Lofthusoppreisten. Rettsmateriale frå kommisjon og høgsterett 1789–99 (bok)

Tittel		Lofthusoppreisten. Rettsmateriale frå kommisjon og høgsterett 1789–99
Redaktør(er)		Løyland, Margit
Utgiver		Riksarkivet
Årstall		2018
Sideantall		620 s.
Språk		Dansk
Noter		Kildeutgivelser fra Riksarkivet nr. 4
Bibliotekkatalog		Oria NSFs bibliotek

Margit Løyland (1960–) ga ut Lofthusoppreisten. Rettsmateriale frå kommisjon og høgsterett 1789–99 i Oslo 2018.

Kristian Jensen Lofthus (1750–1797) var anfører for bøndenes opprør mot økonomiske byrder og urettferdighet i 1786. Opprøret ble slått ned, enkelte innrømmelser innvilget, og Lofthus arrestert. Boken inneholder en historisk utredning om opprøret. Kildematerialet omfatter avskrevne rettslige dokumenter fra Aust-Agder, Akershus og København. Boken har flere registre og inneholder verdifulle noter. Registrene er en nyttig inngang til enkeltpersoner i opprøret og derfor av interesse for slektsforskere.

Omtaler og anmeldelser

Historiker Dag T. Hoelseth anmeldte Lofthusoppreisten. Rettsmateriale frå kommisjon og høgsterett 1789–99 i Genealogen 2018.

«Lofthusoppreisten er fjerde bind i serien «Kildeutgivelser fra Riksarkivet», som er godkjent vitenskapelig publiseringskanal. Kildeskriftet tar som tittelen antyder for seg det såkalte Lofthusopprøret i 1786 da bonden Kristian Jensen Lofthus (1750–1797) gikk i spissen for opprøret mot regjeringens økonomiske politikk og mot embetsmennenes urettmessige og ofte uhjemlede avgifter og sportler (betaling for utførelse av offentlige forretninger) samt borgernes privilegier. Videre protesterte de mot byrder som overdreven skyssplikt og arbeidsplikt, kostbar skatteinnkreving m.m. Opprøret startet i Nedenes og Råbyggelaget (dagens Aust-Agder) og spredte seg til deler av Bratsberg (Telemark). Det begynte med reiser til København for å fremføre klagene for kronprinsregenten og etter hvert organiserte protestmøter og skriving av supplikker (klageskriv) til kronprinsregenten m.m. Etter hvert som uroen spredte seg ønsket myndighetene å få kontroll over situasjonen og nedsatte en kommisjon for å undersøke klagene. Kommisjonen ga senere bøndene rett i flere av klagene som var fremsatt, men opprøret ble også slått ned med militærmakt, og Lofthus og flere andre ble arrestert og tiltalt. Kommisjonen avsa dom i 1792, der Lofthus fikk livsvarig fengsel, mens flere av de medtiltalte ble dømt til bøter og fengselsstraff av forskjellig størrelse og lengde. Saken gikk til Høyesterett, og endelig dom falt i 1799. Da var Lofthus og to andre allerede gått i graven.

Det har vært skrevet mange artikler om bondeleder Lofthus og Lofthusopprøret. Det meste ser ut til å være basert på kilder som ligger i Statsarkivet i Kristiansand og riksarkivene i Oslo og København, deriblant kommisjonsrapporter samt dokumentene i høyesterettsdommen. De viktigste arbeidene har vært Georg Sverdrups Lofthusbevægelsen fra 1917 (basert på hans spesialavhandling fra 1910 og utgitt av Halvdan Koht som tredje bind i serien Avhandlinger fra Universitetets historiske seminar) og Halvdan Koht i Norsk bondereisning, 1926, Gustav Sætra har også skrevet flere artikler om eller med utgangspunkt i Lofthusopprøret, deriblant «Fra bondeledere til fanger. Rettsforfølgelsen mot lederne av Lofthusreisinga 1789–1800» i Agder historielags årsskrift 1996. De som kan sin Ibsen, vet at et av Kristian Lofthus’ barnebarn, Else Sofie Jensdatter (Birkedalen) (1818–1892), i 1846 fikk et uekte barn, Hans Jacob Henriksen (d. 1916) med den daværende apotekerlærlingen Henrik Ibsen (1828–1906). Dikteren skrev 4 år senere prosaartikkelen «Fangen paa Agershuus» om sin sønns oldefar.

Arbeidet med bokutgivelsen tok til allerede i 2007 da Kjeldeskriftkommisjonen satte kommisjonsrapportene og kilder fra rettsbehandlingen av Lofthusopprøret på utgiverplanen. Det er sentrale deler av dette rettsmaterialet som nå er kommet ut i bokform. Det vil også bli utgitt annet materiale fra rettsoppgjøret i forbindelse med den nye plattformen for digital kildepublisering som er under planlegging i Arkivverket. Deler av materialet er allerede digitalisert og indeksert.

Utgiver for kildeutgivelsen er historiker og førstearkivar Marit Løyland ved Riksarkivet. Underveis i arbeidet har hun hatt flere medhjelpere, deriblant Johanne Bergkvist, Sonja Serina Finstad Johansson, Helena Ingegerd Eriksson og Cathrine Thinn, som alle har hatt avskrivingsoppdrag, mens førstearkivar Tor Weidling og tidligere avdelingsdirektør i Arkivverket Knut B. Johannessen har deltatt i startfasten med å utforme utvalg og avskrivingsregler. Løyland, som opprinnelig er fra Bygland i Setesdal, har jobbet en del med agderhistorie tidligere. Allerede i 1992 leverte hun masteroppgaven Slagsmål, leiermål og bøtlagte egder 1600–1700. Senere har hun blant annet utgitt Fjordfolk. Fedas historie fra de eldste tider og fram til 1963 (1999) og Hollendertida i Noreg. 1550–1750 (2012).

Kildematerialet presentert i boken er tredelt. Den første delen inneholder Lofthuskommisjonens rapport etter avhørene av «allmuen» i Kristiansand, Lillesand og Arendal 1787. Den andre delen dekker materialet etter avhør og rettsforhandlinger på Akershus perioden 1789–92. I den tredje delen kan man lese saksgangen, anken, rettsinnlegg, votering og endelig dom i Høyesterett i København for perioden 1792–99. Løyland gir ellers en god innføring om opprøret, kommisjonsarbeidet, andre historikeres vurderinger av hendelsene og konsekvensene og om kildeutvalg og avskriftsprinsipper. En viktig og høyst nødvendig del av utgivelsen er person-, steds- og sakregisteret samt ordforklaringene bakerst i boken. Men notene gitt underveis er svært verdifulle for utbyttet av lesingen og for forståelsen av materialet. Man finner fortløpende forklaringer av ord og detaljer om personene som omtales. Mens ordforklaringene bakerst i boken først og fremst tar for seg juridiske begrep, tar de fortløpende notene seg også av alt det andre. At «notting» (side 175, note 221) var et kornmål på Agder og i Øvre Telemark, hvem visste vel det?

Boken dekker vesentlige kilder om en viktig historisk begivenhet mot slutten av 1700- tallet. Det er neppe mange som vil lese boken fra perm til perm. Løyland er inne på det selv på side 38: «Det er rimeleg å tru at lesarar vil gå til dette kjeldeskriftet med ulik bakgrunn og spesialinteresser. For nokon vil det vere naturleg å lese utvalde delar av stoffet, eventuelt gå inn i det gjennom registra.» Det er åpenbart at både historikere og slektsforskere vil ha utbytte av boken. Kildene har vært spredt på mange arkiver og har vært vanskelig tilgjengelig. Nå får man de viktigste kildene på ett sted, renskrevet og kommentert. Dessuten vil de som jobber med en slekt og/eller er i slekt med de tiltalte og vitnene få verdifull personhistorisk informasjon, slik at slektsboken blir til mer enn fødsels- og dødsdatoer. Kanskje kan man også med utgangspunkt i boken starte studiene av mulige slektsforbindelser mellom de viktigste aktørene i opprøret?

Tidligere publisert i serien «Kildeutgivelser fra Riksarkivet»:

3: Johannessen, Ole-Jørgen. Bergens kalvskinn (2016).

2: Pettersen. Gunnar. Regesta Norvegica: 10: 1420–1430 (2015).

1: Nyqvist, Brita. Norske Sigiller fra Middelalderen: B. 4: Geistlige segl fra Hamar bispedømme (2015).

Dag Trygsland Hoelseth»

Litteratur

• Løyland, Margit (2018). Lofthusoppreisten. Rettsmateriale frå kommisjon og høgsterett 1789–99. Riksarkivet, Oslo –  620 s.