1888; [https://runeberg.org/adelaarbog/1900/0379.html DAA bind XVII], 1900; [https://runeberg.org/adelaarbog/1906/0334.html DAA bind XXIII], 1906.)
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|Munthe, Christopher Morgenstjerne]]. «Adelsslægten Mund, er den uddød, eller lever den endnu?», ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'' Årg. 37, 1916, 7. Række, 1. Bind [7-I-1916], s. 117–21.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 181–182.
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|Schilbred, C.S.]] «Herregården Bjerkevoll i Eidanger og en adelig slektskrets», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 16, 1958, s. 97–111.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, Erik Andreas]]. «Er den adelige Slegt «Mund» uddød», ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'' Årg. 54, 1932, 9. Række, 5. Bind, 3.–4. Hefte [9-v-1932], s. 282–86.
* Topsøe-Jensen, Th. [https://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/S%C3%B8officer/Pros_Mund «Pros Mund»], ''Dansk Biografisk Leksikon'', 3. utgave, Gyldendal 1979-84.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]

Mund (slekt)

2026-03-31T10:30:34Z

Dag T. Hoelseth:

[[Fil:Mund_våpen2.jpg|200px|thumb|Våpenet for slekten Mund (agnatisk gren). {{byline|[https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Mund_coat_of_arms.jpg Wikimedia Commons].}}]]
Slekten '''Mund''' er en dansk adelsslekt som kom til Danmark, muligens fra Mecklenburg, ca. 1500. Peder Mund til Hinderup (n. 1489) var oldefar til den berømte sjøhelten Pros Mund som falt i slaget ved Femern i 1644. Pros Mund var far til brigader Niels Mund til Rønnebæksholm (1644–1723), som igjen var farfar til generalauditør, etatsråd og tollkontrollør i Bergen Frederik Mund (1727–1791). Hans sønn, organist i Bergen Hans Benzon Mund
(1758–1798), var far til styrmann Frederik Mund (1783–1828).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 181–182.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070307620630 Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Klokkerbok nr. A 6 (1827-1834), Døde og begravede 1828, Side 53, nr. 17]. Nok et tilfelle av navnerot med Mund og Munthe.</ref>

Det siste agnatiske medlemmet av slekten var Nicoline Christiane Henriksen, f. Mund, f. 17. februar 1829,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335000660 Folketelling 1900 for 1301 Bergen kjøpstad] (Necoline C. Hendriksen).</ref> d. 23. mars 1915;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050513040233 Bergen fylke, St. Jørgens hospital i St. Jørgens hospital, Ministerialbok nr. A 14 (1902-1935), Døde og begravede 1915, Side 67, nr. 11], jf. [https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002032084 Ministerialbok for St. Jørgens hospitals prestegjeld 1902-1935 (1301M11)].</ref> g. 13. april 1954 fyrvokter Thomas Henriksen, f. 1827,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335000659 Folketelling 1900 for 1301 Bergen kjøpstad] (Tommas Hendriksen).</ref> d. 4. juni 1904.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050811040096 Bergen fylke, St. Jørgens hospital i St. Jørgens hospital, Klokkerbok nr. A 10 (1886-1910), Døde og begravede 1904, Side 100, nr. 7], jf. dødsannonse i ''Bergens Tidende'' 4. juni 1904 nr. 154 s. 2.</ref> Nicoline var datter av Frederik Munds sønn Hans Benzon Mund (1805–1838).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 182.</ref>

==Dansk linje==
Fra tollkasserer Frederik Munds bror, tollkontrollør Frederik Carl Mund (1733–1800), nedstammet en dansk linje av slekten som døde ut på mannssiden i 1852.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 182.</ref>

==Navnestatistikk==
Per 28. januar 2026 er 5 personer registrert med etternavnet Mund i Norge.<ref>Jf. [https://www.sb.no/navn SSBs navnesider] (søk 31. mars 2026).</ref>

==Våpen==
To blåkledte hender som kommer fra skjoldets sider og holder en blå lilje. På hjelmen en halv, av og til en hel, blå lilje.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 182.</ref>

==Kognatisk gren==
To sønnesønner av Nicoline Christiane Henriksen, f. Mund (1829–1915), tannlege Frithjof Mund Henriksen (1899–1989),<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036708023792 Folketelling 1910 for 1301 Bergen kjøpstad] (Frithjof Mund Henriksen).</ref> og major, senere oberstløytnant og krigskommissær<ref>Nekrolog for Trygve Mund i ''Aftenposten'' 9. juni 1978 nr. 256 s. 19.</ref> Trygve Mund Henriksen (1903–1978),<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036708023793 Folketelling 1910 for 1301 Bergen kjøpstad].</ref>,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/233f91ed-fb63-46e8-a89a-42db736ccf46 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 233f91ed-fb63-46e8-a89a-42db736ccf46, minneside basert på bilder og gravminnedata for Trygve Mund, (14.februar 1903 - 30.mai 1978)], sist besøkt 3. september 2020. Gravlagt på Oddernes gamle gravlund, Kristiansand, gravnr. 07-00B-018.</ref> sønner av Jørgen Meyer Henriksen (1870–1917)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052994036646 Folketelling 1891 for 1301 Bergen kjøpstad].</ref>,<ref> Dødsannonse i ''Bergens Tidende'' 1. februar 1919 nr. 31 s. 2 og ''Bergens Tidende'' 3. februar 1919 nr. 33 s. 3: «Min elskede mand vor kjære altid opofrende far Maskinmester Jørgen Meyer Henriksen er tat fra os, ved S/S «Obj»s sænkning i Ishavet i november 1917, nær 47 aar gml. Bergen, 31. Januar 1919. Milla Henriksen, f. Svanøe. Børnene. Søskende. Svogre.» Dødsfallet ble først nevnt i spalten «Anmeldte dødsfald» i ''Bergens Tidende'' 27. november 1918 nr. 321 s. 7. Hvorfor dødsannonsene kom først 2 måneder senere er uvisst. S/S «Obj» gikk fra Arkangelsk til New York 4. november 1917 og ble senere meldt savnet. Ifølge mannskapslisten var 24 mann om bord. Se omtale i bl.a. ''Den 17de mai'' 5. april 1918 nr. 78, s. 2. I [https://www.sjohistorie.no/no/skip/21547/ Sjøhistorie] står det at skipet ble senket. Skipet er her benevnt "D/S" og ikke "S/S" som i dødsannonsen over.</ref> og Milla Alette Svanøe (1870–1926)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036708023795 Folketelling 1910 for 1301 Bergen kjøpstad] (Milla Alette Svanøe Henriksen).</ref>,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/f62eb25e-1759-43a3-88c1-e7a87f450c7b Slekt og Data Gravminnebasen, ID: f62eb25e-1759-43a3-88c1-e7a87f450c7b, minneside basert på bilder og gravminnedata for Milla Henriksen], sist besøkt 3. september 2020. Gravlagt på Solheim gravlund, Bergen.</ref> tok Mund som etternavn ved bevilling 12. juli 1946.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050725030350 Hordaland fylke, Birkeland i Fana, Ministerialbok nr. D 1 (1920-1931), Viede 1925, Side 21, nr. 7], Anmerkninger. Jf. også ''Norsk Lysingsblad'' 17. juli 1946, s. 2, hvor bevilling for tannlege Frithjof Mund Henriksen, dennes sønn, begge Fana, og major Trygve Mund Henriksen, Bergen, ble kunngjort. Jf. også Berset, Inger (red.). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110308068 ''Studentene fra 1918. Et jubileumsskrift''], Oslo: Bokkomitéen, 1950, s. 91. Jf. også [https://www.disnorge.no/gravminner Disnorge.no/gravminner], id. 4158597. Navnet i registeret og på gravstenen er kun Frithjof Mund.</ref> Frithjof hadde 1 sønn som brakte etternavnet videre,<ref>Jf. dødsannonse for Frithjof Mund i ''Bergens Tidende'' 14. januar 1989, s. 29 (søkeresultat Bokhylla.no), og dødsannonse for Frithjofs kone Birgit Elise Mund (1902–1991) i ''Bergens Tidende'' 9. januar 1991, s. 31 (søkeresultat, Bokhylla.no).</ref> mens Trygve hadde 1 datter.<ref>Dødsannonse for Trygve Mund i ''Aftenposten'' 6. juni 1978 nr. 250 s. 11. Datteren tok mannens etternavn ved giftermål i 1974, jf. vielsesannonse i ''Fædrelandsvennen'' 4. april 1974, s. 2 (søkeresultat Bokhylla.no), og andre navnesøk.</ref> Per 1. januar 2018 er det 5 personer registrert med etternavnet Mund i Norge.<ref>[https://www.ssb.no/navn Ssb.no/navn], søk 11. november 2018.</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/185345-far-til-helene-steen-f%C3%B8dt-ca-1753-bergen-eller-deromkring/ #185345 Far til Helene Steen, født ca 1753, - Bergen (eller deromkring)] (tema opprettet 6. juni 2013 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080104016 ''Aschehougs konversasjonsleksikon''], bind 13 Makaber–Måsøy, s. 856–857.
* Barfod, Frederik. «Rettelser og Tilføjelser til «Griffenfeldts Ætlinger»» [om Frands Nielsen Munds Afkom], ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'' [Årg. 5], 1884, [1. Række], 5. Bind, 4. Hefte [1-V-1884] s. 302–11.
* ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'' bind XXI, 1904, s. 335–343 (fullstendig stamtavle). ([https://runeberg.org/adelaarbog/1887/0375.html DAA bind IV], 1887; [https://runeberg.org/adelaarbog/1888/0335.html DAA bind V], 1888; [https://runeberg.org/adelaarbog/1900/0379.html DAA bind XVII], 1900; [https://runeberg.org/adelaarbog/1906/0334.html DAA bind XXIII], 1906.)
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|Munthe, Christopher Morgenstjerne]]. «Adelsslægten Mund, er den uddød, eller lever den endnu?», ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'' Årg. 37, 1916, 7. Række, 1. Bind [7-I-1916], s. 117–21.
* ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 181–182.
* [[Cornelius Severin Scheel Schilbred|Schilbred, C.S.]] «Herregården Bjerkevoll i Eidanger og en adelig slektskrets», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 16, 1958, s. 97–111.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, Erik Andreas]]. «Er den adelige Slegt «Mund» uddød», ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'' Årg. 54, 1932, 9. Række, 5. Bind, 3.–4. Hefte [9-v-1932], s. 282–86.
* Topsøe-Jensen, Th. [https://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/S%C3%B8officer/Pros_Mund «Pros Mund»], ''Dansk Biografisk Leksikon'', 3. utgave, Gyldendal 1979-84.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]

Jagland (slekt)

2026-03-31T10:26:23Z

Dag T. Hoelseth:

Slekten '''Jagland''' stammer fra Øvre Rendal i Hedmark. Hansten Oskar Johansen (1897–1966),<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/223604f8-24a3-4788-81f8-2c99f645660c Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 223604f8-24a3-4788-81f8-2c99f645660c, minneside basert på bilder og gravminnedata for Hansten Johansen Jagland], sist besøkt 5. september 2020. Gravlagt på Frogner kirkegård, Lier.</ref> sønn av Johan Olufsen Øberg og Randine Arnesdatter, fikk 25. juni 1957 bevilling til å anta Jagland som slektsnavn.<ref>[https://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5016&idx_id=5016&uid=ny&idx_side=-65 Hedmark fylke, Øvre Rendal i Rendal, Ministerialbok nr. 9 (1878-1901), Fødte og døpte 1897, s. 62, nr. 5]. Jf. ''Norsk Lysingsblad'' 1. juli 1957 s. 3.</ref> Hansten Jagland var gift med Thora Marie Jagland, f. Nytrøen (1898–1974).<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/1944abb1-7bf0-4586-ba3f-26716d79324a Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 1944abb1-7bf0-4586-ba3f-26716d79324a, minneside basert på bilder og gravminnedata for Thora Marie J. Nytrøen Jagland], sist besøkt 5. september 2020. Gravlagt på Frogner kirkegård, Lier.</ref> Slekten slo seg ned i Lier i Buskerud på 1950-tallet.<ref>Sørdal, Gøril Grov. «Jagland og Poipoi, dei nye etternamna», ''[https://www.nrk.no/kultur/dei-nye-etternamna-1.11283114 Nrk.no]'' 11. oktober 2013.</ref>

Navnet er hentet fra boken ''[[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]]'' av [[Astrid Moss]]. 34 personer var registrert med slektsnavnet Jagland per 1. januar 2015.<ref>Jf. [https://www.ssb.no SSB.no].</ref>

Hansten Jaglands sønn Helge Thorbjørn Jagland (1919–2009)<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/9e9eea88-ce77-47b9-a84d-a07970b3df13 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 9e9eea88-ce77-47b9-a84d-a07970b3df13, minneside basert på bilder og gravminnedata for Helge Thorbjørn Jagland, (07.april 1919 - 23.august 2009)], sist besøkt 5. september 2020. Gravlagt på Tranby kirkegård, Lier.</ref> var far til blant andre Thorbjørn Jagland, f. 1950, generalsekretær i Europarådet fra 2009 til 2019 og tidligere norsk statsminister (1996–1997).

Jagland-familien beskrives gjerne som et «politisk dynasti» i Buskerud. Foruten Thorbjørn Jagland var faren fagforeningsmann og (fylkes-)partisekretær, mens Thorbjørns tvillingbror Helge har vært kommunerepresentant i Lier og sønnen Anders aktiv AUF-er. I tillegg var onkelen Knut Jagland politisk redaktør i Fremtiden.<ref>Myklebust, Odd. «Med politikk som familieforetak», ''[https://www.dt.no/nyheter/med-politikk-som-familieforetak/s/2-2.1748-1.2664205 DT.no]'' 25. november 1999, jf. [https://nbl.snl.no/Thorbj%C3%B8rn_Jagland Thorbjørn Jagland] (Norsk Biografisk Leksikon).</ref>

==Navnestatistikk==
Per 28. januar 2026 er 44 personer registrert med etternavnet Jagland i Norge.<ref>Jf. [https://www.ssb.no/navn SSBs navnesider] (søk 31. mars 2026).</ref>

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* Sørdal, Gøril Grov. «Jagland og Poipoi, dei nye etternamna», ''[https://www.nrk.no/kultur/dei-nye-etternamna-1.11283114 Nrk.no]'' 11. oktober 2013.

==Eksterne lenker==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Thorbj%C3%B8rn_Jagland Thorbjørn Jagland] (Wikipedia, bokmål).
* [https://nbl.snl.no/Thorbj%C3%B8rn_Jagland Thorbjørn Jagland] (Norsk Biografisk Leksikon).
* [https://snl.no/Thorbj%C3%B8rn_Jagland Thorbjørn Jagland] (Store Norske Leksikon/SNL.no).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Konstruerte norske slektsnavn]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]

Heiermo (slekt)

2026-03-31T10:22:28Z

Dag T. Hoelseth: /* Navnestatistikk */

Slekten '''Heiermo''' stammer fra brødrene ''Arild Rudolf'' (1911–2005) og ''Kjeld Johansen'' (1914–1981), som 9. mai 1947 fikk Justisdepartementets bevilling til å anta slektsnavnet Heiermo.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20050830040228 Oslo fylke, Paulus i Oslo, Ministerialbok nr. 19 (1906-1911), Fødte og døpte 1911, Side 225, nr. 119], jf. [https://media.digitalarkivet.no/kb10111510090102 Oslo fylke, Paulus i Oslo, Ministerialbok nr. 21 (1912-1922), Fødte og døpte 1914, Side 97]. ''Norsk Lysingsblad'' 14. mai 1947 nr. 110 s. 2 under overskriften «Navneforandringer»: «Justisdepartementet har idag utferdiget bevilling for: [...] 18. Lagersjef Arild Rudolf Johansen, Eugeniegt. 25, Oslo, og sjåfør Kjeld Johansen, Nittedal, til å anta navnet Heiermo som slektsnavn. [...] Oslo, den 9. mai 1947.»</ref> Slektsnavnet var hentet fra boken ''[[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]]'' (1947) av [[Astrid Moss]].<ref>[[Astrid Moss|Moss, Astrid]]. ''[[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]]'', Kongsvinger: Glåmdal Papirindustri, 1947, s. 24.</ref>

==Kort slektsoversikt==
Arild og Kjeld var sønner av møbelsnekker Rudolf Kristian Johansen, f. Fredrikstad 1882, og Karen Augusta Martinsen, f. Ullensaker 1877. I 1923 bodde familien i Øvrefoss gate 4 på Grünerløkka i Kristiania.<ref>[https://www.disnorge.no/KraFt1923/sok.php Kommunal folketelling i Kristiania 1. desember 1923].</ref>

# '''Arild Rudolf Heiermo''', f. Kristiania 25. mai 1911, d. Aker sykehus, Oslo 9. april 2005.<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 13. april 2005 nr. 167, del 2 Kultur, s. 14.</ref> Han var gift med Gudveig [[Mørch-slekter|Mørch]], f. Kristiania 8. mars 1914,<ref>[https://www.disnorge.no/KraFt1923/sok.php Kommunal folketelling i Kristiania 1. desember 1923]. Gudrun var i 1923 bosatt i Østgaards gate 2 sammen med moren Alma Marie Mørk, f. Såner 3. april 1877, samt Mirjam og Borgny Mørk, f. Kristiania hhv. 1905 og 1910. I ''Aftenposten'' 3. april 1952 nr. 160, s. 8 fortelles det at Marie Mørch skal feire 75-årsdagen sin hos Heiermo i Trondheimsveien 149. Hun var da bosatt på Youngstorget 5 V.</ref> d. Økern alders- og sykehjem, Oslo 29. juli 1997,<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 1. august 1997 nr. 349, s. 15, jf. [https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/15/pa00000000316544 Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001].</ref> og hadde 1 sønn.
# '''Kjeld Heiermo''', f. Kristiania 10. september 1914, d. 11. november 1981.<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 13. november 1981 nr. 526, s. 19.</ref> Han var gift med Oddbjørg Heiermo, f. 23. desember 1915, d. 12. januar 1996,<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 17. januar 1996 nr. 27, s. 11.</ref> og hadde 1 datter.

==Navnestatistikk==

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det per 28. januar 2026 5 personer i Norge som bærer navnet Heiermo.<ref>[https://www.ssb.no/navn SSBs navnesider] (søk 31. mars 2026).</ref>

==Gravminner==
Arild og Gudveig Heiermo er gravlagt på Alfaset gravlund i Oslo,<ref>Jf. [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/20096 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 20096. gravnr. 04.030.02.015.</ref> mens Kjeld og Oddbjørg Heiermo er gravlagt på Nittedal kirkegård.<ref>Jf. [https://slektogdata.no/gravminner/grav/2bded924-6794-4ed7-829f-c654428a5079 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 2bded924-6794-4ed7-829f-c654428a5079, minneside basert på bilder og gravminnedata for Kjeld Heiermo, (10.september 1914 - 11.november 1981)] og [https://slektogdata.no/gravminner/grav/25f72a54-2fc7-4036-874f-cd3f7d124c6f Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 25f72a54-2fc7-4036-874f-cd3f7d124c6f, minneside basert på bilder og gravminnedata for Oddbjørg Heiermo, (13.desember 1915 - 12.januar 1996)]. Gravnr. K-12-008 og K-12-009.</ref>

{|
| [[Bilde:Arild og Gudveig Heiermo gravminne Alfaset gravlund Oslo.JPG|thumb|x200px|Gravminnet til Arild og Gudveig Heiermo, Alfaset gravlund, Oslo. {{byline|(@ 2017) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
| [[Bilde:Kjeld og Oddbjørg Heiermo gravminne Nittedal kirkegård.JPG|thumb|x200px|Gravminnet til Kjeld og Oddbørg Heiermo, Nittedal kirkegård. {{byline|(@ 2017) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
|}
{|

==Referanser==
{{Referanser|2}}

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]
[[Kategori:Konstruerte norske slektsnavn]]

Gervin (slekt)

2026-03-31T10:20:20Z

Dag T. Hoelseth: /* Navnestatistikk */

Slekten '''Gervin''' stammer fra redaktør ''Ernst Anker Hansen'' (1908–1978), som ved Justisdepartementets bevilling av [[30. april]] [[1948]] fikk tillatelse til å anta ''Gervin'' som slektsnavn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051003040872 SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1908-1914, s. 23, nr. 64].</ref>

Ernst Gervin tok handels- og reklameskole og var fra 1931 til 1934 ansatt i ukebladet Hjemmet, deretter i Norsk Ukeblad hvor han fra 1934 til 1952 var redaktør av Norsk Ukeblad,<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041008053 ''Pressefolk. Biografiske opplysninger om Norsk presseforbunds medlemmer 1950''], Oslo: Norsk presseforbund, 1950, s. 35.</ref> deretter redaktør i Hjemmet fra 1952<ref>Gervin, Ernst. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062038025 ''A.S. Hjemmet 60 år. 1911–1971''], [Oslo]: Hjemmet, 1971, s. 69.</ref> til 1964. Fra 1965<ref>Gervin, Ernst. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062038025 ''A.S. Hjemmet 60 år. 1911–1971''], [Oslo]: Hjemmet, 1971, s. 69.</ref> til 1976 var han forlagsredaktør for Gutenberghus (i dag Egmont)<ref>[https://web.archive.org/web/20120114141249/http://www.egmont.dk/om-egmont-/vores-historie/ Egmont.dk], dato ukjent, arkivert i WaybackMachine. Forlaget blir dog benevnt ''Forlag 2'' i nekrologen til Gervin, se Fure, Leiv. «Markant personlighet innen ukepressen», ''Aftenposten'' 1. februar 1978 nr. 53, s. 21.</ref> og var dermed blant annet ansvarlig for utgivelsen av ukebladet Donald Duck. Fra 1937 til 1951 var han også ansvarlig for teksten til tegneseriebladet 91 Stomperud.<ref>Isaksen, Leif. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015062208062 ''Nr. 91 Stomperud. De første 25 årene. 1937-1961''], [Oslo]: Mortensen, 1984, s. 9, jf. Eide, Knut/Kjelling, Stig. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060606005 ''Norsk tegneserie index. Registrerte norske tegneserieutgivelser''], nr. 3, sommeren 1988, Bodø: NTI, 1988, s. 250.</ref>

==Kort om familien==
'''Ernst Anker Hansen''', fra 1948 '''Gervin,''' f. Skien<ref>I [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392021418 folketellingen 1910] og flere andre steder, deriblant ''Studentene fra 1933'', s. 105, står han oppført som født i Gjøvik.</ref> 6. desember 1908,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051003040872 SAKO, Skien kirkebøker, F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1908-1914, s. 23, nr. 64].</ref> d. Oslo 27. januar 1978,<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 28. januar 1978 nr. 47, s. 17, jf. også [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/102488 Begravdeioslo.no] (Gravverdsetaten i Oslo kommune), ref. 102488.</ref> sønn av Karl Martinius Hansen (1877–1948)<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/6a37f574-d169-4c69-98e7-84151473e641 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 6a37f574-d169-4c69-98e7-84151473e641, minneside basert på bilder og gravminnedata for Karl Marthinius Hansen, (22.september 1877 - 24.mai 1948)], sist besøkt 8. september 2020. Gravlagt på Nordre gravlund, Skien.</ref> og Anna Karine Andersen (1888–1971);<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/ce064b0b-a3db-4dd8-8d41-790a1a314f60 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: ce064b0b-a3db-4dd8-8d41-790a1a314f60, minneside basert på bilder og gravminnedata for Anna Hansen, (14.juli 1888 - 21.juli 1971)], sist besøkt 8. september 2020. Gravlagt på Nordre gravlund, Skien.</ref> g. Sagene kirke, Oslo 23. desember 1949<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10111801020019 SAO, Sagene prestekontor Kirkebøker, F/L0019: Ministerialbok nr. 19, 1939-1954, s. 14].</ref> '''Anne Sofie «Lillemor» Holstad''',<ref>Berner, Jørgen H./Aalheim, Trygve. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016051948033 ''Studentene fra 1903. Biografiske oplysninger samlet til 50-års-jubileet 1953''], Oslo: (Merkur boktr.), 1953, s. 65.</ref> f. Kvalvågnes 22. oktober 1911,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050829010239 SAB, Alversund Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. B 4, 1897-1914, s. 47, nr. 16].</ref> d. Oslo 15. juni 2006;<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/102488 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), ref. 102488.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003368597 Digitalarkivet. Døde 1951–2014 (Folkehelseinstituttet)] (Anne Sofie Gervin).</ref> datter av sogneprest Alf Holstad (1883-1964)<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140908 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 140908, jf. også [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036704001842 Folketelling 1910 for 1263 Lindås herred] (Alf Halstad).</ref> og Aashild Marie Christensen (1876–1977).<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140908 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 140908. Jf. også dødsannonsen i ''Aftenposten'' 8. mars 1977 nr. 111, s. 23 og [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036704001843 Folketelling 1910 for 1263 Lindås herred] (Aashild Kristensen).</ref> Ernst og Anna Sofie hadde 4 barn – 3 gutter og en jente.<ref>Juul Møller, Tryggve (red.). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042708122 ''Studentene fra 1933. Biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1958''], Bokkomiteen for studentene fra 1933, 1958, s. 105.</ref>

==Navnestatistikk==
Per 28. januar 2026 var det registrert 19 personer med navnet Gervin i Norge.<ref>[https://www.ssb.no/navn SSBs navnesider] (søk 31. mars 2026).</ref>

==Referanser==
{{Referanser|3}}

==Litteratur==
* Fure, Leiv. «Markant personlighet innen ukepressen» [nekrolog], ''Aftenposten'' 1. februar 1978 nr. 53, s. 21.

==Eksterne lenker==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Ernst_Gervin Ernst Gervin] (Wikipedia, bokmål).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]
[[Kategori:Konstruerte norske slektsnavn]]

Ervum (slekt)

2026-03-31T10:17:53Z

Dag T. Hoelseth: /* Navnestatistikk */

[[Bilde:Ervum_lens.PNG|thumb|200px|Planten ''Ervum lens'', som slekten Ervum har fått sitt navn fra. Et godt utgangspunkt hvis slekten skulle anta et våpen?]]
Slekten '''Ervum''' stammer fra brødrene ''Johan Henry (Christiansen) Hansen'' (f. Sarpsborg 22. mars 1903,<ref>[https://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=425&idx_id=425&uid=ny&idx_side=-52 Østfold fylke, Sarpsborg, Ministerialbok nr. 5 (1900-1909), Fødte og døpte 1903, s. 51, nr. 52].</ref><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036334009266 Folketellingen 1910].</ref> d. Sarpsborg 4. juni 1992,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/8cb22bd7-7e33-429d-95b4-9e26975216ba Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 8cb22bd7-7e33-429d-95b4-9e26975216ba, minneside basert på bilder og gravminnedata for Henry Ervum, (22.mars 1903 - 04.juni 1992).], sist besøkt 3. september 2020. Gravlagt på St. Olav gravlund, Sarpsborg.</ref> g. Johanne Marie Holm (f. Moss 30. juni 1905,<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036336011475 Folketellingen 1910].</ref> d. Sarpsborg 7. oktober 1998),<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/ab1756f1-fc36-452b-8b80-bb616929e4e9 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: ab1756f1-fc36-452b-8b80-bb616929e4e9, minneside basert på bilder og gravminnedata for Johanne Marie Ervum, (30.juni 1905 - 07.oktober 1998)], sist besøkt 3. september 2020. Gravlagt på St. Olav gravlund, Sarpsborg.</ref> og gartner ''Asbjørn Godtfred (Christiansen)<ref>Asbjørn var ved [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036334009268 folketellingen 1910] registrert med etternavnet Christiansen, men ifølge barnebarnet, jf. [https://forum.arkivverket.no/topic/188573-hvor-kommer-etternavnet-ervum-fra/?p=1621891 Digitalarkivets brukerforum] 16. juli 2014, brukte han slektsnavnet Hansen før slektsnavnet Ervum ble antatt. Dette bekreftes ved ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 17. mars 1937 nr. 64, s. 1: «Ved Justisdepartementets bevilling av idag er 1) Asbjørn Godtfred Hansen, Nedre Storgt. 38, Drammen, meddelt tillatelse til å anta navnet ''Ervum'' som slektsnavn. [...] Oslo, 13. mars 1937.»]</ref> Hansen'' (f. Sarpsborg 21. juni 1909,<ref>[https://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=425&idx_id=425&uid=ny&idx_side=-154 Østfold fylke, Sarpsborg, Ministerialbok nr. 5 (1900-1909), Fødte og døpte 1909, s. 153, nr. 96].</ref><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036334009268 Folketellingen 1910].</ref> d. Drammen 21. desember 1995),<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/99742843-fa22-4776-978c-287cace5ca49 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 99742843-fa22-4776-978c-287cace5ca49, minneside basert på bilder og gravminnedata for Asbjørn Ervum, (21.juni 1909 - 21.desember 1995)], sist besøkt 3. september 2020. Gravlagt på Bragernes gravlund, Drammen</ref> g. Petrus kirke, Oslo 18. september 1937<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10040911244025 SAO, Petrus prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0018: Ministerialbok nr. 18, 1936-1944, s. 18, nr. 87]. Lysning kunngjort i ''Arbeiderbladet'' 30. august 1937 nr. 201 s. 5: «Jernb.arb. Asbjørn Gotfred Ervum og hushjelp Marit Kristine Kristiansen.»</ref> Margit Kristine Kristiansen (f. Slagen, Sem 26. september 1912,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050204010847 SAKO, Sem kirkebøker, F/Fb/L0006: Ministerialbok nr. II 6, 1905-1918, s. 110-111, nr. 47].</ref> d. --- 27. november 2000),<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/cd21d8c3-949a-484d-94fb-683418c970a4 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: cd21d8c3-949a-484d-94fb-683418c970a4, minneside basert på bilder og gravminnedata for Margit Ervum, (26.september 1912 - 27.november 2000).], sist besøkt 3. september 2020. Gravlagt på Bragernes gravlund, Drammen.</ref>, datter av fyrbøter Karl Kristiansen og Marie Johannesen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10040911244025 SAO, Petrus prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0018: Ministerialbok nr. 18, 1936-1944, s. 18, nr. 87].</ref>

Henry og Asbjørn Ervum, som var sønner av fabrikkarbeider Hans Marinius Hansen,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060320030052SAO, Sarpsborg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1900-1909, s. 51, nr. 52].</ref><ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060320030154 SAO, Sarpsborg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1900-1909, s. 153, nr. 96].</ref> Borge<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036334009264 Folketellingen 1910].</ref> og Hulda Pauline Johannesdatter,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060320030154 SAO, Sarpsborg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1900-1909, s. 153, nr. 96].</ref> Högsæter, Sverige<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036334009265 Folketellingen 1910].</ref>, fikk ved bevilling fra Justis- og politidepartementet 13. mars 1937<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060320030154 SAO, Sarpsborg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1900-1909, s. 153, nr. 96]. Jf. også ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 17. mars 1937 nr. 64, s. 1.</ref> anta slektsnavnet ''Ervum'', som ifølge Gyldendals store konversasjonsleksikon, bind 2,<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082608026 ''Gyldendals store konversasjonsleksikon]'', bind 2, D-G, [https://www.nb.no/nbsok/nb/db36d5c6a12a16afd417fb3a39581ba3?index=150#487 s. 1425].</ref> er et annet navn på planteslekten ''Lens''.

Slektsnavnet Ervum ble også antatt av den eldre broren Johan Henry Hansen,<ref>Se for eksempel [https://slektogdata.no/gravminner/grav/8cb22bd7-7e33-429d-95b4-9e26975216ba Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 8cb22bd7-7e33-429d-95b4-9e26975216ba, minneside basert på bilder og gravminnedata for Henry Ervum, (22.mars 1903 - 04.juni 1992)], sist besøkt 3. september 2020.</ref> men i motsetning til kirkebokoppføringen for Asbjørns dåp står det ikke noen opplysninger om når bevillingen ble gitt ved Johan Henrys dåpsoppføring.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060320030052 SAO, Sarpsborg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1900-1909, s. 512].</ref>

==Navnestatistikk==
Per 28. januar 2026 var det 31 personer med navnet Ervum bosatt i Norge.<ref>Jf. søk på [https://www.ssb.no/navn SSBs navnesider] (søk 31. mars 2026).</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/188573-hvor-kommer-etternavnet-ervum-fra/ 118753 Hvor kommer etternavnet Ervum fra] (tema opprettet 22. desember 2013 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).

==Referanser==
{{Referanser|3|refs=}}

==Litteratur==

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Konstruerte norske slektsnavn]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]

Dorg (slekt)

2026-03-31T10:16:10Z

Dag T. Hoelseth: /* Navnestatistikk */

Slekten '''Dorg''' stammer fra ''Josef Johannes Nilsen'' (1919–2006), som 26. august 1957 fikk Justisdepartementets bevilling til å anta slektsnavnet ''Dorg''.<ref>''Norsk Lysingsblad'' 30. august 1957 nr. 200, s. 1, under overskriften «Navneforandringer»: «Justisdepartementet har i dag utferdiget bevillinger for: [...] 8. Maler Josef Johannes Nilsen, Beverveien 19, Oslo, til å anta Dorg som slektsnavn.»</ref> Navnet ble hentet fra boken [[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]] (1947) av [[Astrid Moss]].<ref>[[Astrid Moss|Moss, Astrid]]. [[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|''2000 nye slektsnavn. Forslag'']], 1947, s. 13.</ref>

==Kort om slekten==
'''Josef Johannes Nilsen''', politikonstabel, senere maler,<ref>Yrke oppgitt ved kunngjøringen av navnebevillingen i 1957, jf. ''Norsk Lysingsblad'' 30. august 1957 nr. 200, s. 1.</ref> f. Vestby 12. mars 1919, d. Oslo 30. juli 2006,<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/37380 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune).</ref> sønn av Nikolai Adolf Nilsen, Brunlanes<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060407020188 Vestfold fylke, Berg i Brunlanes, Klokkerbok nr. II 1 (1866-1877), Fødte og døpte 1876, Side 44, nr. 2].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036367002953 Folketellingen 1910].</ref> og Karoline Jakobsen, Skjold;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036367002954 Folketellingen 1910].</ref> g. Byfogden i Oslo 22. mai 1943<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20110303371053 Oslo fylke, Oslo, Vigselsbok (borgerlig) (1943-1943), Protokollside, Side upaginert].</ref> '''Solveig Pauline Gundersen''', f. Frogner i Lier 25. januar 1920,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10311205310037 Buskerud fylke, Frogner i Lier, Ministerialbok nr. I 19 (1918-1928), Fødte og døpte 1920, Side 32].</ref> d. Oslo 2. juli 2012,<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/37380 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune).</ref> datter av Karl Gundersen og Hilda Paulsen.

Josef vokste opp på Nordre Rustad (i bygdeboken omtalt som «Flisa (Flesa)» under Rustad) i Garder, Vestby sammen med 12 søsken.<ref>Martinsen, Osvald. [https://www.nb.no/nbsok/nb/9ac89395c0fd955053a88ac774613847?index=3#25 ''Vestby bygdebok: Gård og grend gjennom tidene. 2: Garder og Såner sokn''], Vestby: Vestby kommune, 1976 , s. 21 og 23.</ref> Josef og Solveig hadde 3 barn.<ref>Jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 4. juli 2012 nr. 177, del 2, s. 15.</ref> Per 1. januar 2018 var 15 personer registrert med etternavnet Dorg i Norge.<ref>Jf. søk på [http://www.ssb.no/navn Statistisk sentralbyrås nettside] 4. februar 2018.</ref>

Josefs yngre bror Arthur (1925–2001) fikk i 1953 bevilling til å anta [[Bravik (slekt)|''Bravik'']] som slektsnavn.

==Navnestatistikk==
Det er per 28. januar 2026 15 navnebærere av etternavnet Dorg.<ref>Jf. [https://ssb.no/navn SSB.no/navn] (søk 31. mars 2026).</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/218928-josef-johannes-nilsen-f-vestby-1919/ #218928 Josef Johannes Nilsen, f. Vestby 1919] (tema opprettet 4. februar 2018 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).

==Gravminne==
[[Bilde:Josef og Solveig Dorg gravminne Grefsen kirkegård 2018.JPG|thumb|200px|Gravminnet til Josef og Solveig Dorg, Grefsen kirkegård, Oslo. {{byline|(@ 2018) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
Josef og Solveig Dorg ligger gravlagt på Grefsen kirkegård, Oslo, gravnr. 07.028.03.002. <ref>[http://www.begravdeioslo.no Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), gravnr. [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/37380 07.028.03.002].</ref>

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* Martinsen, Osvald. [https://www.nb.no/nbsok/nb/9ac89395c0fd955053a88ac774613847?index=3#25 ''Vestby bygdebok: Gård og grend gjennom tidene. 2: Garder og Såner sokn''], Vestby: Vestby kommune, 1976 , s. 23.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Konstruerte norske slektsnavn]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]

Ellbro (slekt)

2026-03-31T10:15:30Z

Dag T. Hoelseth: /* Antall */

Slekten '''Ellbro''' stammer fra Trysil i Hedmark. ''Karl Arthur Antonsen'', f. Rundfloen østre, Trysil 10. mai 1910,<ref>[https://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22463&idx_id=22463&uid=ny&idx_side=-117 Hedmark fylke, Trysil i Trysil, Ministerialbok nr. 12 (1898-1917), Fødte og døpte 1905, s. 112, nr. 49].</ref> d. 22. april 1990,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/2ff080d8-557f-4512-8b0d-fe2c75796ffb Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 2ff080d8-557f-4512-8b0d-fe2c75796ffb, minneside basert på bilder og gravminnedata for Karl Arthur Ellbro, (10.mai 1905 - 22.april 1990)], sist besøkt 5. september 2020.</ref> fikk 2. februar 1950 Justisdepartementets tillatelse til å anta Ellbro som slektsnavn. Den yngre broren ''Thorleif Antonsen'', f. Rundfloen, Trysil 14 september 1914,<ref>[https://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22393&idx_id=22393&uid=ny&idx_side=-35 Hedmark fylke, Plassen i Trysil, Klokkerbok nr. 8 (1900-1950), Fødte og døpte 1915, s. 30, nr. 2].</ref> d. 18. november 1989,<ref>''Aftenposten'' 21. november 1989 nr. 538, s. 15, dødsannonse, jf. [https://slektogdata.no/gravminner/grav/f134817b-aca8-47b3-a25c-61d6706ef883 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: f134817b-aca8-47b3-a25c-61d6706ef883, minneside basert på bilder og gravminnedata for Thorleif Ellbro, (14.september 1914 - 18.november 1989)], sist besøkt 5. september 2020.</ref> tok også slektsnavnet Ellbro, men det er foreløpig uvisst om når han fikk bevilling.<ref>Bevillingen er ikke anmerket i dåpsprotokollen, så ''Norsk Kunngjørelsestidende'' må ev. konsulteres.</ref>

==Foreldre og søsken==
Karl Arthur og Thorleif Ellbro var sønner av Anton Andersen (Rundfloen),<ref>Anton var oppført med Rundfloen som slektsnavn i forbindelse med konfirmasjonen til Thorleif og Magna i 1929, jf. [https://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22393&idx_id=22393&uid=ny&idx_side=-110 Hedmark fylke, Plassen i Trysil, Klokkerbok nr. 8 (1900-1950), Konfirmerte 1929, side 124], hhv. nr. 6 og 10.</ref> f. Trysil 1865, og Emma Kristiansdatter, f. Höljes, Sverige 1874.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036412001996 Folketellingen 1910, jf. Lillevold: 1943, s. 98].</ref>. Karl Arthur og Thorleif hadde 11 søsken: Arve (1893), Eli, f. 1895, Karsten, f. 1897, Astrid, f. 1900, Svend (Svein), f. 1903, Olav, f. 1907, Bertha, f. 1910, Henry, og Eldrid (tvillinger), f. 1911, Magna (tvilling med Thorleif), f. 1914, og Gunvor, f. 1917, alle født i Trysil.<ref>Jf. [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036412001996 Folketellingen 1910], sammenholdt med Lillevold, Eyvind. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110600011 Trysil-boka. Bidrag til bygdens historie. 1. Garder og slekter bidrag til bygdens historie]'', Trysil: Trysilboknemnda, 1943, s. 98.</ref>

De fleste av søsknene synes å ha brukt ''Rundfloen'' som etternavn. Se for eksempel Arve Antonsen Rundfloen (1893–1963) og søsteren Magna Rundfloen (1914–1991) i gravregisteret til [[Slekt og Data]].<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/cb845106-017d-4d6a-b96d-1ca432a00527 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: cb845106-017d-4d6a-b96d-1ca432a00527, minneside basert på bilder og gravminnedata for Arve Antonsen Rundfloen, (25.desember 1893 - 20.desember 1963)], sist besøkt 5. september 2020, og
[https://slektogdata.no/gravminner/grav/8ed22445-9f57-4563-8e3e-2a5f33e66c02 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 8ed22445-9f57-4563-8e3e-2a5f33e66c02, minneside basert på bilder og gravminnedata for Magna Rundfloen, (14.september 1914 - 02.mai 1991)], sist besøkt 5. september 2020 (begge gravlagt på PLassen kirkegård, Trysil).</ref> Unntaket var Henry (1911–1993), som brukte ''Veiberg'' som slektsnavn.<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/191559d1-f1ca-43cc-a556-aacb5109981c Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 191559d1-f1ca-43cc-a556-aacb5109981c, minneside basert på bilder og gravminnedata for Henry Veiberg, (20.juli 1911 - 12.oktober 1993)], sist besøkt 5. september 2020. Gravlagt på PLassen kirkegård, Trysil.</ref>

==Ekteskap==

Karl Arthur Ellbro var gift med Edel Karinusdatter Bakken, f. Skjærberget, Trysil 19. september 1905,<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036412002174 Folketellingen 1910].</ref> d. 17. januar 1990,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/54a9bbe6-f478-402e-a65b-b9c1c4d621f7 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 54a9bbe6-f478-402e-a65b-b9c1c4d621f7, minneside basert på bilder og gravminnedata for Edel Ellbro, (19.september 1905 - 17.januar 1990)], sist besøkt 5. september 2020.</ref> datter av skogsarbeider Karinus Kristiansen Bakken og Olea Halvorsdatter Gjetfallet.<ref>[https://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22463&idx_id=22463&uid=ny&idx_side=-123 Hedmark fylke, Trysil i Trysil, Ministerialbok nr. 12 (1898-1917), Fødte og døpte 1905, s. 118, nr. 81].</ref><ref>Lillevold, Eyvind. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110600011 Trysil-boka. Bidrag til bygdens historie. 1. Garder og slekter bidrag til bygdens historie]'', Trysil: Trysilboknemnda, 1943, s. 162–163.</ref> Ekteparet Karl Arthur og Edel er gravlagt på Plassen i Trysil.<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/2ff080d8-557f-4512-8b0d-fe2c75796ffb Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 2ff080d8-557f-4512-8b0d-fe2c75796ffb, minneside basert på bilder og gravminnedata for Karl Arthur Ellbro, (10.mai 1905 - 22.april 1990)] og [https://slektogdata.no/gravminner/grav/54a9bbe6-f478-402e-a65b-b9c1c4d621f7 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 54a9bbe6-f478-402e-a65b-b9c1c4d621f7, minneside basert på bilder og gravminnedata for Edel Ellbro, (19.september 1905 - 17.januar 1990)], sist besøkt 5. september 2020.</ref>.

Thorleif Ellbro var gift med Liv Sigrid Glørsen,<ref>Lillevold, Eyvind/Larsen, Randi. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082448317 ''Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. 5 : Supplementsbind til Trysilboka for søre og østre Trysil''], Trysil kommune, 1989, s. 42.</ref> f. 1. februar 1917, d. --- 10. januar 2000.<ref>''Aftenposten'' 20. januar 2000 nr. 32, s. 17, dødsannonse, jf. [https://slektogdata.no/gravminner/grav/70cd0d2d-7425-49b3-980b-66f9d731b6b0 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 70cd0d2d-7425-49b3-980b-66f9d731b6b0, minneside basert på bilder og gravminnedata for Liv Sigrid Ellbro, (01.februar 1917 - 10.januar 2000)], sist besøkt 5. september 2020.</ref> Ekteparet er gravlagt på Alfaset i Oslo.<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/f134817b-aca8-47b3-a25c-61d6706ef883 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: f134817b-aca8-47b3-a25c-61d6706ef883, minneside basert på bilder og gravminnedata for Thorleif Ellbro, (14.september 1914 - 18.november 1989)] og [https://slektogdata.no/gravminner/grav/70cd0d2d-7425-49b3-980b-66f9d731b6b0 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 70cd0d2d-7425-49b3-980b-66f9d731b6b0, minneside basert på bilder og gravminnedata for Liv Sigrid Ellbro, (01.februar 1917 - 10.januar 2000)], sist besøkt 5. september 2020.</ref>

==Antall==
7 personer var registrert med etternavnet Ellbro per 28. januar 2026.<ref>Jf. [https://www.ssb.no/navn SSB.no/navn] (søk 31. mars 2026).</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/198440-slektsnavnet-ellbro-trysil/ #198440 Slektsnavnet Ellbro, Trysil] (tema opprettet 23. september 2015 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).

==Referanser==
{{Referanser|3}}

==Litteratur==
* Lillevold, Eyvind. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110600011 Trysil-boka. Bidrag til bygdens historie. 1. Garder og slekter bidrag til bygdens historie]'', Trysil: Trysilboknemnda, 1943, s. 96–98.
* Lillevold, Eyvind/Larsen, Randi. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082448317 ''Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. 5 : Supplementsbind til Trysilboka for søre og østre Trysil''], Trysil kommune, 1989, s. 42.</ref>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]

Dorg (slekt)

2026-03-31T10:13:11Z

Dag T. Hoelseth: /* Kort om slekten */

Slekten '''Dorg''' stammer fra ''Josef Johannes Nilsen'' (1919–2006), som 26. august 1957 fikk Justisdepartementets bevilling til å anta slektsnavnet ''Dorg''.<ref>''Norsk Lysingsblad'' 30. august 1957 nr. 200, s. 1, under overskriften «Navneforandringer»: «Justisdepartementet har i dag utferdiget bevillinger for: [...] 8. Maler Josef Johannes Nilsen, Beverveien 19, Oslo, til å anta Dorg som slektsnavn.»</ref> Navnet ble hentet fra boken [[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]] (1947) av [[Astrid Moss]].<ref>[[Astrid Moss|Moss, Astrid]]. [[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|''2000 nye slektsnavn. Forslag'']], 1947, s. 13.</ref>

==Kort om slekten==
'''Josef Johannes Nilsen''', politikonstabel, senere maler,<ref>Yrke oppgitt ved kunngjøringen av navnebevillingen i 1957, jf. ''Norsk Lysingsblad'' 30. august 1957 nr. 200, s. 1.</ref> f. Vestby 12. mars 1919, d. Oslo 30. juli 2006,<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/37380 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune).</ref> sønn av Nikolai Adolf Nilsen, Brunlanes<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060407020188 Vestfold fylke, Berg i Brunlanes, Klokkerbok nr. II 1 (1866-1877), Fødte og døpte 1876, Side 44, nr. 2].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036367002953 Folketellingen 1910].</ref> og Karoline Jakobsen, Skjold;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036367002954 Folketellingen 1910].</ref> g. Byfogden i Oslo 22. mai 1943<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20110303371053 Oslo fylke, Oslo, Vigselsbok (borgerlig) (1943-1943), Protokollside, Side upaginert].</ref> '''Solveig Pauline Gundersen''', f. Frogner i Lier 25. januar 1920,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10311205310037 Buskerud fylke, Frogner i Lier, Ministerialbok nr. I 19 (1918-1928), Fødte og døpte 1920, Side 32].</ref> d. Oslo 2. juli 2012,<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/37380 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune).</ref> datter av Karl Gundersen og Hilda Paulsen.

Josef vokste opp på Nordre Rustad (i bygdeboken omtalt som «Flisa (Flesa)» under Rustad) i Garder, Vestby sammen med 12 søsken.<ref>Martinsen, Osvald. [https://www.nb.no/nbsok/nb/9ac89395c0fd955053a88ac774613847?index=3#25 ''Vestby bygdebok: Gård og grend gjennom tidene. 2: Garder og Såner sokn''], Vestby: Vestby kommune, 1976 , s. 21 og 23.</ref> Josef og Solveig hadde 3 barn.<ref>Jf. dødsannonsen i ''Aftenposten'' 4. juli 2012 nr. 177, del 2, s. 15.</ref> Per 1. januar 2018 var 15 personer registrert med etternavnet Dorg i Norge.<ref>Jf. søk på [http://www.ssb.no/navn Statistisk sentralbyrås nettside] 4. februar 2018.</ref>

Josefs yngre bror Arthur (1925–2001) fikk i 1953 bevilling til å anta [[Bravik (slekt)|''Bravik'']] som slektsnavn.

==Navnestatistikk==
Det er per 28. januar 2026 15 navnebærere av etternavnet Dorg.<ref>Jf. [https://ssb.no/navn SSB.no] (søk 31. mars 2026).</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/218928-josef-johannes-nilsen-f-vestby-1919/ #218928 Josef Johannes Nilsen, f. Vestby 1919] (tema opprettet 4. februar 2018 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).

==Gravminne==
[[Bilde:Josef og Solveig Dorg gravminne Grefsen kirkegård 2018.JPG|thumb|200px|Gravminnet til Josef og Solveig Dorg, Grefsen kirkegård, Oslo. {{byline|(@ 2018) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
Josef og Solveig Dorg ligger gravlagt på Grefsen kirkegård, Oslo, gravnr. 07.028.03.002. <ref>[http://www.begravdeioslo.no Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), gravnr. [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/37380 07.028.03.002].</ref>

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* Martinsen, Osvald. [https://www.nb.no/nbsok/nb/9ac89395c0fd955053a88ac774613847?index=3#25 ''Vestby bygdebok: Gård og grend gjennom tidene. 2: Garder og Såner sokn''], Vestby: Vestby kommune, 1976 , s. 23.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Konstruerte norske slektsnavn]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]

Janøy (slekt)

2026-03-31T10:08:14Z

Dag T. Hoelseth: /* Slektsoversikt */

Slekten '''Janøy''' stammer fra kjøpmann ''Rolf Jensen'', f. Skien 23. mars 1910,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20051003040886 Telemark fylke, Skien i Skien, Ministerialbok nr. 12 (1908-1914), Fødte og døpte 1910, s. 37, nr. 56].</ref> d. Skien 25. juli 2001,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/08da7fe6-0372-4c48-92b5-dc24f4178be1 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 08da7fe6-0372-4c48-92b5-dc24f4178be1, minneside basert på bilder og gravminnedata for Rolf Janøy, født Skien, (23.mars 1910 - 25.juli 2001)], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Johannes kirkegård, Skien.</ref> som i august 1948<ref>Håndskriften i [https://media.digitalarkivet.no/kb20051003040886 dåpsprotokollen] er vanskelig å tyde, men det står antagelig 19. august. I [https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Janoy_navnebevilling_1948 navnebevillingsdokumentene] i Justisdepartementets arkiv opereres det med to datoer – 23. august 1948 og 17. september 1948. Muligens er det sistnevnte som er selve bevillingsdatoen. Kilde: Riksarkivet: S-4250 Justisdepartementet, Den administrative avdeling, serie D, eske nr. 3008, journalnummer 1960/48, arkivlagt under journalnummer 2041/70.</ref> fikk Justis- og politidepartementets bevilling til å anta Janøy som slektsnavn.<ref>Notis i ''Aftenposten'' 11. desember 1948 nr. 575 s. 12: «'''Nytt slektsnavn:''' – Kjøpmann Rolf Jensen, Skien, har etter bevilling av Justisdepartementet antatt navnet Janøy som nytt slektsnavn. Hans fulle navn er nu Rolf Janøy.» Jf. også [https://media.digitalarkivet.no/kb20051003040886 Telemark fylke, Skien i Skien, Ministerialbok nr. 12 (1908-1914), Fødte og døpte 1910, s. 37, nr. 56], Anmerkninger.</ref> Slektsnavnet er hentet fra boken ''[[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]]'' av [[Astrid Moss]], 1947, s. 28.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Moss, Astrid | utgivelsesår = 1947 | tittel = 2000 nye slektsnavn: forslag | utgivelsessted = Kongsvinger | forlag = Glåmdal Papirindustri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091706070 | side = 28}}</ref>

==Navnebevilling==
Rolf Jensen opererte med flere alternativer da han 5. mai 1948 via fylkesmannen i Telemark søkte om å anta nytt slektsnavn: Janøy, Jarnås, Jabo og Jarmo. Alle alternativene unntatt det siste stod oppført i [[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]], 1947, av [[Astrid Moss]]. Det ble dermed gitt bevilling for det første alternativet Janøy. Saksbehandler i Justisdepartementet var Moss selv: «Janöy er fra min liste». Som begrunnelse for ønsket om å skifte etternavn skrev Jensen: «Grunnen til navneforandringen er [at] navnet Jensen er alt for meget utbredt og at dette har ført med seg en rekke kjedelige forvekslinger med personer som også har samme fornavn og bor i samme by. Det nye navn er valgt fordi det ikke er egnet til forveksling og eier et personlig preg.» Navnebevillingen gjaldt for Jensen selv, kona Elsa og de to barna (barn nr. 3 ble født senere).<ref>[https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Janoy_navnebevilling_1948 Navnebevilling for Rolf Jensen og familie til å anta slektsnavnet Janøy], jf. Riksarkivet: S-4250 Justisdepartementet, Den administrative avdeling, serie D, eske nr. 3008, journalnummer 1960/48, arkivlagt under journalnummer 2041/70.</ref>

==Slektsoversikt==
Rolf Janøy var eldste sønn av kjøpmann Peder Jensen fra Solum (1884–1978)<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/6726b41a-ed97-404d-901d-abe5ecd40906 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 6726b41a-ed97-404d-901d-abe5ecd40906, minneside basert på bilder og gravminnedata for Peder Jensen, (14.august 1884 - 16.november 1978)], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Johannes kirkegård, Skien. </ref> og Martha Maria Jensen, f. Bøhle, fra Gjerpen (1884–1957).<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/54610ebb-9013-464c-8b0a-f19f00703fb9 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 54610ebb-9013-464c-8b0a-f19f00703fb9, minneside basert på bilder og gravminnedata for Martha Bøle Jensen, (05.oktober 1884 - 25.juli 1957)], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Johannes kirkegård, Skien.</ref> Han var først gift med Elsa Lykke Janøy, f. Nilsen, f. Kristiansand 25. april 1918,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10411207041016 Vest-Agder fylke, Kristiansand i Kristiansand, Ministerialbok nr. A 23 (1918-1928), Fødte og døpte 1918, s. 14, nr. 80].</ref> d. Skien 6. desember 2002,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/68df730b-7d00-4d9d-bba6-e66c91cd6cd5 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 68df730b-7d00-4d9d-bba6-e66c91cd6cd5, minneside basert på bilder og gravminnedata for Elsa Lykke Nilsen Janøy, født Kristiansand, (25.april 1918 - 06.desember 2002)], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Nordre gravlund, Skien.</ref>, datter av maskinist Albert Marius Nilsen fra Kringsjå, Vennesla og Anna Nilsen, f. Olsen, fra Iveland, og hadde ifølge artikkelen om Bøle på nettsiden ''Gamle Gjerpen'' 3 barn.<ref>[https://www.gamlegjerpen.no/ Gamle Gjerpen], undersiden [https://www.gamlegjerpen.no/Bygdebok/Bole/Bole3.htm Bøle 3 - Ødegaarden].</ref> Rolf ble i 1961<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Studentene fra 1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokkomiteen for studentene fra 1940 | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061906012 | side = 275}} Elisabeth Hvistendahl var tidligere gift med Jack Armand Nystrøm, jf. ''[[Norsk Slektskalender]]'' 1951, s. 124.</ref> gift for andre gang med Mildrid ''Elisabeth'' [[Hvistendahl II (slekt)|Hvistendahl]], f. Vang, Hedmark 5. juni 1921,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10211504160063 Hedmark fylke, Vang i Vang, Ministerialbok nr. 22 (1918-1944), Fødte og døpte 1921, s. 120-121, nr. 49].</ref> d. Gran Canaria, Spania 5. april 2010.<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 21. april 2010 nr. 151, kulturdelen, s. 16,</ref> datter av Axel Gottfred Hvistendahl (1899–1976)<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060530090098 Vestfold fylke, Holmestrand i Holmestrand, Ministerialbok nr. 4 (1880-1901), Fødte og døpte 1899, s. 96, nr. 29].</ref>,<ref>
[https://slektogdata.no/gravminner/grav/d573e5e3-5ca2-4728-9443-6ab0ef27e220 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: d573e5e3-5ca2-4728-9443-6ab0ef27e220, minneside basert på bilder og gravminnedata for Axel Gottfred Hvistendahl, (03.september 1899 - 04.oktober 1976).], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Vestre gravlund, Oslo.</ref> og Rakel Maria ''Elisabeth'' Hvistendahl, f. Ruud (1900–1991).<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10211504160063 Hedmark fylke, Vang i Vang, Ministerialbok nr. 22 (1918-1944), Fødte og døpte 1921, s. 120-121, nr. 49] oppgir fødselsåret til 1898, mens [https://media.digitalarkivet.no/kb10040804281062 Østfold fylke, Tomter i Hobøl, Ministerialbok nr. II 2 (1905-1927), Viede 1918-1921, s. 70, nr. 0], jf. [https://www.hognes.net/hobel/v19201929.htm Hogne Holst] og dødsannonsen i ''Aftenposten'' 15. januar 1991 nr. 23, s. 15 oppgir eller antyder 1900 eller 1901. Gravregisteret oppgir også 1901, jf. [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/118448 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 118448. På den annen side oppgir både [https://media.digitalarkivet.no/kb20060830010276 Akershus fylke, Vestre Aker i Vestre Aker, Ministerialbok nr. 10 (1886-1903), Fødte og døpte 1901, s. 281, nr. 48] og [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372003778 Folketelling 1910 for 0218 Aker herred] 5. november ''1900'' som fødselsdato, noe som her legges til grunn.</ref>

Rolfs brødre Jens Per Jensen (1913–1992)<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20051003040933 Telemark fylke, Skien i Skien, Ministerialbok nr. 12 (1908-1914), Fødte og døpte 1913, s. 84, nr. 46].</ref>,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/eadc3eab-d369-47fe-a910-951f3761a80e Slekt og Data Gravminnebasen, ID: eadc3eab-d369-47fe-a910-951f3761a80e, minneside basert på bilder og gravminnedata for Jens Per Jensen, (21.mars 1913 - 12.september 1992)], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Nordre gravlund, Skien.</ref> og Arnt Fredrik Jensen (1915–2003)<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10311205150025 Telemark fylke, Skien i Skien, Ministerialbok nr. 13 (1915-1921), Fødte og døpte 1916, s. 20, nr. 54].</ref>,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/144bc24d-1668-4838-b209-bb197fcc72d3 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 144bc24d-1668-4838-b209-bb197fcc72d3, minneside basert på bilder og gravminnedata for Arnt Fredrik Jensen, (10.desember 1915 - 07.juli 2003)], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Os gravlund, Halden.</ref> beholdt Jensen som slektsnavn.

==Navnestatistikk==
Det er per 28. januar 2026 22 bærere av navnet Janøy (søk 31. mars 2026).<ref>[https://www.ssb.no/navn Ssb.no/navn].</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/206462-telemark-fylke-skien-i-skien-ministerialbok-nr-12-1908-1914-f%C3%B8dte-og-d%C3%B8pte-1910-side-37/ #206462 Telemark fylke, Skien i Skien, Ministerialbok nr. 12 (1908-1914), Fødte og døpte 1910, Side 37] (tema opprettet 31. januar 2017 i [[Digitalarkivet]]s forum ''Tyding av skannede kilder'').

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* Nilsen, Olav (red.). ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121605030 Og så kom vi til Røyknes. Lokalhistorie fra Skisland, Røyknes og Nomeland]'', [Øvrebø] : [Røyknes sogelag], 1996, s. 38–60 (først og fremst om Elsa Lykke Janøys barndom på Nomeland i Iveland).

==Eksterne lenker==
* [https://www.gamlegjerpen.no/Bygdebok/Bole/Bole3.htm Bøle 3 - Ødegaarden].
* [https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Janoy_navnebevilling_1948 Navnebevilling for Rolf Jensen og familie til å anta slektsnavnet Janøy] (Genealogi.no).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]
[[Kategori:Konstruerte norske slektsnavn]]

Aggborg (slekt)

2026-03-31T10:06:36Z

Dag T. Hoelseth: /* Navnestatistikk */

Slekten '''Aggborg''' stammer fra ''Erik Kjell Hansen'', Sandefjord, f. 17. august 1937, d. 31. januar 2018,<ref>Dødsannonse i ''Sandefjords Blad'' 6. februar 2018 nr. 31 s. 20.</ref> som ved Justisdepartementets bevilling 5. desember [[1962]] antok slektsnavnet ''Aggborg''.<ref>''Norsk Lysingsblad'' 8. desember 1962 nr. 286 s. 2.</ref> Slektsnavnet er hentet fra bøkene ''[[Forslag til nye slektsnavn (bok)|Forslag til nye slektsnavn]]'' (1940) og ''[[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]]'' (1947).<ref>1940-utgaven, s. 7; 1947-utgaven, s. 7.</ref>

Erik Aggborg, som var sønn av styrmann Hans Kristoffer Hansen (1901–1976), Sandar<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061025320256 SAKO, Sandar kirkebøker, H/Ha/L0010: Lysningsprotokoll nr. 10, 1959-1964, s. 43, nr. 90].</ref>,<ref>Hans Kristoffer Hansen var født i Stokke, men oppvokst på Teiane under From nordre i Sandar, jf. bl.a. [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036504009086 Folketelling 1910 for 0724 Sandeherred herred] og [https://www.digitalarkivet.no/ds20130117025387 RA, Direktoratet for sjømenn, G/Gb/L0040: Hovedkort, 1901, s. 246], jf. også dødsannonse i ''Sandefjords Blad'' 25. august 1976 nr. 194 s. 9 og [https://slektogdata.no/gravminner/grav/8c2d74ff-5ba2-4a1e-9600-866b464e5ec7 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 8c2d74ff-5ba2-4a1e-9600-866b464e5ec7, minneside basert på bilder og gravminnedata for Hans Kristoffer Hansen, (01.juni 1901 - 22.august 1976)], sist besøkt 23. september 2020. Gravlagt på Ekeberg gravlund, Sandefjord. Se ellers Meling, Torjer. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100629001 ''Norges skibsførere. 1935–1953''], Oslo: Dreyer, 1954, s. 181.</ref> og Kirsten Marie Nilsen, Danmark (1900–1973),<ref>Møller, Vilhelm. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091738014 ''Sandar. Grend og gård 1850-1970, med tidsbilder fra næringsliv og kulturhistorie''], bind 2, Sandefjord kommune, 1980, s. 254, jf. også dødsannonse i bl.a. ''Sandefjords Blad'' 23. juli 1973 nr. 166 s. 15 og [https://slektogdata.no/gravminner/grav/810c0d7b-a64c-4ae8-9684-f46c66ae26d5 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 810c0d7b-a64c-4ae8-9684-f46c66ae26d5, minneside basert på bilder og gravminnedata for Kirsten Marie Hansen, (25.juni 1900 - 19.juli 1973)], sist besøkt 23. september 2020. Gravlagt på Ekeberg gravlund, Sandefjord.</ref> var gift<ref>Lysingsannonse i ''Sandefjords Blad'' 4. september 1961 nr. 203 s. 2; bryllupsannonse i ''Sandefjords Blad'' 29. september 1961 nr. 225 s. 2.</ref> og hadde tre barn.<ref>Dødsannonse i ''Sandefjords Blad'' 6. februar 2018 nr. 31 s. 20.</ref> Eriks og familien bodde i mange år på Smørstein, Vesterøya i Sandefjord.<ref>Johannesen, Siri Lind. ''Vesterøy skole 100 år. 1887–1987'', S.l:BK-TRYKK, 1987, s. 92.</ref>

==Navnestatistikk==
6 personer var registrert med slektsnavnet Aggborg per 28. januar 2026.<ref>Jf. [https://www.ssb.no SSB.no] (søk 31. mars 2026).</ref>

==Familiebedriften Globus Trading AS==
Erik gikk på Sandefjord handelsgymnasium (Økonmisk gymnasium),<ref>Groth, Erling (red.). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031408178 ''Sandefjord handelsgymnasium. 1917–1967''], s. 56.</ref> ble senere utdannet økonom og jobbet for Jotun før han i 1967 startet firmaet Globus Trading sammen med Tor Maløen. Firmaet hadde opprinnelig rederier og skipsverft som kunder og leverte teknisk utstyr til dekk og maskin og til skipsverft overflatebehandlingsutstyr, som for eksempel sandblåsere og sprøytemaleutstyr. Senere ble industri, entreprenører, håndverk og shipping de viktigste kundegruppene, med produkter som trykkluftkompressorer, verktøy, sveise- og løfteutstyr og maskinforretningsprodukter generelt. I 1984 trakk Maløen seg ut av selskapet og Erik Aggborg ble eneeier og direktør. I 1995 begynte sønnen i firmaet. Han overtok som daglig leder i 2004.<ref>Tarjem, Kåre. ''Slekt følger slekt. Bedrifter i generasjoner i Sandefjord'', [G.L. Lundh], 2005, s. 384–385.</ref>

==Idrett==
Erik Aggborg var aktiv badmintonspiller i flere år<ref>Jf. diverse avisoppslag søkt frem i Bokhylla, jf. også Bjørvik, Elisabeth. «Mitt liv som Runar-jente», i Ramberg, Per/Johansen, Heidi Meen (red.). ''Svetteperler og blanke pokaler'', Norgesforlaget, 2008, s. 158.</ref> og satt også en periode i styret til Sandefjord Tennisklubb.<ref>Jf. [https://www.stk.no/index.php/om-stk/klubbens-historie Sandefjord Tennisklubb], undersiden «Klubbens historie» (sist besøkt 17. januar 2019).</ref>

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
*Tarjem, Kåre. ''Slekt følger slekt. Bedrifter i generasjoner i Sandefjord'', [G.L. Lundh], 2005, s. 384–386. ISBN 8230305034.

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Konstruerte norske slektsnavn]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]

Janøy (slekt)

2026-03-31T09:55:23Z

Dag T. Hoelseth: /* Slektsoversikt */

Slekten '''Janøy''' stammer fra kjøpmann ''Rolf Jensen'', f. Skien 23. mars 1910,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20051003040886 Telemark fylke, Skien i Skien, Ministerialbok nr. 12 (1908-1914), Fødte og døpte 1910, s. 37, nr. 56].</ref> d. Skien 25. juli 2001,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/08da7fe6-0372-4c48-92b5-dc24f4178be1 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 08da7fe6-0372-4c48-92b5-dc24f4178be1, minneside basert på bilder og gravminnedata for Rolf Janøy, født Skien, (23.mars 1910 - 25.juli 2001)], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Johannes kirkegård, Skien.</ref> som i august 1948<ref>Håndskriften i [https://media.digitalarkivet.no/kb20051003040886 dåpsprotokollen] er vanskelig å tyde, men det står antagelig 19. august. I [https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Janoy_navnebevilling_1948 navnebevillingsdokumentene] i Justisdepartementets arkiv opereres det med to datoer – 23. august 1948 og 17. september 1948. Muligens er det sistnevnte som er selve bevillingsdatoen. Kilde: Riksarkivet: S-4250 Justisdepartementet, Den administrative avdeling, serie D, eske nr. 3008, journalnummer 1960/48, arkivlagt under journalnummer 2041/70.</ref> fikk Justis- og politidepartementets bevilling til å anta Janøy som slektsnavn.<ref>Notis i ''Aftenposten'' 11. desember 1948 nr. 575 s. 12: «'''Nytt slektsnavn:''' – Kjøpmann Rolf Jensen, Skien, har etter bevilling av Justisdepartementet antatt navnet Janøy som nytt slektsnavn. Hans fulle navn er nu Rolf Janøy.» Jf. også [https://media.digitalarkivet.no/kb20051003040886 Telemark fylke, Skien i Skien, Ministerialbok nr. 12 (1908-1914), Fødte og døpte 1910, s. 37, nr. 56], Anmerkninger.</ref> Slektsnavnet er hentet fra boken ''[[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]]'' av [[Astrid Moss]], 1947, s. 28.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Moss, Astrid | utgivelsesår = 1947 | tittel = 2000 nye slektsnavn: forslag | utgivelsessted = Kongsvinger | forlag = Glåmdal Papirindustri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091706070 | side = 28}}</ref>

==Navnebevilling==
Rolf Jensen opererte med flere alternativer da han 5. mai 1948 via fylkesmannen i Telemark søkte om å anta nytt slektsnavn: Janøy, Jarnås, Jabo og Jarmo. Alle alternativene unntatt det siste stod oppført i [[2000 nye slektsnavn. Forslag (bok)|2000 nye slektsnavn. Forslag]], 1947, av [[Astrid Moss]]. Det ble dermed gitt bevilling for det første alternativet Janøy. Saksbehandler i Justisdepartementet var Moss selv: «Janöy er fra min liste». Som begrunnelse for ønsket om å skifte etternavn skrev Jensen: «Grunnen til navneforandringen er [at] navnet Jensen er alt for meget utbredt og at dette har ført med seg en rekke kjedelige forvekslinger med personer som også har samme fornavn og bor i samme by. Det nye navn er valgt fordi det ikke er egnet til forveksling og eier et personlig preg.» Navnebevillingen gjaldt for Jensen selv, kona Elsa og de to barna (barn nr. 3 ble født senere).<ref>[https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Janoy_navnebevilling_1948 Navnebevilling for Rolf Jensen og familie til å anta slektsnavnet Janøy], jf. Riksarkivet: S-4250 Justisdepartementet, Den administrative avdeling, serie D, eske nr. 3008, journalnummer 1960/48, arkivlagt under journalnummer 2041/70.</ref>

==Slektsoversikt==
Rolf Janøy var eldste sønn av kjøpmann Peder Jensen fra Solum (1884–1978)<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/6726b41a-ed97-404d-901d-abe5ecd40906 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 6726b41a-ed97-404d-901d-abe5ecd40906, minneside basert på bilder og gravminnedata for Peder Jensen, (14.august 1884 - 16.november 1978)], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Johannes kirkegård, Skien. </ref> og Martha Maria Jensen, f. Bøhle, fra Gjerpen (1884–1957).<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/54610ebb-9013-464c-8b0a-f19f00703fb9 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 54610ebb-9013-464c-8b0a-f19f00703fb9, minneside basert på bilder og gravminnedata for Martha Bøle Jensen, (05.oktober 1884 - 25.juli 1957)], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Johannes kirkegård, Skien.</ref> Han var først gift med Elsa Lykke Janøy, f. Nilsen, f. Kristiansand 25. april 1918,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10411207041016 Vest-Agder fylke, Kristiansand i Kristiansand, Ministerialbok nr. A 23 (1918-1928), Fødte og døpte 1918, s. 14, nr. 80].</ref> d. Skien 6. desember 2002,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/68df730b-7d00-4d9d-bba6-e66c91cd6cd5 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 68df730b-7d00-4d9d-bba6-e66c91cd6cd5, minneside basert på bilder og gravminnedata for Elsa Lykke Nilsen Janøy, født Kristiansand, (25.april 1918 - 06.desember 2002)], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Nordre gravlund, Skien.</ref>, datter av maskinist Albert Marius Nilsen fra Kringsjå, Vennesla og Anna Nilsen, f. Olsen, fra Iveland, og hadde ifølge artikkelen om Bøle på nettsiden ''Gamle Gjerpen'' 3 barn.<ref>[https://www.gamlegjerpen.no/ Gamle Gjerpen], undersiden [https://www.gamlegjerpen.no/Bygdebok/Bole/Bole3.htm Bøle 3 - Ødegaarden].</ref> Rolf ble i 1961<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Studentene fra 1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokkomiteen for studentene fra 1940 | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061906012 | side = 275}} Elisabeth Hvistendahl var tidligere gift med Jack Armand Nystrøm, jf. ''[[Norsk Slektskalender]]'' 1951, s. 124.</ref> gift for andre gang med Mildrid ''Elisabeth'' [[Hvistendahl II (slekt)|Hvistendahl]], f. Vang, Hedmark 5. juni 1921,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10211504160063 Hedmark fylke, Vang i Vang, Ministerialbok nr. 22 (1918-1944), Fødte og døpte 1921, s. 120-121, nr. 49].</ref> d. Gran Canaria, Spania 5. april 2010.<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 21. april 2010 nr. 151, kulturdelen, s. 16,</ref> datter av Axel Gottfred Hvistendahl (1899–1976)<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060530090098 Vestfold fylke, Holmestrand i Holmestrand, Ministerialbok nr. 4 (1880-1901), Fødte og døpte 1899, s. 96, nr. 29].</ref>,<ref>
[https://slektogdata.no/gravminner/grav/d573e5e3-5ca2-4728-9443-6ab0ef27e220 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: d573e5e3-5ca2-4728-9443-6ab0ef27e220, minneside basert på bilder og gravminnedata for Axel Gottfred Hvistendahl, (03.september 1899 - 04.oktober 1976).], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Vestre gravlund, Oslo.</ref> og Rakel Maria ''Elisabeth'' Hvistendahl, f. Ruud (1900–1991).<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10211504160063 Hedmark fylke, Vang i Vang, Ministerialbok nr. 22 (1918-1944), Fødte og døpte 1921, s. 120-121, nr. 49] oppgir fødselsåret til 1898, mens [https://media.digitalarkivet.no/kb10040804281062 Østfold fylke, Tomter i Hobøl, Ministerialbok nr. II 2 (1905-1927), Viede 1918-1921, s. 70, nr. 0], jf. [https://www.hognes.net/hobel/v19201929.htm Hogne Holst] og dødsannonsen i ''Aftenposten'' 15. januar 1991 nr. 23, s. 15 oppgir eller antyder 1900 eller 1901. Gravregisteret oppgir også 1901, jf. [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/118448 Begravdeioslo.no] (Gravferdsetaten i Oslo kommune), id. 118448. På den annen side oppgir både [https://media.digitalarkivet.no/kb20060830010276 Akershus fylke, Vestre Aker i Vestre Aker, Ministerialbok nr. 10 (1886-1903), Fødte og døpte 1901, s. 281, nr. 48] og [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372003778 Folketelling 1910 for 0218 Aker herred] 5. november ''1900'' som fødselsdato, noe som her legges til grunn.</ref>

Rolfs brødre Jens Per Jensen (1913–1992)<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20051003040933 Telemark fylke, Skien i Skien, Ministerialbok nr. 12 (1908-1914), Fødte og døpte 1913, s. 84, nr. 46].</ref>,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/eadc3eab-d369-47fe-a910-951f3761a80e Slekt og Data Gravminnebasen, ID: eadc3eab-d369-47fe-a910-951f3761a80e, minneside basert på bilder og gravminnedata for Jens Per Jensen, (21.mars 1913 - 12.september 1992)], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Nordre gravlund, Skien.</ref> og Arnt Fredrik Jensen (1915–2003)<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb10311205150025 Telemark fylke, Skien i Skien, Ministerialbok nr. 13 (1915-1921), Fødte og døpte 1916, s. 20, nr. 54].</ref>,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/144bc24d-1668-4838-b209-bb197fcc72d3 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 144bc24d-1668-4838-b209-bb197fcc72d3, minneside basert på bilder og gravminnedata for Arnt Fredrik Jensen, (10.desember 1915 - 07.juli 2003)], sist besøkt 15. september 2020. Gravlagt på Os gravlund, Halden.</ref> beholdt Jensen som slektsnavn.

Det er per 19. januar 2026 22 bærere av navnet Janøy.<ref>[https://www.ssb.no/navn Ssb.no/navn].</ref>

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/206462-telemark-fylke-skien-i-skien-ministerialbok-nr-12-1908-1914-f%C3%B8dte-og-d%C3%B8pte-1910-side-37/ #206462 Telemark fylke, Skien i Skien, Ministerialbok nr. 12 (1908-1914), Fødte og døpte 1910, Side 37] (tema opprettet 31. januar 2017 i [[Digitalarkivet]]s forum ''Tyding av skannede kilder'').

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Litteratur==
* Nilsen, Olav (red.). ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121605030 Og så kom vi til Røyknes. Lokalhistorie fra Skisland, Røyknes og Nomeland]'', [Øvrebø] : [Røyknes sogelag], 1996, s. 38–60 (først og fremst om Elsa Lykke Janøys barndom på Nomeland i Iveland).

==Eksterne lenker==
* [https://www.gamlegjerpen.no/Bygdebok/Bole/Bole3.htm Bøle 3 - Ødegaarden].
* [https://www.genealogi.no/publikasjoner/wiki/Janoy_navnebevilling_1948 Navnebevilling for Rolf Jensen og familie til å anta slektsnavnet Janøy] (Genealogi.no).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Navnebevillinger]]
[[Kategori:Konstruerte norske slektsnavn]]

Lakuner i slektshistoriske kilder – Telemark

2026-03-31T09:51:31Z

Dag T. Hoelseth:

Her kommer det stoff...

== Bamble fogderi ==
Langesund, Stathelle, Siljan, Gjerpen, Eidanger, Bamble, Skåtøy, Sannidal, Drangedal

== Nedre Telemarkens fogderi ==

Solum, Holla, Lunde, Bø, Sauherad, Heddal

== Øvre Telemarkens fogderi ==
Gransherad, Hovin, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Mo, Lårdal, Vinje, Rauland

[[Kategori:Lakuner| ]]
[[Kategori:Lister| ]]

Norsk slektsleksikon

2026-03-30T09:33:28Z

Dag T. Hoelseth: /* C */

[[Bilde:Vigerust.net slektsleksikon skjermdump 20081201.PNG|thumb|600px|Skjermbilde av nettsiden ''Starten på et Leksikon over slekter i Norge''.]]
'''Norsk slektsleksikon''' er et slektsregister utarbeidet av [[Tore Hermundsson Vigerust]] (1955–2010) i perioden 2001 til 2004 og lagt ut på hans hjemmeside Vigerust.net. Rettighetene til Vigerusts arbeider er overtatt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og det arbeides med å legge ut hans nettsider på hjemmesiden til foreningen.<ref>Se [http://www.genealogi.no/tore-vigerust/ Tore Vigerust] ([[Genealogi.no]]).</ref> Noen av slektsartiklene vil også på lagt ut på Slektshistoriewiki der det synes formålstjenlig av hensyn til krysslenker til andre arbeider m.m.

Noen av slektene i registeret er hentet fra [[Norske Slægter]] og [[Norsk Slektskalender]], men går langt utover det. Denne siden tjener derfor som nok en portal for omtale av norske slekter.<ref>Denne wikiartikkelen vil gjengi innholdet slik det lød ved Vigerusts bortgang, men ev. skrivefeil vil bli rettet opp og lenker til slektsartikler på wikien samt noen illustrasjoner for å friske opp artikkelen vil bli tilføyd. Der det ikke er åpenbart hvilken slekt Vigerust tenkte på, som for eksempel Bredesen, Børresen og Christiansen, vil det bli opprettet lenke til en egen oversiktsside over ulike slekter med samme navn, som det eksempelvis er gjort for [[Mørch-slekter|Mørch]] og [[Falch- og Falck-slekter|Falch]]. ''Norsk slektsleksikon'' bygger på sidene [https://web.archive.org/web/20081201113256/http://www.vigerust.net:80/lexikon/lexikon_slektsregister.html Starten på et Leksikon over slekter i Norge], inkludert undersidene [https://web.archive.org/web/20081120013408/http://www.vigerust.net/lexikon/lexikon_slekter_f.html Leksikon over slekter i Norge: F] og [https://web.archive.org/web/20081120055359/http://www.vigerust.net/lexikon/lexikon_slekter_g.html Leksikon over slekter i Norge: G]. [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Adm.]]</ref> ---UNDER ARBEID---

==Innledning==
På Tore Vigerusts nettside stod følgende innledningsvis:

«Utgave 06.04 2004. Dette er kun en første disposisjon over et leksikon for norske slekter fra middelalderen til nåtiden. Utvalget så langt bygger på innholdet (og utvalget) i verkene [[Norske Slægter]] 1912 og 1915, [[Norsk Slektskalender]] I–III (1949–79) samt planer fra 1912–1980 over slekter som burde tas med i (ennå ikke utgitte) bind av de samme seriene. Kriteriene som opprinnelig lå til grunn for utvalget i disse nevnte 5 leksikabind og kommende planlagte bind var at slektene måtte ha spilt en viss (ikke nærmere definert) samfunnsrolle i minst to–tre generasjoner. Se også alfabetiske fortegnelser over slektsnavn i de norske byene og ladestedene for tiden ca. 1680–1730, samlet alfabetisk fortegnelse over slekter (vesentlig for perioden 1300–1660) som skal medtas i Den norske adels stamtavler, samt slektsnavn 1523–1602 i kildeserien ''Norske Rigsregistranter''. Leksikonet har fått anvende førstearkivar Sigurd Engelstads artikler i Gyldendals store konversasjonsleksikon (i 5 bind, tredje utgaven, Oslo 1972), etter Sigurd Engelstads egne skriftlige erklæring av 15.5 1998.»

==Register==

===A===
[[Bilde:Anker våpen2.PNG|thumb|200px|Slekten Ankers våpen.]]
* Aabel

* Aagaard

* [[Aakrann (slekt)|Aakrann]] (fra Tynset). [[Norske Slægter]] 1915 s. 1–3.

* Aalholm

* [[Aall (slekt)|Aall]] (fra Ål sogn i Ribe stift, Jylland). [[Norske Slægter]] 1912 s. 1–6. [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 1–15.

* Aarflot

* [[Aars (slekt)|Aars]] (fra Års sogn i Ålborg amt, Danmark). [[Norske Slægter]] 1912 s. 6–10.

* Abel

* Aga

* Alnæs

* [[Ameln (slekt)|Ameln]] (fra Bergen og Tyskland). [[Norske Slægter]] 1912 s. 10–13.

* [[Andresen (fra Tønder, Danmark) (slekt)|Andresen]] (fra Tønder (Tondern) i Schleswig, nå i Danmark). [[Norske Slægter]] 1912 s. 13–15.

* Andvord (fra Lom).

* Angell

* [[Anker (slekt)|Anker]] (fra Göteborg). [[Norske Slægter]] 1912 s. 15–22.

* Apenæs

* [[Arbo (slekt)|Arbo]] (fra Ærø, Danmark). [[Norske Slægter]] 1912 s. 22–23.

* Archer

* [[Arctander (slekt)|Arctander]]

* [[Arenfeldt (slekt)|Arenfeldt]] (av dansk adelsslekt, opprinnelig sønderjysk). [[Norske Slægter]] 1912 s. 23–24.

* Arentz

* Arneberg

* Arntzen (fra Grinder i Grue). [[Norske Slægter]] 1915 s. 3–6.

* Arveschoug

* Arvesen

* Arup

* [[Aschehoug (slekt)|Aschehoug]] (fra Nordby på Follo, Akershus). [[Norske Slægter]] 1912 s. 24–28.

* [[Astrup (slekt)|Astrup]] (fra Hvidding herred i Nordslesvig). [[Norske Slægter]] 1912 s. 28–36.

* [[Aubert (slekt)|Aubert]] (fra Lothringen, Frankrike). [[Norske Slægter]] 1915 s. 6–12.

* Aukrust (fra Lom i Gudbrandsdalen).

===B===
[[Bilde:Berner våpen.jpg|thumb|300px|Slekten Berners våpen.]]
* Baade (fra Mecklenburg).

* Bade

* [[Bache (slekt)|Bache]] (fra Drammen, oppr. fra Oppdal). Norske Slægter 1915 s. 12–13.

* [[Bachke (slekt)|Bachke]] (fra Trondhjem, oppr. fra Røros). Norske Slægter 1915 s. 14–16.

* Balchen

* Bang

* [[Barman (slekt)|Barman]] (fra Hitra, Nordmøre, og Ål i Hallingdal). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 1–8.

* [[Barth (slekt)|Barth I]] (fra Kongsberg og Sachsen). Norske Slægter 1912 s. 36–39.

* [[Barth (slekt)|Barth II]] (Kragerø-Barthene). Norske Slægter 1912 s. 39–43.

* Bassøe

* Bauch

* [[Baumann (slekt)|Baumann]] (fra Magdeburg). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 1–9.

* Beer

* Bech

* Behrends

* Beichmann

* Benneche

* Bennett

* Bentzen

* Benzon

* Berg (fra Svolvær, Nordland)

* Bergan

* Bergh

* Bergwitz

* Berle

* Berner

* Bernhoft

* Berven.

* de Besche, se D.

* Beyer

* [[Bille (slekt)|Bille]] (dansk adelsslekt). [[Norske Slægter]] 1915 s. 16–17.

* Bing

* [[Birch-Reichenwald (slekt)|Birch-Reichenwald]] (fra Tyskland). [[Norske Slægter]] 1912 s. 45.

* [[Birkeland (slekt)|Birkeland]] (fra Kristiansand). [[Norske Slægter]] 1915 s. 17–18.

* Bisgaard

* [[Biørn (slekt)|Biørn]] (fra Tønsberg). [[Norske Slægter]] 1915 s. 18–20.

* [[Bjelke (fra Østfold) (slekt)|Bjelke, Bielke]] (fra Østfold). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 16–18.

* [[Bjelke (fra Sverige) (slekt)|Bjelke]] (svensk adelsslekt Lilliebielke). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 10–20.

* Bjørneby

* [[Bjørnson (slekt)|Bjørnson]] (fra Søndre Land). [[Norske Slægter]] 1915 s. 20–21.

* Blaauw

* Blehr

* Blich

* Blichfeldt

* Blix

* Bloch

* [[Blom (fra Tønsberg) (slekt)|Blom]] (fra Tønsberg). [[Norske Slægter]] 1912 s. 45–51.

* [[Blom (fra Hurum) (slekt)|Blom]] (fra Hurum). [[Norske Slægter]] 1915 s. 21–26.

* [[Blom (fra Skien) (slekt)|Blom]] (fra Skien). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 9–24.

* Blytt

* Boalt

* Boe

* [[Boeck (slekt)|Boeck]] (fra Flandern, Belgia). [[Norske Slægter]] 1912 s. 52–53.

* Bolstad

* Bomhoff

* [[Bonnevie (slekt)|Bonnevie]] (fra Antibes i Provence, Frankrike). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 21–49.

* [[Borch (fra Elverum) (slekt)|Borch]] (fra Sønder-Bork i Ribe stift). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 50–58.

* Borchgrevink (Borchgrevinck)

* [[Borchsenius (slekt)|Borchsenius]] (fra Lüneburg, nå i Niedersachsen, og Viborg i Danmark). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 25–32; III (1979) s. 59–64.

* [[Borgen-slekter|Borgen]]

* [[Borthen (slekt)|Borthen]] (fra Flå i Gauldalen, Sør-Trøndelag). [[Norske Slægter]] 1912 s. 53–55.

* Brager

* Brandt

* [[Bratt (af Höglunda) (slekt)|Bratt]] (af Höglunda, svensk adelsslekt). [[Norske Slægter]] 1912 s. 55–56.

* Bratt II

* Breda

* Breder

* Bredesen

* [[Breien (slekt)|Breien]] (fra Ringerike). [[Norske Slægter]] 1915 s. 26–28.

* [[Bretteville (slekt)|Bretteville]] (Le Normand de Bretteville, fra Frankrike). [[Norske Slægter]] 1915 s. 28–30.

* Brinch

* [[Brinchmann (slekt)|Brinchmann]] (muligens fra Tyskland). [[Norske Slægter]] 1912 s. 56–60.

* Broch

* Brochmann

* [[Brodtkorb (slekt)|Brodtkorb]] (fra Christiania, muligens tysk). [[Norske Slægter]] 1915 s. 30–39.

* [[Brodtkorb (slekt)|Brodtkorb]] (fra Sachsen). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 19–43.

* [[Bruenech (slekt)|Bruenech]] (von Brüneck, tysk adelsslekt). [[Norske Slægter]] 1912 s. 60–61.

* [[Brun- og Bruun-slekter|Brun]]

* [[Brunchorst (slekt)|Brunchorst]] (fra Bremen). [[Norske Slægter]] 1912 s. 61.

* [[Brun- og Bruun-slekter|Bruun]]

* Bruusgaard

* [[Bryn (slekt)|Bryn]] (fra Årdal i Sogn). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 65–89.

* Brøgger (Brögger).

* Budde

* Bugge

* [[Bull I (slekt)|Bull I]] (Den trønderske slægt, muligens fra England). [[Norske Slægter]] 1912 s. 61–76.

* [[Bull II (slekt)|Bull II]] (kognatisk av den trønderskeslekt). [[Norske Slægter]] 1912 s. 76–77.

* [[Burchardt (slekt)|Burchardt]] (fra Eutin i Ostholstein). [[Norske Slægter]] 1912 s. 77–78.

* [[Bøckmann (slekt)|Bøchmann]] (Böchmann).

* Bødtker (Böctker).

* [[Bøgh I (slekt)|Bøegh I]] (Böegh; fra Danmark). [[Norske Slægter]] 1912 s. 78–79.

* [[Bøgh II (slekt)|Bøegh II]] (Böegh; kognatisk fra Bøegh I). [[Norske Slægter]] 1912 s. 79.

* Bølling (Bölling).

* Børresen

* Børs (Börs).

* Bärnholdt

===C===
[[Bilde:Coucheron våpen.PNG|thumb|150px|Slekten Coucherons våpen.]]
* Cammermeyer

* Capjon

* Cappelen (fra Cappeln ved Wildeshausen, midtveis mellom Bremen og Osnabrück, slekten er tidligere antatt å være fra Kappeln ved Bremen). [[Norske Slægter]] 1912 s. 79–87. Hans Cappelen: artikkel i NST.

* Castberg (antageligvis fra Kastbjerg ved Randers, Danmark). [[Norske Slægter]] 1912 s. 87–91.

* Christensen (fra Gjerpen, etablert i Christiania 1833). [[Norske Slægter]] 1912 s. 92–93.

* Christensen (fra Vossestrand, navnet fra Bergen ca. 1840). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 44–46.

* Christiansen

* Chrystie

* Christophersen (fra Brevik og Porsgrunn). [[Norske Slægter]] 1912 s. 93–95.

* Clason

* Colban

* Coldevin

* Collett (fra London). [[Norske Slægter]] 1912 s. 95–100.

* Collin

* Conradi

* Coucheron

* Crawford

===D===
[[Bilde:Darre våpen.PNG|thumb|150px|Slekten Darres våpen.]]
* Dahl.

* Dall.

* Damm. N. W. Damm & Søn, grunnlagt i Christiania 1843 av Nils Wilhelm Damm (1816–1878), som forlag, antikvariat og bokbinderi.

* Danneskiold. Var navnet til kongene Fredrik 3.s og Christian 5.s sønner utenfor ekteskap. Fra Fredrik 3.s sønn Ulrik Fredrik Gyldenløve stammer linjene Danneskiold-Løvendal (utdødd 1829) og Danneskiold-Laurwigen, som eide Larvik grevskap (utdødd 1783). Fra Christian 5.s sønn Christian Gyldenløve stammer den danske greveslekten Danenskiold-Samsøe.

* Dannevig. (Kjent for fiskeriforskning).

* Darre. Norsk adelsslekt i middelalderen. Jon Darre 1331, sønnesønn Jon Reidarsson Darre, ridsråd, høvedsmann på Tønsberghus i årene omkring 1400. Karl Darre 1465 var muligens en etterkommer. Trondhjems borgemester Christopher Bjørnsson (ca. 1567–1642), oppgis av etterslekten å stamme fra Rolv Olssøn, borgemester i Oslo, kjent fra 1527 til ca. 1570. CB hadde sønnene Mentz Christopherssøn (1598–1657), sogneprest til Domkirken i Trondhjem, og Steen Christopherssøn († 1691), res. kapellan til Stod. Disses etterkommere antok navnet Darre, men det kan ikke påvises slektskap med adelsslekten fra middelalderen.. Andre grener av CB's etterslekt har tatt navnene Schjelderup og Kaarbø. Litt.: Olaus Schmidt: Den yngre Darre-slekt (1956).

* Dass (Dundas). Norsk slekt Dass av skotsk opprinnelse, Dundas. Innvandret med skotten Peter Don D. som 1635 tok borgerskap i Bergen, men var bosatt i Nordlandene. Han var far til dikterpresten Petter Dass (1647–1707), fra 1689 sogneprest i Alstahaug, som har en takkrik etterslekt gjennom sønnesønnen Lorentz Anderssøn D. (1706–1745), sogneprest til Trondenes. Litt.: A.H. Irgens: Sogneprest Lorentz Anderssøn Dass og hans etterslekt (1957).

* de Besche. debe'sj. (Svensk adelsslekt fra Nederland). Slekt av nederlandsk opprinnelse, kjent fra ca. 1400. Innvandret via Sverige med kanonstøper Peter de B. (1618–ca. 1674). Litt.: [[Norske Slægter]] 1912 s. 43–44. Arent de Besche: Slekten de Besche i Norge (1938).

* Dedekam. Norsk slekt som stammer fra Anders Tønnesen, rådmann i Christiansand fra 1661, † 1670. To sønnesønner, Jørgen Otte Tønnesen (1706–1783) og Anders Andersen (1699–1777), begge kjøpmenn og skipsredere, antok navnet D. En gren som stammer fra JOTD's eldre bror, skipsfører Samuel Tønnesen († 1751), fører navnet Tønnesen. Kjømannsslekt i Arendal. Slekten innvandret muligens fra Holland. Litt.: [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 33–43.

* Dedichen. Slekt kjent innen medisinsk forskning. Dr. Dedichens privatklinikk 1901, grunnlagt av Henrik Arnold Thaulow D. (1863–1935).

* Deichman. Bartholomæus D. (1671–1731), dansk født, biskop i Christiania fra 1713, en av Norges mest innflytelsesrike menn 1720 til 1730, sa han ble avsatt. Sønnen Carl Deichman (1705–1780), født i Viborg og oppvokst i Christiania, jernverkseier, senere bosatt på Frednes i Porsgrunn, donerte ved testamente 1780 sin boksamling på 6000 bind til Christiania by, starten på dagens Deichmanske bibliotek.

* Dekke. Skipsverftet Brunchorst & Dekke i Bergen, bl a utviklet av skipskonstruktør og skipsreder Ananias Christopher Hansen D. (1832–1892).

* de Lange.

* Delgobe. [[Charles Delgobe|Charles Antoine D]]. (1844–1916), fransk-norsk genealog i Christiania, som etterlot seg en stor samling opptegnelser om norske slekter (ca. 5250), nå i Statsarkivet i Oslo ([[Delgobes samlinger]]).

* Deshington (Dishington, Dischington). Kjent borgerslekt i Bergen fra 1600-tallet av.

* Devold. Ole Andreas D. (1827–1892), vever og farver, grunnla 1853 en tekstilbedrift, senere O.A. Devolds Sønner AS ved Ålesund.

* Dick.

* Diesen 1. Slekt fra gården Disen i Sør-Odal. Eldste kjente stamfar er Søren Berg (* ca. 1550). Hans sønnesønns sønn, Søren Larsen (ca. 1670–1710) kom til Disen. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønnesønn Anders Hansen D. (1784–1837), kjøpmann i Moss.

* Diesen 2. Slekt som har navnet etter Nes prestegård, Disen. Eldste kjente stamfar er Hans Toresen Hundstad i Nes på Romerike († 1788). Hans sønn Hans Hansen D. (ca. 1783–1854) bodde en tid på Disen, og forpaktet senere en gård i Østre Aker.

* Dietrichson. Norsk slekt av dansk opprinnelse, som føres tilbake til hørkremmer i København, Didrik Rasmussen († 1683). Innvandret med hans sønn, generalmajor Erasmus D. (1673–1737). Den nålevende slekt stammer fra fire av hans sønnesønner. Litt.: D. og C. Dietrichson: Stamtavle over slekten Dietrichson (1923).

* Diriks (fra Sylt i Schleswig). Fyrdiriks, eller Carl Fredrik D. (1814–1895). Eidsvollmann, senere statsråd Christian Adolph D. (1775–1837). [[Norske Slægter]] 1915 s. 39.

* Ditlev-Simonsen. Olaf (1865–1960), Halfdan (1894–1962), Olaf C (1897–198x), skipsredere, rederiene Halfdan D.-S. & Co. og O. D.-S. & Co., Oslo, fra 1913 og 1935.

* von Ditten. Slekt som stammer fra Werle i Mecklenburg. Mecklenburgisk adelsslekt, kjent fra 1375. Innvandret med oberstløytnant Friedrich Christopher v. D. (1761–1832). [[Norske Slægter]] 1912 s. 100–102.

* Dobloug. Brødrene Dobloug, manufakturforretning i Christiania/Oslo grunnlagt 1870 av brødrene Mikkel (1844–1913) og Jens D., født i Furnes. Doblougfondet med Doblougprisen, opprettet 1938 av Birger D. (1881–1944).

* Dons. Slekt av dansk opprinnelse. Den eldste kjente stamfar, Jens Paulsen († før 1633), bodde visstnok ved Mariager. Innvandret ved hans sønnesønn Peder Paulsen Leth (1647–1707), kjøpmann i Trondhjem. Dennes sønn, lagmann i Trondhjem Paul D. (1689–1748) antok navnet. Flere jurister og naturvitere.

* Dorenfeldt.

* Dorph.

* von Dramen (Dram). Norsk kunstnerslekt, som innvandret, trolig fra Tyskland, omkring 1715. Christopher von Dram, kunstmaler (skildrer), borger i Strømsø 1720–22, bor 1729 på Bragernes. Johan Didrich von Dramen (ca. 1725–1798), malermester, flyttet ca. 1760 fra Drammen til Kongsberg, der han deltok i utsmykningen av den nye kirken. Sønnen Christopher Deram (von Dramen) (1755–1789), virket som miniatyrmaler i Christiania omkring 1780, utvandret senere til Napoli og døde der.

* Dreier. Johan Friedrich Leonhard D. (1775–1833), maler, født i Trondhjem, bosatt fra 1800 i Bergen.

* Drejer. Peter Carstensen D. (1628–1703), født i Jylland, lagmann i Trondhjem fra 1671, assessor. Sønnen Abraham D. (1671–1736), lagmann og etatsråd i Trondhjem.

* Dreyer. Dreyer Aksjeselskap, grunnlagt i Stavanger som boktrykkeri 1846 av Johan Jakob Rambach D. (1861–1952). En videreføring var Dreyers Forlag, Oslo.

* Drolsum.

* Duborgh (fra Hansestadt Reval = Tallinn, Estland). [[Norske Slægter]] 1912 s. 102–103.

* Due 2. Norsk slekt som kan føres tilbake til Paul D., kjøpmann i Christiania ca. 1735. Sønnen Jens Hansteen D. (1724–1814), lensmann i Aremark, er stamfar for den nålevende slekten.

* Dunker. Bergassessor d'Unker, innvandret til Christiania, gift med Conradine D., født Hansteen (1780–1866), kjent som forfatter, foreldre til juristen Bernhard D. (1809–1870).

* Dybwad. Norsk slekt innvandret fra Danmark. Eldste kjente stamfar er Jonas Edvardsen († 1737), kjøpmann i Nibe på Jylland. Sønnen Erasmus D. (1734–1798) ble kjøpmann i Christiania. Bokhandleren Jacob D. (1823–1899). C.A. Dybwads forlag. Skuespillerinne Johanne Dybwad (1867–1950). [[Norske Slægter]] 1912 s. 103–106.

* Dyhren. Fra gården Dyren på Østre Toten.

* Dyring. Kristian Henrik D. (1858–1945), forlegger, bokhandler og boktrykker i Porsgrunn.

* Dæhli.

* Døderlein (Döderlein). Norsk slekt av tysk opprinnelse, kjent i Tyskland fra ca. 1500. Innvandret til Christiania med Georg Michael D. (1699–1763), den første bestyrer av Krigsskolen. Sønnen Michael D. (1740–1786), fra 1778 politimester i Christiania.

* Døhlen.

* Dørum.

* Døscher (Döscher).

* Daa. Ludvig Kristensen D. (1809–1877), politiker, historiker og etnolog.

* Daae. Norsk slekt. Eldste kjente stamfar er Jonas Edvardsen († 1688), borger i Trondhjem. Sønnen, Anders D. (1680–1763), sogneprest i Vik i Sogn, antok navnet. Ludvig D. (1829–1893), jurist og politiker. Ludvig Ludvigsen D. (1834–1910), historiker. Litt.: [[Aagaat Daae]]: Stamtavle over familien Daae (1917).

===E===
* Ebbell.

* Ebbesen.

* Ebeltoft. Navnet fra den danske byen Æbeltoft.

* Eckbo.

* Eckhoff. Slekt av holsteinsk opprinnelse. Innvandret med dr. med. Ernst Fredrik E. (1745–1825), amtsfysikus i Christians amt [Opplandene]. Fra hans sønner, oberstløytnant Mathias Wilhelm E. (1791–1871), og sogneprest Christian Martin E. (1792–1846), begge i Norderhov på Ringerike, utgår slektens to hovedgrener. Litt.: Fredrikke Eckhoff: Familien Eckhoff i Norge (1935 og 1960).

* Egeberg. Norsk slekt av dansk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Hans Kobberø, degn i landsbyen Egeberg på Sjælland. Innvandret med hans sønnesønn Westye E. (1770–1830), kjøpmann i Christiania, og grunnlegger av en trelastbedrift. Firmaet Westye Egeberg & Co. Slekt som støttet byen kulturliv. Kabinettskammerherre Egebergs fond. Egebergs ærespris. Westye E. (1877–1959) ga Bogstad gård til Oslo kommune. [[Norske Slægter]] 1912 s. 106–108.

* Egede. Dansk-norsk slekt med navn etter sognet Vester-Egede på Sjælland, hvor stamfaren Hans Jensen (1596–1659) var prest. Innvandret med sønnen, sorenskriver i Senja, Povel Hansen E. (1648–1706). Far til misjonæren Hans Poulsen E. (1686–1758), prest i Vågan i Lofoten, som reiste til Grønland som misjonær 1718, ble tituleres biskop over Grønland fra 1740. Mannslinjen døde tidlig ut, men det finnes en tallrik kognatisk etterslekt, hvorav en gren fører navnet Egede-Nissen. Egede Instituttet. Egedefondet (for misjonsarbeid).

* Egede-Nissen.

* Egedius. Maleren Halfdan E. (1877–1899).

* Egeland.

* Eger (fra Christiania). [[Norske Slægter]] 1912 s. 108–112.

* Eggen. Forfatterslekt som stammer fra gården E. i Vingelen.

* Egidius.

* Eika. Slekt fra gården E. i Bø i Telemark.

* Eitzen.

* Ekornes.

* Elgvin.

* Elieson. Norsk slekt den eldste kjente stamfar er Nisls Gunderssøn, trelasthandler og borger på Bragernes (ca. 1626–1685). Sønnesønnen Iver Elieson (1683–1753) antok navnet, og slo seg ned i Christiania. Hans sønn, justitsråd Peter E. (1727–1773) var bl.a. eier av Hafslund. En av Christianias mest fremtredende slekter på 1700-tallet. [[Norske Slægter]] 1912 s. 112–113.

* Ellerhuusen.

* Elligers.

* Elstad.

* Elster. Norsk slekt som ifølge familietradisjonen muligens kom fra kongeriket Böhmen (som nå i hovedsak er fordelt på Tsjekkia, Slovakia og vestre deler av Ukraina). Innvandret med Peter Lorentzen E. († 1741), borger og orgelbygger, bosatt på Strømsø. [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 44–49.

* Ely. Just Henrik E. (1759–1824), major 1811, eidsvollmann 1814.

* Emahusen. Jens Henrik E. (1688–1752), født i Trondhjem, norsk generalmajor 1749.

* Engelhart. Norsk slekt, fra Tyskland (noe navnet peker mot). Eldste kjente stamfar er Daniel E. (ca. 1638–1733), bergskriver ved Meldalens kobberverk. Fra ham stammer også en svensk og en dansk slektsgren. [[Norske Slægter]] 1912 s. 113–114.

* Engelschiøn. Norsk slekt som stammer far gården Engelstjønn i Østre Moland i Aust-Agder. Eldste kjente stamfar er Audun Espeland i Vegårdshei († før 1600). En sønnesønns sønnesønn, Tore Jonssøn († 1744), kom til gården E. ved ekteskap. [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 50–54. Tore Sverdrup Engelschiøn: Sorenskriver Erik Andreas Engelschiøn og hustru Grethe Bessesens efterslekt (manuskript, 2002, finnes i Norsk slektshistorisk foreningsbibliotek, Oslo).

* Engelstad 1. Slekt fra gården Vestre E. i Nannestad på Romerike. Eldste kjente stamfar er Poul Larsen E. (1719–1773). Sønnesønnen, tollbetjent i Son, Christopher E. (1786–1835), er stamfar for den nålevende slekt. [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 55–57.

* Engelstad 2. Slekt fra gården Vestre E. i Nannestad. Stammer fra Gulbrand Jørgensen E. (1776–1857) som overtok gården 1826. Sønnesønn av militærmusiker Hans Henrich Glæser (ca. 1672–1755). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 58–67.

* von Erpecum (v. Erpecom). Norsk slekt av nederlandsk opprinnelse. Navnet er kjent fra 1500-tallet. Innvandret med Abraham v. E. (1633–1696), borger, kjøpmann og skipsreder i Bergen. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønnesønn, Jørgen v. E. (1792–1840), skipper i Bergen. Litt.: Thora Sollied: Stamtavle over familien von Erpecom (1932).

* Eskeland.

* Evang. Karl E. (1902–198x).

* Evenstad. Ole Olsen E. (1739–1806), bonde og lensmann i Storelvdal, utga bok om jernvinne, far til lensmann, eidsvollmannen og stortingsmann Ole Olsen E. (1766–1833).

* Eyde. Norsk slekt som stammer fra gården Eid (Eide) i Eide, nå i Nedenes, Aust-Agder. Eldste kjente stamfar er Peder Svenningsen Jordtvedt (ca. 1600–1641). Hans sønnesønns sønn Christen E. (1716–1767) bosatte seg i Arendal som borger og skipsreder. Litt.: S.H. Finne-Grønn: Slegten Eyde af Arendal (1916). [[Norske Slægter]] 1912 s. 114.

===F===
[[Bilde:Fougner våpen.jpg|thumb|150px|Slekten Fougners våpen.]]
* Fabricius. Jens Schow F. (1758–1841), sjøkrigskommisær 1814, president for riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, viseadmiral 1821.

* Fabritius. Fabritius & Sønner, boktrykkeri i Christiania fra 1844.

* Falch (Falck) 1. Slekt som stammer fra Adrian Falkener, borgemester i Trondhjem († ca. 1595). Hans sønnedatter, Margrete Petersdatter, var gift med lagmann i Trondhjem og Jemtland, Jacob Pedersøn († 1633). De hadde 14 barn og en tallrik etterslekt som for en stor del fører navnet Falch eller Falck. Den mest utbredte gren utgår fra sogneprest i Hemne, Melchior Jacobsøn (ca. 1590–1639). Litt.: Gudrun Johnson Høibo: Slekten Falkener, Falch, Falck (1962).

* Falch 2. Isach Lauritsøn F. (1601–1669), født i Sandeherred, fra 1620-årene bosatt i Risør, forretningsmann (borger?), utviklet Risør som havn, arvet av etterslekten til 1852.

* Falch 3. Slekt der den eldste kjente stamfar er Jacob Rasmussen Falck († 1730), tiendeskriver på Strømsø. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønner, major Christian F. (1733–1800) og Wilhelm Andreas F. (1734–1814), sogneprest på Nøtterøy. Litt.: Th. Thaulow: En dansk-norsk Slægt Falch (1931).

* Falck-Ytter.

* Falchenberg. (Falkenberg).

* Falsen. Norsk slekt av dansk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Hans Pedersen på Vejbøl i Haderslev. Sønnesønnen Falle Pedersen (1625–1702) var eier av Østrupgård på Sjælland. Christian Magnus de F. (1719–1799), adlet 1758, var hans sønnesønn. Han ble justitiarius i Overhoffretten i Norge og bodde på Saxegården i Oslo. Ble avløst i embedet av sønnen Envold de F. (1755–1808), som i 1807 var medlem av Regjeringskommisjonen. Hans sønn, Christian Magnus F. (1782–1830) forfattet grunnlovsutkastet til Eidsvoll 1814, ble senere amtmann. Bror til stortingsmann Carl Valentin F. (1787–1852). [[Norske Slægter]] 1912 s. 114–118.

* Fanden. Kunstnere, Halvor Andersen F. (1655–1720), treskjærer, muligens fra Bragernes. Antatt far til Samuel Halvorsen F., treskjærer som virket på slutten av 1600-tallet, var fra Christiania eller Bragernes.

* Faremo.

* Fasmer. Eierslekt av Alvøens Papirfabrik ved Bergen.

* Fasting 1. Norsk slekt av tysk opprinnelse, som stammer fra Lyder F. († 1677) som tok borgerskap i Bergen 1659. Fra hans sønner, kjøpmann i Bergen Johan F. (ca. 1665–ca. 1700) og rådmann i Bergen Claus F. (1674–1739), utgår to hovedgrener. Sistnevnte Claus F. ble rådmann 1697, politimester 1701, forfatter av en Bergens Beskrivelse i eller kort etter 1722. Litt.: G. F. Fasting: Slekten Fasting 300 år i Norge (1960).

* Fasting 2. Dansk slekt av tysk opprinnelse, som kan føres tilbake til Bergen. Slektens eldste kjente mann er Gert F. (ca. 1700–1738), fiskevraker i Bergen, var født ved Bremen. Sønnen Hans F. (1727–1808) ble kobbersmed i Randers. Litt.: S. O. Fasting: Slægten Fasting i Danmark (1929).

* Fauchald. Stortingsrepresentant Peder (Per) Jensen F. (1791–1856) fra Toten.

* Faye. Norsk slekt, muligens av fransk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Marcus F., som innvandret fra Orknøyene til Bergen, der han tok borgerskap 1642. Den nålevende slekt stammer fra hans tre sønnesønner, Hans F. (ca. 1681–1720), kjøpmann i Bergen, Marcus F. (1683–1751), sogneprest i Tønsberg, og Gerhard F. (1691–1747), sogneprest i Holt. Sogneprest Andreas Faye (1802–1869) i Holt, særlig kjent for sitt historisk-etnologiske forfatterskap. [[Norske Slægter]] 1915 s. 40–48.

* Fearnley. Norsk slekt av engelsk opprinnelse (fra Yorkshire). Innvandret med Thomas F. (1729–1798), kjøpmann i Fredrikshald. Den nålevende slekt stammer fra hans to sønnesønner, maleren Thomas F. (1802–1842) og sogneprest i Eidskog, Henry Emil F. (1813–1879). Skipsrederiene Fearnley & Eger og Fearnley & Astrup. [[Norske Slægter]] 1912 s. 118–119.

* Feddersen. Nicolai F. (1699–1769), født i Flensburg, fra 1746 magistratspresident i Christiania, sentral skikkelse i byens offentlige liv.

* Fegth. Norsk slekt som stammer fra parykkmaker Christian F. (ca. 1725–1766) på Tangen under Strømsø (Drammen). Far til Jacob F. (1761–1834), trelasthandler og skipsreder på Strømsø.

* von der Fehr.

* Feyling. Norsk slekt av tysk opprinnelse. Innvandret med Ludwig Caspersen F. (1745–1818), treskjærer, snekker, byggmester i Egersund, dit han kom 1778, giftet seg og ble værende. Utførte i 1780-årene ombyggingen av byens kirke.

* Figenbaum.

* Fiigenschoug. Elias F., maler, virksom i Bergen ca. 1630–1660, betydelig barokkmaler; portretter, landskap (Halsnøy kloster 1656). Litt.: H. Nerhus: Norges første landskapsmaleri og mesteren Elias Fiigenschoug (1957).

* Finne. Henrik Finne (1898–199x), maler, grafiker, billedhugger.

* Finne-Grønn. Stian Herlofsen F-G (1869–1953), genealog og arkivar.

* Fischer.

* Five. Politikerfamilie (V) fra Stod.

* Fjeldstad.

* Fjærvoll.

* Fjørtoft. Slekt med navn fra gården F. i Haram på Sunnmøre.

* Flagstad.

* Flakstad. Stortingsrepresentant (medlem av presidentskapet) Nils Erik F. (1876–1939), født i Åmot, og sønnen billedhugger Nils Erik F. (1907–).

* Fleischer. Norsk slekt av tysk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Philipp F. († 1644), rådsherre i Elbing i Øst-Preussen. Fra hans sønnesønn, kaptein Herman Reinhold F. (ca. 1656–1712), utgår den norske gren. General Carl Gustav F. (1883–1942), biskop Andreas F. (1878–1957). Litt.: C. J. Fleischer: Ratsherr Philipp Fleischer, den agnatiske descendens (1937).

* Fliflet. Slekt fra gården F. i Fåberg.

* Flintoe. Johannes F. (1786/87–1870), maler.

* Floer.

* Flood 1. Norsk slekt som stammer fra rådmann i Tønsberg Jørgen Ibsen († 1667). Den nålevende slekt utgår fra rådmann i Skien, Peder Pedersen F. (1680–1727), som antok navnet. Ingeborg F. (1901–1963), genealog. Lærebokforfatter Immanuel F. (1852–1926), forfatteren Just Wright F. (1850–1936), Jørgen Wright F. (1857–1940). Litt.: [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 90–96. Ingeborg Flood: Skiensfamilien Flood (2. utg. 1961).

* Flood 2. Norsk slekt som stammer fra Peder Guldbrandsen F. (1765–1849), smedmester i Bergen. Han kom fra Flåtlien i Gudbrandsdalen, men forandret navnet til F.

* Flor.

* Folkestad. Biskop Halvor Olsen F. (1807–1889).

* Folkvord.

* Follestad.

* Forbech.

* Formann. Slekt fra Bergen, innvandret fra ..

* Formo. Slekt fra gården F. på Sel eller fra grenda F. i Grong.

* Forseth. Slekt fra gården F. i Gausdal.

* Fosswinckel. Slekt av tysk opprinnelse, innvandret 1729 med Johann Friderich F. (1712–1799), kjøpmann i Bergen, som ble en av byens fremste forretningsmenn. Utviklet eiendommen Nygaard.

* Fostervoll.

* Fougner 1. Slekt fra gården Søndre F. i Follebu i Gausdal. Eldste kjente stamfar er Trond Heggen, hvis sønn, lensmann Simen Trondsson Heggen (ca. 1588–1665) eide Søndre F., som gikk over til sønnen Ole Simenssen F. (ca. 1618–1706). Bonden og forfatteren Simen F. (1701–1782). [[Norske Slægter]] 1915 s. 48–56.

* Fougner 2. Slekt fra gården Nordre F. i Follebu i Gausdal. Eldste kjente stamfar er Engebret F. († før 1657). [[Norske Slægter]] 1915 s. 57.

* Fougstad. Carl Andreas F. (1806–1871), borgemester i Christiania 1850–68.

* Foyn. Svend F. (1809–1894), født i Tønsberg, hvalfanger, forretningsmann, oppfinner (harpun).

* Fredriksen (fra Melbu).

* Freihow.

* Fretheim. Slekt med navn far gården F. i Aurland i Sogn.

* Frich. Joachim Christian Geelmuyden Gyldenkrantz F. (1810–1858), maler. Flere forfattere.

* Fridag. Adelsslekt av tysk opprinnelse (Freitag), muligens innvandret via Balticum. Axel F. til Lienes († 1585), lagmann i Bergen 1569–1585. Slekten døde ut i Norge tidlig på 1600-tallet. Hans Baltzerssøn F. († 1609), fra 1592 prest ved Korskirken i Bergen og forfatter, var kanskje en slektning.

* Friele. Slekt fra Bergen. Christian Frederik Gottfried F. (1821–1899), født i Bergen, sjefredaktør av Morgenbladet 1865–1893.

* Friis. Dlere danske adelsslekter. 1. F. til Hesselager, kjent fra ca. 1370, utdødd 1762. Til denne hørte kanslerne Johan F. (1494–1570) og Christian F. (1566–1616). 2. F. fra Vedsærgaard, muligens av samme opprinnelse som foregående, kjent fra ca. 1330. Til denne hørte greve Mogens F. (1623–1675) som 1672 opprettet grevskapet Frijsenborg. Mannslinjen døde ut 1763. En kognatisk ren fører navnet Krag-Juel-Vind-Frijs. 3. F. fra Haraldskær, kjent fra ca. 1360, døde ut 1727. En kognatisk linje er slekten Beck-Friis. Jørgen Friis († 1616), lensherre på Akershus og Norges rikes stattholder 1601†1608, senere dansk riksråd.

* Friis 1. F. fra Landvig, en adelsslekt som stammer fra lagmann over Agdesiden, Jacob F. († ca. 1605), eier av gården Landvik i Hommedal i Aust-Agder. Slekten døde ut 1727. Admiral Jesper F. (ca. 1605–1670).

* Friis 2. Slekt som stammer fra Mats Lucassen († 1682), rådmann i Svendborg. Innvandret med sogneprest i Hafslo, Niels F. (1741–1814).

* Frimann. Slekt av dansk opprinnelse. Innvandret med Johan Frederik Clausøn F. (1630–1707), forvalter over Halsnøy klosters gods. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønn, prost Isak Severin F. (1750–1811), sogneprest i Overhalla. Claus F. (1746–1829), dikterprest. Broren Peter Harboe F. (1752–1839), forfatter, lyriker.

* Frisak (fra Danmark). [[Norske Slægter]] 1915 s. 57–58.

* Frich.

* Frost.

* Frydenlund.

* Frøchen (Fröchen, Freuchen). Slekt fra Bergen, opprinnelig fra Tyskland.

* Frøen. Slekt som har navn fra gården Frøn i Vestre Aker.

* Frölich 1. Norsk slekt, innvandret fra Sverige. Eldste kjente stamfar er en svensk bartskjær Gottfried F. Hans sønn, Marcus F. (ca. 1637–1690), ble stadskirurg i Christiania. Litt.: H. Krog Steffens, [[Norske Slægter]] 1912 s. 120–122.

* Frölich 2. Slekt som stammer fra skogfoged på Sjælland, Christopher Friederich F. (1772–1856), født i Polen. Hans sønn var bankdirektør i Christiania, Fritz Heinrich F. (1807–1877), født i Hørsholm på Sjælland, forretningsmann. Tok 1835 borgerskap i Christiania.

* Fuglesang. Norsk slekt som stammer fra Mathias Bentsen F. (ca. 1660–1717), skredder i Moss. Mannslinjen døde ut med hans sønnesønn, skipskaptein i Drøbak Jacob F. (1743–1805), men en kognatisk linje utgår fra hans søstersønn, tollbetjent i Porsgrunn, Jacob Jørgensen F. (ca. 1778–1843). Litt.: A.C. Busch: ''Slegten Fuglesang fra Moss'' (1921).

* Fyhn.

* Fürst. Norsk slekt av østerrisk opprinnelse. Innvandret med Johannes Dødeloff F. (1710–1791), bataljonskirurg i Fredrikstad, senere kjøpmann i Risør. Fra hans sønner, skipsreder og konsul i Risør, Valentin F. (1748–1825) og skipsreder i Arendal, Christopher F. (1749–1829), utgår to grener.

* Færden. Norsk slekt med navn fra gården F. i Norderhov på Ringerike. Eldste kjente stamfar er Anders Knudsen (ca. 1680–1779), som eide gården Burud i Norderhov. Hans sønnesønn, Anders Olsen F. (1765–1840), kjøpte gården F. i 1786. Fra hans sønner, Ole Andersen F. (1791–1852) og Thor Andersen F. (1804–1879), som overtok gården Klekken i Norderhov, utgår 2 hovedgrener. Litt.: Sverre Sandberg: Ringeriksslekten Færden (1963).

* Føyn (Föyn; fra Andebu, Vestfold). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 90–101.

===G===

* Gaas. Claus Hanssøn Gaas (Gantzius) (ca. 1625–1694), prest i Borgund, fra 1670 sogneprest i Ulstein, forfatter.

* Gabel. Christoffer G. (1617–1673), født i Glückstadt, dansk adelsmann og stattholder i København, viktig rolle ved eneveldets innføring i 1660. Frederik G. (født i Bremen i 1640-årene, † 1708), visesatttholder i Norge fra 1700, fra 1704 formann i Slottsloven på Akershus. Christian Carl G. (1679–1748), sjøoffiser.

* Gad. Slekt fra Bergen, trolig innvandret fra Danmark. Cille G. (ca. 1575–1711), trolig født i Bergen, lærd kvinne med god utdannelse, behersket både gresk og latin, mistet alt hun eide ved bybrannen i 1702, dømt til døden 1704 for barnedrap, men senere benådet av kongen. Flyttet etter fangenskapet til København med sin gamle far (Knud) og døde der i pesten (1711).

* Gade. Norsk slekt som innvandret fra Tyskland med Friedrich Georg G. (1746–1776), landkirurg i Finnmark. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønn, kjøpmann i Bergen, Fredrik Georg G. (1807–1859). Slektens opprinnelse er Lüneburg, nå i Niedersachsen). Litt.: [[Norske Slægter]] 1912 s. 122–123. Ingeborg Gade: Stamtavle over slegtene Gade og Wallem (bind 1, 1921).

* Galle. Norsk adelsslekt fra middelalderen. Blant dens fremste representanter er riksråden Sven G., høvedsmann på Akershus 1470, og hans sønner Gaute G. til Nygård i Glemmen († ca. 1553), høvedsmann på Båhus, og Olav G. til Tomb i Råde († 1531), lensherre over Akershus og stattholder sønnafjells 1525–1527. Slekten døde ut i slutten av 1600-tallet, etter å ha utvandret til Danmark omkring 1600–25.

* Galtung 1. Norsk adelsslekt fra middelalderen, del av slekten fra Hatteberg og Mel i Kvinnherad, kjent fra 1200-tallet. Utdødd på mannssiden med Gaute Eriksson (G.) ca. 1413. Navnet oppsto på begynnelsen av 1300-tallet med Sigurd Gautsson Galte. Slekten førte en galte i våpnet.

* [[Galtung (slekt)|Galtung 2]]. Norsk adelsslekt som kan føres tilbake til 1519, (Johans på Aga i Ullensvang). Trolig etterkommer til Galtung 1. Giftet seg til Jondal i Hardanger. Admiral Lauritz Galtung til Torsnes (ca. 1610–1661). [[Norske Slægter]] 1912 s. 123–127.

* Garben 1. Slekt innvandret fra Tyskland. Balthazar Nicolai G. (1794–1867), arkitekt, generalmajor, kammerherre hos Karl Johan 1839. [[Norske Slægter]] 1912 s. 128.

* Garben 2. Norsk slekt, stammer kognatisk fra Garben I. [[Norske Slægter]] 1912 s. 128.

* Garmann. Norsk slekt innvandert fra hertugdømmene. Eldste kjente stamfar er Johan G. (ca. 1580–1651), som var rådmann i Haderslev, men flyttet til Norge 1628 med leidebrev fra Christian 4. og slo seg ned som kjøpmann på Bragernes. Senere ble han faktor ved Kongsberg sølvverk. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønnesønn, sorenskriver Johan G. (1717–1870). Herman G. (1612–1674), embedsmann av dansk ætt, utdannet i Tyskland, kom til Norge 1630 som underskriver på Akershus hos stattholderen Christoffer Urne, tollskriver i Bergen 1636, borger i Bergen 1648, rådmann samme år, byens første magistratspresident 1675, stor jordegodseier, var bosatt på Store Sandvikens gård. Johan Henrik G. (1673–1748), f. i Aker, oberst og godseier, arvet 1701 gårdene Vestre Grefsen og Hovin i Aker, kom ved giftermål 1718 i besittelse av Frogner, Øvre Blindern, Søndre Tåsen, asle og Åsen, var bosatt på Hovin. Litt.: [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 97–104.

* Gartner. Christian G (Hansen) († 1716), gartner, født i anmark, innvandret 1670 med amtmann Peder Tønder. Slo seg ca. 1675 ned i Trondhjem, der han drev som anleggsgartner (bl a på Kalvksinnet) og hadde stor innflytelse på hagebrukets utvikling rundt byen. Han fikk senere sin egen kjøpmannsforretning, utga 1674 en hagebok.

* Gasmann.

* Gedde. Slekt fra Danmark og hertugdømmene. Hans Christopher G. (1738–1817), f. i Oldenburg, kommandant på Kongsvinger 1769, senere i Fredrikstad 1793–1802, fra 1796 direktør for Norges mil. oppmåling. Ble holdt ansvarlig for festningenes mangler ved det engelske bombardementet av København 1807, dømt til døden men benådet 1809. Friedrich Christopher G. (1781–1840), ingeniøroffiser, leder av havnevesenet, tollinspektør. [[Norske Slægter]] 1912 s. 128–130.

* Geelmuyden. Norsk slekt av nederlandsk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Gert Adriansen G. (ca. 1632–1701), kjøpmann i Bergen. En gren av slekten ble adlet i 1783 som Gyldenkrantz. Jacob van der Wida G. (1704–1768), pionér i Grønlandshandelen, født i Bergen, siden handels- og skipsreder i Grimstad. Broren Niels Christian G. (1706–1770) anla kolonien Frederikshaab på Grønland 1742. Astronomen Hans G. (1844–1920).

* Gerhardsen.

* Germeten.

* Gerner. Norsk slekt innvandret fra Danmark. Henrik G. (1781–1837), f. i Moss, forretningsmann og stortingsmann 1815–1818. Grunnla 1824 en mølleindustri i Moss. Gerner Mathisen Rederi-AS i Oslo. [[Norske Slægter]] 1912 s. 130–131.

* Getz. Norsk slekt av tysk opprinnelse – fra Schwartzwald. Innvandret til Trondhjem med konditor og klobbvert Johan Bernhardus Nepomuk G. (1773–1824). Den nålevende slekt stammer fra hans sønner, bankdirektør Michael G. (1816–1875) og kjøpmann Anton Lauritz G. (1817–1868). Bernhard G. (1850–1901), professor i strafferett ved Christiania universitet, riksadvokat 1889–1901. Litt.: H. Krog Steffens: [[Norske Slægter]] 1912 s. 131–134.

* Gierløff (Gierlöff).

* Gisholt.

* Giske-ætten. Norsk stormannsætt fra middelalderen, kjent fra omkring år 1000, stammet fra Torberg Arnesson av Arnmødlingætten (bror til Finn Arnesson og Kalv Arnesson) og Erling Skjalgssons datter Ragnhild. Giske-ætten døde ut på mannssiden i 1265. Gjennom flere kvinneledd kan slekten føres ned til Bjarkøy-ætten. Litt.: Christian C.A. Lange (ca. 1860). P. Fylling: Giskeætten (1883).

* Giæver.

* Gjelsvik.

* Gjengedal.

* Gjerdrum.

* Gjerløw.

* Gjertsen (fra Froland). Fredrik G. (1831–1904), skolemann og forfatter, opprettet i 1869 en latin- og realskole i Christiania. [[Norske Slægter]] 1915 s. 58–60.

* Gjessing.

* Gjærvoll.

* Gjør (Gjör). Norsk slekt som kan føres tilbake til Nicolaus Andersen, underkonstabel i Helsingør. Hans sønnesønn, Salomon G. (1744–1806), innvandret og ble rektor ved Christiansands katedralskole. [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 68–72.

* Glad 1. Norsk slekt på 1500-tallet i Oslo. Olav Glad, borgemester 1585–91. Det er uvisst om denne slekten står i slektskap med Rasmus Glad (1526–1682), kalt Erasmus Lætus, dansk humanist, professor ved Københavns universitet, adlet 1569, kjent forfatter, som også hadde tilknytning til Oslo.

* Glad 2. Norsk slekt som stammer fra Christopher Eriksen G. († 1619), sogneprest i Vågå i Gudbrandsdalen. Kanskje etterkommer til Glad 1. Navnet er også opptatt av en kognatisk linje som utgår fra sersjant i Elverum, Størk Christophersen G. (1661–1733). Christian G. (1794–1866), f. i Aker, generalmajor, kommandant på Akershus 1854, beplantet området på Akershus festning. Litt.: H. Munthe: En gammel militærslægt i Elverum (1905).

* Gladtved.

* Gleditsch. Norsk slekt av slavisk opprinnelse, kjent fra ca. 1600. Innvandret med premierløytnant ved Akershusiske dragonregiment, Carl August Ludvig von G. (1759–1810), født i Sachsen. Jens Gran G. (1860–1931), biskop i Nidaros. Kristen Gran G. (1867–1946), oberstløytnant, sjef for landkartverket ved Norges geografiske oppmåling. Litt.: M. Gleditsch: Stamtavle over slægten Gleditsch (ny utg. 1965).

* Glückstadt. Isak Moses Hartvig G. (1839–1910), dansk finansmann, drev bankierforretning i Christiania 1865–1870, var 1870–72 direktør for Den norske Creditbank. Navn etter byen G. vest for Hamburg.

* Gløersen. Norsk slekt som stammer fra Halvard Hågensen Rønneld (ca. 1580–1660), lensmann i Skjeberg. Hans sønnesønn, lensmann Gløer Jonsen Rønneld (ca. 1640–1713), var far til kjøpmann på Fredrikshald Ole G. (ca. 1673–1734), stamfar til den agnatiske gren, og Karen G., gift med Jørgen Hansen Guslund i Skjeberg. Fram dem utgår en kognatisk gren. Ole Kristian G. (1838–1916), forfatter og skolemann. Litt.: C. Holmsen: Slekten Gløersen (1929).

* Godager. Skipsrederiet Odd Godager & Co., Oslo 1931.

* Godal.

* Golden. Norsk slekt med navn etter gården Gollen i Enningdalen. Brukseier Jens Madsen G. (1835–1919) overtok gården Berby, som ennå er i slektens eie, og hvor det i G.s tid har vært drevet husmor- og hagebruksskole.

* Gording.

* Graff. Rolf G. (1898–1945), offiser.

* Graff-Wang. Rederiet Graff-Wang & Evjen, Oslo 1953.

* Gram. Norsk slekt av dansk opprinnelse, som føres tilbake til Mads Nielsen G. († 1601), sogneprest i Fron i Gudbrandsdalen. Hans sønn, fogd i Gudbrandsdalen, Laurits Madssen G. (ca. 1570–1645). Niels Gram (1664–1713), prest og eventyrer. Den nålevende slekt stammer fra sorenskriver i Ringerike og Hallingdal, Jens G. (1780–1824). [[Norske Slægter]] 1912 s. 134–136. [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 73–80. Norsk slektshistorisk tidsskrift xxii (1970).

* Gran. Norsk slekt. Eldste kjente stamfar er Henrich G. (1721–1779), kjøpmann i Bergen. Fra hans sønn, kjøpmann og stadskaptein i Bergen, Jens G. (1758–1828), utgår flere linjer. Jens G. (1794–1881), kjøpmann og bankadministrator, stortingsmann. Litt.: H. Krog Steffens: [[Norske Slægter]] 1912 s. 136–140.

* Grande.

* Granum.

* Green. To norske adelslekter fra senmiddelalderen, begge knyttet til Båhuslen, Green av Rossø og Green av Sundsby, kjent fra tiden omkring 1500. Til den siste slekten hørte Norges rikskansler, Anders Green til Sundsby (1550–1614), som bl annet ledet revisjonen av Christian 4.s norske lov (Landsloven) 1601–1604.

* Grepp.

* Gresvig. Aksel Johan G. (1876–1958), f. i Fredrikstad, forretningsmann og idrettsmann, eier av en sykkel-, våpen- og sportsforretning med egen moderne fabrikk (fra 1939). Sønnen Knut Skjolden G. (1915–), eier av formaet Gresvig.

* Grette. Sverre G. (1888–1959), leder av høyfjellskommisjonen 1933–1936, høyesterettsjustitiarius 1952–1958.

* Greve. Norsk slekt av nederlandsk opprinnelse. Innvandret til Bergen på begynnelsen av 1600-tallet med Rollef G. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønn, gullsmed i Bergen, Jan Arentsen G. (1705–1773). Litt.: O. Ingstad: Slekten Greve 1943).

* Grieg. Norsk slekt av skotsk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er John G. (1702–1774), gårdbruker i Cainbulgh, Aberdeenshire. Hans to sønner Alexander G. (1739–1803) og James G. (1747–1811) bosatte seg begge i Bergen som kjøpmenn. Georg Herman G. (1826–1910), boktrykker. Edvard Hagerup G. (1843–1907), komponist. Joachim G. (1849–1932), skipsmegler. John G. (1856–1905), boktrykker og forlegger. Harald Vollan G. (1894–), forlagsdirektør. Nordahl G. (1902–1943), dikter. Sigurd G. 1894–), arkeolog. Rederiet Halfdan Grieg & Co. Ltd. Litt: [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 105–115.

* Grimelund.

* Grimsgaard.

* Grosch. Norsk gren av en tysk slekt. Heinrich August G. (1763–1843), maler og grafiker, f. i Lübeck, innvandret 1810. Hans sønn, Christian Henrik G. (1801–1865), arkitekt, stadskonduktør i Christiania fra 1828. Hans sønn, Henrik August G. (1848–1929), museumskonservator.

* Groth. Henrik Johan Florentz G. (1903–), forlagsredaktør. Helge Otto Aars G. (1913–1966), litteraturhistoriker.

* Grubbe. Dansk adelsslekt, kjent siden middelalderen, utdøde i Danmark med Tønne G. til Lystrup (1651–1721). Sivert G. (1566–1636), dansk adelsmann, kansellisekretær i København. Ulrik Grubbe, kjøpmann i Christiania på 1700-tallet, som Grubbegate er oppkalt etter.

* Grundt.

* Grung.

* Grüner 1 (myntmesterslekten). Slekt av dansk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Peter G. († 1650), myntmester i København, fra 1643 myntmester i Christiania. Den nålevende agnatiske gren utgår fra hans sønnesønn, sogneprest i Hedrum, Friederich G. (1655–1741). Navnet føres også av en kognatisk linje. Friederich Grüner († 1674), myntmester i Christiania fra 1651 etter sin far, Peter G. Eide fra 1672 Nedre Foss i Aker med Kongens Mølle, en eiendom som har gitt navnet til Grünerløkka. Litt.: [[Norske Slægter]] 1912 s. 140–141. G. Grüner: Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere (1936).

* Grüner 2 (fra Svendborg, Als, i Schleswig, nå i Danmark). [[Norske Slægter]] 1912 s. 141–143.

* Grøgaard (fra Kristiansand). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 81–85.

* Grøn.

* Grøndahl. Norsk slekt som føres tilbake til Christopher Flindrum i Ullensaker (ca 1600). Sønnesønnen Christopher Borgjerssøn (ca 1662–1742) ble eier av gården Østre Grøndalen i Ullensaker. Hans sønnesønns sønn var Christopher Andersen G. (1784–1864), grunnleggeren av boktrykkerfirmaet Grøndahl & Søn i Christiania. Anders Tandberg G. 1872–1953), boktrykker og bokhandler. Carl Christian G. (1915–), boktrykker. Litt.: W. P. Sommerfeldt: Boktrykker Christopher Grøndahls efterkommere (1916, ny utg. ved Elisa Tandberg 1950).

* Grønvold. Norsk slekt, eldste kjente stamfar er fenrik Morten Hågensen G. på Stord (f. ca 1658), gift med adelige Else Elisabeth Orning. Den nålevende slekt stammer fra hans to sønnesønner, oberstløytnant Friderich Martinus G. (1721–1809) og oberstløytnant Bernt Christian G. (1729–1797). Andre grener opptok navnet Orning.

* Grøstad.

* Graah. David G. (1803–1887), f. ved Thisted i Danmark, kjøpmann, legatstifter, tok 1830 handelsborgerskap i Christiania, stiftet foreningen for dyrenes beskyttelse. Broren Knud G (1817–1909), innvandret 1835, anla bomullsspinneri og veveri, som sønnen Knud G. (1856–1908) førte videre.

* Gude. Norsk slekt som antageligvis stammer fra Rendsburg i Holstein. Innvandret med Nicolaus G. (1624–1696), urmaker i Bergen. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønn, kjøpmann i Moss, Just Herman G. (1728–1799). Hans sønn var Hans Angell Gude (1771–1814), godseier og embedsmann, f. i Moss, overkrigskommissær 1810, drept på mystisk vis. Hans Fredrik G. (1825–1903), maler, f. i Christiania. Litt.: Magda Gude: Oplysninger om slekten G. (1935).

* Gulbranson (fra Modum, Buskerud). [[Norske Slægter]] 1912 s. 143–145.

* Gullestad.

* Gullowsen.

* Gullvåg.

* Gunnerus. Johan Ernst G. (1718–1773), f. i Christiania, biskop, stifter av det kgl norske Videnskabers Selskab i Trondhjem.

* Gustafson. Gabriel Adolf G. (1853–1915), f. i Visby på Gotland, professor i arkeologi ved Kristiania universitet.

* Gyldenkrantz. Norsk adelsslekt. Joachim Christian Geelmuyden (1730–1795), generalkrigskommissær i Bergen, ble i 1783 adlet under navnet G. Slekten døde ut allerede etter et par generasjoner.

* Gyldenløve. Norsk adelsslekt. Henrik Jensson, ridder, eier av Austrått fra 1453. Sønnen Nils Henriksson († 1523), ridder og rikshovmester, var gidft med fru Ingerd Ottesdotter ("fru Inger til Austråt"). Deres fem døtre ble gift med danske adelsmenn og har en tallrik etterslekt. Navnet Gyldenløve ble også benyttet om en rekke uektefødte sønner av kongens, særlig kong Christian 4. og Christian 5.

* Gyldenstjerne.

* Gaarder.

* Gaas. Hans G. (ca 1500–1578), av fynsk adelsslekt, biskop i Trondhjem. Hadde studert i Wittenberg, magister fra København 1548, biskop 1549. Litt.: A. Chr. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformasjonsaarhundretet (1895). Steinar Imsen: Superindendenten (198x).

===H===
* Haanshus.

* Haffner (fra Elsass, Frankrike). [[Norske Slægter]] 1912 s. 145–146.

* Hagemann

* Hagerup

* Halbo (fra Toreid i Blaker på Romerike). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 102–114.

* Hall

* Hallager (fra Jylland). [[Norske Slægter]] 1912 s. 146–147.

* Halling

* Hals

* Hambro (Levy; fra Rendsburg). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 86–89.

* Hammond

* Haneborg (fra Aurskog). [[Norske Slægter]] 1915 s. 60–63.

* von Hanno

* Hanssen (Mauritz)

* Hansen (fra Ærø). [[Norske Slægter]] 1915 s. 63–66.

* Hansson (fra Trondhjem). [[Norske Slægter]] 1912 s. 147–148.

* Hansteen

* Harbitz

* Harboe

* Harlem

* Harmens (fra Hamburg). [[Norske Slægter]] 1915 s. 66–69.

* Harris

* Hartmann (fra Tyskland). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 115–124.

* Haslund

* Hauge

* Heftye (fra kanton Glarus i Sveits). [[Norske Slægter]] 1912 s. 148–149.

* Hegna

* Hegermann (fra Tyskland). [[Norske Slægter]] 1915 s. 69–70.

* Heiberg (fra Luster i Sogn). [[Norske Slægter]] 1915 s. 70–85.

* Heidenreich

* Helland (fra Bjerkreim). [[Norske Slægter]] 1915 s. 85–86.

* Hellesen

* Helliesen

* Helsing

* Heltberg

* Heltzen

* Herlofsson

* Hertzberg

* Hesselberg

* Heuch (fra Skien, opprinnelig innvandrerslekt). [[Norske Slægter]] 1915 s. 86–88.

* Heyerdahl

* Hille

* Hiorth

* Hiorthdahl

* Hirsch

* Hoel (fra Stange, Hedemarken). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 116–120.

* Hoff (fra Aker). [[Norske Slægter]] 1915 s. 88–89.

* Hofflund (Lund; fra Trondheim). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 90–91.

* Hofgaard

* Holmboe

* Holmesland

* Holmsen

* Holst

* Holtermann (fra Niedersachsen). [[Norske Slægter]] 1915 s. 89–97.

* Holtsmark (fra Lier, Buskerud). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 92–96.

* Homann (fra Horsens). [[Norske Slægter]] 1912 s. 149.

* Hopstock

* Horn

* Horneman, Hornemann (fra Flensburg). [[Norske Slægter]] 1915 s. 97–100. [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 125–135.

* Houen

* Houge

* Hougen

* Huitfeldt (dansk adelsslekt). [[Norske Slægter]] 1915 s. 100–104.

* Hval

* Hvistendahl (fra Jylland). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 97–108.

* Hvistendahl II (fra Holmestrand). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 121–125.

* Hvoslef

* Haavardsholm

===I===

* Ibsen (fra Stege på Møen). [[Norske Slægter]] 1915 s. 104–105.

* Ihlen (fra Modum). [[Norske Slægter]] 1915 s. 105–109.

* Ingier (fra Ullensaker). [[Norske Slægter]] 1915 s. 109–111.

* Ingstad (fra Spydeberg). [[Norske Slægter]] 1912 s. 149–150.

* Ingvaldsen

* Irgens

* Isaachsen

* Isdahl (fra Kristiansand).

===J===
* Jackhelln (fra Tyskland eller Frisland). [[Norske Slægter]] 1915 s. 112–114.

* Jansson

* Jarmann

* Jebsen

* Jensen

* Jenssen (fra Trondhjem). [[Norske Slægter]] 1912 s. 150–157.

* Jervel, Jervell

* Johansen (fra Stamsund).

* Johnson

* Jordan (fra Hansestadt Rostock).

* Juel

* Juul

* Jæger

===K===
* Kaarbø

* Kaas og Munthe-Kaas (dansk adelsslekt). [[Norske Slægter]] 1915 s. 114–117.

* Kahrs

* Kallevig (fra Arendal). [[Norske Slægter]] 1912 s. 157–158.

* [[Kaltenborn (slekt)|Kaltenborn]] (fra Tyskland). [[Norske Slægter]] 1912 s. 159–161.

* Keilhau

* van Kervel

* Kielland (fra Sogndal, Rogaland). [[Norske Slægter]] 1915 s. 117–131.

* Smith-Kielland (kognatisk fra Kielland). [[Norske Slægter]] 1915 s. 130.

* Kierulf (fra Vendsyssel i Jylland). [[Norske Slægter]] 1912 s. 161–163.

* Kildal

* Kilde

* Kinck (fra Skottland). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 109–114.

* [[Kirsebom (slekt)|Kirsebom]]

* Kiær (fra Borre, Vestfold). [[Norske Slægter]] 1912 s. 163–166.

* Kjerschow

* Kjøsterud

* Klavenes

* Klem

* Klingenberg I (fra Lolland). [[Norske Slægter]] 1915 s. 131–134.

* Klingenberg II (fra Trondhjem). [[Norske Slægter]] 1915 s. 134–135.

* Kloed (kjent i Oslo fra ca 1590, muligens fra Holland).

* Kloumann

* Klüver

* Kløcher (Klöcher).

* Knagenhielm (fra Nørreherred ved Randers). [[Norske Slægter]] 1912 s. 167–169.

* Knap

* Knoph

* Knudtzon (fra Bredstedt i Holstein). [[Norske Slægter]] 1915 s. 135–141.

* Koht

* Konow (fra Mecklenburg). [[Norske Slægter]] 1915 s. 141–147.

* Koren

* von Koss

* Kraft (fra Modum, kognatisk Kraft fra Tyskland). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 126–130.

* Krag

* Krebs

* Krefting

* von Krogh

* Krogh

* Krog

* Krohn

* Kröpelin (Kroepelin, Kröpelien), adelsslekten, borgerslekten i Bergen*.

* Kvale.

* Kyhn

===L===
* Lambrechts

* Lammers

* Lampe

* Landmark

* Landstad (fra Værdal). [[Norske Slægter]] 1915 s. 147–148.

* Lange

* Langberg

* Langfeldt

* Langaard (fra Lillesand). [[Norske Slægter]] 1912 s. 169–170.

* Lassen

* Lasson (fra Drammen). [[Norske Slægter]] 1915 s. 148–149.

* Lehmkuhl

* Leganger (fra Norddal på Sunnmøre). [[Norske Slægter]] 1915 s. 149–151.

* Lerche

* Leth

* Lexow

* Lie (fra Storlien ved Røros). [[Norske Slægter]] 1912 s. 171–173.

* Lieblein

* Liljedahl (muligens fra Helsingør, Danmark). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 115–121.

* Lindboe (muligens fra Værdal, Sør-Trøndelag). [[Norske Slægter]] 1915 s. 151–154.

* Lindeman (fra Hamburg eller Bremen). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 122–130.

* Lindemann (fra Ditmarsken, nå del av Holstein). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 136–140.

* Lindhom (fra Kvinesdal, Vest-Agder). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 141–146.

* Linthoe

* von der Lippe (fra Bremen). [[Norske Slægter]] 1912 s. 173–175.

* Lomsdal (Lomsdalen) (fra Ringerike). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 131–133.

* Lorange (L'orange, fra Frankrike). [[Norske Slægter]] 1915 s. 154–160.

* Lorch

* Lothe

* Lossius

* Lothe

* Lous

* Lowzow (fra Mecklenburg). [[Norske Slægter]] 1912 s. 175–177.

* Lund (fra Farsund). [[Norske Slægter]] 1912 s. 177–194.

* Lund (fra Stod). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 134–161.

* Lund (fra Rødenes).

* Lunde

* Lundgreen

* Lundh

* Lyche

* vob der Lühe

* Lyng

* Lysholm (fra Als og Flensburg, begge i Schleswig, Als er nå dansk). [[Norske Slægter]] 1915 s. 160–162.

* Løberg

* Løken (Løchen, fra Fet). [[Norske Slægter]] 1915 s. 162–164.

* Løvenskiold (Lövenskiold, Lövenschiold, opprinnelig Leopoldus, fra Hansestadt Lübeck). [[Norske Slægter]] 1912 s. 194–197.

* Laache

===M===

* Magnus

* Major (fra Belfast, Irland og England). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 162–164.

* Malling (muligens fra Danmark). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 131–137.

* Malthe

* Mamen

* Mannsåker

* Manthey

* Marstrander (fra Marstrand, Båhuslen). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 165–173.

* Martens

* Maschmann (fra Hansestadt Hamburg). [[Norske Slægter]] 1912 s. 197–198.

* Mathiesen (fra København). [[Norske Slægter]] 1912 s. 198–199.

* Mathiesen (fra Flensburg, Schleswig). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 174–178.

* Matheson

* Meidell (fra Danmark, opprinnelig tysk). [[Norske Slægter]] 1915 s. 164–177.

* Meier

* Meinertz

* Meinich

* Mellbye

* Meltzer

* Meyer (fra Christiania, men opprinnelig innvandrerslekt). [[Norske Slægter]] 1912 s. 199–200.

* Meyer (Gert).

* Michelet (fra Metz, Elsass, Frankrike). [[Norske Slægter]] 1912 s. 200–204.

* Michelsen (fra Egersund). [[Norske Slægter]] 1912 s. 204–205.

* Midelfart, Middelfart (fra Trondheim, sannsynligvis fra Middelfart, Fyn). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 138–143.

* Moe (fra Kristiansand). [[Norske Slægter]] 1915 s. 177–178.

* Moestue

* Mohn

* Mohr

* Monrad

* Morgenstjerne

* Motzfeldt (fra København). [[Norske Slægter]] 1912 s. 205–208.

* Mowinkel

* Mulvad

* Munch I (muligens fra Kristiansand). [[Norske Slægter]] 1915 s. 178–181.

* Munch II (kognatisk avstamning fra Munch). [[Norske Slægter]] 1915 s. 181.

* Mund (dansk adelsslekt, muligens fra Mecklenburg). [[Norske Slægter]] 1915 s. 181–182.

* Munthe (fra Hansestadt Lübeck), grener fra Sogn og Romsdalen. [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 144–163.

* Munthe-Kaas (dansk adelsslekt Kaas). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 179–190.

* Mustad I (fra Vardal, Oppland). [[Norske Slægter]] 1915 s. 182. [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 164–171.

* Mustad II (fra Ringsaker). [[Norske Slægter]] 1915 s. 183–184.

* Muus

* Müller

* Münster

* Möller (fra Porsgrunn).

* Møller (Möller; på Thorsø i Borge, Østfold).

* Møllhausen (Möllhausen).

* Mørch (Mörch).

* Møystad

===N===
* Nagel*

* Nannestad

* Nansen (fra Flensburg, Schleswig). [[Norske Slægter]] 1912 s. 208.

* Narvesen

* Narvestad

* Natvig

* Neumann

* Nickelsen

* Nicolaysen (fra Hemnes, Nordmøre). [[Norske Slægter]] 1915 s. 184–189.

* Nielsen (fra Christiania, navnet etablert ca 1800, også slekten Tank). [[Norske Slægter]] 1912 s. 209–211.

* Nilsson

* Nissen I. Fra Trondheim (fra Fredericia). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 191–202.

* Nissen II. Vestlandsslekten (fra Neumünster i Holstein). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 203–211.

* Nygaard (fra Fyn). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 172–177.

* Næser

* Nørregaard (Nörregaard).

===O===

* Oftedal

* von der Ohe

* Olafsen

* Olrog

* Omejer

* Omsted

* Oppegaard

* Oppen

* Ording

* Ottesen

* Oxholm

===P===
* Parelius

* Parr (fra Yorkhire, England). [[Norske Slægter]] 1915 s. 189–191.

* Paus

* Pavels

* Petersen (fra Aller sogn i Schleswig). [[Norske Slægter]] 1912 s. 211–214.

* Petersen II (fra Kristiansand). [[Norske Slægter]] 1915 s. 191–193.

* Peterson (fra Moss, opprinnelig fra Schleswig). [[Norske Slægter]] 1915 s. 193–194.

* Pharo, Pharoe

* [[Piene (slekt)|Piene]]

* Pihl (fra Skåne). [[Norske Slægter]] 1915 s. 194–196.

* Plathe

* Platou

* Poppe

* Prahl

* Prebensen (fra Larvik). [[Norske Slægter]] 1915 s. 196–198.

* Prebensen (fra Brunlanes, Vestfold). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 147–154.

* Preuss

* Prydz

* Prytz

* Paasche

===Q===

* Qvam

===R===

* Radich (fra Tyskland). [[Norske Slægter]] 1912 s. 214–215.

* Ramm

* Randers

* Rasch

* von Rehbinder (adelsslekt fra Westfalen). [[Norske Slægter]] 1912 s. 215.

* Reichborn-Kjennerud

* Reimers

* Reinhardt

* Reusch

* Richter

* Riddervold

* Rieber

* Rieck (muligens fra Mecklenburg). [[Norske Slægter]] 1912 s. 216.

* Ring

* Ringnes (fra Krødsherad, Buskerud). [[Norske Slægter]] 1915 s. 198–200.

* Robsahm (fra Sverige). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 212–216.

* Rode

* de Roepstorf (fra Tyskland). [[Norske Slægter]] 1912 s. 217.

* Rogge

* Rogne

* Rognebye

* Rognlien

* Rolfsen

* Roll (fra Oslo, muligens Holland). [[Norske Slægter]] 1912 s. 217–219.

* Rolsted (fra Fyn). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 217–218.

* Rosenberg (muligens fra Danmark). [[Norske Slægter]] 1912 s. 219.

* [[Rosenkilde (slekt)|Rosenkilde]]

* Rosenvinge

* Roshaug

* Rosing

* Rubach (fra Tults i Mecklenburg). [[Norske Slægter]] 1915 s. 200.

* Ruge (fra Hansestadt Rostock). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 219–221.

* (von) Rummelhoff, militærslekten (fra Ösel i Estland). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 155–182.

* Rummelhoff 2, familien Tronstrøm (fra Båstad, Østfold). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 183–185.

* Rustad (fra Vinger i Solør). [[Norske Slægter]] 1912 s. 220–221.

* Rye (fra Danmark). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 222–226.

* Rygh

* Rynning

* Rytterager

* Ræder

* Røer

* Rømcke (Römcke).

* Rønneberg

* Rørdam (Rördam).

* Raabe (fra Deutschkrone i Vestpreussen). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 227–235.

===S===
* Salicath

* Salvesen

* Samson

* Sandberg

* Sander

* Sars (fra Tyskland). [[Norske Slægter]] 1912 s. 221–222.

* Saxlund

* Scharfenberg

* Scheel (fra Tyskland). [[Norske Slægter]] 1915 s. 201–204.

* Scheel (fra København og Tyskland). [[Norsk slektskalender]] I (1949) s. 236–243.

* Scheen

* Schibsbye

* Schibsted

* Schilling

* Schive

* Schiøtt (Schiött; fra København). [[Norske Slægter]] 1915 s. 204–206.

* Schiøtz (Schiötz; fra Danmark). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 178–186.

* Schjelderup (fra Løten, HE, kognatisk fra Danmark). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 187–192.

* Schlytter (fra Stralsund i Vorpommern). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 193–200.

* Schnitter

* Schou (fra Bornholm). [[Norske Slægter]] 1912 s. 222–225.

* Schrøder (Schröder).

* Schumann

* Schwartz (fra Burg, Ostholstein). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 201–206.

* Schweigaard (fra Holstein). [[Norske Slægter]] 1912 s. 225–226.

* Schweigaard (fra Kiel). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 187–192.

* Schønning (Schönning; Grøte-ætten fra Steigen). [[Norske Slægter]] 1912 s. 226–230.

* Schøyen

* Schaaning

* Segelche

* Seip (fra Hessen-Nassau). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 207–215.

* Sejersted (fra Hof i Østre Toten). [[Norske Slægter]] 1912 s. 230–232.

* Sejersted (fra Østre Toten). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 216–221.

* Selmer

* Sem

* Semb

* de Seue

* van Severn

* Sibbern (muligens fra Rendsburg). [[Norske Slægter]] 1912 s. 232–234.

* Siewers

* Sigholt (fra Danmark). [[Norske Slægter]] 1915 s. 206–207.

* Sinding

* Sissener

* Sjølie

* Skaar

* Skard (Skar) (fra Øyer, Gudbrandsdalen). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 222–227.

* Skavlan, Skavland (fra Snåsa). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 228–231.

* Skjelderup

* Skougaard (fra Bornholm). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 232–234.

* Slåtto

* Smith (fra Tvedestrand, opprinnelig jysk). [[Norske Slægter]] 1915 s. 207–210.

* Smith-Petersen

* Sogn

* Solberg

* Sommerfeldt

* Sommerschild

* Sontum

* Soot (fra Aurskog). [[Norske Slægter]] 1915 s. 211–214.

* Spørck (Spörck).

* Stabell

* Staff

* Staib

* Stang I (fra Halden). [[Norske Slægter]] 1912 s. 234–242.

* Stang II (fra Idd). [[Norske Slægter]] 1915 s. 214.

* Steen

* Steenbuch

* Steffens

* Stenersen

* Stephansen

* Stillesen (fra Bragernes, muligens fra Holland). [[Norske Slægter]] 1912 s. 242–244.

* Stockfleth

* Stoltenberg

* Storm

* Stranger

* Stray

* Strøm

* Støren

* Støylen

* Sundt (Den vestlandske Slægt, fra Egersund). [[Norske Slægter]] 1915 s. 214–220.

* Sundt (fra Farsund)

* Sverdrup

* Synnestvedt

* Sæhli

* Søho(e)l

* Sømme (fra Håland i Rogaland). [[Norske Slægter]] 1915 s. 220–222.

===T===
* Tandberg

* von Tangen (fra Diepholtz i Niedersachsen). [[Norske Slægter]] 1915 s. 222–224.

* Tank (se Nielsen ovenfor). [[Norske Slægter]] 1912 s. 244.

* Thams

* Thaulow I (fra Veile, Danmark). [[Norske Slægter]] 1915 s. 224–225.

* Thaulow II (fra Christiania). [[Norske Slægter]] 1915 s. 226–229.

* Theiste

* Thiis (fra Børglum, Jylland). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 235–247.

* Thomesen

* Thomle

* Thorne (fra Eiker). [[Norske Slægter]] 1915 s. 229–233.

* Thrane

* Thrap

* Thue

* Thune

* Thurmann

* Telle

* Tidemand

* Tjersland (fra Nes ved Flekkefjord). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 248–252.

* Tobiesen

* Tofte

* Torgersen

* Torp

* Tostrup

* Treschow (fra Nestved, Danmark). [[Norske Slægter]] 1912 s. 244–246.

* Tschudy

* Tveito

* Tybring

* Tyrholm

===U===
* Ueland

* Uchermann

* Unger

* Ustvedt

* Utne

===V===
* Valeur

* Vangensten (fra Vang i Valdres). [[Norske Slægter]] 1915 s. 233.

* Vauvert

* Vedeler

* Vetlesen

* Vigerust

* Vislie

* Vogt (fra Christiania). [[Norske Slægter]] 1912 s. 246–252.

* Volckmar

* Voss

* Vossgraff

===W===
* Wedel-Jarlsberg (fra Pommern og Holstein). [[Norske Slægter]] 1912 s. 252–257.

* Wahl

* Wefring

* Weidemann

* Weider

* Welhaven I (fra Riebnitz østligst i Mecklenburg, opprinnelig Wilhafen). [[Norske Slægter]] 1915 s. 233–236.

* Welhaven II (kognatisk fra Welhaven). [[Norske Slægter]] 1915 s. 236.

* Wergeland I (fra Sogn). [[Norske Slægter]] 1915 s. 237–238.

* Wergeland II (kognatisk fra Wergeland). [[Norske Slægter]] 1915 s. 238–239.

* Wessel I, II, III

* Wesenberg

* Wesseltoft

* Wettergreen

* Wexelsen

* Wiborg

* Widerøe (Wideröe).

* Wiel (fra Strømsø og Stege, Danmark). [[Norske Slægter]] 1912 s. 257–258.

* Wiese

* Wiesener

* Willoch (Isaachsen), (fra Kvinesdal). [[Norsk slektskalender]] III (1979) s. 193–212.

* Wilse

* Wisbech

* Wildhagen

* Winsnes

* Wisløff (Wislöff).

* Wleugel

* Worsøe (Worsöe).

* Woxen

* Wright

* Wulfsberg

* Wæringsaasen

* Waaler

===Y===
* Young

* Ytteborg (fra Løten, Hedemarken). [[Norske Slægter]] 1915 s. 239–240. [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 253–255.

===Z===
* Zernichow

* Zetlitz

* Zimmer (fra Baden). [[Norsk slektskalender]] II (1951) s. 256–261.

===Ø===
* Øvergaard (Övergaard).

* Øwre (Öwre).

===Å===
* Aabel

* Aarflot

* Aavatsmarkx

==Referanser==
{{Referanser|2}}

==Se også==
* [[Tore Hermundsson Vigerust]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.genealogi.no/lexikon_slektsregister/ Norsk slektsleksikon] ([[Genealogi.no]]).

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Tore H. Vigerust]]

Norges offentlige utredninger

2026-03-29T07:49:06Z

Dag T. Hoelseth: /* Forut for og i tillegg til NOU */ Oppretting tyrkleif

[[Bilde:NOU-2001-1_(omslag).jpg|thumb|200px|NOU 2001:1 Lov om personnavn. {{byline| [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-1/id376445/ Regjeringen].}}]]
'''Norges offentlige utredninger''' (nn. ''Noregs offentlege utgreiingar''), forkortet til ''NOU'', er en grundig utredning av en sak eller et saksområde skrevet av et utvalg nedsatt av regjeringen eller et departement. En NOU danner ofte grunnlag for en melding eller proposisjon (lovforslag) fra regjeringen til Stortinget.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=N#primaryfilter Ordbok. N] (Stortinget.no), jf. [https://www.regjeringen.no/no/dokument/nou-ar/id1767/ NOU-ar] (Regjeringen.no).</ref>

For slektsforskere kan NOU-er være verdifulle som bakgrunnsinformasjon for temaer eller perioder man ønsker å studere nærmere, som for eksempel navneloven.

==Eksempler på relevante NOU-er==
Her er en kort oversikt over NOU-er som kan være av spesiell interesse for slektsforskere. De fleste lenkene går til de skannede versjonene i Nettbiblioteket,<ref>[http://www.nb.no Nettbiblioteket] (Nasjonalbiblioteket).</ref> men størsteparten, om ikke alle, finnes også på Regjeringen.no.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokument/nou-ar/id1767/ NOU-ar] (Regjeringen.no).</ref> Se litteraturoversikten for fullstendig oversikt.
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011053005057 NOU 1972:34] ''Kommuneinndelingen i Hamar og Hedmarksbygdene''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052704061 NOU 1973:31] ''Eiendomsdeling, kartforretning m.v. – utkast til lov om eiendomsdeling, kartforretning m.v. med motiver''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062301050 NOU 1974:8] ''Tromsdalstindområdet – utredning nr. 1''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071006099 NOU 1974:14] ''Vurdering av 21 kommunesammenslutninger''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062301054 NOU 1975:17] ''Fagervolltraktene – utredning nr. 2 (inneholder en del gårdshistorie)''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092706153 NOU 1976:55] ''Adopsjon og adopsjonsformidling''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062301052 NOU 1977:16] ''Stormheimfeltet – utredning nr. 3''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062301053 NOU 1977:29] ''Mofjellet og Svartisfeltet - utredning nr. 4''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100706029 NOU 1980:40] ''Saltdalfeltene – (Saltdal-nordøst og Saltdal-sørvest): utredning nr. 6 fra Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200021 NOU 1980:42] ''Omstreiferne – deres situasjon og samfunnets hjelpetiltak for dem''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091707051 NOU 1983:6] ''Stadnamn''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061000011 NOU 1986:2] ''Innstilling til ny ekteskapslov – del I''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061000010 NOU 1987:30] ''Innstilling til ny ekteskapslov – del II''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091204009 NOU 1990:13] ''Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010500088 NOU 1997:22] ''Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062803001 NOU 2000:32] ''Lov om erverv og tap av norsk statsborgerskap Statsborgerloven''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120304033 NOU 2001:1] ''Lov om personnavn. Tradisjon, liberalisering og forenkling''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092106087 NOU 2003:26] ''Om odels- og åsetesretten''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014063005029 NOU 2009:5] ''Farskap og annen morskap''
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072205091 NOU 2009:21] ''Adopsjon – til barnets beste En utredning om de mange ulike sidene ved adopsjon''
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2014-1/id750736/ NOU 2014:1] ''Ny arvelov''
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-9/id2008251/ NOU 2014:9] ''Ny adopsjonslov''
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-7/id2414316/ NOU 2015:7] ''Assimilering og motstand. Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag''
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-4/id2478743/ NOU 2016:4] ''Ny kommunelov''
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-18/id2515222/ NOU 2016:18] ''Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk''
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-7/id2594104/ NOU 2018:7] ''Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå''
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-9/id2639106/ NOU 2019:9] ''Fra kalveskinn til datasjø. Ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver''

==Forut for og i tillegg til NOU==
I perioden 1814 til 1934 fantes det ingen serier eller samleverk for utredninger, men den bibliografiske registreringen til stortingsbibliotekar Vilhelm Haffner (se litteraturoversikten) gir god oversikt.<ref>Avsnittet bygger delvis på Frisvold, Øivind. ''Bibliotek og offentlig informasjon – en veiviser til offentlige publikasjoner'', Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek og informasjonsfag, utgave 17.1, januar 2014. ISBN 9788257947453.</ref>

Fra 1935 til 1971 hadde man serien ''Innstillinger og betenkninger fra kongelige parlamentariske kommisjoner, departementale komitéer m.m.'' i 54 bind.<ref>Det er viktig å merke seg at denne serien ikke må blandes sammen med Stortingets egne innstillinger, som er den aktuelle stortingskomiteens forslag til vedtak. Se [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/ Stortingets nettside] om dette.</ref> Ifølge Øivind Frisvolds ''Bibliotek og offentlig informasjon'' (2014) er det i ovennevnte samleverk noe tilfeldig hva som er kommet med, og bare utredninger med bestemte format og trykkemåte er innlemmet. Det er utarbeidet et eget register til verket utført av Vincent Johansen. Mange av utredningene er ellers å finne i Nettbiblioteket.<ref>[https://www.nb.no Nettbiblioteket] (Nasjonalbiblioteket).</ref> Fra nyere tid finnes det også utredninger som ikke endte opp i NOU-serien publisert på regjeringens offisielle nettside.<ref>[https://www.regjeringen.no Regjeringen.no].</ref>

Generelt så registreres utredninger i nasjonalbibliografien ''Norsk bokfortegnelse'' fra 1814 og ''Bibliografi over Norges offentlige publikasjoner'' fra 1956 til 1988. Disse hjelpemidlene er ifølge Frisvold dårlig egnet til gjenfinning av utredninger, fordi registreringen er mangelfull pga. dårlig oppfølging av avleveringsplikten og fordi registreringen ikke angir utredningenes plass i en saksgang og mangler opplysninger om utredningen er tatt inn i stortingsforhandlingene.

==Referanser==
{{Referanser|}}

==Litteratur==
===NOU===
* [https://www.regjeringen.no/no/dokument/nou-ar/id1767/ NOU-ar] (Regjeringen.no)
* [https://www.regjeringen.no/no/dokument/nou-ar/nou-samandrag/id425855/ NOU-samandrag 1985–1993] (Regjeringen.no)
* [http://www.ub.uio.no/bibliotekene/ujur/ior/forarbeider/nou-er/ NOU-er i fulltekst (1972–2009)] (Universitetsbiblioteket, Universitetet i Oslo, med lenker til Bokhylla).

===Bibliografier og annet===
* Eriksen, Sverre A. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101808001 Norges offentlige utredninger 1972–2000 : register over titler, emner, utvalg og utvalgsledere, samt kronologisk oversikt]'', Bodø: Høgskolen i Bodø, Biblioteket, 2001.
* Frisvold, Øivind. ''Bibliotek og offentlig informasjon – en veiviser til offentlige publikasjoner'', Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek og informasjonsfag, utgave 17.1, januar 2014. ISBN 9788257947453.
* Haffner, Vilhelm. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020308008 Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer m.m.: 1814–1924]'', bind 1, Oslo: Fabritius, 1925
* Haffner, Vilhelm. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101206023 Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer m.m.: 1925–1934. Med tillegg for tidsrummet 1814–1924]'', bind 2, Oslo: Fabritius, 1936.
* Johansen, Vincent. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062804051 Hovedregister til innstillinger og betenkninger 1935–1971 : fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komitéer m.m.]'', Oslo: Statens trykningskontor, 1974.
* Løken, Espen. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050809048 Bibliografi over utredninger ikke inntatt i serien Norges offentlige utredninger (NOU) 1972–1976], Oslo: [Sentraladministrasjonens bibliotektjeneste], 1977.

==Eksterne lenker==
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_offentlige_utredninger Norges offentlige utredninger] (Wikipedia, bokmål).

[[Kategori:Norges offentlige utredninger]]

Rolfsen (fra Åbenrå) (slekt)

2026-03-25T20:34:09Z

Dag T. Hoelseth: /* Johan Jacob Rolfsen */

[[Bilde:Hald oestfloeyen gnr 52 bnr 11 Halse 20251228.jpg|thumb|300px|Michael Rolfsens hus, bygget ca. 1800 i Kleven utenfor Mandal, fra 1916 østfløyen til herskapsboligen på Hald (gnr. 52, bnr. 11). {{byline|(@ 2025) [[Bruker:Dagtho|Dag Trygsland Hoelseth]]}}]]
Slekten '''Rolfsen''' stammer fra skipper ''Michael Rolfsen'' (1754–1829), som kom fra Kirkeby ved Åbenrå (Aabenraa) i Sønderjylland, Danmark til Kleven ved Mandal ca. 1780.<ref>Hundstad: 1996, s. 329.</ref> Fra slekten stammer blant annet grenen ''Pande-Rolfsen''.

==Slektsoversikt==
*1. '''Michael Rolfsen''', f. Kirkeby, Åbenrå 1754,<ref>Ca. fødselsår: [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058337001817 Folketelling 1801 for 1019P Mandal prestegjeld].</ref> d. Kleven 27. august 1829;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070613630292 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fb/Fba/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1818-1830, s. 218-219, nr. 33]. Hundstad: 1996, s. 329: «Familien Rolfsens gamle huspostill er bevart, ført av Michael Rolfsen til hans død, da etterkommerne skriver i boka: «1829 den 27 August død vår gamle og aktverdige gode far Michael Rolfsen født i Løyt Kirkebø ved Åbenråde i sin alder 75 år 2 måneder 10 dager. Fred være med hans støv.»</ref> g. Halse 27. september 1782<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660429 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1755-1783, s. 170-171], jf. Hundstad: 1996, s. 328.</ref> '''Trinke Pedersdatter Eeg''', døpt Halse 29. juli 1764,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612650054 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1794, s. 58-59].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058337001818 Folketelling 1801 for 1019P Mandal prestegjeld] (Trinkie Pedersdatter).</ref> d. Kleven 1. juni 1852,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060106020337 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0013: Ministerialbok nr. A 13, 1847-1859, s. 340, nr. 42].</ref> datter av losmann og losoldermann Peder Jonsen og Abel Gabrielsdatter. Skipperborgerbrev 1781.<ref>Hundstad: 1996, s. 329.</ref> Michael kjøpte 1796 en løkke på Skinsnes som gikk under navnet Rolfsens løkke.<ref>Hundstad: 1996, s. 329.</ref> Rundt 1800 lot han bygge et hus i Kleven (nr. 18). Dette var et stort toetasjers skipperhus og det største i Kleven. Bygningen hadde 5 værelser og kjøkken i 1. etasje og 2 rom og kjøkken i 2. etasje.<ref>Hundstad: 1996, s. 322.</ref> Gjennom årene hadde huset en rekke eiere og er i ettertid ofte blitt kalt «Stensens hus» etter en av de siste eierne, Sten Jørgen Stensen. I 1916 ble huset solgt til konsul Jens Bugge (1859–1939),<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073904002497 Folketelling 1920 for 1019 Halse og Harkmark herred] (Jens Andreas Hjorth Bugge), jf. ''Aftenposten'' 14. november 1939 nr. 572, s. 5.</ref> som tok det ned og førte det opp igjen som østfløyen av sin herskapsbolig Hald ved Skogsfjorden. I 2025 er det Hald internasjonale skole som holder til der.<ref>Eliassen, Finn-Einar. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032307024 ''Mandal bys historie. B. 1-2 B. 1. Den førindustrielle byen. Ca. 1500-1850''], Mandal: Mandal kommune, 1995, s. 325.</ref> Huset i Kleven stod opprinnelig til venstre for det som i dag er Kleven 24.<ref>E-post fra historiker [[Dag Hundstad]] til [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag T. Hoelseth]] 17. desember 2025.</ref> Paret hadde 13 barn.<ref>I folketellingen 1801 er barna oppført med patronymet Michaelsen eller Michaelsdatter, jf. [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058337001817 Folketelling 1801 for 1019P Mandal prestegjeld], men de fleste synes å ha brukt ''Rolfsen'' senere.</ref>,<ref>Hvis ikke annet er oppgitt bygger oversikten over barna på Hundstad: 1996, s. 328–330.</ref>

===Anne Margrete Rolfsen===
:*2a. '''Anne Margrete Rolfsen''', f. Kleven, døpt Halse 6. juli 1783,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612650140 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1794, s. 230-231].</ref> d. 1783.

===Jørgen Rolfsen===
:*2b. '''Jørgen Rolfsen''', døpt Halse 11. august 1784,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612650147 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1794, s. 244-245].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058337001819 Folketelling 1801 for 1019P Mandal prestegjeld] (Jørgen Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/97/pt00000000316492 Sølvskatten 1816, bind 33: Lister og Mandal amt, Mandal fogderi, 1816-1822] (Jørgen Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/97/pt00000000316652 https://www.digitalarkivet.no/view/97/pt00000000316652] (Jørgen Rolfsen).</ref> d. Christiania 5. juni 1843;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061006010420 Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0024: Ministerialbok nr. 24, 1833-1846, s. 817-818, nr. 86].</ref> g. Halse 27. mars 1808<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660551 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0007: Ministerialbok nr. A 7, 1783-1818, s. 233-234].</ref> '''Susanne Marie Hansen''',<ref>Ved vielsen og ved dåpen til sønnen Ole er hun oppført med navnet Hansen, mens hun i folketellingen 1801 er oppgitt med patronymet Olsdatter etter faren Ole Hansen. En av Oles faddere var for øvrig Willum Hansen, som kan være den Willum Olsen oppgitt som bror til Susanne Marie i folketellingen 1801 (men Susanne Maries far Ole Hansen hadde også en bror Willum som han drev vertshus med i Mandal). Et annet argument som styrker hypotesen er at eldstesønnen får navnet Ole Hansen og kaller seg videre for Ole Hansen Rolfsen, mens det tredje barnet Cecilia Johanne nok er oppkalt etter mormoren kalt Sille Johanne i folketellingen 1801. Susanne Maries datter Trine Margrethe hadde en fadder Anne Marthae Hansen som mest sannsynlig er den Anne Mathea som var oppgitt som Susanne Maries søster i folketellingen 1801. Samme Anne Marthea var også fadder til Abrahamine. I mangel av andre personer med navnet Susanne Marie i Mandal og omegn synes identifiseringen å være svært sannsynlig. Se også Gulbrandsen, Ågot/Klev, Ådne Fardal. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022207520 ''Svinør. Ryggen til Norge - blikket mot havet''], Svinør: [Privat], 1997, s. 349 og 364–365, som et godt stykke på vei støtter hypotesen. I boken fortelles det blant annet at Susanne Maries far Ole og onkel Willum foruten å drive vertshus også eide flere fiskefartøyer og Ole var dessuten handelsmann. Dermed vanket han i samme sosiale miljø som Jørgen Rolfsen, et mulig indisium på at den Susanne Marie som Jørgen Rolfsen giftet seg med var identisk med Oles datter.</ref> f. Svinør, døpt Valle 30. juni 1783,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070628630450 Sør-Audnedal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0039/F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2 /1, 1766-1815, s. 40].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058337001101 Folketelling 1801 for 1019P Mandal prestegjeld] (Susanne Marie Olsdatter).</ref> d. Mandal 16. juni 1839, 54 år gammel,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060106030932 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1830-1839, s. 272, nr. 22].</ref> datter av skipper Ole Hansen, --- og Sille Johanne Markusdatter, ---. Jørgen var skipper, senere kjøpmann. Familien bosatte seg i Mandal. Ettersom Jørgen døde i Kristiania i 1843 er det sannsynlig at han flyttet dit 3 år tidligere da det ble avholdt auksjon over hans hus, sjøbod og brygge.<ref>''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' mandag 9. november 1840 nr. 90, s. 3: «Efter Reqvisition fra Kjøpmand Jørgen Rolfsen, bliver Fredagen den 20de November førstkommende, Kl. 11 Formiddag, Auction afholden udi og over hans iboende Huus med tilliggende Søbod og Brygge m.m. i Mandal, hvilken Eiendom vil blive bortsolgt ved denne eneste Auction om antageligt Bud skeer. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet. / Mandals Sorenskrivercontoir den 31ste October 1840. / J. Kraft.»</ref> Minst 4 barn:
::*3a. '''Ole Hansen Rolfsen''', f. Halse 5. juni 1808,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660127 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1794-1817, s. 199-200].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038012009781 Folketelling 1865 for 0218bP Østre Aker prestegjeld] (Ole Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053324029203 Folketelling 1870 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Ole Hansen Rolfsen).</ref> d. Christiania 28. mars 1874;<ref>Dødsannonse i ''Morgenbladet'' onsdag 1. april 1874 nr. 91 A, s. 3: «At min kjære Mand, Høiesteretsadvokat Ole Hansen Rolfsen afgik ved Døden Lørdag den 28de Marts 1874, bekjendtgjørs herved sørgeligst. / Christiania 30te Marts 1874. / M. Rolfsen, født Hemsen. / Begravelsen foregaar ved Kapellet paa Vor Frelsers Kirkegaard Lørdag den 4de April 1874 Kl. 1.»</ref>,<ref>''Lister og Mandals Amtstidende og Adresseavis'' tirsdag 7. april 1874 nr. 27, s. 1.</ref> g. Kristiansand 21. september 1836<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070608310282 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 366, nr. 56].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070607330667 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fb/L0007: Klokkerbok nr. B 7, 1829-1837, s. 201, nr. 56].</ref> '''Magdalena Reimert Hemsen''', f. Kristiansand 7. september 1811,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070607320278 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1778-1818, s. 644-645].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038012009782 Folketelling 1865 for 0218bP Østre Aker prestegjeld] (Magdalene Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053324029204 Folketelling 1870 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Fru Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055028351 Folketelling 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Magdalene Rolfsen).</ref> d. Christiania 20. november 1883,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060926020526 Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10882/F/Fd/L0002: Ministerialbok nr. IV 2, 1877-1885, s. 131, nr. 132] (Magdalene Reymert Rolfsen).</ref> datter av Carl Fredrik Hemsen, Christiansborg «paa Guineakysten»<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070608310320 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1827-1841, s. 424, nr. 116].</ref> (dagens Ghana) og Birgitte Reimert, Kristiansand.<ref>Ifølge [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058333003742 Folketelling 1801 for 1001P Kristiansand prestegjeld] var Birgitte (Bergithe) datter til Thorn (Christensen) Reymert og Mallene (Magdalene) Rolfsen (1762–1836). Sistnevnte var søster til eidsvollsmannen Jens Rolfsen (1765–1819) og datter av Tønnes Rolfsen (1736–1792). Se Bjønnes, Anders (red. [[Eidsvollsmennene – Hvem var de (bok)|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]], Oslo: Norsk Slektshistorisk Forlag, 2014, s. 48–49 om dette. Ole Hansen Rolfsens barn er dermed etterkommere av to Rolfsen-slekter med forskjellige utgangspunkt, noe som i og for seg ikke er så rart når det er snakk om navn avledet av patronym, den ene fra Åbenrå/Kleven, den andre fra Kristiansand.</ref> Ole var jurist, kopist,<ref>[[Finne-Grønn|Finne-Grønn, Stian Herlofsen]]/Mardal, Magnus. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121106003 ''Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905. Biografiske oplysninger. B. 3 D. 2. Advokater 1861-1905 og sakførere 1848-1905''], Oslo: Den norske sakførerforening, 1984, s. 456.</ref> høyesterettsadvokat fra 1844.<ref>''Lister og Mandals Amtstidende og Adresseavis'' tirsdag 7. april 1874 nr. 27, s. 1.</ref> Fungerte som aktor i rettsprosessen etter det såkalte ''Kautokeinoopprøret''.<ref>Mikkelsen, Magnar (red.). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022504005 ''Kautokeino-dokumentene. 177 arkivsaker om prosessene i 1851-1867 mot 48 flyttsamer fra Kautokeino''], Veidnesklubben: Albatross forlag, 1997.</ref> Utga flere juridiske skrifter.<ref>''Lister og Mandals Amtstidende og Adresseavis'' tirsdag 7. april 1874 nr. 27, s. 1.</ref> 2 barn:
:::*4a. '''Harald Birger Rolfsen''', f. Christiania 11. februar 1838,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061010020280 Rikshospitalet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10309b/F/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1832-1840, s. 182-183, nr. 13].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038282001302 Folketelling 1865 for 1519P Volda prestegjeld] (Harald Birger Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052336001242 Folketelling 1875 for 1527P Ørskog prestegjeld] (Harald Birger Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053044001524 Folketelling 1891 for 1531 Borgund herred] (Harald Birger Rolfsen).</ref> d. Kristiania 12. mai 1892.<ref>Dødsannonse i ''Morgenbladet'' 16. mai 1892 nr. 263, s. 2: «Dødsfald. Torsdag 12te Mai 92 døde min kjære Broder Overretssagfører, fvh. Lensmand i Borgund, Harald Birger Rolfsen, stille og rolig i mit Hjem, 54 Aar gammel. / Thora Ebert, f. Rolfsen. / Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Onsdag 18de Mai Kl. 1 1/2.»</ref> Harald var student 1858, cand.jur. 1863. Etter at han 19. januar 1871 hadde fått bevilling som underrettssakfører i Romsdals amt åpnet han egen praksis i Ørskog, autorisert som overrettssakfører 1. november 1873. Han drev sin sakførerforretning fra Solnør gård til han 1880 ble ansatt som lensmann i Borgund. Etter at han tok avskjed i 1891 bosatte Rolfsen seg i Kristiania.<ref>[[Finne-Grønn|Finne-Grønn, Stian Herlofsen]]/Mardal, Magnus. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121106003 ''Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905. Biografiske oplysninger. B. 3 D. 2. Advokater 1861-1905 og sakførere 1848-1905''], Oslo: Den norske sakførerforening, 1984, s. 456.</ref> Ved folketellingen 1891 var han oppført som rentenist og sparebanksjef.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061301243293 RA, Folketelling 1891 for 1531 Borgund herred, 1891, s. 1909] (Harald Birger Rolfsen).</ref> Ugift.
:::*4b. '''Thora Rolfsen''', f. Christiania 29. desember 1840,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061002050002 Rikshospitalet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10309b/F/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1841-1853, s. 2, nr. 1].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055076194 Folketelling 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Thora Ebert).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257009737 Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Thora Ebert).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045067743 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Thora Ebert).</ref> d. Christiania 18. august 1909;<ref>Dødsannonse i ''Morgenbladet'' søndag 22. august 1909 nr. 463, s. 3: «Vor kjære Moder og Svigermoder / Thora Ebert / født Rolfsen / døde stille imorges, / Kristiania 18. August 1909. [...] Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Mandag 23de Kl. 2 1/2.» Annonsen var undertegnet Olga Ebert, Gyda og Vigo Ebert, Sigrid og Waldem. Ebert.</ref>,<ref>[https://grav.no/grav/385/976820010/573835/Oslo Grav.no] (Oslo kommune Gravplassetaten). Gravlagt på Vår Frelsers gravlund, Oslo, gravnr. 01.003.01.021.</ref> g. Trefoldighetskirke, Christiania 8. september 1862<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060213040448 Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10882/F/Fc/L0001: Ministerialbok nr. III 1, 1858-1874, s. 102, nr. 104].</ref> kjøpmann, grosserer '''Carl Emil Ebert''', f. København 23. oktober 1837,<ref>[https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=379919#379919,73886727 Arkivalieronline.rigsarkivet.dk, Kirkebøger, Sankt Petri Tyske Kirke, Kontraminsterialbog, 1813-1890, Fødte Mænd 1831-1841, s. 157, nr. 4].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055076193 Folketelling 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Carl Emil Ebert).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257069249 Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Carl Emil Ebert).</ref> d. Christiania 4. mai 1886,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060830040225 Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0035: Ministerialbok nr. 35, 1885-1901, s. 32, nr. 31]. Bosatt i Carl XII's gate.</ref>,<ref>Dødsdatoen oppgitt til 4. ''juli'' i Pontoppidan, E.P./Gregersen, L.N. ''Slægten Rosen'', Hobro, 1916, s. 12, hvilket må være feil, jf. begravelsesprotokollen, se denne.</ref>,<ref>[https://grav.no/grav/2657/976820010/940298/Oslo Grav.no] (Oslo kommune Gravplassetaten]. Graven på Vår Frelsers gravlund (felt 15) er slettet. Han var gravlagt sammen med sønnen Carl Roosen Ebert (1869–1879).</ref> sønn av tollkasserer<ref>Pontoppidan, E.P./Gregersen, L.N. ''Slægten Rosen'', Hobro, 1916, s. 11.</ref> Heinrich Joachim Malchus Ludwig Ebert,<ref>Det tredje navnet stavet ''Malchus'' i Pontoppidan, E.P./Gregersen, L.N. ''Slægten Rosen'', Hobro, 1916, s. 11, mens det i dåpsprotokollen for Carl Emil mer ligner på ''Malthus''.</ref> Rendsburg<ref>Heinrich Ebert døde i Altona i 1892. I dødsfallsprotokollen oppgis Rendsburg som fødested. Source Citation: Hamburg State Archives; Staatsarchiv Hamburg, Hamburg, Deutschland; Personenstandsregister, Sterberegister, 1876-1950; Bestand: 332-5; Signatur: 332-5_320. Source Information: Ancestry.com. Hamburg, Germany, Deaths, 1874-1950 [database on-line]. Lehi, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2015.</ref> og Andrea Davida Christiane Jacobine Dorothea Marie Roosen, Holbæk.<ref>[https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=636017#636017,88558486 Arkivalieronline.rigsarkivet.dk, Kirkebøger, Holbæk Sankt Nikolaj Sogn, Enesteministerialbog 1634-1827, Fødte 1794-Fødte 1815, s. 222, nr. 16.</ref> I 1885 var Carl Emil bosatt i Storgata i Kristiania, mens Thora bodde med tre barn i Hegdehaugsveien. Thora og andre medlemmer av familien ble gravlagt på felt 3 på Vår Frelsers gravlund,<ref>[https://grav.no/grav/385/976820010/573843/Oslo Grav.no] (Oslo kommune Gravplassetaten).</ref> mens Carl og sønnen Carl Roosen ble gravlagt på felt 15,<ref>[https://grav.no/grav/2657/976820010/940298/Oslo Grav.no] (Oslo kommune Gravplassetaten).</ref> noe som ''kan'' tyde på at ekteparet var separert. Carl Emil var «Possementmager» i Helsingør, senere i Kristiania.<ref>Pontoppidan, E.P./Gregersen, L.N. ''Slægten Rosen'', Hobro, 1916, s. 11.</ref> 4 barn bosatt med foreldrene ved folketellingen 1875.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055076194 Folketelling 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Thora Ebert).</ref>
::*3b. '''Trine Margarethe Rolfsen''', f. Halse 5. januar 1810,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660137 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1794-1817, s. 219-220].</ref> d. Mandal 5. juli 1830.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070613630064 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0010: Ministerialbok nr. A 10, 1817-1830, s. 216-217, nr. 27].</ref>
::*3c. '''Cecilia Johanne Rolfsen''', f. Halse 27. august 1811,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660146 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1794-1817, s. 237-238].</ref>,<ref>Muligens identisk: [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053324029205 Folketelling 1870 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Frøken Rolfsen).</ref> d. Kristiania 16. mai 1901.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060607010078 Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10882/F/Fd/L0004: Ministerialbok nr. IV 4, 1897-1912, s. 73, nr. 55]. (navnerekkefølge Johanne Cecilie Rolfsen)</ref>
::*3d. '''Abrahamine «Mina» Rolfsen''',<ref>I Skadberg, Gunnar A. «Familien Rolfsen i Bergen», ''Bergensposten'' [https://www.nasjonalarkivet.no/content/uploads/2023/10/Bergensposten-nr-2_2011.pdf nr. 2, 2011], s. 19–20 er det gitt en rammetekst om Nils Fredrik Severin Tambs og Abrahamine Rolfsen der det feilaktig oppgis – og uten oppgitte kilder – at Abrahamines far Jørgen var sønn til Tønnes Rolfsen (1736–1792). For det første er det både i Hundstad: 1996 mfl. samt i herværende artikkel godt nok dokumentert at Jørgen var sønn til Michael Rolfsen fra Åbenrå/Kleven. Det er heller ikke dokumentert at Tønnes skal ha hatt en sønn som het Jørgen. Se kapitlet om eidsvollsmannen Jens Rolfsen (1765–1819) i Bjønnes, Anders (red. [[Eidsvollsmennene – Hvem var de (bok)|Eidsvollsmennene – Hvem var de?]], Oslo: Norsk Slektshistorisk Forlag, 2014, s. 48–49, som lister opp søsknene Malene (f. 1757, d. som liten), Rasmus (1760–1808), Magdalene (1762–1836), Gunhild (f. og d. 1767), Thomas (1769–1773), Gunhild (1771–1773), Thomas (f. 1773, død som liten), Ole Christian (1775–1776), Abraham (1777–1806) og Bernt Tobias (1781–1828). Skadbergs feilkobling er for øvrig også kommentert i Slektsforum (Slekt og Data), se tråden [https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?p=825159 «Jørgen Rolfsen»] opprettet 27. mars 2023 samt tråden [https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?p=827688 «Familien Rolfsen»] opprettet 28. mars 2023.</ref> f. Halse 5. august 1816,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660169 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1794-1817, s. 283-284].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038282001297 Folketelling 1865 for 1519P Volda prestegjeld] (Mina Tambs f Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052277001715 Folketelling 1875 for 1235P Voss prestegjeld] (Mina Tambs f Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045039161 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Mina?? Tambs).</ref> d. Kristiania 21. august 1901;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060607010083 Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10882/F/Fd/L0004: Ministerialbok nr. IV 4, 1897-1912, s. 78, nr. 92].</ref> g. Garnisonsmenigheten, Christiania 11. februar 1846<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060227071145 Garnisonsmenigheten Kirkebøker, AV/SAO-A-10846/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1842-1859, s. 347, nr. 4].</ref> '''Nils Frederik Severin Tambs''', f. Skjeberg 17. juni 1814,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061013030627 Skjeberg prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10923/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1792-1814, s. 91, nr. 57].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038282001296 Folketelling 1865 for 1519P Volda prestegjeld] (Niels Frederik Siverin Tambs).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052277001714 Folketelling 1875 for 1235P Voss prestegjeld] (Niels F. S. Tambs).</ref> d. Voss 29.? juli 1885, sønn av Hans Fredrik Tambs, --- og Karen Margrethe Stang, ---. Nils var student 1831, cand.jur. 1840 med haud og 1845 med laud. Ifølge ''Våre sorenskrivere'' var han først kopist i Finansdepartementet og sakfører i Stavanger før han 11. september 1861 ble sorenskriver i Søndre Sunnmøre, men i ''Bergensposten'' oppgis det at han før tiden i Finansdepartementet en tid var fullmektig hos byfogd [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] i Skien.<ref>Skadberg, Gunnar A. «Familien Rolfsen i Bergen», ''Bergensposten'' [https://www.nasjonalarkivet.no/content/uploads/2023/10/Bergensposten-nr-2_2011.pdf nr. 2, 2011], s. 19–20.</ref> Den 22. desember 1873 ble han forflyttet til Hardanger og Voss sorenskriveri.<ref>Olafsen, Arnet (1865-1947). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101106037 ''Våre sorenskrivere. Sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge. Et bidrag til den norske dommerstands historie. 2. 1814-1927''], Oslo, 1945, s. 359.</ref> Under tiden i Stavanger var Nils medlem av bystyret og var suppleant til Stortinget i 1854. Han var ordfører i Stavanger fra 1852 til 1859.<ref>Skadberg, Gunnar A. «Familien Rolfsen i Bergen», ''Bergensposten'' [https://www.nasjonalarkivet.no/content/uploads/2023/10/Bergensposten-nr-2_2011.pdf nr. 2, 2011], s. 19–20.</ref> «Han skulle vera svært krakilsk og sparde ikkje på kraftuttrykk korkje i eller utanfor retten. Han gjekk også for å vera radikal» fortelles det i ''Hestar og hestekarar på Voss''. <ref>Dagestad, Nils mfl. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017082348068 ''Hestar og hestekarar på Voss. Voss tråvlag 100 år. 1879-1979''], Voss: [Tråvlaget], 1979, s. 65.</ref> Ifølge samme kilde var han formann i Voss Tråvlag i perioden 1879–1885.<ref>Dagestad, Nils mfl. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017082348068 ''Hestar og hestekarar på Voss. Voss tråvlag 100 år. 1879-1979''], Voss: [Tråvlaget], 1979, s. 14. NB! Det står riktignok 1879 til 1887, men Nils døde vitterlig i juli 1885. </ref> Minst 8 barn.<ref>Skadberg, Gunnar A. «Familien Rolfsen i Bergen», ''Bergensposten'' [https://www.nasjonalarkivet.no/content/uploads/2023/10/Bergensposten-nr-2_2011.pdf nr. 2, 2011], s. 20 lister opp 6 barn født under tiden i Stavanger, men Mina og Nils hadde også Anna Charlotte, f. Christiania 1848, jf. [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038282001298 folketellingen 1865], samt Victor Emanuel, f. Stavanger 1851, jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20050727010244 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0452: Ministerialbok nr. 529A02, 1864-1871, s. 88, nr. 5]. De to som ikke nevnes i folketellingene 1865 eller 1875 er Alma Alberta, født 1852, og Hugo Eugen, født 1860. Alma Alberta døde i 1853, jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20070105320540 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BB/L0009: Klokkerbok nr. B 9, 1850-1858, s. 336], Hugo Eugen i 1861, jf. <[https://www.digitalarkivet.no/kb20050923030640 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0020: Ministerialbok nr. A 19, 1858-1877, s. 50, nr. 89].</ref>

===Peder Rolfsen (1786–1792)===
:*2c. '''Peder Rolfsen''', f. Kleven, døpt Halse 29. juni 1786,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612650157 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1794, s. 264-265].</ref> d. begr. oktober 1792.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660649 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1748-1803, s. 98-99].</ref>

===Michael Rolfsen===
:*2d. '''Michael Rolfsen''', f. Kleven 17.? september 1788, døpt Halse<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612650170 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1794, s. 290-291].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058337001820 Folketelling 1801 for 1019P Mandal prestegjeld] (Michael Michaelsen*).</ref> d. Lahelle, Oddernes 22. august 1820; g. Kristiansand 26. april 1816<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070607330117 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1776-1818, s. 229-230].</ref> '''Mette Marie Tønnesen''', f. Kristiansand 10. november 1791, d. Lahelle, Oddernes 12. juli 1857, datter av kjøpmann Tønnes Tønnesen, Kristiansand, og Mette Jakobsdatter Stousland, --- Tønnes ble kalt «Tønnes på Tangen» på grunn av bostedet og for å skille ham fra den eldre broren ved samme navn. Michael slo seg ned i Oddernes ved Kristiansand som skipper, men måtte på grunn av dårlig helse gi opp sjøen og drev senere gjestgiveri og landhandleri i strandstedet Lahelle.<ref>Avsnittet bygger, hvis ikke annet er nevnt, foruten Hundstad: 1996, s. 328, på Ihlen: 1898, s. 98–99.</ref> Michael overtok gjestgiveriet, som lå i Østerveien, i 1815. Enken overtok etter hans død. I 1834 ble tingstuen flyttet til madam/enkefru Rolfsen hus.<ref>Mæsel, Knut. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009033104022 ''Rusleturer på Nedre Lund og Lahelle''], Kristiansand: [Privat], 2002, s. 85.</ref> Michael hadde bevilling til å handle med «Fornødenhedsvarer – men ingenlunde med luksusartikler eller kolonivarer» («høkerhandel»). Enken fortsatte å handle på mannens bevilling, men måtte i 1842 søke om spesiell bevilling fra formannskapet for å kunne fortsette. Formannskapet roste madammen som «en meget ordentlig og strevsom kone». Hun hadde sjelden gjester uten ved tingene fordi byen lå så nær. Da gjestgiveriet ikke kunne gi næring for en familie og fordi hun hadde stort hus som hadde liten verdi uten det tradisjonelle bruk, fikk hun fornyet bevillingen.<ref>Rudjord, Kåre. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224028 ''Oddernes bygdebok. 2. Bygdehistorie''], Kristiansand: Kristiansand kommune, 1974, s. 379.</ref> 1 sønn.
::*3a. '''Michael Rolfsen''', f. Oddernes 26. mars 1817,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070530610659 Oddernes sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0033/F/Fa/Faa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1764-1820, s. 180].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173000856F Folketelling 1865 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Michael Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053351000800 Folketelling 1870 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Michael Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210001460 Folketelling 1875 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Michael Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284003624 Folketelling 1885 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Michael Rolfsen).</ref> d. Kristiansand 21. juni 1898;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051205010366 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0021: Ministerialbok nr. A 20, 1898-1908, s. 375, nr. 53].</ref> g. Kristiansand 20. mai 1845<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060105020512 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. A 13, 1842-1851, s. 313, nr. 26].</ref> '''Knudine Dorthee Mathiassen''', f. Kristiansand 24. april 1819,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060105020124 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1818-1821, s. 42-43, nr. 75].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173000857 Folketelling 1865 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Knudine Dorthea Rolfsen f Mathiessen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053351000801 Folketelling 1870 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Knudine Rolfsen, født Mathisen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210001461 Folketelling 1875 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Knudine Dorthee Rolfsen).</ref> d. Kristiansand 11. januar 1883,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060105010439 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0017: Ministerialbok nr. A 16B, 1880-1890, s. 451, nr. 8].</ref> datter av Ludvig Mathiassen, --- og Marthe Marie Larsdatter, ---. Michael var student 1836, cand.jur. 1842. Han fikk 22. mars 1851 bevilling som underrettssakfører i Smaalenenes amt,<ref>Finne-Grønn skriver om Michael Rolfsen at «22. mars 1851 fikk han bevilling som underrettssakfører i Smaalenenes amt. Det ser ikke ut for at han har praktisert innenfor dette distrikt.» Men i minneordet i ''Fædrelandsvennen'' tirsdag 21. juni 1898 nr. 140, s. 2, står det: «Rolfsen var [...] juridisk Kandidat fra 1842, derefter indtil 1848 Fuldmægtig ved Rakkestad Sorenskriveri, hvor han en Tid var konstitueret under Ledighed i Embedet.» Minneordet ble publisert nærmere i tid og er nok mer presis enn Finne-Grønns opplysninger.</ref> nærmere bestemt som fullmektig i Rakkestad sorenskriveri, hvor han en tid var konstituert sorenskriver, før han i 1848 vendte hjem til Kristiansand. Her var Rolfsen en tid konstituert som overrettsassessor «under Vakanse», før han en kort periode praktiserte som sakfører i Lillesand (bevilling 2. februar 1852) før han igjen returnerte til hjembyen, denne gangen for godt, etter å ha blitt autorisert overrettssakfører 13. oktober 1852, og hvor han drev en betydelig sakførerforretning. Fra 1864 var han fast referent i Overretten inntil denne ble nedlagt. Fra 1875 fungerte han også som bankadministrator ved Norges Banks avdeling i Kristiansand. Han hadde også andre oppgaver, deriblant som formann i ligningskommisjonen og medlem av Sparebankens ledelse, en stilling han fratrådte i begynnelsen av sitt siste leveår.<ref>''Fædrelandsvennen'' tirsdag 21. juni 1898 nr. 140, s. 2, jf. [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, Stian Herlofsen]]/Mardal, Magnus. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121106003 ''Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905. Biografiske oplysninger. B. 3 D. 2. Advokater 1861-1905 og sakførere 1848-1905''], Oslo: Den norske sakførerforening, 1984, s. 456. Ifølge Wollnick, Chr. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111907615 ''Kristiansand i fortid og nutid''], Stavanger: Dreyers, 1935, s. 113 var han en av bestyrerne fra 1872 til 1893.</ref> Foruten sakførerforretningen drev han også skipsrederi. Han eide blant annet briggen «Trio» som ble ført av sønnen Einar.<ref>Leewy, Karl. «Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider. En interessant vandring fra kvartal til kvartal i de forskjellige bydelers gater. Kirkegaten. Artikkel nr. 4», ''Fædrelandsvennen'' lørdag 27. januar 1951 nr. 23, s. 5.</ref> Rolfsen var politisk interessert og var medlem av bystyret og formannskapet en årrekke.<ref>Mæsel, Knut/Mæsel, Inger Johanne/Munksgaard, Jan Henrik. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021100148167 ''Rusleturer i Kvadraturen 13. Kirkegaten''], Kristiansand: [Privat], 2017, s. 80, jf. også Leewy, 1951, over.</ref> Han var ordfører i Kristiansand 1854, 1857 og 1866 og varaordfører 1856 og dessuten konstituert borgermester i 1861.<ref>«Byen vår. [Kristiansands ordførere]», ''Fædrelandsvennen'' lørdag 11. desember 1965 nr. 287, s. 17. Artikkelen var signer «Vandreren».</ref> «Rolfsen var i al sin Færd en aaben og grei Mand, der altid gav ren Besked. Han var i Forhold til sin høie Alder rask og arbeidsfør, men generedes i de senere Aar af tiltagende Tunghørthed. I den sidste Tid aftog dog hans Kræfter stærkt, men det er ikke længere siden end i forrige Uge, at man saa ham paa Gaden.»<ref>''Fædrelandsvennen'' tirsdag 21. juni 1898 nr. 140, s. 2.</ref> Michael Rolfsen kjøpte Kirkegaten 4 i 1853. Huset fra 1730-årene ble tatt av bybrannen i 1892, bare skorsteinen og kjelleren stod tilbake. Et nytt hus ble reist oppå den gamle murkjelleren, beskrevet som «et byhus i en behersket nyrenessansestil med brukket hjørne og to arker på taket. Mot hagen er det bygd en utsøkt terrasse med joniske søyler som bærer en stor balkong omkranset av et rekkverk med balusterformede stolper.» Michaels arvinger solgte huset, som fortsatt eksisterer, til skipsreder Oluf Andreas Tollefsen Skjelbred i 1900. <ref>Mæsel, Knut/Mæsel, Inger Johanne/Munksgaard, Jan Henrik. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021100148167 ''Rusleturer i Kvadraturen 13. Kirkegaten''], Kristiansand: [Privat], 2017, s. 80.</ref> 6 barn per 1865.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173000856 Folketelling 1865 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Michael Rolfsen).</ref>
:::*4a. '''Michael Rolfsen''', f. Rakkestad 30. januar 1846,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060321030385 Rakkestad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2008/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1842-1849, s. 129-130, nr. 55].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173000858 Folketelling 1865 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Michael Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053351000802 Folketelling 1870 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Michael Rolfsen).</ref> d. Molde 25. juli 1875.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070323650519 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/558/L0691: Ministerialbok nr. 558A05, 1873-1886, s. 165. nr. 19]. Fødselsår oppgitt til 1845, hvilket må være 1 år feil, jf. dåpsprotokollen for Rakkestad, 1846.</ref>,<ref>''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' lørdag 31. juli 1875 nr. 90, s. 3: «Bekjendtgjørelser. Dødsfald. (2 G. i Morgenbl.). At min kjære ældste Søn Civilingenieur Michael Rolfsen, 29 1/2 Aar gl., efter længere Tids Svagelighed men efter et kort Sygeleie afgik ved Døden paa Molde d. 25de dennes, bekjendtgjøres herved sørgeligst paa fraværende Hustrues og egne Vegne.» Annonsen var datert Kristiansand 29. juli 1875 og signert sakfører M. Rolfsen.</ref> Michael var sivilingeniør.<ref>''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' lørdag 31. juli 1875 nr. 90, s. 3.</ref>
:::*4b. '''Marie Rolfsen''', f. Rakkestad 2. september 1847,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060321030407 Rakkestad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2008/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1842-1849, s. 173-174, nr. 36].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173000859 Folketelling 1865 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Marie Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053351009627 Folketelling 1870 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Marie Frøstrup).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210012626 Folketelling 1875 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Marie Frøstrup).</ref> d. Kristiansand 10. juni 1879<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070108660554 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0015: Ministerialbok nr. A 15, 1867-1880, s. 569, nr. 132].</ref>; g. Kristiansand 31. mars 1870<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070108660386 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0015: Ministerialbok nr. A 15, 1867-1880, s. 382, nr. 13].</ref> '''Johan Melchior Frøstrup''', f. Kloppene, Tromøya 18. juli 1837,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060124020010 Tromøy sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0041/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1837-1846, s. 7, nr. 62].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173010296 Folketelling 1865 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Johan Melchior Frøstrup).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053351009626 Folketelling 1870 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Johan Melchior Frøstrup).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210012625 Folketelling 1875 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Johan Melchior Frøstrup).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284008900 Folketelling 1885 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Johan Melchior Frøstrup).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061507028544 RA, Folketelling 1891 for 1001 Kristiansand kjøpstad, 1891, s. 4979] (Johan Melchior Frøstrup).</ref> d. Kristiania 22. juli 1899,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051205010373 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0021: Ministerialbok nr. A 20, 1898-1908, s. 382, nr. 51]. Begravet i Kristiansand, men døde i Kristiania, jf. dødsannonsen i ''Søndenfjeldske Avis'' tirsdag 25. juli 1899 nr. 85, s. 3, signert de 4 gjenlevende barna Edvard, Haakon, Dorthea og Michal.</ref> sønn av fogd i Setesdal Edvard Frøstrup, Arendal<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038169002614 Folketelling 1865 for 0934P Evje prestegjeld] (Edvard Frøstrup), jf. Finne-Grønn, Stian Herlofsen. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120505067 ''Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905. Biografiske oplysninger. B. 2 D. 2. De embedsmæssig utnævnte advokater 1814-1860 og prokuratorer 1814-1848. De embedsmæssig utnævnte prokuratorer 1814-1848''], Oslo: Den norske sakførerforening, 1928, s. 177.</ref> og Abel Dorothea Kintzell, Øyestad.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038169002615 Folketelling 1865 for 0934P Evje prestegjeld] (Dorthee Frøstrup* f Kintzell), jf. Finne-Grønn, Stian Herlofsen. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120505067 ''Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905. Biografiske oplysninger. B. 2 D. 2. De embedsmæssig utnævnte advokater 1814-1860 og prokuratorer 1814-1848. De embedsmæssig utnævnte prokuratorer 1814-1848''], Oslo: Den norske sakførerforening, 1928, s. 178.</ref> Johan var ifølge folketellingene kjøpmann/handelsmann og bankfullmektig i Norges Banks avdeling i Kristiansand. Marie og Johan hadde minst 5 barn, hvorav 4 levde i 1885.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284008900 Folketelling 1885 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Johan Melchior Frøstrup). En datter kalt Marie døde i 1879, 2 1/2 år gammel, jf. dødsannonse i ''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' lørdag 3. mai 1879 nr. 51, s. 2.</ref>
:::*4c. '''Ludvig Dahl Rolfsen''', f. Kristiansand 13 mars 1851,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060105020394 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. A 13, 1842-1851, s. 134, nr. 133].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173000860 Folketelling 1865 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Ludvig Dahl Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053351000803 Folketelling 1870 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Ludvig Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210001462 Folketelling 1875 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Ludvig Dahl Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284003625 Folketelling 1885 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Ludvig Dahl Rolfsen).</ref> d. Kristiansand 17. juli 1889.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060105010507 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0017: Ministerialbok nr. A 16B, 1880-1890, s. 517, nr. 88].</ref>,<ref>Dødsannonse i ''Christianssands Tidende'', torsdag 18. juli 1889 nr. 110, s. 3: «At min kjære Søn Ludvig Dahl Rolfsen, efter en lang Sygdom, igaaraftes afgik ved en blid og rolig Død, 38 Aar gl., bekjendtgjøres herved sørgeligst for deltagende Slægt og Venner. / Christiansand 18de Juli 1889.» Undertegnet «M. Rolfsen, Sagfører».</ref> Elev ved Kristiansand Katedralskole 1860–1869.<ref>Helland-Hansen, Kjeld. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308208 ''Elevprotokoll for Kristiansands Katedralskole 1756-1860''], Kristiansand: Høgfeldt, 1952, s. 165.</ref> Ludvig var sakfører da han døde bare 38 år gammel.
:::*4d. '''Hakon Rolfsen''', f. Kristiansand 2. oktober 1854,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060105020721 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0014: Ministerialbok nr. A 14, 1852-1867, s. 33, nr. 260].</ref> ,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173000861 Folketelling 1865 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Hakon Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053351000804 Folketelling 1870 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Hakon Rolfsen).</ref> d. Kristiansand 21. mai 1872.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070108660498 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0015: Ministerialbok nr. A 15, 1867-1880, s. 514, nr. 103].</ref>,<ref>Dødsannonse i ''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' tirsdag 28. mai 1872 nr. 60, s. 3: «At vor kjære, haabefulde Søn Hakon Rolfsen, 17 1/2 Aar gammel, efter længere Tids Svaghed afgik ved en blid og rolig Død den 21de dennes, bekjendtgjøres med Vemod for Slægt og Venner. / For udvist Deltagelse og Opmærksomhed takkes. / Christianssand den 27de Mai 1872.» Annonsen var undertegnet Knudine Dorthee Rolfsen, født Matthiessen og M. Rolfsen.</ref>
:::*4e. '''Einar Rolfsen''', f. Kristiansand 4. september 1856,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060105020746 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0014: Ministerialbok nr. A 14, 1852-1867, s. 58, nr. 257].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173000862 Folketelling 1865 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Einar Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053351000805 Folketelling 1870 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Einar Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210001463 Folketelling 1875 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Einar Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284003626 Folketelling 1885 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Einar Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061507036102 RA, Folketelling 1891 for 1001 Kristiansand kjøpstad, 1891, s. 12537] (Einar Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045068131 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Einar Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000285039 Kristiansand politikammer, Reisekontroll, Emigrasjon, nr. 241: Emigrantprotokoll nr. 5, 1893-1896] (til New York 1896).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036374006138 Folketelling 1910 for 0220 Asker herred] (Einar Rolfsen).</ref> d. Lysaker 30. mai 1916;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060515040228 Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0036: Ministerialbok nr. 36, 1901-1919, s. 231, nr. 50], jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20061123310857 Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10887/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1905-1924, s. 209, nr. 0] og [https://www.digitalarkivet.no/kb20060313030401 Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10887/G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1912-1929, s. 166, nr. 0].</ref> g. Kristiansand 26. januar 1885<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060104040328 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fb/L0014: Klokkerbok nr. B 14, 1881-1896, s. 324, nr. 15].</ref> '''''Petra'' Ragna Pande''', f. Tønsberg 26. oktober 1860,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051017040908 Tønsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-330/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1855-1864, s. 79, nr. 127].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038105001787 Folketelling 1865 for 0705P Tønsberg prestegjeld] (Petra Pande).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052150006673 Folketelling 1875 for 0721P Sem prestegjeld] (Petra Pande).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284003627 Folketelling 1885 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Petra Ragna Rolfsen F Pande).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061507036103 RA, Folketelling 1891 for 1001 Kristiansand kjøpstad, 1891, s. 12538] (Petra Ragna Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045068132 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Petra Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392030289 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Petra Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073681012102 Folketelling 1920 for 0219 Bærum herred] (Petra Ragna Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000001191356 Oslo politidistrikt, Reisekontroll, Emigrantprotokoller, nr. 38: 1927-1931] (Petra Ragna Rolfsen).</ref> d. Oslo 9. mai 1949,<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 10. mai 1949 nr. 212, s. 7. Annonsen var undertegnet «Barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn», ingen navn nevnt.</ref> datter av skipsfører Henrik Johan Pande, --- og Josefine Amalie Walløe, ---. Einar var opprinnelig skipskaptein, flyttet senere til Østlandet og var ved folketellingen 1910 portier ved asylet på Dikemark i Asker («Kost og logi hos asylet»), men med antatt oppholdssted i Kristiania.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036374006138 Folketelling 1910 for 0220 Asker herred] (Einar Rolfsen).</ref> Petra arbeidet som syerske. 9 barn:
::::*5a. '''Knudine Amalie «Dina» Rolfsen''', f. Kristiansand 27. juni 1885,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060104040103 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fb/L0014: Klokkerbok nr. B 14, 1881-1896, s. 101, nr. 156].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284003628 Folketelling 1885 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Knudine Amalie %Mathilde% Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061507036104 RA, Folketelling 1891 for 1001 Kristiansand kjøpstad, 1891, s. 12539] (Knudine Amalie Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045068133 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Dina Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392030290 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Knudine Amalie Rolfsen).</ref> d. Oslo 27. mars 1973.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002132395 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Dina Knudine Rolfsen).</ref> I 1910 var Dina «Kontordame i offentlig kontor»
::::*5b. '''Marie Rolfsen''', f. Kristiansand 19. september 1887,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060104040143 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fb/L0014: Klokkerbok nr. B 14, 1881-1896, s. 141, nr. 167].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045068134 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Marie Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036333007789 Folketelling 1910 for 0101 Fredrikshald kjøpstad] (Marie Gengenbach).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073646002575 Folketelling 1920 for 0116 Berg herred] (Maisa Gengenbach). Transkribert per januar 2026 til ''Kaisa Gengenbach'', men det står da vitterlig ''Maisa'' jf. [https://www.digitalarkivet.no/fs11217050804425 originalen].</ref> d. Oslo 22. oktober 1957;<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' mandag 28. oktober 1957 nr. 498, s. 13: «Min inderlig kjære hustru, vår kjære gode mor, svigerinne, bestemor og søster Maisa Gengenbach født Rolfsen, døde 22. oktober og ble bisatt idag{{sic}}. 26. oktober 1957.» Signert blant andre Carl Fredrik Gengenbach, barna Carl (Else), Odd (Maja) og Liv (Reiulf).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001427181 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Marie Gengenbach).</ref> g. Kristiania 14. september 1908<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060214040582 Petrus prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10872/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1897-1911, s. 157, nr. 105].</ref> '''Carl Fredrik Gengenbach''', f. Fredrikshald 15. desember 1883,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060906020323 Halden prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10909/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1878-1889, s. 87, nr. 8] (Karl Fredrik). Navnet gikk gradvis over til å bli stavet Carl Fredrik.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053249006087 Folketelling 1885 for 0101 Fredrikshald kjøpstad] (Karl Fredrich Gengenbach).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061506644521 RA, Folketelling 1891 for 0101 Fredrikshald kjøpstad, 1891, s. 7577] (Carl Friedrich Gengenbach).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045150788 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Carl Fr. Gengenbach).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036333007788 Folketelling 1910 for 0101 Fredrikshald kjøpstad] (Carl Gengenbach).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073646002574 Folketelling 1920 for 0116 Berg herred] (Carl Fredrik Gengenbach).</ref> d. Oslo 16. juli 1962,<ref>ødsannonse i ''Aftenposten 18. juli 1962 nr. 323, s. 11.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001733308 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017].</ref> sønn av pølsemaker Karl Jacob Gengenbach, Neckarwestheim,<ref>Opstad, Lauritz. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708038 ''Haldenhåndverkere gjennom 350 år''], Halden: Halden håndverkerforening, 1951, s. 369.</ref> Württemberg<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061506644519 RA, Folketelling 1891 for 0101 Fredrikshald kjøpstad, 1891, s. 755] (Karl Jakob Gengenbach).</ref> og Rebekka Olsen,<ref>Opstad, Lauritz. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708038 ''Haldenhåndverkere gjennom 350 år''], Halden: Halden håndverkerforening, 1951, s. 370.</ref> Ullensaker.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053249006085 Folketelling 1885 for 0101 Fredrikshald kjøpstad] (Rebekka Gengenbach).</ref> Ved vielsen i 1908 var Marie telefonistinne, mens Carl Fredrik var student. Carl Fredrik gikk først på middelskolen i Fredrikshald og 1. gymnasium og fortsatte senere i Kristiania på Aars og Voss' skoles realgymnasium. Etter artium begynte han på teknisk studium ved høyskolen i Dresden, men oppga dette etter 1 år da han innså at matematikken ikke lå for ham. Jobbet deretter 3 år i farens forretning i Fredrikshald før han jobbet på et kontor i England 1 års tid. I 1908 reiste han med familien til USA hvor han fikk et innblikk i «farmlivet», kjempeslakteriene og i forretningslivet, men dårlig helbred tvang ham tilbake til Norge i 1910, «ikke synderlig rik på dollars, men desto mer på mange års erfaringer.»<ref>''Studentene fra 1902. Biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927'', Oslo: Grøndahl, 1927, s. 111.</ref> Ved hjemkomsten etter oppholdet i Nebraska, USA, der eldstesønnen ble født,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036333007790 Folketelling 1910 for 0101 Fredrikshald kjøpstad] (Carl Gengenbach).</ref> bodde familien i Fredrikshald der Carl Fredrik var fullmektig i farens pølsemakerforretning.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036333007788 Folketelling 1910 for 0101 Fredrikshald kjøpstad] (Carl Gengenbach).</ref> Carl Fredriks far drev som pølsemaker egen forretning i «kjøtt- og fetevarer» i Halden med butikk i Storgaten vis-a-vis Busterudparken. Han drev forretningen til sin død i 1932. Carl Fredrik drev firmaet videre til 1936.<ref>Opstad, Lauritz. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708038 ''Haldenhåndverkere gjennom 350 år''], Halden: Halden håndverkerforening, 1951, s. 370.</ref> Da Carl Fredrik døde i Oslo i 1962 ble han omtalt som hhv. fv. agent og kjøpmann.<ref>''Aftenposten'' 18. juli 1962 nr. 323, s. 11 og ''Aftenposten'' 19. juli 1962 nr. 325, s. 10.</ref> 3 barn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073646002575 Folketelling 1920 for 0116 Berg herred] (Maisa Gengenbach), jf. dødsannonsen for Maisa i ''Aftenposten'' mandag 28. oktober 1957 nr. 498, s. 13.</ref>
::::*5c. '''Michael Rolfsen''', f. Kristiansand 20. juni 1890,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060105010310 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0016: Ministerialbok nr. A 16A, 1880-1890, s. 292, nr. 100] (Mikael), jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20060104040191 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fb/L0014: Klokkerbok nr. B 14, 1881-1896, s. 189, nr. 99] (Michal)</ref> d. Kristiansand 8. august 1897.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051202040949 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0019: Ministerialbok nr. A 18, 1890-1897, s. 535, nr. 68] (Michael).</ref>,<ref>Dødsannonse i ''Christianssands Tidende'' onsdag 11. august 1897 nr. 184, s. 3: «Vor kjære Søn Michal døde stille og rolig igaarmorges, 7 Aar gml. / Christianssand 9de August 1897.» Undertegnet Petra Rolfsen, f. Pande og Einar Rolfsen. «Begraves fra Hjemmet Torsdag 12te ds.»</ref>
::::*5d. '''Amalie Rolfsen''', f. Kristiansand 27. februar 1892,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060104040223 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fb/L0014: Klokkerbok nr. B 14, 1881-1896, s. 221, nr. 54]. Merk at emigrasjonsprotokollen m.m. oppgir fødselsdato ''27. mars''.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045068135 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Amalie Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000001110885 Oslo politidistrikt, Reisekontroll, Emigrantprotokoller, nr. 27: 1908-1910] (Amalie Rolfsen).</ref> d. ---, Iowa 29. januar 1980;<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/172875605/amalie-norregaard Findagrave.com], id. 172875605 (Amalie “Mollie” Rolfsen Norregaard).</ref> g. ---, Pottawattamie County, Iowa 28. august 1912<ref>"Iowa, County Marriages, 1838-1934", FamilySearch (https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QJDS-KKF9 : Sun Mar 10 10:11:39 UTC 2024), Entry for Hans Norregaard and Rasmus Norregaard, 28 Aug 1912. Jf. også "Iowa, County Marriages, 1838-1934", FamilySearch (https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KC44-S73 : Fri Jul 25 11:02:02 UTC 2025), Entry for Hans Norregaard and Molly Rolfsen, 1912.</ref> '''Hans Egedius Nørregaard''' (Norregaard), f. Ødis sogn, Vejle amt, Danmark<ref>[https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?bsid=397936#397936,74450906 Arkivalieronline.rigsarkivet.dk, Ødis Sogn, Vejle Amt, Kontraministerialbog (1762-2003), Fødte Mænd 1886 - Fødte Mænd 1891, s. 4, nr. 34], jf. [https://www.findagrave.com/memorial/172875546/hans-egedius-norregaard Findagrave.com], id. 172875546 (Hans Egedius Norregaard).</ref>,<ref>Fullstendig navn jf. også Hans Egedius Norregaard (Nørregaard) og fødested oppgitt som Riglandseg ved Kolding. Source Citation: State Historical Society of Iowa; Des Moines, Iowa; Title: Iowa Birth Records, 1888-1904. Source Information: Ancestry.com. Iowa, U.S., Births (series) 1880-1904, 1921-1944 and Delayed Births (series), 1856-1940 [database on-line]. Lehi, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2017.</ref> d. ---, Iowa 19. mars 1968,<ref>[https://www.findagrave.com/memorial/172875546/hans-egedius-norregaard Findagrave.com], id. 172875546 (Hans Egedius Norregaard).</ref> sønn av Rasmus Nissen Nørregaard, --- og Eline Marie Holst, ---. Til Nebraska, USA i 1910, avreise 12. april,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000001110885 Oslo politidistrikt, Reisekontroll, Emigrantprotokoller, nr. 27: 1908-1910] (Amalie Rolfsen).</ref> ankomst New York 24. april 1910.<ref>Source Citation: The National Archives in Washington, DC; Washington, DC, USA; Passenger and Crew Lists of Vessels Arriving at New York, New York, 1897-1957; Microfilm Serial or NAID: T715; RG Title: Records of the Immigration and Naturalization Service, 1787-2004; RG: 85. Source Information: Ancestry.com. New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 [database on-line].</ref> Opprinnelig reisemål i USA var Nebraska, men ved folketellingene 1920 og 1930 var Amalie under navnet ''Mollie Norregaard'' bosatt med ektemann og 2 døtre i Council Bluffs, Pottawattamie County, Iowa.<ref>Source Citation: Year: 1920; Census Place: Council Bluffs Ward 1, Pottawattamie, Iowa; Roll: T625_510; Page: 22B; Enumeration District: 139. Source Information: Ancestry.com. 1920 United States Federal Census [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2010. Images reproduced by FamilySearch. Source Citation: Year: 1930; Census Place: Council Bluffs, Pottawattamie, Iowa; Page: 2A; Enumeration District: 0014; FHL microfilm: 2340414. Source Information: Ancestry.com. 1930 United States Federal Census [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations Inc, 2002.</ref> I 1940 var Amalie og Hans ''Norgard'' bosatt i samme by, da sammen med eldstedatteren Ragnhill, gift Fiori, og hennes familie.<ref>Source Citation: Year: 1940; Census Place: Council Bluffs, Pottawattamie, Iowa; Roll: m-t0627-01198; Page: 61A; Enumeration District: 78-15B. Source Information: Ancestry.com. 1940 United States Federal Census [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2012.</ref> Ved folketellingen 1950 var ekteparet, nå igjen med etternavnet stavet ''Norregaard'', bosatt i Council Bluffs, men med yngstedatteren Thordis, gift Baylar, og hennes familie.<ref>Source Citation: National Archives at Washington, DC; Washington, D.C.; Seventeenth Census of the United States, 1950; Year: 1950; Census Place: Council Bluffs, Pottawattamie, Iowa; Roll: 4643; Page: 8; Enumeration District: 78-22. Source Information: Ancestry.com. 1950 United States Federal Census [database on-line]. Lehi, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2022.</ref> Hans var bilmekaniker. Ekteparet er gravlagt på Cedar Lawn Cemetery i Council Bluffs.<ref>Dødsnotis i ''The Daily Nonpareil'' onsdag 20. mars 1968, s. 4.</ref>
::::*5e. '''Henrik Pande Rolfsen''', førte etter hvert etternavnet '''Pande-Rolfsen''' med bindestrek, f. Kristiansand 12. november 1893,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060104040256 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fb/L0014: Klokkerbok nr. B 14, 1881-1896, s. 254, nr. 204].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045068136 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Henrik Rolfsen).</ref>,<ref>Konfirmert sammen med broren Per Thorleif i Johanneskirken, Kristiania 3. oktober 1909: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060515010373 Johannes prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10852/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 10, 1908-1921, s. 20, nr. 11].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392030291 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Henrik Pande Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073681013540 Folketelling 1920 for 0219 Bærum herred] (Henrik Pande-Rolfsen).</ref> d. Bærum 23. juni 1878;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002261220 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Henrik Pande-Rolfsen).</ref> g. Trefoldighetskirke, Kristiania 24. juli 1919<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10041002110199 Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10882/F/Fc/L0007: Ministerialbok nr. III 7, 1914-1920, s. 193, nr. 55]. Lysningsannonse i ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 13. mai 1919 nr. 188, s. 2.</ref> '''Catharina Helene «Kätchen» Devold''', f. Langevåg, Borgund 22. februar 1898,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050414010285 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/528/L0405: Ministerialbok nr. 528A14, 1891-1906, s. 98, nr. 22].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037388003679 Folketelling 1900 for 1531 Borgund herred] (Chatrine Devold).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036373009005 Folketelling 1910 for 0219 Bærum herred] (Katrine Devold).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073681013541 Folketelling 1920 for 0219 Bærum herred] (Kathchen Pande-Rolfsen).</ref>,<ref>Hougen, Bjørn (red.). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016050448001 ''Studentene fra 1917. Biografiske opplysninger samlet til 30-års jubileet 1947''], Oslo: Bokkomitéen, 1947, s. 208–209.</ref> d. Bærum 14. juni 1994,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002943498 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Kæth Pande-Rolfsen).</ref> datter av fabrikkeier Robert Johan Devold, Ålesund og Elise Johanne Bock, Flensburg. I 1920 var Henrik bokholder i Kristiania kommunale fiskesentral. Han drev etter hvert fiskeforretningen i Fiskehallen samtidig som han hadde en detaljhandel i Frognerveien.<ref>Gulbrandsen: 1997, s. 53.</ref> I 1947 skrev Kätchen om sine interesser at «Som husholderske for 5 voksne mannfolk er hver time opptatt. Hele min interesse dreier seg derfor om mine sønners trivsel og framtid».<ref>Hougen, Bjørn (red.). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016050448001 ''Studentene fra 1917. Biografiske opplysninger samlet til 30-års jubileet 1947''], Oslo: Bokkomitéen, 1947, s. 209.</ref> 4 barn.<ref>Hougen, Bjørn (red.). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016050448001 ''Studentene fra 1917. Biografiske opplysninger samlet til 30-års jubileet 1947''], Oslo: Bokkomitéen, 1947, s. 209.</ref>
:::::*6a. '''Henrik Pande-Rolfsen''', jr. (tvilling), f. Lysaker, Bærum 26. juni 1920,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061123310770 Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10887/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1905-1924, s. 111, nr. 0], jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20060313030302 Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10887/G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1912-1929, s. 67, nr. 0], jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20050829021036 Ullern prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10740/J/L0001: Fødselsregister nr. 1, 1916-1928, s. 73, nr. 0].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073681013542 Folketelling 1920 for 0219 Bærum herred] (Henrik Pande-Rolfsen jr).</ref> d. Bærum 23. mai 2008;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002504108 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Henrik Pande-Rolfsen).</ref> g. --- 1948<ref>''Norsk Lysingsblad'' 24. april 1948, s. 3.</ref> '''Eira Alfhild Gro Glenne''', f. Bøler, Frogn 15. juli 1921,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10111305240013 Drøbak prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10142a/F/Fc/L0004: Ministerialbok nr. III 4, 1919-1935, s. 8, nr 17].</ref> d. Bærum 13. juli 2014,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003722621 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2014] (Eira Alfhild Gro Pande-Rolfsen).</ref> datter av avdelingssjef Carl Bernhard Baltzersen Glenne, Frogn<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073677002193 Folketelling 1920 for 0215 Frogn herred] (Karl Bernhard Glenne), jf. vielse Glenne/Bjerke, [https://www.digitalarkivet.no/kb10040910270121 Petrus prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10872/F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. I 13, 1911-1925, s. 115, nr. 12].</ref> og Ingrid Alfhild Bjerke, Kristiania.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073677002194 Folketelling 1920 for 0215 Frogn herred] (Ingrid Alfhild Glenne).</ref>,<ref>Ødegården, Søren Henrik. ''Slekten til Irene Hebæk Ødegården. Hennes tippoldeforeldre og deres etterkommere'', Borgen: [Privat], 2020, s. 149.</ref> Henrik var ingeniør. Han tok først Oslo tekniske skole, maskinlinjen 1942–44, kurs i sveiseteknikk ved Statens teknologiske institutt 1944. Praktikant ved Akers mek. Verksted 1941, maskintekniker A/S Eureka mek. Verksted 1944–47, Standard Telefon og Kabelfabrik A/S 1947 – 54, maskiningeniør A/S Siporex-Ytong fra 1954. Deltakermedaljen fra 2. verdenskrig.<ref>Møller, Tryggve Juul. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061906012 ''Studentene fra 1940''], Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1940, 1965, s. 447.</ref> Eira var kontordame ved lysningen i 1948.<ref>''Norsk Lysingsblad'' 24. april 1948, s. 3.</ref> 4 barn.<ref>Møller, Tryggve Juul. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061906012 ''Studentene fra 1940''], Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1940, 1965, s. 447.</ref> [[Bilde:Pandrol clip skulptur Calgary, Alberta, Canada 2014.jpg|thumb|200px|Skulptur av Pandrol e-clip, Calgary, Alberta, Canada. Per Pande-Rolfsens oppfinnelse. {{byline|2014 [https://commons.wikimedia.org/wiki/User:Zippanova Alex Peterson]/[https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pandrol_clip_statue.jpg Wikimedia Commons].}}]]
:::::*6b. '''Per Devold Pande-Rolfsen''' (tvilling), f. Lysaker, Bærum 26. juni 1920,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061123310770 Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10887/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1905-1924, s. 111, nr. 0], jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20060313030302 Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10887/G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1912-1929, s. 67, nr. 0], jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20050829021037 Ullern prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10740/J/L0001: Fødselsregister nr. 1, 1916-1928, s. 74, nr. 0].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073681013543 Folketelling 1920 for 0219 Bærum herred] Per Devold Pande-Rolfsen).</ref> d. Oslo 17. oktober 1988;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003562577 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Per Devold Pande-Rolfsen).</ref> g. borgerlig vielse --- 1944<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060327030158 Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10887/H/Ha/L0003: Lysningsprotokoll nr. 3, 1940-1947, s. 47], jf. lysningsannonse i ''Offentlige kunngjøringer'' fredag 2. juni 1944 nr. 125, s. 1: «Pande-Rolfsen, Per Devold, tekniker, Myra, og skoleelev Aase Borthen Møller, Stabekk. – Sorenskr. i Aker.» Protokollen for Sorenskriveren i Aker er gjennomgått uten å finne vielsen.</ref>, kirkelig velsignelse i Høvik kirke, Bærum 12. august 1944<ref>''Aftenposten'' torsdag 10. august 1944 nr. 365, s. 4: «– Lørdag: Aase Borthen Møller og Per Devold Pande-Rolfsen, Kveldsrovegen 7, Stabekk. Kirkelig velsignelse av borgerlig inngått ekteskap i Høvik kirke kl. 16.»</ref> '''Aase Borthen Møller''', f. Bærum 18. juli 1921, d. Kragerø 1. juni 2004,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003285734 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Aase Borthen Pande-Rolfsen).</ref> datter av kjemiingeniør Axel Irgens Bergh Møller, --- og Helga Sophie Borthen, ---. Per tok Oslo tekniske skole 1942, stipendiesemester ved NTH 1949. Ansatt i NSB 1942, etter hvert avdelingsingeniør. I tillegg teknisk leder og medinnehaver i Møller & Ringstad A/S, Sandvika, fra 1962.<ref>Møller, Tryggve Juul. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042906044 ''Studentene fra 1939. Biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1964''], Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1939, 1964, s. 451.</ref> Per er kjent for oppfinnelsen av Pandrol e-clip, somk ifølge Wikipedia er «en innfestningsmekanisme for å feste jernbaneskinner til sviller av betong, patentert i 1957». Nettstedet eblad.no rangerer Pande-Rolfsen som nr. 2 på listen over Norges viktigste oppfinnere.<ref>[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pandrol&oldid=24155914 Pandrol]. (30. desember 2023). Wikipedia, bokmål. Hentet 26. januar 2026 kl. 21:45. Jf. også Colstrup, Preben (1947-). ''Jernbane. Overgang eller undergang'', Ottestad: Ventura, 2025, s. 158–159, som ser ut til å bygge på Wikipedia-artikkelen.</ref> Ifølge en reportasje i ''Morgenbladet'' ble Per mangemillionær ettersom han etter avtale fikk ett øre for hver klips.<ref>[https://www.morgenbladet.no/aktuelt/aud-schonemanns-svoger/9163486 «Aud Schønemanns svoger»], ''Morgenbladet.no'' publisert 18. mai 2018 kl. 00:00, sist oppdatert 29. april 2021 kl. 20:41.</ref> Aase var fysioterapeut. Hun tok handelsskole, kurs i stenografi og maskinskriving 1941, kontorarbeid i fagtidsskriftet «Lær, Sko og Skinn», Oslo 1942, husmorskole 1943. Sykegymnast 1944 Stabekk Fysikalske Institutt 1945, bedriftssykegymnast A/S Farmaceutisk Industri A/S, Oslo 1947-48. Formann Bærum Husmorgymnastikklag. 3 barn.<ref>Møller, Tryggve Juul. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042906044 ''Studentene fra 1939. Biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1964''], Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1939, 1964, s. 451, jf. Møller, Tryggve Juul. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061906012 ''Studentene fra 1940''], Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1940, 1965, s. 447.</ref> [[Bilde:Jan Pande-Rolfsen og Aud Schønemann 1970.jpg|thumb|200px|Jan Pande-Rolfsen og Aud Schønemann, 1970. {{byline|1970 Rigmor Dahl Delphin/[https://digitaltmuseum.no/011014854548/hjemme-hos-aud-schonemann-og-jan-pande-rolfsen Oslo Bymuseum].}}]]
:::::*6c. '''Jan Pande-Rolfsen''', f. Lysaker, Bærum 18. mars 1922,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061123310790 Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10887/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1905-1924, s. 131, nr. 85], jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20060313030321 Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10887/G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1912-1929, s. 86].</ref> d. Oslo 10. mars 2002;<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 13. mars 2002 nr. 121, s. 11.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002841351 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Jan Pande-Rolfsen).</ref> g. Frogner kirke, Oslo 7. august 1948<ref>Vielsesannonse i ''Dagbladet'' 4. august 1948 nr. 179, s. 3«Lørdag 7. august i Presseklubben, Klingenberggt. 5, Skuespillerinnen Aud Schønemann og skuespiller Jan Pande-Rolfsen. Vielse i Frogner kirke kl. 18.»</ref> '''Aud Schønemann''',<ref>Hvis ikke annet er nevnt bygger informasjonen om Aud og hennes foreldre på Gulbrandsen, Lars O. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050603054 ''Aud Schønemann. Det blir mellom oss. En biografi''], Oslo: Se og hør forlag, 1997.</ref> f. Lille Tøyen, Østre Aker 13. november 1922,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070430310147 Østre Aker prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10840/F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. I 12, 1913-1924, s. 146, nr. 35] (Aud Kristensen).</ref>,<ref>[https://kraft1923.slektogdata.no/ Kommunal folketelling i Kristiania 1.12.1923], Slekt og data.</ref> d. Oslo 30. oktober 2006,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003383376 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Aud Pande-Rolfsen).</ref> datter av<ref>Aud Schønemanns foreldre '''Dagmar Kristensen''' (1901–1987) og August Pettersen (Schønemann) (1891–1925) var aldri gift. August Schønemann giftet seg i Uranienborg kirke 3. september 1920 med '''Kitty Benedicte Pedersen''' (Normann) (1896–1989). August var oppgitt som fraskilt da han døde i 1925 (ifølge [https://nbl.snl.no/August_Sch%C3%B8nemann NBL] skilt 1923). Dagmar giftet seg i 1931 med fotograf '''Ole Johansen''' (1899–1934). Kitty på sin side var gift minst 2 ganger til, først i 1926 med '''Conrad Hopsdal''' (1895–1971), deretter i 1931 med '''Gustav B. Myhre''' (1901–1955). '''Kilder''': [https://www.digitalarkivet.no/kb10111306281097 Uranienborg prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10877/F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. I 12, 1914-1930, s. 92, nr. 81] (vielse Schønemann/Pedersen); [https://www.digitalarkivet.no/kb20061123330143 Jakob prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10850/F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1921-1948, s. 31, nr. 10] (Augusts dødsfall); Larsen, Svend Erik Løken: August Schønemann i [https://nbl.snl.no/August_Sch%C3%B8nemann Norsk biografisk leksikon] på snl.no. Hentet 28. januar 2026; [https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003496367 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951–2017] (Dagmar Lorentze Johansen); ''Norsk Kunndgjørelsestidende'' 17. juli 1931 nr. 163, s. 1 (lysning Johansen/Kristensen); [https://www.digitalarkivet.no/kb10040906190153 Østre Aker prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10840/F/Fa/L0014: Ministerialbok nr. I 14, 1926-1936, s. 148, nr. 60] (vielse Johansen/Kristensen); [https://www.digitalarkivet.no/kb10040907310242 Grønland prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10848/F/Fa/L0019: Ministerialbok nr. 19, 1918-1938, s. 235, nr. 4] (dødsfall Ole Johansen); [https://www.digitalarkivet.no/kb20060508100488 Johanneskirken sokneprestembete, AV/SAB-A-76001/H/Hab: Klokkerbok nr. C 2, 1912-1929, s. 179] (vielse Hopsdal/Normann); [https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003401664 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (dødsfall Kitty Benedicte Myhre); [https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002051674 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951–2017] (dødsfall Conrad Hopsdal); ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 3. oktober 1931 nr. 230, s. 1 (lysning Myhre/Normann); [https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001542529 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951–2017] (dødsfall Gustav B Myhre), jf. dødsannonsen i ''Morgenavisen'' 1. juni 1955 nr. 123, s. 2, der enken Kitty var blant de undertegnede.</ref> skuespiller August Schønemann, Kristiania<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392050972 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (August Pettersen).</ref> og danser og ekspeditrise Dagmar Lorentze Kristensen, Kristiansen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073680052825 Folketelling 1920 for 0218 Aker herred] (Dagmar Lorenze Kristensen).</ref> Jan gikk først på Stabæk kommunale høyere allmennskole, artium 1941. Han var med i amatørteater og fikk i 1942 elevkontrakt med Det Norske Teateret i Oslo. I 1942 oppholdt han seg en kort periode med gårdsarbeid hos onkel Hans i Trondheim da teateret fikk en nazivennlig sjef, før han returnerte til Oslo igjen, der han var aktiv i motstandsbevegelsen samtidig som han var beskjeftiget hos Narvesen. Etter krigen returnerte han til Det Norske Teateret. Han ble formann i Unge Skuespilleres Forening i 1947, med Aud Schønemann som kasserer og sekretær. Etter bryllupet i 1948 fikk Jan også ansettelse ved Rogaland Teater hvor han var et par år. Vel tilbake i Oslo fikk Jan færre oppdrag ved Det Norske Teateret. Han tok flere andre jobber, som akkvisitør og i skranken i en bank. I 1956 forlot han teateret og fikk jobb som kontor- og studioinspisent i Radioteateret i NRK. Kort etter ble han også programvert («hallomann») i radioen, blant annet med ansvaret for «Ønskekonserten». I 1992, da Jan offisielt ble pensjonist fra NRK, ble han involvert med innannonseringen i Otto Jespersens radioprogram «Revolvermagasinet». Han fikk etter hvert et fast innslag som en slags allviter med egen keiserstol, hvor gjennomgangsreplikken var «Livet er herlig, dere!» Hans spilte også en tilsvarende rolle i «O.J. – Ute på prøve» høsten 1994. Han hadde ellers biroller i flere av Olsenbanden-filmene.<ref>Foruten Gulbrandsen: 1997 er også [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Pande-Rolfsen&oldid=25219894 Jan Pande-Rolfsen]. (5. juli 2025). Wikipedia (hentet 28. januar 2026 kl. 21:05) og [https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jan_Pande-Rolfsen&oldid=2022510 Lokalhistoriewiki] brukt som kilde.</ref> Aud begynte sin karriere som harepus, bare 3 år gammel, i en forestilling på Nationaltheateret, og hadde flere roller der i årene som fulgte. Hennes virkelige debut kom i 1945 som hushjelp i «Tony tegner en hest» på Centralteatret i 1945. Senere var hun ansatt på Rogaland Teater og Chat Noir og gjorde en del frilansarbeid før hun ble tilknyttet Det Norske Teateret fra 1959. Den største suksessen fikk hun som rengøringshjelpen Lily Piper i «Skulle det dukke opp et lik, er det bare å ringe» på Oslo Nye Teater. Hun var med på turné med Riksteateret og er godt kjent fra mange filmroller, som moren til Marve Fleksnes, som Valborg i 14 Olsenbanden-filmer og som Margit i «Fredrikssons fabrikk» m.m. Hun var kjent for sin replikkunst, men var også en dyktig karakterskuespiller. I 1992 mottok hun Leif Justers revypris, i 1996 ble hun æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund og i 1997 fikk hun en æres-Amanda. Hun ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1993, og hun fikk St. Hallvard-medaljen av Oslo kommune i 2002.<ref>Foruten Gulbrandsen:1997 er [https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Aud_Sch%C3%B8nemann&oldid=2543740 Lokalhistoriewiki] og [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2024091658001 «Fru P.». (The solid gold cadillac). Komedie av Howard Teichmann og George S. Kaufman], teaterprogram, Oslo: Oslo nye, 1978 som kilder.</ref> Jan og Aud hadde 1 barn.<ref>Dødsannonse for Jan Pande-Rolfsen i ''Aftenposten'' 13. mars 2002 nr. 121, s. 11.</ref>
:::::*6d. '''Einar Pande-Rolfsen''', f. Kristiania 4. september 1924,<ref>Foreldrenes bopel var Lysaker, men barnet var født på Kvinneklinikken i Kristiania. [https://www.digitalarkivet.no/kb20060313030735 Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10887/J/Ja/L0002: Fødselsregister nr. 2, 1922-1928, s. 84, nr. 0].</ref> d. Bærum 28. august 1962;<ref>Dødsannonse i ''Asker og Bærums Budstikke'' 3. september 1962 nr. 102, s. 6.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001737251 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Einar Pande-Rolfsen).</ref> g. --- 12. november 1952<ref>Nøyaktig vielsesdato jf. Ødegaard mfl.: 2024, s. 75. Lysningsannonse i ''Norsk Lysningsblad'' 5. september 1952 nr. 206, s. 2: «Pande-Rolfsen, Einar, konditormester, Liaveien 1, Lysaker, og sykepleierske Reidun Martha Ødegaard, Skogveien 85, Stabekk, begge Ø. Bærum. – Soknepresten i Østre Bærum, Stabekk.»</ref> '''Reidun Martha Ødegaard''', f. Oslo 2. februar 1928,<ref>Ødegaard mfl.: 2024, s. 75.</ref> d. --- 12. januar 2017,<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 19. januar 2017 nr. 19, s. 45.</ref>,<ref>Ødegaard mfl.: 2024, s. 75.</ref> datter av Johannes Ødegaard, Kristiania<ref>Ødegaard mfl.: 2024, s. 73.</ref> og Martha Nordheim,<ref>Ødegaard mfl.: 2024, s. 73.</ref> ---. Einar var konditormester, Reidun sykepleier ved lysningen, senere helsesøster i Bærum.<ref>Ødegaard mfl.: 2024, s. 75.</ref> Einar hadde læretiden hos Møllhausen i Oslo. Han tok svennebrevet 1948, håndverkerbrevet i 1950. Realstudent. Han var et halvt år ved Skako Konditorfagskole i Karlstad, Sverige. Faglig leder av konditoravdelingen ved firmaet O.E. Grinde, Horten.<ref>Riis, Helge. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101908148 ''Norges håndverksmestere''], bind 2, Stavanger: Dreyers forlag, 1958, s. 765.</ref> Einar og Reidun bygde hus i Anton Tschudis vei på Haslum i Bærum i 1961,<ref>Ødegaard mfl.: 2024, s. 75.</ref> året før Einar døde. 3 barn.<ref>Ødegaard mfl.: 2024, s. 75–77.</ref>
::::*5f. '''Per Thorleif Rolfsen''', f. Kristiansand 8. desember 1894,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060104040277 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fb/L0014: Klokkerbok nr. B 14, 1881-1896, s. 275, nr. 15] (Per Thorleif).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045068137 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Per Rolfsen).</ref>,<ref>Konfirmert sammen med broren Henrik i Johanneskirken, Kristiania 3. oktober 1909: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060515010373 Johannes prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10852/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1908-1921, s. 20, nr. 11].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392030292 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Per Thorleif Rolfsen).</ref> d. Lysaker 20. juni 1916<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' 22. juni 1916 nr. 313, s. 6. Annonsen var undertegnet Petra Rolfsen, f. Pande, Dina Rolfsen, Henrik Pande-Rolfsen, Maisa Gengenbach, f. Rolfsen, C.F. Gengenbach, Amalie Nørregaard, f. Rolfsen, Hans Nørregaard, Thordis Rolfsen, Hans Rolfsen og Solveig Rolfsen.</ref> av tuberkulose.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061123310857 Østre Bærum prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10887/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1905-1924, s. 209, nr. 0].</ref> Ved folketellingen 1910 var Per Thorleif volontør i et privat kontor.
::::*5g. '''Thordis Rolfsen''', f. Kristiansand 5. juni 1897,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060104040405 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fb/L0018: Klokkerbok nr. B 18, 1896-1905, s. 21, nr. 108].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045068138 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Tordis Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392030293 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Thordis Rolfsen).</ref> d. Vestre Toten 7. april 1972;<ref>Dødsannonse i ''Haugesunds Dagblad'' 8. april 1972 nr. 80, s. 30.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002094335 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Thordis Tvedt).</ref> g. Vår Frelsers kirke, Oslo 7. juni 1930<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10040912280206 Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0040: Ministerialbok nr. 40, 1921-1932, s. 200, nr. 74].</ref> '''Erik Hanssen Tvedt''', f. Skåre 7. mars 1903,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060518070114 Haugesund sokneprestkontor, AV/SAST-A -101863/H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1886-1908, s. 78, nr. 25].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036657006106 Folketelling 1910 for 1153 Skåre herred] (Erik Tvedt).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073938000746 Folketelling 1920 for 1106 Haugesund kjøpstad] (Erik Hanssen Tvedt).</ref> d. Oslo 15. mars 1992,<ref>Dødsannonse i ''Haugesunds Dagblad'' onsdag 18. mars 1992 nr. 66, s. 7.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002583841 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Erik Hansse Tvedt).</ref> sønn av skipsfører Hans Eriksen Tvedt, --- og Inga Jacobine Larsen,<ref>Kobro, I. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500085 ''Norges læger. 1926-1936''], Oslo: Aschehoug, 1938, s. 424.</ref> ---. Thordis var lærerinne da hun giftet seg i 1930. Etter inngått ekteskap bodde Thordis og Erik i årene 1930 til 1946 i Skudeneshavn der Erik praktiserte som lege, deretter i Lindås og i Ølen. I 1964 slo de seg ned i Reinsvoll i Vestre Toten der Thordis døde i 1972. I minneordet etter Thordis stod det at hun hadde «innlagt seg store fortjenester i helsesektoren både i Nasjonalforeningen mot Tuberkulose, i Vanførelaget på Karmøy i Helsestasjonen der». Hun var med i arbeidet for hjemmesykepleien og for husmorvikarinstitusjonen.Erik tok eksamen artium i 1923 og tok medisinsk eksamen i juni 1930. Han vikarierte for stadslegen i Langesund i juli 1930, for distriktslegen i Oppdal fra 2. august til 15. september samme år før han ble privat praktiserende lege i Skudeneshavn. Fra 1934 var han kommunelege samme sted, fra 1935 fiskerilege samt styrer av Vårsildavgiftsfondets sykestue i Skudeneshavn. Han var 2. assistentlege ved Haugesunds kommunale sykehus i 2. halvår 1935 og kandidat ved Kvinneklinikken i Bergen i 2. halvår 1937. Erik var formann i Skudenes herreds tuberkulosenemnd fra 1934 og medlem av Rogaland fylkes kontrollnemnd fra 1935.<ref> Kobro, I. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500085 ''Norges læger. 1926-1936''], Oslo: Aschehoug, 1938, s. 424.</ref> 2 barn.<ref>Dødsannonse for Thordis Tvedt i ''Haugesunds Dagblad'' 10. april 1972 nr. 81, s. 8, jf. ''Norges læger'' nevnt foran.</ref>
::::*5h. '''''Solveig'' Hansi Rolfsen''', f. Kristiania 7. mars 1899,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060928060716 Gamle Aker prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10617a/F/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1896-1901, s. 138, nr. 91] (Solveig Nanzy?? Ment å være ''Hansi'', jf. senere kilder).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045068139 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Solveig Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392030294 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Solveig Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073681012105 Folketelling 1920 for 0219 Bærum herred] (Solveig Hansi Rolfsen).</ref> d. Bærum 30. desember 1982;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003824490 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Solveig H Linnestad).</ref> g. borgerlig i London 29. august 1926<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10610904060046 Den norske sjømannsmisjon i utlandet/London m/bistasjoner, AV/SAB-SAB/PA-0103/H/Ha/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1903-1934, s. 58b-59a, nr. 0].</ref> '''Hans Martin Linnestad''', f. Svelvik 5. juni 1996,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061117090274 Strømm kirkebøker, AV/SAKO-A-322/G/Gb/L0001: Klokkerbok nr. II 1, 1889-1896, s. 27, nr. 6].</ref>,<ref>Konfirmert i Svelvik kirke 2. oktober 1910: [https://www.digitalarkivet.no/kb20051013020787 Strømm kirkebøker, AV/SAKO-A-322/F/Fb/L0002: Ministerialbok nr. II 2, 1900-1919, s. 291-292, nr. 6].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037135000956 Folketelling 1900 for 0711 Strømm herred] (Hans Martin Linnestad).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036484000542 Folketelling 1910 for 0701 Svelvik ladested] (Hans Martin Linnestad).</ref> d. Bærum 12. mars 1896,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001871561 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Hans Martin Linnestad).</ref> sønn av lensmann Martin Linnestad (Knem), Ås<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037135000953 Folketelling 1900 for 0711 Strømm herred] (Martin Linnestad Knem).</ref> og Ragnhild Blom, Idd.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037135000954 Folketelling 1900 for 0711 Strømm herred] (Ragnhild Linnestad f Blom). Jf. også ''[[Norsk Slektskalender]]'', bind I, 1949, s. 17.</ref> Ved vielsen var Solveig sykepleier og Hans Martin maskinist. Hans Martins sønn Hans Einar skriver en del om faren i sin selvbiografi fra 2018.<ref>Linnestad, Hans Einar. ''Hans Einar Linnestad. Dekksgutten - skipperen og eventyreren'', Vestby: Grindehvalen forlag, 2018.</ref> Han forteller at faren begynte som maskingutt med DS Svelvik, som gikk med passasjerer og last mellom Svelvik og Kristiania, i november 1910 og jobbet der til april 1911. Deretter var han fyrbøter hos Thor Thoresen Line i DS Granfos i 1914 og året etter fyrbøter med DS Balzac som tilhørte Fred Olsen Line. Begge dampskipene seilte mellom Norge og England. I 1918 tok Hans Martin maskinisteksamen ved Kristiania Maskinistskole. Han gikk inn i rederiet Otto Thorsens «Kanarilinje» som 2. maskinist på DS Solferino og i 1920 var han 1. maskinist på DS San Jose i samme rederi. Da dette rederiet gikk konkurs året etter ble han med samme skip til Fred Olsen & Co. Like før 2. verdenskrig tok han motormaskinistsertifikat.<ref>Linnestad, Hans Einar. ''Hans Einar Linnestad. Dekksgutten - skipperen og eventyreren'', Vestby: Grindehvalen forlag, 2018, s. 5–6.</ref> I Krigsseilerregisteret<ref>[https://krigsseilerregisteret.no/sjofolk/223041 Krigsseilerregisteret], sist besøkt 24. januar 2026.</ref> er Hans Martin oppført som maskinist på 4 skip: D/S Balduin fra 4. desember 1939 til 26. april 1941, M/S Abraham Lincoln fra 7. juni 1941 til 1. august 1941, M/S Baghdad fra 1. august 1941 til 30. mai 1942 (skipet ble torpedert), M/S Fernhill fra 10. september 1942 til 7. august 1943 (skipet ble torpedert). Etter den siste torperderingen i 1943 var handelsflåten nesten halvert og det ble vanskelig å få hyre. Hans Einar ble derfor overført til Nortraships tekniske avdeling i London. Under tiden der mottok han krigsmedaljen av kong Haakon VII.<ref>Linnestad, Hans Einar. ''Hans Einar Linnestad. Dekksgutten - skipperen og eventyreren'', Vestby: Grindehvalen forlag, 2018, s. 7.</ref> Hans Martin returnerte til Norge helt i slutten av mai 1945. Etter en lang ferie returnerte han til Fred Olsen-rederiet, hvor han jobbet som maskinist på forskjellige skip frem til han gikk av med pensjon i 1962. Familien bodde i en stund på Kanariøyene da Hans Martin jobbet på Kanarilinjen, og i Oslo fra 1938. I 1955 kjøpte Hans Martin og Solveig leilighet på Eiksmarka i Bærum. Under tiden mens faren var krigsseiler bodde Solveig med barna ved Krossnes utenfor Fredrikstad, men returnerte senere til Oslo.<ref>Linnestad, Hans Einar. ''Hans Einar Linnestad. Dekksgutten - skipperen og eventyreren'', Vestby: Grindehvalen forlag, 2018, s. 8–11.</ref> 2 barn.<ref>Dødsannonse for Solveig Linnestad f. Rolfsen i ''Aftenposten'' 4. januar 1983 nr. 3, s. 19.</ref>
::::*5i. '''Hans Rolfsen''', f. Kristiania 18. oktober 1900,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045068140 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (!! Rolfsen*).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392030295 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Hans Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073680043533 Folketelling 1920 for 0218 Aker herred] (Hans Rolfsen).</ref> d. Trondheim 18. april 1977;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002213884 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Hans Rolfsen).</ref> g1. Council Bluffs, Iowa 8. mai 1926<ref>Source Citation: Iowa Department of Public Health; Des Moines, Iowa; Iowa Marriage Records, 1923–1937; Record Type: Marriage. Source Information: Ancestry.com. Iowa, U.S., Marriage Records, 1880-1949 [database on-line]. Lehi, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2014.</ref> '''Martha Enoksen''', f. --- ca. 1900, d. ---, datter av Hans Enoksen, --- og Anna Claridusen??, ---; g2. ---, Cook county, Illinois 25. april 1930<ref>Source Citation (navn oppgitt: '''Christiane Rude Sivertsen'''): Cook County Clerk; Chicago, Il; Cook County Genealogy Records (Marriages). Source Information: Ancestry.com. Cook County, Illinois Marriage Index, 1930-1960 [database on-line]. Lehi, UT, USA: Ancestry.com Operations Inc, 2008.</ref> '''Christiane Mathilde Lund Sivertsen''', f. Narvik 1. juli 1904,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060613050339 inisterialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/871/L0994: Ministerialbok nr. 871A10, 1902-1910, s. 39, nr. 31].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806052094 Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad] (Christiane M. Sivertsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074138022660 Folketelling 1920 for 1601 Trondheim kjøpstad] (Nanni Rude Sivertsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000223922 Trondheim politikammer, Første avlevering, Emigrantprotokoller, nr. 16: Emigrantprotokoll nr. 15, 1916-1926] (Kristianne Mathilde Lund Rude Sivertsen).</ref> d. Trondheim 26. januar 1990,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003439759 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde i Norge 1951-2017] (Christiane Mathilde Lund Rolfsen).</ref>,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/b703eaf7-d95e-4781-ba26-ae98cdb99481 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: b703eaf7-d95e-4781-ba26-ae98cdb99481, minneside basert på bilder og gravminnedata for Christiane (Nannie) Rolfsen, (01.juli 1904 - 26.januar 1990)].</ref> datter av Carl Eduard Sivertsen, Trondheim<ref>Vielse: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060519080049 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, AV/SAT-A-1456/604/L0201: Ministerialbok nr. 604A21, 1901-1911, s. 45, nr. 0], jf. dødsfallet: [https://www.digitalarkivet.no/kb20070420660049 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, AV/SAT-A-1456/605/L0255: Klokkerbok nr. 605C02, 1908-1918, s. 143] (Carl Edvard Sivertsen).</ref> og Gudrun Rude, Trondheim.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806052093 Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad] (Gudrun Rude Sivertsen).</ref> I 1920 var Hans agronom på Ekeberg lille i Aker. I 1923 emigrerte han til USA.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000557233 Oslo politidistrikt, Reisekontroll, Emigrantprotokoller, nr. 35: 1923-1927] (Hans Rolfsen).</ref> Han slo seg ned i Council Bluffs der han i 1925 bodde sammen med søsteren Amalie og hennes familie.<ref>Source Citation: State Historical Society of Iowa (via Heritage Quest); Microfilm of Iowa State Censuses, 1856, 1885, 1895, 1905, 1915, 1925 as well various special censuses from 1836-1897. Source Information: Ancestry.com. Iowa, U.S., State Census Collection, 1836-1925 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2007.</ref> I 1930 bodde Hans med kone nr. 2 i Chicago, datteren Ellen Marie fra første ekteskap er ikke nevnt.<ref>Source Citation: Year: 1930; Census Place: Chicago, Cook, Illinois; Page: 17B; Enumeration District: 1319; FHL microfilm: 2340207. Source Information: Ancestry.com. 1930 United States Federal Census [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations Inc, 2002.</ref> Christiane emigrerte til USA i 1923.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000000223922 Trondheim politikammer, Første avlevering, Emigrantprotokoller, nr. 16: Emigrantprotokoll nr. 15, 1916-1926] (Kristianne Mathilde Lund Rude Sivertsen).</ref> Minst 6 barn i to ekteskap:<ref>Alle barna listes av personvernhensyn ikke opp med navn enn så lenge, da i hvert fall de yngste kan fortsatt være i live.</ref>
:::::*6a. '''Ellen Marie Rolfsen''' (Ralphsen), f. Council Bluffs, Iowa 16. september 1926,<ref>Source Citation (kalt ''Ella Marie Ralphsen''): State Historical Society of Iowa; Des Moines, Iowa; Title: Iowa Birth Records, 1888-1904. Source Information: Ancestry.com. Iowa, U.S., Births (series) 1880-1904, 1921-1944 and Delayed Births (series), 1856-1940 [database on-line]. Lehi, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2017. Jf. Source Citation: Evangelical Lutheran Church in America Archives; Elk Grove Village, Illinois; Congregational Records. Source Information (kalt ''Ellen Marie Rolfsen''): Ancestry.com. U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781-1969 [database on-line]. Lehi, UT, USA: Ancestry.com Operations, Inc., 2015.</ref> d. ---.
:::::*6b. '''Hans Christian Rolfsen''', f. --, Cook county, Iowa 2. april 1931,<ref>Kilden nevner ikke navn på foreldrene, men må være sønn av Hans Rolfsen og Nannie Rolfsen, jf. dødsannonsen for Hans Rolfsen, gravregister osv. Source Citation: Cook County Clerk; Cook County, IL; Cook County Genealogy Records (Births). Source Information: Ancestry.com. Cook County, Illinois Birth Index, 1916-1935 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations Inc, 2008.</ref> d. --- 3. februar 1990;<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/bd804338-4bc8-4a7f-a17f-5ca14f683076 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: bd804338-4bc8-4a7f-a17f-5ca14f683076, minneside basert på bilder og gravminnedata for Hans Christian Rolfsen, (02.april 1931 - 03.februar 1990)].</ref> g. Hommelvik 7. januar 1956<ref>Vielsesannonse i ''Nidaros'' 6. januar 1956 nr. 5, s. 2, jf lysningsannonsen i ''Norsk Lysingsblad'' 24. desember 1955, s. 1.</ref> '''Oddrun Fosli''', f. --- 25. juni 1934, d. --- 26. mai 2019,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/1c5bf2de-3b07-4d66-b871-7a42424cb59d Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 1c5bf2de-3b07-4d66-b871-7a42424cb59d, minneside basert på bilder og gravminnedata for Oddrun Rolfsen, (25.juni 1934 - 26.mai 2019)].</ref> datter av Ole Nicolaisen Fosli, Hommelvik<ref>Jacobsen, Synnøve Dragstmo. ''Draxen-folket. 1716-1988 = The Draxen-people'', utgit privat, 1988, s. 7.</ref> og Kari Olsdatter Amdal, ---.<ref>Jacobsen, Synnøve Dragstmo. ''Draxen-folket. 1716-1988 = The Draxen-people'', utgit privat, 1988, s. 7.</ref> Hans Christian var ved lysningen oppgitt å være skogtekniker. 3 barn.<ref>Jacobsen, Synnøve Dragstmo. ''Draxen-folket. 1716-1988 = The Draxen-people'', utgitt privat, 1988, s. 9.</ref>
:::::*6c. '''Carl Edvard «Buddy» Rolfsen''',<ref>Kalt «Buddya» i dødsannonsen til faren Hans Rolfsen i ''Aftenposten'' 27. april 1977 nr. 190, s. 23.</ref> f. Malvik 1. desember 1932,<ref>Lyngstad: 2021, s. 229.</ref> d. Levanger 23. mai 2017;<ref>Dødsannonse i ''Adresseavisen'' lørdag 27. mai 2017 nr. 119, s. 75.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000004992249 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Carl Edvard Rolfsen).</ref> g. Oslo<ref>Vielsesannonse i ''Adresseavisen'' torsdag 26. mai 1955 nr. 119, s. 3. Bryllupet ble feiret på Slemdal i Oslo. Vielsen fant antakelig sted i Ris kirke, jf. lysningen.</ref> 28. mai 1955<ref>Lyngstad: 2021, s. 229, jf. lysningsannonse i ''Norsk Lysingsblad'' lørdag 14. mai 1955 nr. 111, s. 3.</ref> '''Solveig Utgaard''',<ref>Senere kilder, deriblant Vist: 2005 og Lyngstad: 2021 sa,t dødsannonsen i ''Trønder-Avisa'' 11. juli 1991 nr. 156, s. 21, stavet navnet ''Utgård''.</ref> f. Steinkjer 8. september 1926,<ref>Dødsannonse i Trønder-Avisa 11. juli 1991 nr. 156, s. 21.</ref>,<ref>Lyngstad: 2021, s. 228; Vist: 2005, s. 385.</ref> d. Oslo 11. juli 1991,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002552641 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Solveig Rolfsen); Lyngstad: 2021, s. 229.</ref> datter av Ole S. Utgaard, Steinkjer<ref>Lyngstad: 2021, s. 228; Vist: 2005, s. 385.</ref> og Berntine Jørgine Aasum, Steinkjer<ref>Lyngstad: 2021, s. 228; Vist: 2005, s. 385.</ref> Ved lysningen var Carl Edvard gartner, senere jobbet han som vaktmester. Både han og Solveig var ved lysningen bosatt i Oslo. De hadde fritidseiendommen Hagen (gnr. 313, bnr. 12) i Steinkjer, som ble gjort om helårsbolig i 1996. Barna overtok eiendommen i 2017.<ref>Lyngstad: 2021, s. 228–229. Ellers mange treff i Oslo adressebok.</ref> Ekteparet er gravlagt på Grorud kirkegård i Oslo.<ref>[https://grav.no/grav/26099/976820010/1179971/Oslo Grav.no] (Oslo kommune Gravplassetaten).</ref> 2 barn.<ref>Lyngstad: 2021, s. 229; Vist: 2005, s. 391.</ref>
:::::*6d. '''Nannie Gudrun «Lita» Rolfsen''',<ref>Kalt «Lita» i dødsannonsen til faren Hans Rolfsen i ''Aftenposten'' 27. april 1977 nr. 190, s. 23, listet opp som nr. 3 av 5 barn i Hans Rolfsens ekteskap. Lita var den gangen gift med Asbjørn Otto Julsrud.</ref> f. --- 17. november 1936, d. --- 6. januar 2019;<ref>[https://grav.no/grav/203422/976998294/330907/Trondheim Grav.no] (Kirkelig Fellesråd i Trondheim). Gravlagt på Moholt kirkegård i Trondheim.</ref> g. --- 1962<ref>Lysningsannonse i ''Norsk Lysingsblad'' 4. august 1962 nr. 178, s. 1.</ref> '''Asbjørn Otto Julsrud''', f. Hommelvik, Malvik 1. september 1928,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050408020439 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, AV/SAT-A-1456/617/L0431: Klokkerbok nr. 617C02, 1910-1936, s. 82, nr. 21].</ref> d. Trondheim 11. mai 1981,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003757131 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Asbjørn Otto Julsrud), jf. [https://grav.no/grav/48697/976998294/53587/Trondheim Grav.no] (Kirkelig fellesråd i Trondheim). Gravlagt på Tilfredshet gravlund i Trondheim.</ref> sønn av Hans Arild Julsrud,<ref>Forbord, Kåre. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748500 ''Malvik bygdebok''], bind 2, Hommelvik: Malvik kommune, 2003, s. 337.</ref> Trondheim og Marie Stav,<ref>Bygdeboken skriver kun ''Stav'', jf. Forbord, Kåre. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748500 ''Malvik bygdebok''], bind 2, Hommelvik: Malvik kommune, 2003, s. 337. Men vielsesprotokollen oppgir ''Stavtrø'', jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20050408020565 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, AV/SAT-A-1456/617/L0431: Klokkerbok nr. 617C02, 1910-1936, s. 187, nr. 3]. Ved dåpen for Asbjørn Otto står det dog ''Stav'', se over.</ref> Malvik. Nannie var ved lysningen sykepleier, Asbjørn Otto kontrollfullmektig. Ingen barn.<ref>Forbord, Kåre. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748500 ''Malvik bygdebok''], bind 2, Hommelvik: Malvik kommune, 2003, s. 338.</ref>
:::::*6e. '''NN'''
:::::*6f. '''Ingrid Rolfsen''', f. --- 13. mars 1939, d. ---, Kern County, California 23. oktober 1993;<ref>''Adresseavisen'' tirsdag 26. oktober 1993 nr. 247, s. 15. Oppgir Los Angeles, mens Californbia. US. Death Index oppgir Kern County: Source Citation: Place: Kern; Date: 23 Oct 1993; Social Security: 319445156. Source Information: Ancestry.com. California, U.S., Death Index, 1940-1997 [database on-line]. Provo, UT, USA: Ancestry.com Operations Inc, 2000. Original data: State of California. California Death Index, 1940-1997. Sacramento, CA, USA: State of California Department of Health Services, Center for Health Statistics. Hun var bosatt i Los Angeles da hun døde: Source Citation: City: Los Angeles; State: California; Year(s): 1993-1994: Source Information: Ancestry.com. U.S., Phone and Address Directories, 1993-2002 [database on-line]. Lehi, UT, USA: Ancestry.com Operations Inc, 2005.</ref>,<ref>[https://grav.no/grav/39821/976998294/44547/Trondheim Grav.no] (Kirkelig Fellesråd i Trondheim). Gravlagt på Moholt kirkegård, Trondheim.</ref> Ingen barn.
:::*4f. '''Knud Anthon Rolfsen''', f. Kristiansand 13. oktober 1859,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060105020787 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0014: Ministerialbok nr. A 14, 1852-1867, s. 99, nr. 293].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173000863 Folketelling 1865 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Knud Anthon Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053351000806 Folketelling 1870 for 1001 Kristiansand kjøpstad] (Knud Anton Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210001464 Folketelling 1875 for 1001P Kristiansand prestegjeld] (Knud Anton Rolfsen).</ref> d. Kristiansand 8. mars 1878.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070108660545 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0015: Ministerialbok nr. A 15, 1867-1880, s. 560, nr. 90].</ref>,<ref>Annonse i ''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' lørdag 9. mars 1878 nr. 29, s. 3: «At vor kjære, elskelige og haabefulde yngste Søn Knud Anton, omtrent 18 1/2 Aar gl., efter en lang Sygdom igaar afgik ved en stille og salig Død, dybt savnet af os og Sødskende, meddeles herved sørgeligst Slægt og Venner. / Christiansand den 9de Marts 1878.» Annonsen var undertegnet K.D. Rolfsen, født Matthiessen og M. Rolfsen.</ref>

===Abraham Rolfsen===
:*2e. '''Abraham Rolfsen''', f. Kleven, døpt Halse 21. februar 1790,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612650180 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1794, s. 308-309].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058337001821 Folketelling 1801 for 1019P Mandal prestegjeld] (Abraham Michaelsen*).</ref> d. ved Lyngør 6. juli 1812. Døde i slaget i Lyngør om bord i den danske orlogsbriggen «Kiel». En kilde for dødsfallet er kaptein Holms rapport etter slaget: «[...] ombord i Briggen Kiel faldt Maanedslieutn. Rolfsen.»<ref>[https://larship.no/tapet-av-fregatten-najaden-6-juli-1812-slaget-ved-lyngor/ «Tapet av Fregatten Najaden 6. juli 1812 (Slaget ved Lyngør)»], ''Larship.no'', sist besøkt 2. februar 2026, gjengitt fra Aall, Jacob. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082103001 ''Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800-1815. Anden Deel''], Christiania: Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin, 1844, s. 624. Foreløpig kommentar februar 2026: det må fremskaffes flere kilder som nærmere identifiserer Abraham Rolfsen som månedsløytnanten som falt ved Lyngør.</ref> I ''Slaget ved Lyngør den 6. og 7. juli 1812'' side 22<ref>Anonsen, Svein. [https://www.marinehist.dk/orlogsbib/a/Anonsen-Lyng.pdf ''Slaget ved Lyngør den 6. og 7. juli 1812''], Oslo: [Privat], 1961, s. 22.</ref> står det at månedsløytnant Rolfsen tidligere var fører av kanonjollen «Thygeson nr. 4» av Mandal og kjent for oppsnappingen av orlogsbriggen «Bellethe».

===Andreas Marsillius Rolfsen (1791–1791)===
:*2f. '''Andreas Marsillius Rolfsen''', f. Kleven, døpt Halse 20. mai 1791,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612650187 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1794, s. 322-323].</ref> d. av meslinger, begravet 6. september 1791.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660647 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1748-1803, s. 96-97].</ref>

===Andreas Marsillius Rolfsen (1792–1849?)===
:*2g. '''Andreas Marsillius Rolfsen''', f. Kleven, døpt 30. september 1792,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660006 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1794, s. 342-343].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058337001822 Folketelling 1801 for 1019P Mandal prestegjeld] (Andreas Masilius Michaelsen*).</ref> d. av hjerneslag på reise om bord på sitt skip --- 1849;<ref>[[Grimstadslægter, bind 1]], s. 111.</ref> g. --- '''Mette Malene «Lene» Johnsen''', f. Grimstad --- 1803,<ref>[[Grimstadslægter, bind 1]], s. 111.</ref> d. Grimstad --- 1836,<ref>[[Grimstadslægter, bind 1]], s. 111.</ref> datter av skipskaptein Gunder Johnsen, Grebstad<ref>[[Grimstadslægter, bind 1]], s. 110.</ref> og Margrete Jørgensdatter, Grimstad.<ref>[[Grimstadslægter, bind 1]], s. 16 og 110.</ref> Skipper. Andreas Marsillius slo seg etter hvert ned i Grimstad, der han i 1832 kjøpte et eldre hus som tidligere tilhørte fraktemann Aasul Olsen Rodan (d. 1830) og oppførte der «det nuværende [1892] Nr. 93 ved Storgaden». Etter sin kones død flytttet han til Stavanger, der skipet han førte hørte hjemme. Huset i Grimstad ble i 1850 solgt til «Blokmager» Johannes Iversen. Mette Malene ble etter foreldrenes tidlige død (moren døde i 1815, faren før dette) oppdratt av Hans Andersen Bie<ref>Formodentlig var denne '''Hans Andersen Bie''' (1742–1819), som var gift tre ganger, sist med Marie Leganger Juell (1755–1834), og som var en yngre bror av av Lenes mormor '''Mette Malene Andersdatter Bie''' (1736–1818), gift med '''Jørgen Iversen''' (f. 1731) fra Kloppene på Tromøya utenfor Arendal. Se [[Grimstadslægter, bind 1]], s. 8 og 16.</ref> i Grimstad.<ref>[[Grimstadslægter, bind 1]], s. 110–112.</ref> Minst 5 barn:<ref>Foruten noen få opplysninger i Hundstad: 1996, s. 330, bygger oversikten, hvis ikke andre kilder er nevnt særskilt for den enkelte, på [[Grimstadslægter, bind 1]], s. 113.</ref>
::*3a. '''Gustav Rolfsen''', f. Kleven 9. august 1825,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070613630008 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0010: Ministerialbok nr. A 10, 1817-1830, s. 106-107, nr. 63].</ref> d. --- 1852 som skipskaptein om bord i skipet «Jæderen» av Stavanger. Skiftesamling 26. oktober 1852.<ref>''Stavanger Amtstidende og Adresseavis'' fredag 22. oktober 1852 nr. 83, s. 4: «Skifteplacat. Tirsdagen den 26de october førstkommende, kl. 10 Formiddag, afholdes Skiftesamling paa mit Contoir i Boet efter afdøde Styrmand Gustav Rolfsen, hvortil Arvinger, Creditorer og øvrige Vedkommende indkaldes at møde. / Stavanger Byfogedcontoir, 21de Octbr. 1852. / Christensen.»</ref> Ugift. [[Bilde:Nesteby Kongsvinger 2025.jpg|thumb|200px|Nesteby gård, gnr. 4, bnr. 1, Kongsvinger. {{byline|(@ 2025) [[Bruker:Oskaan|Oskar Aanmoen]]}}]]
::*3b. '''Trine Rolfsen''', f. Grimstad 24. august 1827,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070525360246 Fjære sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0011/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1827-1839, s. 9, nr. 52].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038029000139 Folketelling 1865 for 0402B Vinger prestegjeld, Kongsvinger kjøpstad] (Trine Gjems).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052067000455 Folketelling 1875 for 0421L Vinger prestegjeld, Vinger sokn og Austmarka sokn] (Trine Gjems).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061010536580 RA, Folketelling 1891 for 0421 Vinger herred, 1891, s. 2059] (Trine Gjems).</ref> d. Nesteby, Vinger 28. mars 1894;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060725020013 Vinger prestekontor, AV/SAH-PREST-024/H/Ha/Haa/L0014: Ministerialbok nr. 14, 1881-1900, s. 303, nr. 8].</ref>,<ref>''Dagbladet'' 29. mars 1894 nr. 87, s. 3: «Bekjendtgjørelser. Dødsfald. At vor elskede moder Trine Gjems, født Rolfsen, døde stille og rolig inat, 66 1/2 aar gl., bekjendtgjøres herved for slægt og venner af hendes efterladte børn. / Næsteby i Vinger 28de marts 1894. / Begravelsen foregaar fra sørgehuset Tirsdag 3die april kl. 1.»</ref> g. --- 6. september 1851<ref>Gjems: 1993, s. 222. Boken har ingen oversikt over kilder. Alt vi vet så langt er at vielsen ikke fant sted i Vinger. Det er godt mulig at vielsen fant sted i Fjære, men de aktuelle kirkebøkene gikk tapt i en brann i 1933, jf. [https://www.nasjonalarkivet.no/forskere/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-aust-agder-agder/#fj%C3%A6re Prestegjeld og sogn i Aust-Agder (Agder). Sognehistorikk] (Nasjonalarkivet; siden sist besøkt 11. februar 2026), og lar seg derfor ikke kontrollere.</ref> inkassator, senere proprietær i Vinger '''Johan ''Andreas'' Gjems''', f. Kongsvinger 8. februar 1825,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070603170605 Vinger prestekontor, AV/SAH-PREST-024/H/Ha/Hab/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1818-1834, s. 126-127].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000012048 Borgere i Kongsvinger 1855-1879] (Andreas Gjems).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038029000138 Folketelling 1865 for 0402B Vinger prestegjeld, Kongsvinger kjøpstad] (Andreas Gjems).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052067000454 Folketelling 1875 for 0421L Vinger prestegjeld, Vinger sokn og Austmarka sokn] (Andreas Gjems).</ref>,<ref>Gude: 1982, s. 7.</ref> d. Nesteby, Vinger 9. mars 1886,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060725010584 Vinger prestekontor, AV/SAH-PREST-024/H/Ha/Haa/L0014: Ministerialbok nr. 14, 1881-1900, s. 288, nr. 6].</ref>,<ref>Gude: 1982, s. 7.</ref> sønn av Sven Jørgen Gjems, Fredrikshald<ref>Gude: 1982, s. 6.</ref> og Anne Maria Andersdatter (Soelfeldt),<ref>Lillevold: 1972, s. 80.</ref> ---. Trine ble sammen med broren Hans oppdratt av Jens Holst i Grimstad. Andreas' farfar med samme navn kom til Norge fra Treptow i Brandenburg.<ref>Moen, Erik. «Østfoldinger som borgere i Kongsvinger», [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021031283110_001 ''Runar. Slektshistorisk tidsskrift for Østfold''], nr. 1, 1988, s. 82.</ref> Andreas drev inkassovirksomhet, før han etter at Kongsvinger fikk bystatus i 1854 ble valgt til byens første kemner. Foruten Nesseby i Vinger, som han kjøpte i 1855, hadde han flere eiendommer andre steder i distriktet, deriblant sagbruk i Austmarka. Andreas og Trine med familie flyttet først til Nesseby rundt 1866 da det nye våningshuset var satt opp. Huset var i sveitserstil med 9 vinduer og en toetasjers veranda. Ifølge bygdeboken har huset «en grunnplan som er sjelden på våre kanter», da det går en gang tvers igjennom huset med dører derfra til rommene på begge sider.<ref>Lillevold: 1972, s. 79; Elvestad: 2019, s. 18; Thomassen, Arild. «Historien om Thomas og Pernille. Foreldrene til Olof Thomasson. Tredje og siste del», Austmarka Historielag Medlemsblad nr. 161, juni 2019, s 20.</ref> Andreas’ og Trines sønn Andreas Marselius Gjems (1856–1921) eide foruten Torvgata 3 i Kongsvinger også Kongsvinger høvleri og trevarefabrikk samt Lunden med tilhørende skog. Marselius’ sønn Ole (1885–1951) overtok og drev eiendommene. Han ga en tomt på Lunden til Kongsvinger IL og fikk navnet på fotballstadion, Gjemselunden, oppkalt etter seg.<ref>Vigeland, Nils P. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017032048268 Kongsvinger. 1854-1954], Kongsvinger: Kongsvinger kommune, 2004, s. 280; Steigan, Geir Tandberg. [https://www.artemisia.no/arc/3/omraade/kongsvinger/nesteby.html «Kongsvinger: Nesteby»], ''arc!/arkitekturhistorie.no'', 2002/2008.</ref> Trines kusine Johanne Marie Edvardine Rolfsen (2m-3c) var for øvrig gift med Sven Jørgen Gjems (1832–1890), en yngre bror av Andreas. Trine og Andreas hadde 7 barn.<ref>Lillevold: 1972, s. 80–81; Elvestad: 2019, s. 18.</ref>
::*3c. '''Michal Rolfsen''', f. Grimstad 11.? september 1829,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070525360260 Fjære sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0011/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1827-1839, s. 23,. nr. 41].</ref> d. --- 1857 ved forlis da han førte en kornlastet slupp. Ugift.
::*3d. '''Hans Bie Rolfsen''', f. Grimstad 2. august 1831,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070525360276 Fjære sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0011/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1827-1839, s. 39, nr. 51].</ref> d. Grimstad 3. november 1832.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070525360411 Fjære sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0011/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1827-1839, s. 187, nr. 34].</ref>
::*3e. '''Hans Bie Rolfsen''', f. Grimstad 3. oktober 1834,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070525360303 Fjære sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0011/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1827-1839, s. 66, nr. 61].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053349001420 Folketelling 1870 for 0904 Grimstad kjøpstad] (Hans Bie Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052190001490 Folketelling 1875 for 0904B Fjære prestegjeld, Grimstad kjøpstad] (Hans Bie Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053282000728 Folketelling 1885 for 0904 Grimstad kjøpstad] (Hans Bie Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061506733352 RA, Folketelling 1891 for 0904 Grimstad kjøpstad, 1891, s. 2870] (Hans Bie Rolfsen).</ref> d. --- 1894 under forlis, skipet han førte ble sist observert 6. april;<ref>[https://www.skipshistorie.net/Drammen/DRA438%20Bruusgaard%20Kiosterud/Tekster/DRA43818910200000%20FRITZOE.htm Skipshistorie.net. Fritzøe] (sist besøkt 11. februar 2026). Jf. også ''Jarlsberg og Larviks Amtstidende'' lørdag 10. november 1894 nr. 218, s. 1: «Forsvundet Skib. Bark «Fritzøe», 1100 Tons, Kapt. Rolfsen, er forsvundet paa Reise fra England til Chili{{sic}} med Kulladning. Sidste Efterretning fra Skibet er af 6te April d. A., da det praiedes i Kanalen.»</ref> g. Halse 20. desember 1865<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060106020777 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0014: Ministerialbok nr. A 14, 1859-1872, s. 374, nr. 51].</ref> sin kusine '''Karen Nikoline «Kaja» Rolfsen''', f. Mandal 30. oktober 1845,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052190001491 Folketelling 1875 for 0904B Fjære prestegjeld, Grimstad kjøpstad] (Karen Nicoline Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053282000729 Folketelling 1885 for 0904 Grimstad kjøpstad] (Karen Nicoline Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061506733353 RA, Folketelling 1891 for 0904 Grimstad kjøpstad, 1891, s. 2871] (Karen Nicoline Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392037842 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Karen Nicoline Rolfsen).</ref> d. Oslo 7. september 1935,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004295775 Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1935, nr. 9: Oslo og Hedmark] (Karen ("Kaja") Nikoline Rolfsen F. Rolfsen).</ref> datter av skipskaptein Peder Marsillius Rolfsen, Kleven/Mandal og Gardia Åsine Jensen, Mandal (se nedenfor). Hans ble sammen med søsteren Trine oppdratt av Jens Holst i Grimstad. Han lot i 1872 bygge «Huset Nr. 268 ved Nygaden» i Grimstad. Hans var skipskaptein, og førte blant annet ''Fritzøe'' i 1884 og fra 1889 til 1894. Skipet «[f]orsvant etter hun ble sist sett 06/04 utenfor Isle of Wight, England mens hun var på reise fra Blyth, England til Iquique, Chile med kull.»<ref>Jf. [https://www.skipshistorie.net/Drammen/DRA438%20Bruusgaard%20Kiosterud/Tekster/DRA43818910200000%20FRITZOE.htm Skipshistorie.net. Fritzøe] (sist besøkt 11. februar 2026).</ref> Etter at Hans forsvant på sjøen flyttet enken til Kristiania der hun drev pensjonat.<ref>''Grimstad-Posten'' onsdag 29. oktober 1924 nr. 126, s. 2, i anledning Kaja Rolfsens 80-årsdag.</ref> 4 barn.
:::*4a. '''Magdalene Birgitte «Magda» Rolfsen''', f. Grimstad 18. september 1866,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070525350130 Fjære sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0011/F/Fb/L0008: Klokkerbok nr. B 8, 1854-1867, s. 281, nr. 31].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052190001492 Folketelling 1875 for 0904B Fjære prestegjeld, Grimstad kjøpstad] (Magdalene Birgithe Rolfsen*).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053282000730 Folketelling 1885 for 0904 Grimstad kjøpstad] (Magdalene Bergithe Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061506733354 RA, Folketelling 1891 for 0904 Grimstad kjøpstad, 1891, s. 2872] (Magdalene Rolfsen).</ref> d. Lovisenberg sykehus, Oslo 9. august 1936;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10040904020175 Vestre Aker prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10025/F/Fa/L0019: Ministerialbok nr. 19, 1926-1946, s. 164, nr. 22].</ref> g. Leith, Skottland 13. august 1894<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051206010035 Grimstad sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0017/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. A 3, 1882-1910, s. 31, nr. 0].</ref> '''Martin Emil Alme''',<ref>'''Martin Emil Alme''' var g1. '''Therese Knudsen''', f. Christiania 1836, d. ---, datter av skomaker C.W. Knudsen. Ekteskapet var barnløst. '''Kilder''': Lagesen, A. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948061 ''Ringerikske slekter. Oplysninger om slekter og slektsgaarder. 2. Slekter fra Haug, anneks til Norderhov''], Oslo: Grøndahl, 1930, s. 17; Schneider, J.A. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051207020 ''Studenterne fra 1864. Et mindeskrift efter 50 aars-jubilæet 2/9 1914''], Skien: Erik St. Nilssens bokhandel, 1916, s. 5.</ref> f. Linnes, Lier 16. juli 1846,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051114030815 Lier kirkebøker, AV/SAKO-A-230/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1843-1854, s. 47, nr. 160].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038092000835 Folketelling 1865 for 0626P Lier prestegjeld] (Martin E. Alme).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053287001017 Folketelling 1885 for 1004 Flekkefjord kjøpstad] (Martin Emil Alme).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10171506349617 RA, Folketelling 1891 for 1004 Flekkefjord kjøpstad, 1891, s. 785] (Martin Emil Alme).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036994000717 Folketelling 1900 for 0102 Sarpsborg kjøpstad] (Martin Emil Alme).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036334001376 Folketelling 1910 for 0102 Sarpsborg kjøpstad] (Martin Emil Alme).</ref> d. Sarpsborg (?) 22. oktober 1918,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060515040287 Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0036: Ministerialbok nr. 36, 1901-1919, s. 287, nr. 107].</ref> sønn av lensmann i Lier, Lars Alme, Norderhov<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038092000832 Folketelling 1865 for 0626P Lier prestegjeld] (Lars Alme).</ref> og Andrea Kirstine Knudsen, Fredrikshald.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038092000833 Folketelling 1865 for 0626P Lier prestegjeld] (Andrea Kirstine Alme*).</ref> Martin tok artium i 1864 og filologisk embetseksamen i 1871 med laud. Han jobbet deretter 6 år som lærer ved Ringerike realskole, kun avbrutt av en 10 måneders utenlandsreise. Fra 1878 var han ansatt i 6 år som skolebestyrer i Levanger, deretter 7 år som skolebestyrer i Flekkefjord. I 1891 flyttet han med sin første kone til Sarpsborg der han var bestyrer ved middelskolen og også noen år inspektør ved folkeskolen. Han var med på å stifte en «kristelig ungdomsforening» i Sarpsborg og var ellers glad i fjellturer og sommerferier i Åsgårdstrand.<ref>Schneider, J.A. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051207020 ''Studenterne fra 1864. Et mindeskrift efter 50 aars-jubilæet 2/9 1914''], Skien: Erik St. Nilssens bokhandel, 1916, s. 3–8.</ref> Magda og Martin hadde 1 datter.<ref>Lagesen, A. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948061 ''Ringerikske slekter. Oplysninger om slekter og slektsgaarder. 2. Slekter fra Haug, anneks til Norderhov''], Oslo: Grøndahl, 1930, s. 17; Schneider, J.A. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051207020 ''Studenterne fra 1864. Et mindeskrift efter 50 aars-jubilæet 2/9 1914''], Skien: Erik St. Nilssens bokhandel, 1916, s. 7.</ref>
:::*4b. '''Gunhild Rolfsen''', f. Grimstad 28. desember 1867,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020023 Fjære sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0011/F/Fb/L0009: Klokkerbok nr. B 9, 1867-1870, s. 22, nr. 33].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052190001493 Folketelling 1875 for 0904B Fjære prestegjeld, Grimstad kjøpstad] (Gunhild?? Rolfsen*).</ref> d. Grimstad 10. mai 1884.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051206010085 Grimstad sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0017/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. A 3, 1882-1910, s. 90, nr. 12] (Gunhild Rolfsen).</ref> «Hun skulde være ualmindelig vakker.»<ref>''Grimstad-Posten'' onsdag 29. oktober 1924 nr. 126, s. 2, i anledning moren Kaja Rolfsens 80-årsdag.</ref>
:::*4c. '''Rakel Othilie Rolfsen''', f. Grimstad 20. januar 1872,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060201010464 Grimstad sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0017/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 1, 1869-1881, s. 25, nr. 13].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052190001494 Folketelling 1875 for 0904B Fjære prestegjeld, Grimstad kjøpstad] (Rackel Otelie Rolfsen*).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053282000731 Folketelling 1885 for 0904 Grimstad kjøpstad] (Rachel Otilie Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061506733355 RA, Folketelling 1891 for 0904 Grimstad kjøpstad, 1891, s. 2873] (Rakel Othilie Rolfsen).</ref> d. ---.
:::*4d. '''Kaja Rolfsen''', f. Grimstad 30. oktober 1878,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060201010531 Grimstad sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0017/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 1, 1869-1881, s. 92, nr. 31].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053282000732 Folketelling 1885 for 0904 Grimstad kjøpstad] (Kaia Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061506733356 RA, Folketelling 1891 for 0904 Grimstad kjøpstad, 1891, s. 2874] (Kaia Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392037844 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Kaja Rolfsen).</ref> d. ---. Lærerinne i Kristiania.

===Peder Rolfsen (1794–1849)===
:*2h. '''Peder Rolfsen''',<ref>Hundstad: 1995, s. 329f kaller ham Peder Marsillius Rolfsen, står kun ''Peder'' ved dåpen og ved begravelsen.</ref> f. Kleven, døpt Halse 26. september 1794,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660020 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1748-1794, s. 370-371].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058337001823 Folketelling 1801 for 1019P Mandal prestegjeld] (Peder Michaelsen*).</ref> d. Mandal 25. april 1849;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060510020567 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fb/Fba/L0006: Klokkerbok nr. B 1F, 1846-1849, s. 37, nr. 22].</ref> g1. Mandal 1. mars 1831<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060106030862 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1830-1839, s. 166, nr. 8].</ref> '''Anne Mathilde Pedersen''', f. 1799, d. 1833 i barselseng, datter av Ole Pedersen, --- og ---, ---; g2. Mandal 16. mars 1843<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060106031112 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0012: Ministerialbok nr. A 12, 1840-1847, s. 193, nr. 3].</ref> '''Gardia Åsine Jensen''', f. Mandal --- 1819, d. ---, datter av Niels Jensen, Mandal og Karen Gabrielsdatter, ---. Peder var skipper. Gardia fikk 1849 bevilling til «gjestgiveri og billiardhold». 4 barn, 2 i hvert ekteskap.
::*3a. '''Rachel Otilia Rolfsen''', f. Kleven 11. oktober 1831,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060106030771 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1830-1839, s. 71, nr. 8]. Natvig: 1964, s. 59 feilidentifiserer foreldrene som Andreas Marcelius Rolfsen og Anna Elisabeth Natvig, førstnevnte var Rachels yngre bror.</ref> d. Kristiansand 6. eller 7. januar 1862;,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060105021187 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0014: Ministerialbok nr. A 14, 1852-1867, s. 499, nr. 9] (7. januar 1862), jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20060105010926 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fb/L0012: Klokkerbok nr. B 12, 1861-1870, s. 229, nr. 9] (6. januar 1862). Merk at det står ''6. januar'' i dødsannonsen, se denne.</ref><ref>''Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger'' onsdag 22. januar 1862 nr. 6, s. 4: «'''Dødsfald'''. / At det behagede Gud den 6te dennes efter længere Tids Sygelighed ved en blid og rolig Død at bortkalde vor kjære Svigerdatter, vor fraværende Søns elskede Kone Rakel Otilie, født Rolfsen, 30 Aar gammel, efterladende sig 2de smaa Børn, bekjendtgjøres herved for fraværende Familie og Venner. / De ærede Herrer, der bare og ledsagede den Afdøde til Graven, som og Enhver, der viste hende Deeltagelse under hendes Sygdom, aflægges herved vor hjerteligste Tak. / Christianssand, 14de Januar 1862. » Signert Gunhild Natvig og H. Natvig.</ref> g. Kristiansand 26. november 1853<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060105021042 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0014: Ministerialbok nr. A 14, 1852-1867, s. 333, nr. 70].</ref> '''Jakob Andreas Natvig''',<ref>'''Jakob Andreas Natvig''' g2. 26. januar 1865 '''Johanne Christine «Hanna» Natvig''', yngste datter av hans tremenning Thomas Natvig, Kristiansand og Johanne Christine Steen, Christianshaab, Grønland. 9 barn. Kilder: Natvig: 1964, s. 10, 39, 45–46, 59–60.</ref> f. Kristiansand 12. september 1823,<ref>Natvig: 1964, s. 58.</ref> d. Rio de Janeiro 7. mars 1891 av gulfeber,<ref>Natvig: 1964, s. 59.</ref> sønn av ''Henrik'' Christopher Eckleff Natvig, Kristiansand<ref>Natvig: 1964, s. 58.</ref> og Gunhild Stray, Kristiansand.<ref>Natvig: 1964, s. 58.</ref> Jacob gikk tidlig til sjøs, tok styrmannseksamen i 1840, kun 16 1/2 år gammel, ble skipsfører i 23-årsalderen. I tillegg til å føre mange forskjellige skip, eide Jacob også flere skipsparter, noe som økte inntektene adskillig. Familien bodde på en gård på Odderøya som tilhørte karantenestasjonen.<ref>Natvig: 1964, s. 58–59.</ref> 2 barn.<ref>Natvig: 1964, s. 58.</ref>
::*3b. '''Andreas Marsillius Rolfsen''', f. Kleven ved Mandal --- 1833,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052211001502 Folketelling 1875 for 1002B Mandal prestegjeld, Mandal ladested] (Andreas Marcelius Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053285001656 Folketelling 1885 for 1002 Mandal ladested] (Andreas Marcellius Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10171506357909 RA, Folketelling 1891 for 1002 Mandal ladested, 1891, s. 5032] (Andreas Marcilius Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037217003271 Folketelling 1900 for 1002 Mandal ladested] (Marselius Rolfsen).</ref> d. Mandal 14. februar 1905 av mavekreft;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051205050575 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0021: Ministerialbok nr. A 21, 1898-1913, s. 44, nr. 5].</ref> g. --- 1868 '''Anne Elisabeth Natvig''', f. Kleven ved Mandal --- 1843,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038174000525 Folketelling 1865 for 1002B Mandal prestegjeld, Mandal ladested] (Anna Elisabeth Natvig*).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052211001503 Folketelling 1875 for 1002B Mandal prestegjeld, Mandal ladested] (Anna Elisabeth Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053285001657 Folketelling 1885 for 1002 Mandal ladested] (Anna E. Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10171506357910 RA, Folketelling 1891 for 1002 Mandal ladested, 1891, s. 5033] (Anna Elizabeth Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037217003272 Folketelling 1900 for 1002 Mandal ladested] (Anna Rolfsen).</ref> d. Mandal 18. oktober 1908 av hjerneslag,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051205050594 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0021: Ministerialbok nr. A 21, 1898-1913, s. 63, nr. 20].</ref> datter av ---, --- og Augusta Seihr (?), Mandal.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038174000524 Folketelling 1865 for 1002B Mandal prestegjeld, Mandal ladested] (Augusta Natvig f Seihr).</ref> Skipper, slo seg ned i Mandal. Barn:
:::*4a. '''Per Rolfsen''', f. Mandal --- 1869,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052211001504 Folketelling 1875 for 1002B Mandal prestegjeld, Mandal ladested] (Per Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053285001658 Folketelling 1885 for 1002 Mandal ladested] (Per Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10171506357911 RA, Folketelling 1891 for 1002 Mandal ladested, 1891, s. 5034] (Per Rolfsen).</ref> d. Horten 21. november 1950;<ref>Dødsannonse i ''Gjengangeren'' 24. november 1950 nr. 272, s. 3: «Admiral Per Rolfsen, min kjære, snille mann, gikk bort fra meg i dag. Horten den 21. nov. 1950. / Karoline Rolfsen. / Bisettes i Horten Krematorium mandag 27. nov. kl. 14.»</ref> g. Tjeldsund 12. mai 1918<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10041103214063 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/865/L0928: Ministerialbok nr. 865A06, 1913-1926, s. 90, nr. 2].</ref> '''Karoline Wessel''', f. Borre --- 1878, d. ---, datter av Wessel Olsen, --- og ---. Per var først sjømann, gikk inn i marinen, var admiral da han fikk avskjed i nåde (biografi vil bli tilføyd).
:::*4b. '''Mathilde Othilie Rolfsen''', f. Mandal 6. november 1871,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060106020604 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0014: Ministerialbok nr. A 14, 1859-1872, s. 200, nr. 212].</ref> d. ---.
:::*4c. '''Emmanuel Rolfsen''', f. Mandal --- 1873,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052211001505 Folketelling 1875 for 1002B Mandal prestegjeld, Mandal ladested] (Emmanuel Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053285001659 Folketelling 1885 for 1002 Mandal ladested] (Emanuel Rolfsen).</ref> d. ---.
:::*4d. '''Magnus Eilert Rolfsen''', f. Mandal --- 1879,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053285001660 Folketelling 1885 for 1002 Mandal ladested] (Magnus E. Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10171506357912 RA, Folketelling 1891 for 1002 Mandal ladested, 1891, s. 5035] (Magnus Eilert Rolfsen).</ref> d. ---.
:::*4e. '''Mathilde Rolfsen''', f. Mandal 31. august 1880,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060106010005 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fb/Fba/L0011: Klokkerbok nr. B 5, 1880-1898, s. 3, nr. 58].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053285001661 Folketelling 1885 for 1002 Mandal ladested] (Mathilde Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10171506357913 RA, Folketelling 1891 for 1002 Mandal ladested, 1891, s. 5036] (Mathilde Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037217003273 Folketelling 1900 for 1002 Mandal ladested] (Matilde Rolfsen).</ref> d. ---. Ved folketellingen 1900 arbeidet Mathilde som telefonistinde.
::*3c. '''Karen Nikoline «Kaja» Rolfsen''', f. Mandal 30. oktober 1845, d. Oslo 7. september 1935;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004295775 Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1935, nr. 9: Oslo og Hedmark] (Karen ("Kaja") Nikoline Rolfsen F. Rolfsen).</ref> g. Halse 20. desember 1865<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060106020777 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0014: Ministerialbok nr. A 14, 1859-1872, s. 374, nr. 51].</ref> sin fetter, skipper '''Hans Bie Rolfsen''', f. Grimstad 3. oktober 1834,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070525360303 Fjære sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0011/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1827-1839, s. 66, nr. 61].</ref> d. ---, sønn av Andreas Marsillius Rolfsen, Kleven og Mette Malene «Lene» Johnsen, Grimstad. Se over.
::*3d. '''Petra Marie Rolfsen''', f. Mandal 18. august 1849,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392037843 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Petra Marie Rolfsen).</ref> d. Kristiania 5. juni 1915.<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' tirsdag aften 8. juni 1915 nr. 282, s. 5: «Min kjære søster Frøken Petra Marie Rolfsen døde fredfuldt inat. / Kristiania 5te Juni 1915. / Kaia Rolfsen. / Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vestre Gravlund Torsdag den 10. Kl. 2 1/2.»</ref> Drev med søm, var dessuten husholderske. Bodde i 1910 i Kristiania sammen med søsteren Karen Nikoline og niesen Kaja.

===Tomine Margrete Rolfsen===
:*2i. '''Tomine Margrete Rolfsen''', f. Kleven, døpt Halse 22. mai 1797,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660044 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1794-1817, s. 33-34].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058337001824 Folketelling 1801 for 1019P Mandal prestegjeld] (Torine Magrethe Michaelsdatter*).</ref> d. ---; g. '''Besse Bessesen'''.

===Abigael Karoline Rolfsen===
:*2j. '''Abigael Karoline Rolfsen''', f. Kleven, døpt Halse 1799,<ref>Konfirmasjon Mandal 1814: [https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660234 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1745-1817, s. 94-95].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058337001825 Folketelling 1801 for 1019P Mandal prestegjeld] (Abigael Caroline Michaelsdatter*).</ref> d. Sokndal 12. september 1833;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214011122 Sokndal sokneprestkontor, AV/SAST-A-101808/S06/L0007: Ministerialbok nr. A 7.1, 1826-1842, s. 217, nr. 37].</ref> g. Halse 1. november 1822<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070613630073 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0010: Ministerialbok nr. A 10, 1817-1830, s. 394-395, nr. 21].</ref> '''Jakob [[Kirsebom (slekt)|Kirsebom]]''',<ref>Hvis ikke annet er nevnt bygger informasjonen om ekteparet på Hundstad: 1996, s. 329 og Kielland: 1897, s. 204–205.</ref> oppr. navn ''Jakob Kirsebom Jürgens'', f. 22. januar 1792, d. Sokndal 18. oktober 1872, sønn av Georg Daniel Jürgens fra Mechlenburg, kjøpmann i Bergen, og Margrethe Kirstine Kirsebom, Sokndal.<ref>I ''Fortid og folk på ... i Sokndal kommune'', bind 7, s. 318, står det derimot at «Jacob Jürgens Kirsebom», f. Bergen 22. januar 1792, var sønn av Hans Holtermann Schelderup som senere ble tollbetjent i Rekefjord, og Geretine Jürgens, som var datter av nevnte Margrethe Kristine Kirsebom, Jakob var skipper og kjøpmann og haddet et vånigshus i Regefjord senere føderådsmann hos sønnen Gabriel ved folketellingen 1865. Det er åpenbart motstridende informasjon i sekundærlitteraturen, primærkildene skal uansett (selvsagt) sjekkes.</ref> Jakob ble adoptert av onkelen (morbroren) Gabriel Kirsebom og antok navnet hans etternavn. Han var skipsfører og eier av Kirkebø i Sokndal. 5 barn, blant dem sønnen Gabriel (1823–1896), som var ordfører i Sokndal 1864–1871.<ref>Olsen, Trygve Eeg/Skarås, Steinar: 2011, s. 319.</ref>

===Gabriel Rolfsen===
:*2k. '''Gabriel Rolfsen''', f. Kleven, døpt Halse 1802,<ref>Konfirmasjon Halse 1816: [https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660237 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1745-1817, s. 100-101, nr. 1].</ref> d. --- 1817, forulykket som styrmann med samme skip som svogeren Besse Bessesen.

===Jonas Severin Rolfsen===
:*2l. '''Jonas Severin Rolfsen''', f. Kleven, døpt Halse 18. februar 1805,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660101 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1794-1817, s. 147-148].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038220002888 Folketelling 1865 for 1152L Torvastad prestegjeld, Torvastad sokn, Skåre sokn og Utsira sokn] (Jonas Rolfsen).</ref> d. --- 24. august 1866;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050923030664 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0020: Ministerialbok nr. A 19, 1858-1877, s. 74, nr. -].</ref>,<ref>Dødsannonse i ''Stavanger Amtstidende og Adresseavis'' mandag 27. august 1866 nr. 69, s. 3: «At vor kjære Fader og Svigerfader, Fyrvogter Jonas D. Rolfsen, afgik ved Döden den 24de August, 62 Aar gammel, bekjendtgjöres herved. / Anna Rolfsen. Marie Baade, født. Rolfsen. Sören Baade. / Begravelsen foregaar fra Sørgehuset Tirsdag den 28de Kl. 12.»</ref>,<ref>I Hundstad: 1996, s. 329 står det at «Jonas Severin druknet da han falt overbord fra brigg «Ihna», som han førte fra Stavanger.» All den tid det kan dokumenteres at Jonas hadde flere barn etter 1842 og at han døde først i 1866 kan vi trygt se bort fra påstanden.</ref> g. Kleven 29. juli 1830<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070613630087 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0010: Ministerialbok nr. A 10, 1817-1830, s. 422-423, nr. 16], jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20070613630314 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fb/Fba/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1818-1830, s. 422-423, nr. 16] Vielse i hjemmet (dvs. Kleven, jf. bevilling 25. mai 1830.</ref> '''Pauline Augusta Pedersen''', f. Kleven 5. desember 1810,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660142 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1794-1817, s. 229-230].</ref> d. Stavanger 5. oktober 1851 i barselseng,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214030691 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0014: Ministerialbok nr. A 13, 1841-1851, s. 90, nr. 181].</ref> datter av kjøpmann og skipper<ref>Hundstad: 1996, s. 340.</ref> Andreas Pedersen og Anne Malene Berentsen, begge Kleven.<ref>Hundstad: 1996, s. 281, 340.</ref> Skipper 18. august 1832, samme dag han ble far til Marie Theresia.<ref>Kielland, Axel/Gundersen, Erik S. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248079 ''Stavanger borgerbog 1436-1850''], Stavanger, 1935, s. 293.</ref> Blant skipene Jonas Severin førte var briggen «Enigheten» fra 1831 til 1841 og 1844–1845 og briggen «Freia» fra 1847 til 1854.<ref>Michaelsen, M.L. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012073124010 ''Stavanger sjøfarts historie. Seilskibene og seilskibsfarten i aarene fra 1600 til 1922''], Stavanger: Dreyer, 1927, s. 243, 258–259.</ref> Senere var han fyrvokter ved Sørhaugøy fyr,<ref>Folketellingen 1865, jf. også Kielland, Axel/Gundersen, Erik S. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248079 ''Stavanger borgerbog 1436-1850''], Stavanger, 1935, s. 293.</ref> en stilling han satt i fra 185 til han døde i 1866.<ref>Ramstad, Mads. «Sørhaugøy fyrstasjon – livet ved Tonjer gjennom hundre år», ''Årbok for Karmsund 1999–2000. Karmsund folkemuseum'', Haugesund 2000, s. 15 og 37.</ref> Minst 8 barn.<ref>Hundstad: 1996, s. 329 oppgir 3 barn – Anna Malene, Marie Teresie og Anna.</ref>
::*3a. '''Anna Malene Rolfsen''', f. Kleven 13. desember 1830,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060106030766 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1830-1839, s. 66, nr. 11].</ref> d. Kleven 8. januar 1832.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060106030918 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1830-1839, s. 258, nr. 6].</ref>
::*3b. '''''Marie'' Theresia Rolfsen''', f. Stavanger 18. august 1832,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070625670496 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1832-1856, nr. 220].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196001148 Folketelling 1865 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Marie T. Baade f Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234001098 Folketelling 1875 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Marie Baade).</ref>,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/52915/6070 RA, Folketelling 1891 for 1103 Stavanger kjøpstad, 1891, s. 6070] (Marie Baade).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252022667 Folketelling 1900 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Marie Baade).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036615008591 Folketelling 1910 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Marie Baade).</ref> d. Stavanger 3. august 1915;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060518050467 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0032: Ministerialbok nr. A 31, 1896-1917, s. 203, nr. 68].</ref> g. --- 12. juli 1855 kjøpmann '''Søren Schiøtz Baade''', f. --- 24. mai 1820,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196001147 Folketelling 1865 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Søren Schiøtz Baade).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234001097 Folketelling 1875 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Søren S. Baade).</ref> d. --- 8. april 1879,<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020100207649 ''Studenterne fra 1876. Biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum''], Kristiania: Aktie-bogtrykkeriet, 1901, s. 26, jf. Magnus: 1909, s. 12.</ref> sønn av sorenskriver i indre Sogn Andreas Baade,<ref>Kielland: 1878, s. 98.</ref> --- og Johanna Margaretha Magnus, ---.<ref>Kielland: 1878, s. 98.</ref>. Søren var i en årrekke medlem av kommunestyret i Stavanger og hadde også flere ande kommunale tillitsverv. Han døde av hjerneslag under en spasertur om morgenen 8. april 1879.<ref>''Stavangeren'' 8. april 1879 nr. 4237 s. 1.</ref> Ekteparet hadde 7 barn.<ref>Kielland: 1878, s. 100. Det andre barnet het Jonas Severin Rolfsen Baade, f. Stavanger 23. juli 1857, d. Milano 9. mai 1885, jurist, oppkalt etter morfaren. Jf. også [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020100207649 ''Studenterne fra 1876. Biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum''], Kristiania: Aktie-bogtrykkeriet, 1901, s. 26.</ref>
::*3c. '''Adolph Johan Rolfsen''', f. Stavanger 1. april 1835,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070625670527 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1832-1856, nr. 123].</ref> d. Stavanger 12. oktober 1835.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070626610098 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1832-1856, nr. 121].</ref>
::*3d. '''Andreas Johan Pedersen Rolfsen''', f. Stavanger 31. juli 1836,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070625670544 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1832-1856, nr. 228].</ref> d. Stavanger 18. desember 1841.<ref>Dødsannonse i ''Stavanger Amtstidende og Adresseavis'' torsdag 23. desember 1841 nr. 102, s. 3: «At det behagede Gud Løverdag Middag, den 18de dennes, at bortkalde ved en blid og stille Død min kjære Søn, Andreas Johan, 5 1/2 Aar gammel, efter 2de Dages Sygeleie, bekjendtgjøres herved for fraværende Familie og Venner af hans dybt sørgende Moder i hans Faders Fraværelse. / Stavanger den 20de December 1841. / Pauline Augusta Rolfsen, fød Pedersen.»</ref>
::*3e. '''Josepha Pauline Rolfsen''', f. Stavanger 19. januar 1844,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070625670685 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1832-1856, nr. 51].</ref> d. Stavanger 18. juni 1849.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214030674 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0014: Ministerialbok nr. A 13, 1841-1851, s. 73, nr. 92].</ref>
::*3f. '''Michael Rolfsen''', f. Stavanger 5. november 1845,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214030953 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0016: Ministerialbok nr. A 15, 1844-1854, s. 52, nr. 486].</ref> d. Stavanger 6. april 1846.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214030648 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0014: Ministerialbok nr. A 13, 1841-1851, s. 47, nr. 75].</ref> [[Bilde:Anna Andrea Hesselberg f. Rolfsen 18910519.png|thumb|200px|Portrett av Anna Andrea Hesselberg, f. Rolfsen (1849–1939), 1891. {{byline| Christian Gihbsson/[http://oslobilder.no/OMU/OB.F11206a Oslo Bymuseum].}}]]
::*3g. '''Anna Andrea Rolfsen''', f. Stavanger 1. februar 1849,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214031065 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0016: Ministerialbok nr. A 15, 1844-1854, s. 144, nr. 94].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038220002889 Folketelling 1865 for 1152L Torvastad prestegjeld, Torvastad sokn, Skåre sokn og Utsira sokn] (Anne Andrea Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055054065 Folketelling 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Anna Hesselberg).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257057550 Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Anna Hesselberg).</ref>.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10171507498523 RA, Folketelling 1891 for 0301 Kristiania kjøpstad, 1891, s. 60488] (Anna Andrea Hesselberg).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045044699 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Anna Andrea Hesselberg).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392075653 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Anna Andrea Hesselberg).</ref> ,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073701005426 Folketelling 1920 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Anna Andrea Hesselberg).</ref> d. Oslo 5. juni 1939;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004326168 Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1939, nr. 11: Oslo og Hedmark] (Anna Andrea Hesselberg f. Rolfsen).</ref> g. Stavanger 8. juni 1871 '''Nils Otto Hesselberg''', f. Tønsberg 25. desember 1844,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051017040380 Tønsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-330/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1845-1854, s. 2, nr. 7].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055054064 Folketelling 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Nils Otto Hesselberg).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257057549 Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Nils Otto Hesselberg).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10171507498522 RA, Folketelling 1891 for 0301 Kristiania kjøpstad, 1891, s. 60487] (Nils Otto Hesselberg).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045044698 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Nils Otto Hesselberg).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392075652 Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Nils Otto Hesselberg).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073701005425 Folketelling 1920 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Nils Otto Hesselberg).</ref> d. Oslo 7. mai 1929,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060515020123 Johannes prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10852/F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1918-1930, s. 118, nr. 21].</ref> sønn av skipskaptein Johan Christian Hesselberg, --- og Elisabeth Christiane Paulsen, ---. Nils Otto var sekretær i jernbanens sentralkontor før han ble byråsjef og ekspedisjonssjef i Indredepartementet. I 1883 ble han utnevnt til politimester, en stilling han satt i til 1906 da han ble statssekretær (embedsstilling). Han gikk av først i 1920.<ref>''Morgenavisen'' 10. mai 1929 nr. 103, s. 5.</ref> 5 barn.<ref>5 barn ifølge [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257057550 Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad]. Dødsannonsen til Anna Hesselberg i ''Morgenbladet'' lørdag 10. juni 1939 nr. 154, s. 8 er signert de tre barna som fortsatt levde. Borghild, gift Gram, døde i 1911, mens Thorolf døde i 1902.</ref>
::*3h. '''Jonas Gustav Rolfsen''', f. Stavanger 5. oktober 1851,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070105320258 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BB/L0009: Klokkerbok nr. B 9, 1850-1858, s. 37].</ref> d. Stavanger 20?. oktober 1851.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214030692 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0014: Ministerialbok nr. A 13, 1841-1851, s. 91, nr. 197].</ref>

===Johan Jacob Rolfsen===
:*2m. '''Johan Jacob Rolfsen''', f. Kleven 17. november 1806,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660115 Mandal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0030/F/Fa/Faa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1794-1817, s. 175-176]. Merk at det står ''18. november'' i dødsprotokollen, se [https://www.digitalarkivet.no/kb10051101273233 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0459: Ministerialbok nr. 529A09, 1904-1917, s. 230, nr. 25].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038276002251 Folketelling 1865 for 1501P Ålesund prestegjeld] (Johan Jacob Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053364000902 Folketelling 1870 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Johan Jacob Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052324002710 Folketelling 1875 for 1501P Ålesund prestegjeld] (Johan Jakob Rolfssen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053297004974 Folketelling 1885 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Johan J. Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10171507446765 RA, Folketelling 1891 for 1501 Ålesund kjøpstad, 1891, s. 8685] (Johan Jacob Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037370000920 Folketelling 1900 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Johan Rolfsen, enkemann, forsørget av svigersønnen).</ref> d. Ålesund 6. mars 1904;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10051101273233 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0459: Ministerialbok nr. 529A09, 1904-1917, s. 230, nr. 25], jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20070328650291 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0469: Klokkerbok nr. 529C06, 1898-1906, s. 227, nr. 25].</ref> g1. Sokndal 20. august 1834<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214011102 Sokndal sokneprestkontor, AV/SAST-A-101808/S06/L0007: Ministerialbok nr. A 7.1, 1826-1842, s. 197, nr. 21] jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20070625640150 Sokndal sokneprestkontor, AV/SAST-A-101808/S07/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1815-1848, s. 410-411, nr. 21]</ref> (skilt)<ref>«Fraskilt mand», jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20050727010076 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0451: Ministerialbok nr. 529A01, 1855-1863, s. 75, nr. 17], bevilling 17. november 1857 (?).</ref> '''Martinette Lisette Hartmann''', døpt Christiania,<ref>Ved vielsen stod det at hun var født i «Frøen i Gudbrandsdalen», finner ikke dette i kirkebøkene for Fron.</ref> f. 5. september 1804,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061005020283 Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1787-1806, s. 556-557].</ref>,<ref>Hartmann: 1895, s. 24.</ref> d. Stavanger 24. april 1865,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050923030658 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0020: Ministerialbok nr. A 19, 1858-1877, s. 68, nr. 42].</ref>,<ref>Brandt, Wilhelmine. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010648020 ''Slægten Benkestok''], Christiania: Parmann & Co., 1904, s. 22.</ref>,<ref>Hartmann: 1895, s. 24, skriver 1862.</ref> datter av fogd til Jæren og Dalane Hans Hartmann,<ref>Hartmann: 1895, s. 24.</ref> Himmelev, Danmark<ref>Hartmann: 1895, s. 19.</ref> og Anne Elisabeth Winther,<ref>Hartmann: 1895, s. 24.</ref> Larvik.<ref>Hartmann: 1895, s. 20.</ref> g2. Ålesund 2. desember 1857<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050727010076 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0451: Ministerialbok nr. 529A01, 1855-1863, s. 75, nr. 17].</ref> '''Theodora Nathalia Andersen''',<ref>Ved andre ekteskap oppgitt som «Enke Madm. Theodora Nathalia Jensen f. Andersen». Hun var [https://www.digitalarkivet.no/kb20070608310298 g1.] Kristiansand 18. september 1840 '''Jens William Jensen''', f. Mandal [https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660178 25. desember 1816], d. ---, sønn av kjøpmann Nils Jensen, --- og Karen ---, ---. Barn? Det er ellers godt mulig at moren til Jens William Jensen, Karen Stürs??, er identisk med den Karen Østerbye som [https://www.digitalarkivet.no/kb20070612660570 29. desember 1813] giftet seg med kjøpmann Nils Jensen og som er omtalt i Hundstad: 1996, s. 430 og som var stedatter til Berent Østerbye. At Johan Jacob Rolfsen gifter seg andre gang med enken etter en med (sannsynlig) slektskapsmessig tilknytning til Klevene, og hvis familie han sikkert kjente fra før, virker naturlig.</ref> f. Kristiansand 18. februar 1821,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060105020180 Kristiansand domprosti, AV/SAK-1112-0006/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1818-1821, s. 154-155, nr. 76].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038276002252 Folketelling 1865 for 1501P Ålesund prestegjeld] (Theodora Natalia Rolfsen, transkribert i Digitalarkivet per januar 2026 som Theodora Nolocine?? Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053364000903 Folketelling 1870 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Theodora Natalia Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052324002711 Folketelling 1875 for 1501P Ålesund prestegjeld] (Theodora Rolfssen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053297004975 Folketelling 1885 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Theodore N. Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10171507446766 RA, Folketelling 1891 for 1501 Ålesund kjøpstad, 1891, s. 8686] (Theodora Natalia Rolfsen).</ref> d. Ålesund 30. november 1892,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070822620337 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0467: Klokkerbok nr. 529C04, 1889-1897, s. 339, nr. 71].</ref> datter av Anders Andersen, --- og Maren Nielsen, ---. Johan Jacob var skipskaptein og skipsreder, slo seg først ned i Sokndal,<ref>Hartmann: 1895, s. 24.</ref> bodde der på Frøyland.<ref>''Fortid og folk på ... i Sokndal kommune'', bind 7, s. 453.</ref> Senere endte han opp i Ålesund. 6 barn i første<ref>Hartmann: 1895, s. 24; ''Fortid og folk på ... i Sokndal kommune'', bind 7, s. 453.</ref> og 2 barn i andre ekteskap.
::*3a. '''Hansine Trine Elisabeth «Sina» Rolfsen ''', f. Frøyland, Sokndal 13. oktober 1834,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214010960 Sokndal sokneprestkontor, AV/SAST-A-101808/S06/L0007: Ministerialbok nr. A 7.1, 1826-1842, s. 62, nr. 100].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196010385 Folketelling 1865 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Sina Kaurin).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052213001848 Folketelling 1875 for 1004B Flekkefjord prestegjeld, Flekkefjord kjøpstad] (Sina Kaurin).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053287001359 Folketelling 1885 for 1004 Flekkefjord kjøpstad] (Sina Kaurin).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061507831186 RA, Folketelling 1891 for 0301 Kristiania kjøpstad, 1891, s. 26692] (Enkefru Sina Kaurin født Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045229536 Folketelling 1900 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Sina Kaurin).</ref>,<ref>Brandt, Wilhelmine. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010648020 ''Slægten Benkestok''], Christiania: Parmann & Co., 1904, s. 22, oppgir fødselsdato ''12. oktober'', som må være feil, jf. dåpsprotokollen nevnt foran.</ref> d. Kristiania 28. april 1902;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061123320844 Frogner prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10886/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1898-1921, s. 167, nr. 11].</ref>,<ref>Brandt, Wilhelmine. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010648020 ''Slægten Benkestok''], Christiania: Parmann & Co., 1904, s. 22; Ellingsen, Charles. ''Slekten Ellingsen. En gren av slekten Benkestok'', bind 1, Oslo: Ellingsen-boken, 1990, nr. 1556.</ref> g.<ref>Brandt, Wilhelmine. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010648020 ''Slægten Benkestok''], Christiania: Parmann & Co., 1904, s. 22.</ref> Stavanger 14. juni 1855<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214030876 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0015: Ministerialbok nr. A 14, 1842-1857, s. 124, nr. 40], jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20070105320448 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BB/L0009: Klokkerbok nr. B 9, 1850-1858, s. 246, nr. 40].</ref> skipskaptein '''Peter Kosbøl Halfdan Kaurin''', f. Torvastad 15. november 1829,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070627660054 Torvastad sokneprestkontor, AV/SAST-A -101857/H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. A 3 /1, 1817-1836, s. 102-103, nr. 2].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196010384 Folketelling 1865 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Petter Kaurin).</ref>,<ref>Brandt, Wilhelmine. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010648020 ''Slægten Benkestok''], Christiania: Parmann & Co., 1904, s. 22.</ref> d. Brooklyn, New York 7. mars 1880<ref>"New York, New York City Municipal Deaths, 1795-1949", FamilySearch (https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:2W7P-2KL : Wed Mar 26 15:58:52 UTC 2025), Entry for Peter Kaurin and , 7 Mar 1880.</ref>,<ref>Brandt, Wilhelmine. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010648020 ''Slægten Benkestok''], Christiania: Parmann & Co., 1904, s. 22; Ellingsen, Charles. ''Slekten Ellingsen. En gren av slekten Benkestok'', bind 1, Oslo: Ellingsen-boken, 1990, nr. 1556.</ref> av lungebetennelse,<ref>''Stavanger Amtstidende og Adresseavis'' mandag 31. mai 1880 nr. 123, s. 3: «Skibskaptein Peter Kaurin, som i sin Tid havde Bopæl herstgeds, er ifølge private Meddelelser afgaaet ved Døden i New-York den 7de Marts af Lungebetændelse efter flere Maaneders Sygeleie.»</ref> sønn av sogneprest til Torvastad Johan Henning Kaurin, Bergen<ref>Løwold, Oluf A. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011603006 ''Præstehistorier og Sagn fra Ryfylke''], Stavanger: Dreyers Bogtr., 1891, s. 81</ref> og Marie Hjelm, Kristiansand.<ref>Løwold, Oluf A. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011603006 ''Præstehistorier og Sagn fra Ryfylke''], Stavanger: Dreyers Bogtr., 1891, s. 82</ref> Ved folketellingen 1865 bodde ekteparet fortsatt i Stavanger. De må ha vært litt på farten ettersom to av barna var født i hhv. Lima, Peru og i Australia.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196010385 Folketelling 1865 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Sina Kaurin).</ref> Ved folketellingene 1875 og 1885 bodde Sina i Flekkefjord, senere i Kristiania (1891 (sammen med sønnen Einar) og 1900). Sina hadde ved folketellingen 1875 4 barn boende hos seg.
::*3b. '''Martinette Lisette Rolfsen ''', f. Frøyland, Sokndal 5. november 1835,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214010969 Sokndal sokneprestkontor, AV/SAST-A-101808/S06/L0007: Ministerialbok nr. A 7.1, 1826-1842, s. 70, nr. 5].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038029000028 Folketelling 1865 for 0402B Vinger prestegjeld, Kongsvinger kjøpstad] (Maartinette Bergh* f Rolfsen).</ref> d. ---; g. Ullensaker 28. september 1858<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060303010566 Ullensaker prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10236a/F/Fa/L0015.a: Ministerialbok nr. I 15A, 1851-1862, s. 272, nr. 37].</ref> kjøpmann '''Olaus Berg''', f. Drammen --- ca. 1824,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038029000027 Folketelling 1865 for 0402B Vinger prestegjeld, Kongsvinger kjøpstad] (Olaus Bergh).</ref> d. Kongsvinger 3. februar 1868,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070124340171 Vinger prestekontor, AV/SAH-PREST-024/H/Ha/Haa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1862-1870, s. 432, nr. 14].</ref> sønn av Knud Berg, --- og ---, ---. Martinette ble ansatt ved Eugenias stiftelse i Kristiania i 1869 («[...] i hvis Sted Enkefru Martinette Berg er antaget i Reparationsarbeide [...]»)<ref>''Christiania Intelligentssedler'' fredag 12. november 1869 nr. 264, s. 3.</ref>, men reiste til USA allerede året etter.<ref>Thrap, Daniel. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017040348279 ''Eugenias stiftelse. Beretning i anledning af 75 aars festen 8. november 1902], Kristiania: Morten Johansen, 1903, s. 60.</ref>
::*3c. '''''Johanne'' Marie Edvardine Rolfsen ''', f. Frøyland, Sokndal 7. august 1837,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214010985 Sokndal sokneprestkontor, AV/SAST-A-101808/S06/L0007: Ministerialbok nr. A 7.1, 1826-1842, s. 86, nr. 81].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038029000035 Folketelling 1865 for 0402B Vinger prestegjeld, Kongsvinger kjøpstad] (Johanne Marie Gjems).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053324006002 Folketelling 1870 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Johanne Gjems).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257015917 Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Johanna Gjems).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10171507514896 RA, Folketelling 1891 for 0301 Kristiania kjøpstad, 1891, s. 70624](Johanne Marie Edvardine Gjems).</ref> d. ---; g. Kongsvinger 24. august 1857 kjøpmann '''Sven Jørgen Gjems''', f. Vinger 23. april 1832,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070603180375 Vinger prestekontor, AV/SAH-PREST-024/H/Ha/Haa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1826-1839, s. 64].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000012004 Borgere i Kongsvinger 1855-1879] (Svend Jørgen Gjems D.y).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038029000034 Folketelling 1865 for 0402B Vinger prestegjeld, Kongsvinger kjøpstad] (Sven Jørgen Gjems).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053324006001 Folketelling 1870 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Sven Gjems).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257015916 Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Sven Jørgen Gjems).</ref> d. Rikshospitalet, Kristiania 20. januar 1890,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060901030054 Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10882/F/Fd/L0003: Ministerialbok nr. IV 3, 1885-1896, s. 117, nr. 12].</ref>,<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten'' aften, torsdag 23. januar 1890 nr. 44, s. 3: «Min Mand, forhenværende Kjøbmand Sven Jørgen Gjems, døde paa Rigshospitalet Mandag den 20de Januar, 57 Aar gammel, efter flere Aars Sygelighed. Dette meddeles kun paa denne Maade til Slægt og Venner. / Christiania 20 Januar 1890. / Johanne Gjems, født Rolfsen. / Begravelsen foregaar fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund Lørdag den 25 Januar Kl. 12.» Engelstad: 2019,s. 134 påstår at Sven Jørgen døde i desember 1889, men at dødsnotisen og begravelsen først foregikk en måned senere, men dødstidspunktet må være feil, jf. foran.</ref> sønn av Sven Jørgen Gjems, Fredrikshald og Anne Maria Andersdatter (Soelfeldt), ---. Johannes kusine Trine Rolfsen (2g-3b) var gift med Sven Jørgens eldre bror Johan Andreas Gjems (1825-1886). 9 barn.
::*3d. '''Michael Thrinius Rolfsen ''', f. Frøyland, Sokndal 11. mars 1839,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214011002 Sokndal sokneprestkontor, AV/SAST-A-101808/S06/L0007: Ministerialbok nr. A 7.1, 1826-1842, s. 100, nr. 61].</ref> d. ---. Til Stavanger 29. april 1854.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214020542 Sokndal sokneprestkontor, AV/SAST-A-101808/S06/L0010: Ministerialbok nr. A 8.2, 1842-1857, s. 391].</ref>
::*3e. '''Joachim Carelius Rolfsen ''', f. Frøyland, Sokndal 10. oktober 1841,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214011021 Sokndal sokneprestkontor, AV/SAST-A-101808/S06/L0007: Ministerialbok nr. A 7.1, 1826-1842, s. 119, nr. 109].</ref> d. ---.
::*3f. '''Hans Anninus Hartmann Rolfsen''', f. Frøyland, Sokndal 23. oktober 1844,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051214020168 Sokndal sokneprestkontor, AV/SAST-A-101808/S06/L0009: Ministerialbok nr. A 8.1, 1842-1857, s. 26, nr. 12].</ref> d. ---.
::*3g. '''Jens ''William'' Rolfsen''', f. Ålesund 18. mai 1858,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050727010021 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0451: Ministerialbok nr. 529A01, 1855-1863, s. 20, nr. 45].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038276002253 Folketelling 1865 for 1501P Ålesund prestegjeld] (Jens William Johansen*). Det var navnet William som stort sett ble brukt i årene fremover.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053364000904 Folketelling 1870 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Jens Vilhelm Rolfsen).</ref>,<ref>Konfirmasjon i Ålesund 5. oktober 1873: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060925050101 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0453: Ministerialbok nr. 529A03, 1872-1877, s. 134, nr. 14] (Jens William Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037187003014 Folketelling 1900 for 0903 Arendal kjøpstad] (William Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036986004146 Folketelling 1910 for 2025 Tana herred] (Wiliam Rolvsen).</ref> d. Flatflesa fyr, Rindarøy i Sandøy herred 17. november 1920;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10711405060152 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/561/L0730: Ministerialbok nr. 561A04, 1901-1929, s. 158, nr. 0], jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20050613040754 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/561/L0733: Klokkerbok nr. 561C03, 1900-1940, s. 276, nr. 0]. Gravlagt i Molde.</ref>,<ref>Dødsannonse ''Søndmørsposten'' fredag 19. november 1920 nr. 269, s. 3. Det står egentlig s. 8, men det er åpenbart en tyrkleif. Jens Williams navn skrevet «J. William Jensen».</ref> g. Arendal 11. august 1891<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060727110263 Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, AV/SAK-1111-0040/F/Fb/L0006: Klokkerbok nr. B 6, 1889-1916, s. 275, nr. 17].</ref> '''Augusta Albertine Blom''', f. Svinesund 11. august 1862,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052196000877 Folketelling 1875 for 0918P Austre Moland prestegjeld] (Augusta Johannessen).</ref>,<ref>Konfirmasjon i Arendal 1877: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060208010754 Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, AV/SAK-1111-0040/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. A 7, 1868-1878, s. 252].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053281003847 Folketelling 1885 for 0903 Arendal kjøpstad] (Augusta Albertine Blom).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061506729678 RA, Folketelling 1891 for 0903 Arendal kjøpstad, 1891, s. 4163] (Augusta Albertine Blom).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037187003015 Folketelling 1900 for 0903 Arendal kjøpstad] (Augusta Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036986004147 Folketelling 1910 for 2025 Tana herred] (Augusta Rolvsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074072014226 Folketelling 1920 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Augusta Rolfsen).</ref> d. Molde 26. november 1929,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10051102085023 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/558/L0697: Ministerialbok nr. 558A11, 1920-1948, s. 20, nr. 6].</ref> datter av maskinist August Johannesen Blom, Skee sogn, Sverige<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061506729676 RA, Folketelling 1891 for 0903 Arendal kjøpstad, 1891, s. 4161] (August Blom).</ref> og Johanne Maria ---, Strömstad.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061506729677 RA, Folketelling 1891 for 0903 Arendal kjøpstad, 1891, s. 4162] (Johanne Maria Blom).</ref> William var styrmann, senere assistent ved Slettnes fyr i Gamvik, Finnmark, fra 1911 til sin død i 1920 fyrvokter ved Flatflesa fyr i Sandøy.<ref>''Kysten'' mandag 19. desember 1910 nr. 296, s. 1, jf. Strand, Randi Kristin (red.). ''Busetnadssoge for Sandøy. Band 1A. Lyngværet, Orta, Molde: Bergta!, 2025, s. 66, 140–141 og 189.</ref> 2 barn:
:::*4a. '''Tom Henry Rolfsen''', f. Arendal 10. februar 1892,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060207040134 Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, AV/SAK-1111-0040/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1878-1899, s. 125, nr. 3].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037187003016 Folketelling 1900 for 0903 Arendal kjøpstad] (Tom Rolfsen).</ref><ref>Konfirmasjon i Tana 3. mai 1908: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060505030506 Tana sokneprestkontor, AV/SATØ-S-1334/H/Ha/L0006kirke: Ministerialbok nr. 6, 1892-1908, s. 82, nr. 12]. Karakter: «Kundskab: næsten udmerket godt Flid og opförsel: meget godt».</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036986004285 Folketelling 1910 for 2025 Tana herred] (Thomy Henry Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074072014223 Folketelling 1920 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Tom Henry Rolfsen).</ref> d. Strinda 11. september 1959;<ref>''Romsdals Budstikke'' 14. september 1959 nr. 212., s. 5.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001489554 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Tom H Rolfsen). Kun måned og år oppgitt.</ref> g. Tromsø 3. august 1918<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060502020335 Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, AV/SATØ-S-1343/G/Gb/L0009klokker: Klokkerbok nr. 9, 1915-1925, s. 348, nr. 58].</ref> '''Elisabeth «Lisbeth» Bertheussen''', f. Berg i Senja 17. juli 1896,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036945004184 Folketelling 1910 for 1902 Tromsø kjøpstad] (Elisabet Bertheussen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074072014224 Folketelling 1920 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Lisbeth Rolfsen).</ref> d. Trondheim 18. mai 1983,<ref>Dødsannonse i ''Adresseavisen'' 20. mai 1983 nr. 113, s. 19.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003840650 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde i Norge 1951-2017] (Elisabeth Rolfsen).</ref> datter av kjøpmann Oldin Ingvald Bertheussen, Senja<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036945004182 Folketelling 1910 for 1902 Tromsø kjøpstad] (Oldin Ingvard Bertheussen).</ref> og Anna Marie ---, Kristiansund.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036945004183 Folketelling 1910 for 1902 Tromsø kjøpstad] (Anna Marie Bertheussen).</ref> I 1910 var Tom handelsbetjent i Mehamn, 10 år senere handelsbestyrer og kontorist i Ålesund. I forbindelse med omtalen av Tom i anledning 60-årsdagen i 1952 stod det å lese i en rekke aviser landet over at han flyttet med sine foreldre til Finnmark 13 år gammel, altså rundt 1895 og at han begynte sin løpebane i arbeidslivet som handelsbetjent, først i Finnmark, senere i forskjellige firmaer i Molde og Ålesund, hvor han var knyttet til en rekke større handelsforretninger i fiskebransjen. I 1922 etablerte han egen forretning i Molde og fikk bl.a. agenturet for Norsk Vacuum Oil Co. A/S og Norsk Brændselolje A.s. Han tiltrådte som reisende i Norsk Vacuum Oil Co. i 1927 og ble samme år disponent i selskapet, en stilling han hadde også etter sammenslutningen til Nor & Vacuum A.s. I artikkelen beskrives han som «En av Trondheims kjente menn – og vi kan vel også trekke med store deler av Nord-Norge og Mørekysten». Videre kan man lese at «Det er et meget stort antall forretningsdrivende fra Molde i sør til Kirkenes i nord som gjennom årene har lært å sette pris på hyggelige besøk av disponent Rolfsen og han har vunnet seg mange venner gjennom sitt sprudlende humør og sin hyggelige omgangstone.»<ref>Artikkelen var publisert i en rekke aviser landet over, her fra ''Tidens Krav'' 6. februar 1952 nr. 30, s. 5.</ref> Familien bodde i mange år i Skyåsveien 11, daværende gnr. 56, bnr. 33, i Strinda, huset ble oppført i 1936.<ref>Fiskaa, Haakon M./Myckland, Haakon Falck. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110523003 ''Norges bebyggelse. 1-2. Nordlige seksjon Herredsbindet for Sør-Trøndelag Østre del''], Trondheim: Faglitteratur, 1978, s. 229.</ref> 3 barn.<ref>Fiskaa, Haakon M./Myckland, Haakon Falck. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110523003 ''Norges bebyggelse. 1-2. Nordlige seksjon Herredsbindet for Sør-Trøndelag Østre del''], Trondheim: Faglitteratur, 1978, s. 229.</ref>
::::*5a. '''Jens William Rolfsen''', f. Ålesund 28. februar 1920,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10811410120121 Tromsøysund sokneprestkontor, AV/SATØ-S-1304/G/Ga/L0008kirke: Ministerialbok nr. 8, 1914-1922, s. 119, nr. 38].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074072014225 Folketelling 1920 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Jens William Rolfsen).</ref> d. ---, Akershus 20. januar 1971;<ref>Dødsannonse i ''Adresseavisen'' 25. januar 1971 nr. 20, s. 14.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002046277 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde i Norge 1951-2017] (Jens William Rolfsen). Mens bostedskommunen var Trondheim står det at dødskommunen var «Akershus».</ref> g. --- 1948<ref>Lysningsannonse bl.a. i ''Norsk Lysingsblad'' onsdag 20. oktober 1948, s. 2. Jens William var da fortsatt bosatt i Skyåsveien 11, mens Solveig bodde i Klæbuveien 48. Lysning i Domkirken soknekall, Trondheim. Solveigs etternavn var da stavet ''Rækkebo'', men ''Rekkebo'' i dødsannonsen.</ref> '''Solveig Johanne Rækkebo''', f. Trondheim 23. desember 1923,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300037442 Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad] (Solveig Johanne Rækkebo).</ref> d. Trondheim 13. september 2006,<ref>Dødsannonse i ''Adresseavisen'' 20. september 2006 nr. 217 s. 47.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003378142 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Solveig Johanne Rolfsen).</ref> datter av John Leif Rækkebo, Frosta<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300037439 Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad] (John Leif Rækkebo).</ref> og Sofie Konstance ---, Vevang i dav. Kornstad kommune.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300037440 Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad] (Sofie Konstance Rækkebo).</ref> Jens William var maskintekniker ved lysningen i 1948, Solveig kontorist. 3 barn.<ref>Jf. Jens Williams dødsannonse i ''Adresseavisen'' 25. januar 1971 nr. 20, s. 14.</ref>
::::*5b. '''Aud Rolfsen''', f. Molde 28. mars 1924,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10051102084034 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/558/L0696: Ministerialbok nr. 558A10, 1917-1929, s. 31, nr. 12].</ref> d. Oslo 4. juni 2012;<ref>Dødsannonse i ''Aftenposten 8. juni 2012 nr. 151, s. 68, jf. Vareminneside.no.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003203086 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde i Norge 1951-2017] (Aud Sandvik).</ref> g. --- 1946<ref>Lysningsannonse i ''Norsk Lysingsblad'' 2. november 1946, s. 2: «Sandvik, Einar Bernhard, likningskontorist, Singsaker hotell, Trondheim, og kontordame Aud Rolfsen, Skyåsveien 11, Strinda pr. Trondheim. – Trondheim byfogedembete.»</ref> '''Einar Bernhard Sandvik''',<ref>'''Einar Bernhard Sandvik''' g1. --- 1936 '''Nora Elisa Berg''', f. Trondheim [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074138069041 22. oktober 1912], d. Nannestad [https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001521763 7. september 1960], datter av [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074138069038 Emil Berg], Loppa og [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074138069039 Målfrid ---], Øksfjord, jf. lysningsannonsen i ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 10. desember 1936, s. 2. Dødsannonse for Nora Elise Sandvik i ''Adresseavisen'' 14. september 1960, s. 13.</ref> f. Trondheim 13. desember 1910,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300014865 Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad] (Einar Bernhard Sandvik).</ref> d. Oslo 1. april 1986,<ref>Dødsannonse i ''Arbeiderbladet'' torsdag 3. april 1986 nr. 75, s. 29.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003628270 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde i Norge 1951-2017] (Einar Bernhard Sandvik).</ref> sønn av Ole Sandvik, Hemne<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300014863 Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad] (Ole Sandvik).</ref> og Inga Berntine ---, Hitra.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300014864 Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad] (Inga Berntine Sandvik).</ref> Aud var kontordame, Einar likningskontorist ved lysningen i 1946. Einar oppholdt seg under deler av krigen i London, der han var sekretær i Forsvarets etterretningskontor (FD/E) 1943–44.<ref>Kolsrud, Ole. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072201110 ''En splintret stat. Regjeringskontorene 1940-1945''], Oslo: Universitetsforlaget, 2004.</ref> Ekteparet hadde 4 barn.<ref>Jf. dødsannonsen for Einar Bernhard Sandvik i ''Arbeiderbladet'' torsdag 3. april 1986 nr. 75, s. 29 og for Aud Sandvik i ''Aftenposten 8. juni 2012 nr. 151, s. 68,</ref>
::::*5c. '''Finn Rolfsen''', f. Trondheim (?) 6. mai 1929,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb10051102084052 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/558/L0696: Ministerialbok nr. 558A10, 1917-1929, s. 49, nr. 14]. Finn ble utvilsomt døpt i Molde, men i kolonnen for foreldrenes bopel står det «p.t. Molde» og for øvrig en adresse i Trondheim.</ref> d. Rygge 17. april 1977 i bilulykke;<ref>Dødsannonse i ''Moss Dagblad'' 27. april 1977 nr. 95, s. 18.</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002213769 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Finn Rolfsen).</ref> g. --- 1955<ref>Lysningsannonse i ''Norsk Lysingsblad'' tirsdag 25. januar 1955, s. 3.</ref> '''Tonny Olsen''', f. Hetland 15. april 1929,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050921010110 Hetland sokneprestkontor, AV/SAST-A-101826/30/30BB/L0011: Klokkerbok nr. B 11, 1921-1939, s. 108, nr. 27].</ref> d. Moss 12. november 2011,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003179017 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Tonny Rolfsen).</ref> datter av stuert John Olsen, Stavanger<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050902040970 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BB/L0020: Klokkerbok nr. B 20, 1921-1937, s. 36, nr. 4].</ref> og Oline Lindeland, Lunde sogn (Sirdal).<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050902040970 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BB/L0020: Klokkerbok nr. B 20, 1921-1937, s. 36, nr. 4], jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20060927060346 Sirdal sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0036/F/Fb/Fba/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1872-1905, s. 55, nr. 20].</ref> Ved lysningen i 1955 var Finn flytekniker i Stavanger og Tonny avdelingshjelp ved Dale sykehus. Familien flyttet senere til Rygge der Finn jobbet ved Rygge flystasjon som befal.<ref>''Moss Dagblad'' mandag 18. april 1977 nr. 87, s. 12 (baksiden).</ref> Ekteparet hadde 2 barn.<ref>Jf. dødsannonsen for Finn i ''Moss Dagblad'' 27. april 1977 nr. 95, s. 18, og for Tonny i ''Moss Avis'' 16. november 2011, s. 43, jf. Vareminnesider.no.</ref>
:::*4b. '''Johan ''Willy'' Rolfsen''', f. Arendal 18. april 1894,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060727110048 Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, AV/SAK-1111-0040/F/Fb/L0006: Klokkerbok nr. B 6, 1889-1916, s. 44, nr. 21].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037187003017 Folketelling 1900 for 0903 Arendal kjøpstad] (Willy Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036986004148 Folketelling 1910 for 2025 Tana herred] (Willy Rolvsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935030456 Folketelling 1920 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Willy Rolfssen).</ref> d. Haugesund 20. mai 1973;<ref>Dødsannonse i ''Haugesunds Avis'' tirsdag 22. mai 1973 nr. 116, s. 13. Dødsannonsen var signert Karla og Johan Stenberg. Karla og Johan var Johan Willys svigerinne og svoger, dvs. Karla var Anna Kristines yngre søster født 1904, jf. [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935004211 Folketelling 1920 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Karla Christiansen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002137943 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017] (Willy Johan Rolfsen).</ref> g. Stavanger 30. januar 1926<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060616020124 St. Johannes sokneprestkontor, AV/SAST-A-101814/001/30/30BB/L0007: Klokkerbok nr. B 7, 1917-1932, s. 116, nr. 5]. Brudens etternavn er her stavet Kristiansen, men det står Christiansen på gravstøtten, jf. [https://slektogdata.no/gravminner/grav/4a7b76c5-d5fc-4c34-ae7a-ca14d51113e3 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 4a7b76c5-d5fc-4c34-ae7a-ca14d51113e3, minneside basert på bilder og gravminnedata for Anna Kristine Christiansen Rolfsen, (01.april 1900 - 28.mars 1973)].</ref> '''Anna Kristine Christiansen''', f. Stavanger 1. april 1900,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060616010486 St. Johannes sokneprestkontor, AV/SAST-A-101814/001/30/30BA/L0007: Ministerialbok nr. A 7, 1900-1910, s. 17, nr. 93].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252004571 Folketelling 1900 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Anna Kristiansen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036615043737 Folketelling 1910 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Anna Kristiansen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935004208 Folketelling 1920 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Anna Christiansen).</ref>,<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/4a7b76c5-d5fc-4c34-ae7a-ca14d51113e3 Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 4a7b76c5-d5fc-4c34-ae7a-ca14d51113e3, minneside basert på bilder og gravminnedata for Anna Kristine Christiansen Rolfsen, (01.april 1900 - 28.mars 1973)].</ref> d. --- 28. mars 1973,<ref>Dødsannonse i ''Rogalands Avis'' 30. mas 1973 nr 76., s. 13 : «Min høyst elskede hustru Anna Kristine Rolfsen døde i dag, 72 år gammel. / «Et kjært menneske er gått bort, hun var en solstråle i vårt hjem.» / Haugesund/Stavanger, 28. mars 1973. / Johan Willy Rolfsen / Søsken og familie. / Begravelsen foregår på Eiganes gravlund mandag kl. 14.15.»</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002132475 Digitalarkivet. Folkehelseinstituttet. Døde 1951-2017].</ref> datter av ''Karl'' Elias Severin Christiansen, Bergen<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935004207 Folketelling 1920 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Karl Christiansen).</ref> og Marie Mikalson,<ref>I dødsannonsen til Marie Christiansen i ''Haugesunds-Pressen'' fredag 13. oktober 1944 nr. 239, s. 3 oppgis hun som «født Jensen».</ref> Stavanger.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036615043736 Folketelling 1910 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Marie Kristiansen).</ref> Willy var gårdsarbeider i Tana ved folketellingen 1910, men gikk senere til sjøs som så mange andre i slekten. I 1920 var han skipperskoleelev i Stavanger.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935030456 Folketelling 1920 for 1103 Stavanger kjøpstad] (Willy Rolfssen).</ref> I desember 1935 var han oppgitt som skipsfører av D/S Island da han tok radiotelefonistkurs. <ref>''Haugesunds Dagblad'' onsdag 22. januar 1936 nr. 15,s . 5.</ref> I Krigsseilerregisteret var han i 1939 fortsatt oppført som skipsfører på samme skip, D/S Island, eid av rederiet Frithjof N. Nordbø, Haugesund.<ref>[https://krigsseilerregisteret.no/sjofolk/1343215 Krigsseilerregisteret] (Johan Willy Rolfsen), versjon per 18. januar 2026.</ref> Da Willy fylte 50 år i 1944 skrev ''Stavanger Avis'' at han hadde jobbet for samme rederi (T. og F. Nordbø) i 18 år og ble beskrevet som «en dyktig og avholdt sjømann som har sitt mannskaps og rederiets fulle tillit.»<ref>''Stavanger Avis'' lørdag 15. april 1944 nr. 87, s. 2.</ref> Willy var oppgitt som los ved sølvbryllupet i 1951<ref>''1ste mai'' 30. januar 1951 nr. 25, s. 2.</ref> og da han i 1968 kjøpte andelsbrev på kr 1000 i anledning innsamlingsaksjonen til kirkebygget i Rossabø menighet, Haugesund.<ref>''Haugesunds Avis'' 24. september 1968 nr. 222, s. 1 (med bilde) og s. 12 (baksiden). Willy Rolfsen nevnes ellers i flere avisartikler som «los Rolfsen», for eksempel under sjøforklaringen etter fiskebåten «Kvikk», som ble rent i senk av det tyske skipet «Karl Julius» (med Rolfsen om bord) utenfor Haram i desember 1954 (''Sunnmøre Arbeideravis'' tirsdag 21. desember 1954 nr. 295, s. 3). Han undertegnet selv som «Los W. Rolfsen» da han takket for oppmerksomheten i anledning 65-årsdagen, ''Haugesunds Dagblad'' onsdag 22. april 1959 nr. 92 s. 7.</ref> Anna Kristine var «Hermetikarbeiderske» ved folketellingen 1920. Ekteparet, som bodde i Haugesund,<ref>I 1944 var ekteparet bosatt i Karmøygata 83, Haugesund, jf. ''Stavanger Avis'' lørdag 15. april 1944 nr. 87, s. 2.</ref> hadde ingen barn.
::*3h. '''Johanne Nathalie Rolfsen''', f. Ålesund 1. juli 1860,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050727010031 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0451: Ministerialbok nr. 529A01, 1855-1863, s. 30, nr. 65].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038276002254 Folketelling 1865 for 1501P Ålesund prestegjeld] (Johanne Nathalia Johansdatter*).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053364000905 Folketelling 1870 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Johanne Natalia Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052324002712 Folketelling 1875 for 1501P Ålesund prestegjeld] (Johanna Rolfsen).</ref>,<ref>Konfirmasjon Ålesund 1. oktober 1876: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060925050116 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0453: Ministerialbok nr. 529A03, 1872-1877, s. 149, nr. 6].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053297004977 Folketelling 1885 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Johanne N. Lied).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10171507447053 RA, Folketelling 1891 for 1501 Ålesund kjøpstad, 1891, s. 8973] (Johanne Nathalie Lied født Rolfsen).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037370000868 Folketelling 1900 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Johanne Nathalie Lied).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036746004927 Folketelling 1910 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Johanne Lied).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074072015381 Folketelling 1920 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Johanne Nathalie Rolfsen).</ref> d. Ålesund 7. januar 1944;<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004248804 Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1944, nr. 39: Møre og Romsdal] (Johanne Nathalie Lied).</ref> g. Sykkylven 4. juli 1883<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20070328610619 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/523/L0334: Ministerialbok nr. 523A01, 1878-1891, nr. 1], jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20070328620244 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/523/L0339: Klokkerbok nr. 523C02, 1878-1891, s. 168, nr. 1].</ref> '''Fredrik Johan Thomas Lied''',<ref>Før ekteskapet med Johanne Nathalie fikk Fredrik barnet '''Alfred Olai Eli''', f. Skarbø, Borgund 29. november 1879 med '''Olivie Olsdatter Skarbø''', jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20071001620141 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/528/L0429: Klokkerbok nr. 528C10, 1872-1886, s. 96, nr. 18]. Alfred døde allerede 29. desember 1879, jf. [https://www.digitalarkivet.no/kb20071001620042 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/528/L0428: Klokkerbok nr. 528C09, 1864-1880, s. 335, nr. 1]. Alfreds mor het '''Olivie Anne Birgitte Olsdatter''', f. Skarbø, Borgund 16. april 1858, datter av gårdbruker Ole Hansen og Gurine Jensdatter. Olivie giftet seg med handelsagent Karl Peder Hagen (1864–1907) i Ålesund i 1889. Hun døde i Ålesund 4. juli 1928. '''Kilder''': [https://www.digitalarkivet.no/kb20070308640671 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/528/L0400: Ministerialbok nr. 528A11, 1871-1879, s. 264, nr. 81] (Olives konfirmasjon i 1873); [https://www.digitalarkivet.no/kb20070328640041 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0455: Ministerialbok nr. 529A05, 1885-1893, s. 242, nr. 6] (vielse); <[https://www.digitalarkivet.no/kb20050413040660 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0474: Klokkerbok nr. 529C11, 1918-1938, s. 138, nr. 42] (Olivies dødsfall); [https://www.digitalarkivet.no/kb20070328650607 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0470: Klokkerbok nr. 529C07, 1907-1917, s. 266, nr. 77] (Karl Peders dødsfall). </ref> f. Tusvik, Sykkylven 3. mars 1861,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050727020092 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/522/L0313: Ministerialbok nr. 522A08, 1852-1862, s. 85, nr. 52].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038287004247 Folketelling 1865 for 1527P Ørskog prestegjeld] (Frederik Lied).</ref>,<ref>Konfirmasjon i Ålesund 3. oktober 1875: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060925050110 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0453: Ministerialbok nr. 529A03, 1872-1877, s. 143, nr. 27].</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052324000664 Folketelling 1875 for 1501P Ålesund prestegjeld] (Fredrik Lied), jf. [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052336004974 Folketelling 1875 for 1527P Ørskog prestegjeld] (Fredrik Lied).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053297004976 Folketelling 1885 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Fredrik J. T. Lied).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10171507447052 RA, Folketelling 1891 for 1501 Ålesund kjøpstad, 1891, s. 8972] (Fredr. Johan Thomas Lied).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037370000867 Folketelling 1900 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Fredrik Johan Thom Lied).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036746004926 Folketelling 1910 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Fredrik Lied).</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074072015380 Folketelling 1920 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Fredrik Johan Thomas Lied).</ref> d. Ålesund 23. august 1934,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20050413040729 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, AV/SAT-A-1454/529/L0474: Klokkerbok nr. 529C11, 1918-1938, s. 206, nr. 56], jf. [https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004475267 Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1934, nr. 34: Møre og Romsdal].</ref> sønn av fvh. skipsfører og landhandler Carl Ludvig Lied, Fredøy ved Kristiansund<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038287004245 Folketelling 1865 for 1527P Ørskog prestegjeld] (her og i ft 1875 kalt Carl L. Lid og ikke Kristian Ludvig Lied som andre steder).</ref>,<ref>Hole, Jon. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061000002 ''Sykkylven kommune 1883-1983''], Sykkylven: Sykkylven kommune, 1983, s. 87-88.</ref> og ''Emte'' Marie Thommesen, Sykkylven.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038287004246 Folketelling 1865 for 1527P Ørskog prestegjeld] (Emthe Lied), jf. [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052336004973 Folketelling 1875 for 1527P Ørskog prestegjeld] (Emte Lied).</ref> Fredrik hadde jobbet i firmaet Rønneberg i Ålesund i ca. 60 år da han døde i 1934. Han begynte som volontør i firmaet, steg til kontorsjef og arbeidet under 3 generasjoner. Han ble beskrevet som «en pliktoppfyllende og stillfarende mann».<ref>''Dagsposten'' mandag 27. august 1934 nr. 199, s. 4.</ref> 9 barn.<ref>Jf. [https://www.digitalarkivet.no/ft10171507447053 RA, Folketelling 1891 for 1501 Ålesund kjøpstad, 1891, s. 8973] (Johanne Nathalie Lied født Rolfsen) sammenholdt med [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037370000868 Folketelling 1900 for 1501 Ålesund kjøpstad] (Johanne Nathalie Lied).</ref>

==Gravminner==
Medlemmer av Rolfsen/Pande-Rolfsen-slekten er blant annet gravlagt på Vår Frelsers gravlund og Vestre gravlund i Oslo og på Haslum kirkegård i Bærum. Flere bilder vil bli tilføyd etter hvert.

<gallery>
Fil:Jan Pande-Rolfsen og Aud Schønemann gravminne Vestre Gravlund Oslo 2018.jpg|Gravminnet til Jan Pande-Rolfsen og Aud Schønemann mfl.. {{byline|(@ 2018) [[Bruker:Dag T. Hoelseth|Dag Trygsland Hoelseth]].}}
</gallery>

==Prosjektbeskrivelse==
Desember 2025: Planen for slektsartikkelen er å gi en oversikt over agnatiske etterkommere av Michael Rolfsen (1754–1829). Oversikten skal gå frem til siste generasjon før de nålevende medlemmene av slekten. Litteraturhenvisningene vil bli fulgt opp med henvisninger til primærkilder m.m. Tanken er å utvide artikkelen litt eller litt, hvilket betyr at store deler av oversikten foreløpig vil fremstå som noe «uferdig». Artikkelen er med andre ord «under arbeid» og må som alltid leses med en viss «forsiktighet».

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [https://forum.arkivverket.no/topic/369910-rolfsen-fra-%C3%A5benr%C3%A5kleven-slekt/ #369910 Rolfsen (fra Åbenrå/Kleven) (slekt)] (tema opprettet 12. januar 2026 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).
* [https://forum.arkivverket.no/topic/369982-domkirken-sokneprestkontor-avsast-a-1018120013030bal0020-ministerialbok-nr-a-19-1858-1877-s-74/ #369982 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0020: Ministerialbok nr. A 19, 1858-1877, s. 74] (tema opprettet 14. januar 2026 i [[Digitalarkivet]]s forum Hjelp til skrifttyding.

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* Elvestad, Lill-Karin. ''Ågot Gjems Selmer (1857–1926). Brytningstid'', Stamsund: Orkana, 2019. ISBN 9788281043879.
* Gjems, Ingrid. ''Familien Gjems 1792–1992. Slekt og miljø'', Kongsvinger: [Privat], 1993.
* Gude, Aina Gjems. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010708085 ''Eline Mathilde og Marsilius Gjems' etterslekt''], Oslo: [Privat], 1982.
* Gulbrandsen, Lars O. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050603054 ''Aud Schønemann. Det blir mellom oss. En biografi''], Oslo: Se og hør forlag, 1997.
* Hartmann, G. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121108059 ''En Familie Hartmann i Danmark og Norge. 1615-1895. Stamtavle''], Kristiania, 1895, s. 19, 20 og 24.
* [[Dag Hundstad|Hundstad, Dag]]. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017101626001 ''Klevefolk. Historien om en havn''], Mandal: [Privat], 1996, først og fremst s. 328–330. Forfatteren het i 1996 Dag Hundstad Johannesen.
* Ihlen, Chr. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090848131 ''Familierne "Ellefsen" og "Dedekam"''], Christiania: I Kommission hos Malling, 1898, s. 98–99.
* Kielland, Axel. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024075 ''Stamtavle over Familien Kielland samt nogle cognatiske Familier. Kirsebom, Schanche, Trane, Godtzen , Petersen von Fyren, Magnus, Zetlitz, von der Lippe, Sømme, Bendz og Petersen''], Stavanger: Kiellands Bogtrykkeri, 1878, s. 98, 100.
* Kielland, Axel. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020203048 ''Familien Kielland. Med dens kognatiske ascendents''], Kristiania: Jacob Dybwad, 1897, s. 204–205.
* Lillevold, Eyvind . [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022308180 ''Vinger bygdebok. Gards- og slektshistorie''], bind 1, Kongsvinger: Bygdebokkomitéen, 1972, s. 79-81.
* Lyngstad, Roger. ''Bygdebok for Stod, Kvam og Egge. Bind V b. Stod Strinda-Binde'', Trøndelag, Steinkjer: Forr historielag, 2021, s. 228–229.
* Landgraff, J. (Josef Frantz Kaspar Landgraff). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017053048011 ''Grimstadslægter''], bind 1, Grimstad, 1892, s. 110–113. Se også nærmere presentasjon av boken i artikkelen [[Grimstadslægter, bind 1]].
* Magnus, V. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080806047 ''Slægten Magnus''], Kristiania: Cammermeyer, 1909, s. 8, 12–13.
* Natvig, Jacob Steen. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021052748575 ''Natvigslekten fra Høvåg i Austagder], Oslo: [Privat], 1964.
* Olsen, Trygve Eeg/Skarås, Steinar. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748505 ''Fortid og folk på ... i Sokndal kommune. 7. Fortid og folk på gnr. 55-gnr. 59 i Sokndal kommune''], Hauge i Dalane: Sokndal ættesogelag, 2011, s. 318–319, 453.
* Scheel, Christian Fredrik. ''Slekten Scheel i Danmark og Norge mv.'', Oslo: [Privat], 2011, s. 13.21-b og 13.24.
* Strand, Randi Kristin (red.). ''Busetnadssoge for Sandøy. Band 1A. Lyngværet, Orta, Molde: Bergta!, 2025, s. 66, 140–141 og 189.
* Vist, Tor-Odd. ''Vist-ætta. Med utgangspunkt Holde i Sparbu 1620'', Buvika: [Privat], 2005, s. 385, 391, 409. ISBN 8230305234.
* Ødegaard, Bjørn/Nordheim, Otto/Jacobsen, Brit. ''Familien Holmsen. Slektsbok om familien Holmsen fra Storenga i Bærum'', Oslo: [Privat], 2024, s. 75–77. ISBN 9788230355046.
* Ødegården, Søren Henrik. ''Slekten til Irene Hebæk Ødegården. Hennes tippoldeforeldre og deres etterkommere, Borgen: [Privat], 2020, s. 149–150. ISBN 9788230346969.

==Eksterne lenker==
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jan_Pande-Rolfsen Jan Pande-Rolfsen] (Lokalhistoriewiki)
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Pande-Rolfsen Jan Pande-Rolfsen] (Wikipedia, bokmål)
* [https://lokalhistoriewiki.no/K%C3%A4th_Pande-Rolfsen Käth Pande-Rolfsen] (Lokalhistoriewiki)
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Hansen_Rolfsen Ole Hansen Rolfsen] (Wikipedia, bokmål)
* [https://nbl.snl.no/Aud_Sch%C3%B8nemann Aud Schønemann] (Norsk Biografisk Leksikon/nbl.snl.no)
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Aud_Sch%C3%B8nemann Aud Schønemann] (Lokalhistoriewiki)
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Aud_Sch%C3%B8nemann Aud Schønemann] (Wikipedia, bokmål)

[[Kategori:Norske slekter]]

Kommunesammenslåinger 2028

2026-03-25T19:07:18Z

Dag T. Hoelseth: /* Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner */

Oversikt over '''kommunesammenslåinger''' med ikrafttredelse 1. januar 2028.

==Kommunesammenslåinger==

{| class="wikitable sortable"
|-
! Vedtaksdato !! Vedtakstittel !! Ikrafttredelse !! Merknader
|-
| 12.09.2025<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-09-12-1823 Forskrift 12. september 2025 nr. 1823 om sammenslåing av Moskenes og Vestvågøy kommuner i Nordland fylke], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 12. september 2025.</ref> || Forskrift om sammenslåing av Moskenes og Vestvågøy kommuner i Nordland fylke || 01.01.2028 || Kommunene vedtok 29. april 2025 at de ville utrede sammenslåing. Etter å ha gjennomført innbyggerhøring, utredning og forhandling fattet begge kommunestyrene vedtak 20. august 2025 om at de ønsket å slå seg sammen. Spørsmålet om navn på ny kommune ble utsatt til etter at Språkrådets råd var innhentet.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sammenslaingen-av-moskenes-kommune-og-vestvagoy-kommune-er-vedtatt/id3118682/ Sammenslåingen av Moskenes kommune og Vestvågøy kommune er vedtatt] (KDDs pressemelding 12. september 2025.</ref> Departementet vedtok 8. oktober 2025 at den nye kommunen skal het Vest-Lofoten kommune.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-10-08-2052 Vedtak 8. oktober 2025 nr. 2052 om navn for ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy kommuner], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 17. oktober 2025. Se også [https://www.regjeringen.no/contentassets/3b79a015522b4277bfedcc6ce68f06fd/kommunenummer-og-kommunenavn-ved-sammenslaing-av-moskenes-og-v-554061.pdf brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet 8. oktober 2025, ref. 25/2661-39, Kommunenummer og kommunenavn for ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy kommuner].</ref>
|-
|}

==Kommunenavn==
Forhandlingsutvalget for Moskenes og Vestvågøy kommuner har enstemmig anbefalt at det søkes om at ny felles kommune får navnet Lofoten kommune. Hovedbegrunnelsen er blant annet at navnet ifølge utvalget er fremtidsrettet, flere kommuner kan slutte seg til den nye kommunen uten at navnet behøves endres, samt at utvalget har fått desidert flest innspill på dette navnet i innbyggerundersøkelsene. Det har kommet reaksjoner på forslaget, blant annet fra innbyggere og politikere i de øvrige Lofoten-kommunene Vågan, Røst og Værøy,<ref>Se for eksempel Staberg, Marie. [https://www.nrk.no/nordland/historisk-vedtak_-vestvagoy-og-moskenes-gar-for-sammenslaing-1.17534613 «Full navnekrangel i Lofoten: – Bevisst holdt utenfor»], ''[https://nrk.no Nrk.no]'' 20. august 2025.</ref> ettersom den nye kommunen ikke vil dekke hele området som bærer navnet Lofoten. I notatet som forhandlingsutvalget har utarbeidet vises det blant annet til at det det ikke er uvanlig at navn på kommuner som administrative enheter er mindre enn det geografiske landskapsnavnet som kommunen bærer. Utvalget viser til eksempler fra [[Kommune- og regionreformen 2020|kommunereformen 2020]] der Sunnfjord kommune ble navnet etter sammenslåingen mellom Førde, Jølster, Gaular og Naustdal kommuner, mens Sunnfjord samtidig er navn på et distrikt i Vestland fylke som inkluderer Askvoll, Fjaler og Sunnfjord kommuner samt den sørlige delen av Kinn kommune (tidligere Flora kommune) m.m.,<ref>Se [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sunnfjord&oldid=23893733 Sunnfjord] (Wikipedia, bokmål, sist besøkt 16. september 2025).</ref> mens kommunene Skiptvet, Rakkestad og Marker også utgjør kommuner i det indre Østfold selv om de ikke er med i Indre Østfold kommune. Ifølge notatet skal det også være tilsvarende eksempler fra kommunereformen på 1960-tallet.<ref>[https://innsyn.lofoten.nu/Moskenes/innsyn/wfdocument.ashx?journalpostid=2021016776&dokid=1399539&versjon=1&variant=A& Notat – Navn på ny kommune. Utarbeidet av leder i forhandlingsutvalget Moskenes/Vestvågøy] (ikke datert, men fremlagt i kommunestyremøtene til [https://moskenes.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=412&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=130& Moskenes] og [https://www.vestvagoy.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=2046&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=397& Vestvågøy] kommuner 20. august 2025).</ref>

Kommunal- og distriktsdepartementet opplyste i pressemeldingen 12. september 2025 at det ville fastsette navnet på den nye kommunen etter å ha innhentet råd fra Språkrådet.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/b98ff50b6b814dfdb5ba2405bc710642/vedtak-om-sammenslaing-av-moskenes-og-vesvagoy-kommune-fra-l547846.pdf Vedtaksbrev 12. september 2025] (vedlegg til Kommunal- og distriktsdepartementets [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sammenslaingen-av-moskenes-kommune-og-vestvagoy-kommune-er-vedtatt/id3118682/ pressemelding] av samme dato).</ref>

===Vest-Lofoten kommune===
Departementet informerte i sitt brev 8. oktober 2025 at «Språkrådet skriver i sin tilrådning 19. september at de ikke vil tilrå å bruke Lofoten alene som navn på en ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy. Språkrådet mener navnet Vest-Lofoten vil være dekkende, samtidig som det ivaretar kommunenes ønsket om å ha «et navn med Lofoten i seg». Språkrådet skriver videre at Vestvågøy kunne vært videreført som kommunenavn, men vil ikke tilrå dette siden navnet ikke er ønsket av kommunene.» Departementet avholdt et møte med kommunene 30. september på bakgrunn av Språkrådets tilrådning. I møtet var kommunene tydelige på at Lofoten var sterkt ønsket som nytt kommunenavn av innbyggerne i den nye kommunen. Departementet skriver at det «etter en helhetlig vurdering» hadde landet på «at Vest-Lofoten vil være det beste navnet for den nye kommunen bestående av dagens Moskenes og Vestvågøy kommuner. Det nye kommunenavnet vil være mest mulig dekkende for området kommunen omfatter. Samtidig ivaretar det kommunenes sterke ønske om et kommunenavn med Lofoten i seg. Vest-Lofoten er også et navn som til en viss grad benyttes i dag for andre institusjoner i det samme området.»<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/3b79a015522b4277bfedcc6ce68f06fd/kommunenummer-og-kommunenavn-ved-sammenslaing-av-moskenes-og-v-554061.pdf Brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet 8. oktober 2025, ref. 25/2661-39, Kommunenummer og kommunenavn for ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy kommuner].</ref>

==Kommunenummer==
Kommunal- og distriktsdepartementet opplyste i sitt brev 8. oktober 2025 at det nye kommunenummeret for Vest-Lofoten kommune blir ''1876''.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/3b79a015522b4277bfedcc6ce68f06fd/kommunenummer-og-kommunenavn-ved-sammenslaing-av-moskenes-og-v-554061.pdf Brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet 8. oktober 2025, ref. 25/2661-39, Kommunenummer og kommunenavn for ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy kommuner].</ref>

==Andre mulige sammenslåinger==
===Flakstad inn i Vest-Lofoten kommune?===
Kommunestyrene i Moskenes og Vestvågøy kommuner vedtok 20. august 2025 at Flakstad kommune skulle inviteres til å delta i sammenslåingen.<ref>[https://moskenes.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=412&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=130& Moskenes kommunestyremøte 20. august 2025] og [https://www.vestvagoy.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=2046&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=397& Vestvågøy kommunestyremøte 20. august 2025].</ref>

Flakstad kommune, som geografisk ligger mellom Moskenes og Vestvågøy kommuner, avholdt rådgivende folkeavstemning samtidig med stortingsvalget mandag 8. september 2025 med spørsmål om de vil gå inn i prosessen med mulig kommunesammenslutning. Resultatet av folkeavstemningen ble 285 stemmer for sammenslåing, 280 mot og 3 blanke stemmer. Flakstad er invitert med i prosessen sammen med Moskenes og Vestvågøy, og det er fra de to øvrige kommunene et ønske om at Flakstad blir integrert med så tidlig som mulig, av hensyn til pågående utvikling, omstillinger og arbeidprosesser.<ref>[https://nykommuneilofoten.no/aktiviteter/#faqsporsmal-882 8. september 2025 – Rådgivende folkeavstemning i Flakstad], «Aktiviteter og tiltak», [https://nykommuneilofoten.no/ Ny kommune i Lofoten], sist besøkt 16. september 2025.</ref>

Arbeidet med den mulige sammenslåingen av det fremtidige Vest-Lofoten kommune (nåværende Vestvågøy og Moskenes kommuner) og Flakstad kommune er godt i gang og det vil etter planen foreligge en intensjonsavtale i god tid før den rådgivende folkeavstemningen blir gjennomført 8. juni 2026.<ref>[https://flakstad.kommune.no/politikk/informasjonside-angaende-prosessen-for-mulig-kommunesammenslaing/ «Oppstart av prosessarbeidet»], Flakstad kommmunes nettside, sist besøkt 23. mars 2026.</ref>

Departementet vil fremme en ny kongelig resolusjon dersom kommunestyret i Flakstad vedtar at kommunen ønsker å slå seg sammen med Moskenes og Vestvågøy kommuner.<ref>Foredraget til kgl.res. 12. september 2025. Foredraget har i Lovdata Pro referansen PRE-2025-09-12-1823.</ref>

===Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner===
Torsdag 5. oktober 2026 ble det fremlagt en intensjonsavtale om sammenslåing av Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner under navnet Toten kommune. Rådgivende folkeavstemninger vil gjennomføres i perioden 22. til 29. april 2026.<ref>Hegtun, Halvor. «Gjøvik og Toten. Et tinderegg. Kan bli Innlandets største kommune. Kommer Hamar og Lillehammer til å svare?», kommentarartikkel, ''Aftenposten'' mandag 9. februar 2026 nr. 40, s. 16; jf. [https://skalvislaosssammen.no/folkeavstemning/ «Folkeavstemning»], underside av nettsiden ''Skalvislaosssammen.no'', sist besøkt 25. mars 2026.</ref> Kommunenene har opprettet en felles informasjonsside om den mulige sammenslåingen.<ref>[https://skalvislaosssammen.no/ Skalvislaosssammen.no].</ref>

==Flytting av Gran kommune fra Innlandet til Akershus==
I statsråd 6. februar 2026 la regjeringen frem proposisjon om endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke med virkning fra 1. januar 2028. I tillegg til forslaget om endret fylkestilhørighet ble det også foreslått endring i valgloven for å endre valgdistriktene for Akershus og Oppland valgdistrikt som følge av at Grans overføring fra Innlandet til Akershus.<ref>Se [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-34-ls-20252026/id3148014/ Prop. 34 LS (2025–2026) Endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke og endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene)] og Kommunal- og distriktsdepartementets [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-foreslar-at-gran-kommune-blir-en-del-av-akershus-fylke/id3147983/ pressemelding] 6. februar 2026.</ref>

Kommunal- og distriktsdepartementet vedtok ellers 6. februar 2026 å ikke gå videre med Sør-Odal kommunens søknad om endret fylkestilhørlighet fra Innlandet til Akershus fylke.<ref>Se [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/departementet-avslar-soknad-om-fylkesbytte-for-sor-odal-kommune/id3147985/ pressemelding] 6. februar 2026.</ref>

Artikkelnavnet vil bli endret til ''Kommunesammenslåinger og fylkesendringer 2028'' når Stortinget har behandlet saken og hvis positivt vedtak, loven er sanksjonert og kunngjort.

==Referanser==
{{Referanser|}}

==Eksterne lenker==
* [https://nykommuneilofoten.no/ Ny kommune i Lofoten]
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunestruktur_i_Norge Kommunestruktur i Norge] (Wikipedia, bokmål)

[[Kategori:Kommunedelinger og -sammenslåinger]]

Kommunesammenslåinger 2028

2026-03-25T19:04:04Z

Dag T. Hoelseth: /* Flakstad inn i Vest-Lofoten kommune? */

Oversikt over '''kommunesammenslåinger''' med ikrafttredelse 1. januar 2028.

==Kommunesammenslåinger==

{| class="wikitable sortable"
|-
! Vedtaksdato !! Vedtakstittel !! Ikrafttredelse !! Merknader
|-
| 12.09.2025<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-09-12-1823 Forskrift 12. september 2025 nr. 1823 om sammenslåing av Moskenes og Vestvågøy kommuner i Nordland fylke], kunngjort i [https://lovtidend.no Norsk Lovtidend] 12. september 2025.</ref> || Forskrift om sammenslåing av Moskenes og Vestvågøy kommuner i Nordland fylke || 01.01.2028 || Kommunene vedtok 29. april 2025 at de ville utrede sammenslåing. Etter å ha gjennomført innbyggerhøring, utredning og forhandling fattet begge kommunestyrene vedtak 20. august 2025 om at de ønsket å slå seg sammen. Spørsmålet om navn på ny kommune ble utsatt til etter at Språkrådets råd var innhentet.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sammenslaingen-av-moskenes-kommune-og-vestvagoy-kommune-er-vedtatt/id3118682/ Sammenslåingen av Moskenes kommune og Vestvågøy kommune er vedtatt] (KDDs pressemelding 12. september 2025.</ref> Departementet vedtok 8. oktober 2025 at den nye kommunen skal het Vest-Lofoten kommune.<ref>[https://lovdata.no/LTII/forskrift/2025-10-08-2052 Vedtak 8. oktober 2025 nr. 2052 om navn for ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy kommuner], kunngjort i [https://norsklovtidend.no Norsk Lovtidend] 17. oktober 2025. Se også [https://www.regjeringen.no/contentassets/3b79a015522b4277bfedcc6ce68f06fd/kommunenummer-og-kommunenavn-ved-sammenslaing-av-moskenes-og-v-554061.pdf brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet 8. oktober 2025, ref. 25/2661-39, Kommunenummer og kommunenavn for ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy kommuner].</ref>
|-
|}

==Kommunenavn==
Forhandlingsutvalget for Moskenes og Vestvågøy kommuner har enstemmig anbefalt at det søkes om at ny felles kommune får navnet Lofoten kommune. Hovedbegrunnelsen er blant annet at navnet ifølge utvalget er fremtidsrettet, flere kommuner kan slutte seg til den nye kommunen uten at navnet behøves endres, samt at utvalget har fått desidert flest innspill på dette navnet i innbyggerundersøkelsene. Det har kommet reaksjoner på forslaget, blant annet fra innbyggere og politikere i de øvrige Lofoten-kommunene Vågan, Røst og Værøy,<ref>Se for eksempel Staberg, Marie. [https://www.nrk.no/nordland/historisk-vedtak_-vestvagoy-og-moskenes-gar-for-sammenslaing-1.17534613 «Full navnekrangel i Lofoten: – Bevisst holdt utenfor»], ''[https://nrk.no Nrk.no]'' 20. august 2025.</ref> ettersom den nye kommunen ikke vil dekke hele området som bærer navnet Lofoten. I notatet som forhandlingsutvalget har utarbeidet vises det blant annet til at det det ikke er uvanlig at navn på kommuner som administrative enheter er mindre enn det geografiske landskapsnavnet som kommunen bærer. Utvalget viser til eksempler fra [[Kommune- og regionreformen 2020|kommunereformen 2020]] der Sunnfjord kommune ble navnet etter sammenslåingen mellom Førde, Jølster, Gaular og Naustdal kommuner, mens Sunnfjord samtidig er navn på et distrikt i Vestland fylke som inkluderer Askvoll, Fjaler og Sunnfjord kommuner samt den sørlige delen av Kinn kommune (tidligere Flora kommune) m.m.,<ref>Se [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sunnfjord&oldid=23893733 Sunnfjord] (Wikipedia, bokmål, sist besøkt 16. september 2025).</ref> mens kommunene Skiptvet, Rakkestad og Marker også utgjør kommuner i det indre Østfold selv om de ikke er med i Indre Østfold kommune. Ifølge notatet skal det også være tilsvarende eksempler fra kommunereformen på 1960-tallet.<ref>[https://innsyn.lofoten.nu/Moskenes/innsyn/wfdocument.ashx?journalpostid=2021016776&dokid=1399539&versjon=1&variant=A& Notat – Navn på ny kommune. Utarbeidet av leder i forhandlingsutvalget Moskenes/Vestvågøy] (ikke datert, men fremlagt i kommunestyremøtene til [https://moskenes.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=412&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=130& Moskenes] og [https://www.vestvagoy.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=2046&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=397& Vestvågøy] kommuner 20. august 2025).</ref>

Kommunal- og distriktsdepartementet opplyste i pressemeldingen 12. september 2025 at det ville fastsette navnet på den nye kommunen etter å ha innhentet råd fra Språkrådet.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/b98ff50b6b814dfdb5ba2405bc710642/vedtak-om-sammenslaing-av-moskenes-og-vesvagoy-kommune-fra-l547846.pdf Vedtaksbrev 12. september 2025] (vedlegg til Kommunal- og distriktsdepartementets [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sammenslaingen-av-moskenes-kommune-og-vestvagoy-kommune-er-vedtatt/id3118682/ pressemelding] av samme dato).</ref>

===Vest-Lofoten kommune===
Departementet informerte i sitt brev 8. oktober 2025 at «Språkrådet skriver i sin tilrådning 19. september at de ikke vil tilrå å bruke Lofoten alene som navn på en ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy. Språkrådet mener navnet Vest-Lofoten vil være dekkende, samtidig som det ivaretar kommunenes ønsket om å ha «et navn med Lofoten i seg». Språkrådet skriver videre at Vestvågøy kunne vært videreført som kommunenavn, men vil ikke tilrå dette siden navnet ikke er ønsket av kommunene.» Departementet avholdt et møte med kommunene 30. september på bakgrunn av Språkrådets tilrådning. I møtet var kommunene tydelige på at Lofoten var sterkt ønsket som nytt kommunenavn av innbyggerne i den nye kommunen. Departementet skriver at det «etter en helhetlig vurdering» hadde landet på «at Vest-Lofoten vil være det beste navnet for den nye kommunen bestående av dagens Moskenes og Vestvågøy kommuner. Det nye kommunenavnet vil være mest mulig dekkende for området kommunen omfatter. Samtidig ivaretar det kommunenes sterke ønske om et kommunenavn med Lofoten i seg. Vest-Lofoten er også et navn som til en viss grad benyttes i dag for andre institusjoner i det samme området.»<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/3b79a015522b4277bfedcc6ce68f06fd/kommunenummer-og-kommunenavn-ved-sammenslaing-av-moskenes-og-v-554061.pdf Brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet 8. oktober 2025, ref. 25/2661-39, Kommunenummer og kommunenavn for ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy kommuner].</ref>

==Kommunenummer==
Kommunal- og distriktsdepartementet opplyste i sitt brev 8. oktober 2025 at det nye kommunenummeret for Vest-Lofoten kommune blir ''1876''.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/3b79a015522b4277bfedcc6ce68f06fd/kommunenummer-og-kommunenavn-ved-sammenslaing-av-moskenes-og-v-554061.pdf Brev fra Kommunal- og distriktsdepartementet 8. oktober 2025, ref. 25/2661-39, Kommunenummer og kommunenavn for ny kommune sammenslått av Moskenes og Vestvågøy kommuner].</ref>

==Andre mulige sammenslåinger==
===Flakstad inn i Vest-Lofoten kommune?===
Kommunestyrene i Moskenes og Vestvågøy kommuner vedtok 20. august 2025 at Flakstad kommune skulle inviteres til å delta i sammenslåingen.<ref>[https://moskenes.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=412&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=130& Moskenes kommunestyremøte 20. august 2025] og [https://www.vestvagoy.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=2046&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=397& Vestvågøy kommunestyremøte 20. august 2025].</ref>

Flakstad kommune, som geografisk ligger mellom Moskenes og Vestvågøy kommuner, avholdt rådgivende folkeavstemning samtidig med stortingsvalget mandag 8. september 2025 med spørsmål om de vil gå inn i prosessen med mulig kommunesammenslutning. Resultatet av folkeavstemningen ble 285 stemmer for sammenslåing, 280 mot og 3 blanke stemmer. Flakstad er invitert med i prosessen sammen med Moskenes og Vestvågøy, og det er fra de to øvrige kommunene et ønske om at Flakstad blir integrert med så tidlig som mulig, av hensyn til pågående utvikling, omstillinger og arbeidprosesser.<ref>[https://nykommuneilofoten.no/aktiviteter/#faqsporsmal-882 8. september 2025 – Rådgivende folkeavstemning i Flakstad], «Aktiviteter og tiltak», [https://nykommuneilofoten.no/ Ny kommune i Lofoten], sist besøkt 16. september 2025.</ref>

Arbeidet med den mulige sammenslåingen av det fremtidige Vest-Lofoten kommune (nåværende Vestvågøy og Moskenes kommuner) og Flakstad kommune er godt i gang og det vil etter planen foreligge en intensjonsavtale i god tid før den rådgivende folkeavstemningen blir gjennomført 8. juni 2026.<ref>[https://flakstad.kommune.no/politikk/informasjonside-angaende-prosessen-for-mulig-kommunesammenslaing/ «Oppstart av prosessarbeidet»], Flakstad kommmunes nettside, sist besøkt 23. mars 2026.</ref>

Departementet vil fremme en ny kongelig resolusjon dersom kommunestyret i Flakstad vedtar at kommunen ønsker å slå seg sammen med Moskenes og Vestvågøy kommuner.<ref>Foredraget til kgl.res. 12. september 2025. Foredraget har i Lovdata Pro referansen PRE-2025-09-12-1823.</ref>

===Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner===
Torsdag 5. oktober 2026 ble det fremlagt en intensjonsavtale om sammenslåing av Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner under navnet Toten kommune. Rådgivende folkeavstemninger er planlagt for våren 2026.<ref>Hegtun, Halvor. «Gjøvik og Toten. Et tinderegg. Kan bli Innlandets største kommune. Kommer Hamar og Lillehammer til å svare?», kommentarartikkel, ''Aftenposten'' mandag 9. februar 2026 nr. 40, s. 16.</ref> Kommunenene har opprettet en felles informasjonsside om den mulige sammenslåingen.<ref>[https://skalvislaosssammen.no/ Skalvislaosssammen.no].</ref>

==Flytting av Gran kommune fra Innlandet til Akershus==
I statsråd 6. februar 2026 la regjeringen frem proposisjon om endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke med virkning fra 1. januar 2028. I tillegg til forslaget om endret fylkestilhørighet ble det også foreslått endring i valgloven for å endre valgdistriktene for Akershus og Oppland valgdistrikt som følge av at Grans overføring fra Innlandet til Akershus.<ref>Se [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-34-ls-20252026/id3148014/ Prop. 34 LS (2025–2026) Endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke og endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene)] og Kommunal- og distriktsdepartementets [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-foreslar-at-gran-kommune-blir-en-del-av-akershus-fylke/id3147983/ pressemelding] 6. februar 2026.</ref>

Kommunal- og distriktsdepartementet vedtok ellers 6. februar 2026 å ikke gå videre med Sør-Odal kommunens søknad om endret fylkestilhørlighet fra Innlandet til Akershus fylke.<ref>Se [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/departementet-avslar-soknad-om-fylkesbytte-for-sor-odal-kommune/id3147985/ pressemelding] 6. februar 2026.</ref>

Artikkelnavnet vil bli endret til ''Kommunesammenslåinger og fylkesendringer 2028'' når Stortinget har behandlet saken og hvis positivt vedtak, loven er sanksjonert og kunngjort.

==Referanser==
{{Referanser|}}

==Eksterne lenker==
* [https://nykommuneilofoten.no/ Ny kommune i Lofoten]
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunestruktur_i_Norge Kommunestruktur i Norge] (Wikipedia, bokmål)

[[Kategori:Kommunedelinger og -sammenslåinger]]

Liste over kjente feil i boken «Nesodden kirke. Et gammelt hus»

2026-03-23T11:03:05Z

Dag T. Hoelseth:

Her følger en liste med kjente feil i boken ''' Nesodden kirke. Et gammelt hus'''.
For å kunne føres opp her må det kunne dokumenteres at opplysninger i boken er feil, med referanse til primærkilder og hvor i boken feilen finnes.

==Rasmus Nielsen Paludan (d. 1679)==
Forfatteren hevder på s. 32 i boka<ref>Kristensen, Tom. ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030508201 Nesodden kirke : et gammelt hus]'', Nesodden kommune : Oslo, 1975, s. 32].</ref> at Paludan førte det første kjente manntallet over Nesodden, og at dette skjedde i 1665. Både opplysningen hvem som førte det første kjente manntallet og årstallet er feil. Sogneprest Rasmus Nielsen Paludan underskrev og daterte sitt første manntall 28. oktober 1664.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10051005100261 RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 2: Øvre Borgesyssel prosti, 1664-1666, s. 486]</ref> Det er nesten 9 måneder senere enn sorenskriveren Carsten Henriksen sitt manntall, som er datert 8. februar 1664.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10041005281050 RA, Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666, nr. 2: Aker fogderi, Follo fogderi, Nedre Romerike fogderi og Øvre Romerike fogderi, 1664, s. 85]</ref>

==Christian Hartvigsen Ruge (1676–1751)==
Forfatteren skriver på s. 42 at sogneprest Christian Ruge hadde 4 barn med sin hustru Welmiche Krefting. Det rette antallet er 7, i rekkefølge:

* Herman (1706–1764)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061205040182 Eidanger kirkebøker, SAKO/A-261/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1764-1814, s. 170]</ref>
* Hartwig (1708–1710)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061026020107 Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 5]</ref>
* Anna Elisabeth f. 1712<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061026020111 Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 12]</ref>
* Margreta f. 1715<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061026020116 Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 22]</ref>
* Giertrud Sophia (1717–1721)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061026020122 Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 34]</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061026020131 Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 53]</ref>
* Hartwig (1721–1722)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061026020131 Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 52]</ref>,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061026020133 Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 57]</ref>
* Hartwig f. 1726<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061026020143 Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 77]</ref>

==Welmiche Krefting (1684–1729)==
Forfatteren skriver på s. 42 at sogneprest Christian Ruges hustru, Welmiche f. [[Krefting (slekt)|Krefting]] døde midtsommers 1730. Dette er feil, hun ble begravet 14. juni 1729.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061026020150 Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1709-1749, s. 91]</ref>

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Feil i norske bygdebøker|Nesodden]]