Priser og verdiforhold i Norge ca. 1280–1500 (bok)
| Tittel | Priser og verdiforhold i Norge ca. 1280–1500 | ||
| Forfatter(e) | Pettersen, Gunnar I. | ||
| Årstall | 2013 | ||
| Sideantall | 409 s. | ||
| Språk | Norsk (bokmål) | ||
| Noter | Skriftserie nr. 39 | ||
| Bibliotekkatalog | Oria NSFs bibliotek | ||
Gunnar I. Pettersen (1944–) ga ut Priser og verdiforhold i Norge ca. 1280–1500[1] i Oslo 2013.
Bokens målgruppe er forskere i økonomisk og sosial middelalderhistorie som har bruk for kunnskap om priser og verdiforhold. Forfatteren gir eksempler og fyldige kommentarer og setter tabeller og opplysninger inn i en større sammenheng. Kapittelet om jordpriser dekker en tredjedel av boken. For slektsforskere har boken ifølge anmelderen sin nytte for dem som ønsker å sette sin slektsforskning inn i en økonomisk sammenheng.
Omtaler og anmeldelser
Are S. Gustavsen anmeldte Priser og verdiforhold i Norge ca. 1280–1500 i Genealogen 2014.[2]
«Riksarkivarens skriftserie har gjennom årene beriket historieinteresserte med utgivelser som er dels tyngre og dels mer fagspesifikke enn hva man kunne ha forventet gjennom vanlige publikasjonskanaler. Som tidligere nevnt er det i hovedsak arkivansatte som står bak, og skriftserien kan således by på resultater av årelang forsking. Skriftserien har så langt gitt tilgang til mye spesiallitteratur som er særdeles nyttig innen grunnforskning.
Så også med herværende utgave ved Gunnar Pettersens hånd. Boken er i stort format og forelå rett før jul 2013. Pettersens bok skiller seg nok noe fra andre publikasjoner i denne serien. Dette da vi møter 400 sider svært tettpakket med en overflod av tabeller fylt med en mengde numeriske verdier og ymse opplysninger om økonomiske størrelser for perioden ca. 1280 til 1500.
Hvordan så omtale en bok som består av tall og tabeller? Skal man sitere utvalgte østlandske jordpriser? Kanskje det. De finnes uansett inntatt blant bolken «2. Jordpriser ca. 1280–1500» som starter på side 139 og holder det gående til nederst på side 235. Dette utgjør en viktig 1/3 av boken, nesten slik Olav den Helliges Saga utgjør 1/3 av Snorres kompilerte kongesagaer i 1899-redaksjonen. Sidebruken kan absolutt forsvares. Så viktig er faktisk jordprisene i middelalderøkonomien, at det nesten grenser til det hellige.
Den innledende delen om «1. Mynt og verdiforhold» dekker også nesten 1/3 av boken. Denne delen er særdeles viktig for forståelse av hvordan man best kan analysere og forstå de ulike økonomiske opplysninger som trer frem i middelalderkildene. Pettersen trekker veksler på arbeider av tidligere riksarkivar Asgaut Steinnes, nyss avdøde Kåre Lunden og Svein Harald Gullbekk, og her blir forhold rundt blant annet «varepengesystem» og «regnepenger» inngående presentert.
Den mest «eksotiske» delen av herværende utgave ligger i dens siste 1/3 av boken. Her presenterer Pettersen prisoversikter over en mengde ulike varer. Om du for eksempel skulle lure på hva en hvalrosstann kostet, så kan du slå opp på side 295 og tabellen på side 296, hvor det fremgår at i 1327 så kostet «dentes de roardo» om lag 1 ½ mark forngild per lispund. Om lispund anvendt om hvalrosstenner ikke er din sterke side, så kanskje det hjelper at en annen oppgave fra samme år setter prisen til 3/8 mark forngild per stykk.
I kapittelet «4. Pris på varer og gjenstander ca. 1280–1500» finnes selvsagt mange andre prisoversikter. Alt fra sengeutstyr, hodeplagg og silke til stridsutstyr, falker og voks er behandlet med samme grundige tilnærming. Og her nærmer jeg meg det som er den virkelige verdien av herværende bokverk.
Gunnar Pettersen er ikke bare grundig i sin omgang med kildene, han bidrar med svært fyldige kommentarer og vurderinger som setter de ulike tabeller og enkeltopplysninger inn i sin rette sammenheng. Eksempelvis går ikke Pettersen av veien for et dybdedykk. Knyttet til «Tabell 1.19: Engelske penninger verdsatt i norske penger» har Pettersen fra side 35 en 2 ½ sides utredning om hvordan oppgave 14 (diplom fra Nord-Møre 1345) skal forstås. Det er nettopp denne evne og vilje til å forklare og til å sette i sammenheng som gjør at Pettersen kommer i mål med sin utgivelse. Gjennom gående leverer han et utall gode og fyldige sammenligninger knyttet til alle tabellene han presenterer. Så er da også komparasjon et svært virkningsfullt verktøy i analyse av for tiden. Dette er et verktøy Pettersen vet å anvende til fulle. Apropos verktøy, så overrasker Pettersen også til tider i sin praktiske tilnærming. Av note 4 på side 100 fremgår det at han har anvendt «god kjøkkenvekt» for å sammenligne egenvekten på moderne finsalt (Nezo) med grovt sjøsalt.
Er det så ingenting jeg savner i Pettersens utgivelse? Vel, det finnes ingen priseksempler for hunder og katter, men dette hadde jeg heller ikke forventet å finne. Det som er bevart dreier seg om andre dyr av noe større nytteverdi i samtiden. Det eneste jeg kan komme på i skrivende stund er at de innledende definisjonene av de sentrale begrepene verdi og pris, kun er gitt en noe gjensidig innbyrdes forklaring. Her kunne forfatter med hell også ha trukket inn mer etymologiske forklaringer på begrepene og kanskje redegjort litt mer for i hvilken grad pris som begrep ble anvendt i middelalder. Dette ankepunkt er på ingen måte til forkleinelse for det massive arbeid som nå endelig har funnet sin vei til det lesende publikum.
Målgruppen er ifølge forfatter «dem som måtte drive forskning i økonomisk og sosial middelalderhistorie og har bruk for kunnskap om priser og verdiforhold i perioden». Som leser av Genealogen vil du utvilsomt ha nytte av Pettersens bok om du kommer over aktstykker fra perioden ca. 1280–1500 i din slektsforskning. Særlig om du vil sette din forskning inn en økonomisk sammenheng. Derfor må det rett ut sies: Takk og pris for at materialet nå er utgitt! Are S. Gustavsen»
Referanser
- ↑ Pettersen, Gunnar I. Priser og verdiforhold i Norge ca. 1280–1500. Riksarkivet, Oslo, 2013.
- ↑ Gustavsen, Are S. «Nå utgitt: Takk og pris», Genealogen, nr 2, 2014, s. 52–53.
Litteratur
- (2013). Priser og verdiforhold i Norge ca. 1280–1500. Riksarkivet, Oslo – 409 s.