Norske småbyer på prærien. En kulturhistorisk studie (bok)
Tittel | Norske småbyer på prærien. En kulturhistorisk studie | ||
Forfatter(e) | Lovoll, Odd S. | ||
Utgiver | Vett & Viten | ||
Utgivelsessted | Nesbru | ||
Årstall | 2005 | ||
Sideantall | 294 s. | ||
Språk | Norsk | ||
Bibliotekkatalog | Oria | ||
Historiker og emigrasjonsforsker Odd S. Lovoll (1934–)[1] ga ut Norske småbyer på prærien. En kulturhistorisk studie[2] på Nesbru 2005.
Forfatteren valgte ut 3 amerikanske småbyer for å finne ut hvordan nordmenn forholdt seg til det Norge de forlot og til det amerikanske fellesskapet. Han konkluderte med at norske emigranter fra de samme norske bygdelagene holdt sammen i småbyer og på landet i minst en generasjon etter at de slo seg ned i Amerika. Ifølge anmelderen er Lovoll vår fremste emigrasjonsforsker. Selv om boken ikke er direkte lettlest, så gir den ny kunnskap og er nyttig for slektshistorikeren.
Omtaler og anmeldelser
Lars Løberg anmeldte Norske småbyer på prærien. En kulturhistorisk studie i Genealogen 2005.[3]
«Jeg har ved mine mange foredrag i det norske Amerika til stadighet blitt møtt med holdninger som viser at norskamerikaneren nok kan være interessert i Norge, men fortrinnsvis det Norge som stamfaren la ut fra og fortrinnsvis med det for øye å få bekreftet at stamfaren gjorde det rette da han emigrerte. Og ofte har ikke det vært vanskelig. Utvandrere fra små kår i Norge kunne bli store farmere «over there», og nesten uansett hva slags farm han eller hun endte opp med så var det dimensjoner norske bønder ikke engang kunne drømme om. Og det er da også her at den norske emigranten skiller seg så klart ut fra de øvrige nordiske emigrantene til den nye verden. Svensk-amerikaneren ble i langt større grad by- og tettsteds-amerikanere, mens norsk-amerikanerne ble landsbygds- og bonde-amerikanere. Men ikke alle.
Odd S. Lovoll har fortsatt sin granskning av det norske Amerika, og hans rykende ferske avhandling om de norske tettsteds-amerikanerne er et viktig bidrag til fellesforståelsen av hva som skjedde med emigrantene våre. I så måte er boka nesten farlig god. Ut fra studier på mikronivå i tre utvalgte småbyer klarer Lovoll å få fram både det typisk amerikanske og det særegne norsk-amerikanske. Hvor representativt utvalget er, er umulig for den alminnelige leser å avgjøre, men Lovoll har så absolutt lykkes med å finne det særegne både i norskdommen og i interaksjonen med det amerikanske fellesskapet. Og det norske sto svært sterkt i dette området i det vestligste av Minnesota. Ja, det norske er til dels dominerende. Og det er i seg selv oppsiktsvekkende.
God latin i amerikanske forskningsmiljøer er at skandinavene ikke var pionerer, de rykket inn etter yankeene. Lovoll viser i boka si at dette ikke stemmer. I alle hans tre småby-counties var nordmennene de første settlerne. Og om disse nordmennene var småbyfolk, var tilhørighetsfølelsen like sterk her som i norskbygdene i Midtvesten. Folk fra de samme norske bygdelagene trakk sammen i gettoer i småbyen så vel som på bondelandet, og disse patriotgrensene besto i mer enn en generasjon. Kanskje et tankekors for den norske integrasjonspolitikken? I hvert fall er det en sterkt medvirkende årsak til at den norske patriotismen står så sterkt som den gjør blant norskamerikanere flest.
Eller som Lovoll konkluderer: «Det vidstrakte midtvesten gjorde det mulig for norske immigranter å dyrke en adskilt etnisk tilværelse, samtidig som de deltok i det større samfunnslivet. En høy grad av inngifte innen den etniske gruppen, fra den ene generasjonen til den neste, skapte stabile familier, og bidro mer enn noen annen faktor til å opprettholde det norsk-amerikanske samfunnet.» Boka er seriøs nok. Lovoll er en faghistoriker, og mer enn det, han er uten sammenligning den fremste blant våre emigrasjonsforskere. Boka er følgelig ikke direkte lettlest, men den gir en innsikt og en ny viten og dokumentasjon på fenomen som ellers har vært vanskelig å forklare. Den er følgelig et viktig verktøy for enhver som skal skrive slektshistorie for både norske og amerikanske nordmenn på en gang – og siden alle har en tremenning i North Dakota, burde dette være en matnyttig bok i våre miljøer. Løp og kjøp – da kan du overraske dine amerikanske slektninger. For selv om originalmanuset ble skrevet på engelsk, kommer den amerikanske utgaven først neste høst. Lars Løberg»
Referanser
- ↑ Odd S Lovoll (Store norske leksikon/snl.no).
- ↑ Lovoll, Odd S. Norske småbyer på prærien. En kulturhistorisk studie. Vett & Viten, Nesbru, 2005.
- ↑ Løberg, Lars. «Norskere enn nordmenn», Genealogen, hefte 2, 2005, s. 60–61.
Eksterne lenker
- Nordmenn i Amerika. Thor M. Andersens bibliografi (TMA). Database (omfatter perioden frem til ca. 1930).
Litteratur
- 2005). Norske småbyer på prærien. En kulturhistorisk studie. Vett & Viten, Nesbru – 294 s. (