Vis kilden til Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok (bok)

{{Infoboks litteratur
| bilde = 
| bildetekst = 
| tittel = '''Slektsgransking med dataveiledning.<br> Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok'''  
| forfatter(e) = Haakenstad, Liv Marit
| bidragsyter = 
| redaktør(er) = 
| redaksjonsmedlem(mer) = 
| utgiver = Orion
| utgivelsessted = Oslo
| årstall = 2001
| sideantall = 185 s.
| format = 
| innbinding = 
| språk = Norsk
| noter = 
| id = 
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/12vpgdg/BIBSYS_ILS71498671050002201 Oria]  
| digitalt tilgjengelig =  }}

Profesjonell slektsforsker [[Liv Marit Haakenstad]] (1965&ndash;) ga ut '''Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok'''<ref>Haakenstad, Liv Marit. ''Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok'', Orion, Oslo, 2001.</ref> i Oslo 2001. 
  
Boken var den første grundigere veiledning om databehandling i slektsgransking, og dermed hensiktsmessig for nye slektsgranskere. Anmelderen sammenlignet håndboken med ''[[Våre røtter. Håndbok i slektsgransking]]'' av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg. Han fant at forfatteren hadde funnet en nisje i markedet som ''Våre røtter'' ikke dekket, og at den nyttige omtalen av aktuelle dataprogrammer ville kunne gjøre det nødvendig med nye, oppdaterte utgaver.

Andre reviderte utgave av boken<ref>Haakenstad, Liv Marit. ''Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok.'' 2.rev.utg. Orion, Oslo, 2004.</ref> ble utgitt i Oslo 2004.

==Omtaler og anmeldelser==
===Anmeldelse av første utgave, utgitt 2001===

[[Lars Løberg]] anmeldte første utgave av ''Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok'' i [[Genealogen]] 2002.<ref>Løberg, Lars. «Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok», ''[[Genealogen]]'', hefte 1, 2002, s. 59&ndash;60.</ref>  

«''[[Våre røtter. Håndbok i slektsgransking|Våre røtter]]'' har satt en standard for håndbøker i slektsgransking som har gjort terskelen for andre fagbokforfattere temmelig høy. Det er således ambisiøst av så vel Liv Marit Haakenstad som av Orion Forlag å forsøke seg på dette markedet. Og selv om vi allerede innledningsvis kan slå fast at boka som håndbok betraktet ikke er noen alvorlig konkurrent til ''Våre røtter'', sier tittelen det meste om at forfatter og forlag her har funnet en nisje som ''Våre røtter'' faktisk ikke dekker. 

Dataveiledning er i ferd med å bli den nye generasjon granskeres første hodepine slik at tilnærmingen i denne boka virker riktigere enn «slik går vi fram-tilnærmingen» hos Stoa og Sandberg. I dette ligger også at ''Slektsgransking med dataveiledning'' er langt mer av en bok for nybegynneren. Når nybegynneren skal gi seg i kast med originalkildene trenger han definitivt andre håndbøker, men som kjent kan mange nå klare seg svært lenge før en må sette sine ben på en arkivlesesal. 

Boka starter med et hovedkapittel om organisering av slektsstevner, en nyttig, men noe vel bardus åpning. Selvsagt finnes det dem som begynner slektsgranskingen nettopp fordi de må lage bakgrunnsmateriale for et slektsstevne, men vanligvis er det omvendt. Slektsgranskeren blir hentet inn fordi andre vil ha slektsstevne. Jeg synes derfor boka ville vært pedagogisk bedre om de to første hovedkapitlene hadde byttet plass slik at den generelle førstehjelpsbiten for nye slektsgranskere hadde kommet først. 

Boka er likevel greit ordnet slik at leseren raskt finner de temaene som passer og slik at det verken er nødvendig enn si ønskelig å lese hele boka fra perm til perm. En av årsakene til dette er at boka presenterer de fleste store dataprogrammene med menyer og registreringsanvisninger, den som allerede har gjort sitt valg kan derfor nøye seg med en av disse presentasjonene. 

Omtalene av programmene er verdifull hjelp, men samtidig også noe som bidrar til å redusere bokas aktive levetid. Nye versjoner vil nødvendigvis utdatere programomtalene, men innsatsen er likevel fortjenstfull og kan med hell videreføres for nye opplag eller for publisering på forfatterens egen hjemmeside, www.genit.no. 

Hovedinntrykket av boka er positivt. Mye kan gjøres bedre, men innfallsvinkelen bidrar til at dette så avgjort er den første håndboka skrevet for det 21de århundres granskere. Dataveiledning er og blir et must, og først når denne biten er på plass kan kildebruk og kildekritikk introduseres. Forfatteren er allerede i gang med en oppfølger for mer viderekomne granskere. Vi imøteser denne med spenning. Lars Løberg»

===Anmeldelse av andre utgave, utgitt 2004===

[[Lars Løberg]] anmeldte andre utgave av ''Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok'' i [[Genealogen]] 2005.<ref>Løberg, Lars. «Lærebok for begynnere», ''[[Genealogen]]'', hefte 1, 2005, s. 72&ndash;73.</ref>  

«Liv Marit Haakenstad har nå kommet med en revidert utgave av sin første lærebok om slektsgransking med dataveiledning fra 2001. Vi omtalte allerede den gang dataveiledningsbiten som ferskvare med derav følgende løpende oppdateringsbehov, men også øvrige deler av læreboken har fått en oppfriskning slik at det i realiteten er et helt nytt produkt vi nå har for hånden.

Læreboken er omdisponert, delvis i tråd med anbefalingene fra NSFs anmeldelse av førsteutgaven, slik at den indre sammenhengen nå er mer logisk og pedagogisk for leseren. Med det blir den
samtidig mere lik øvrige lærebøker på markedet, men dette forhindrer ikke at Haakenstads bøker fortsatt skiller seg fra den store mengden. Hovedforskjellen synes å bunne i at vi her for første gang møter en slektsgransker som skriver utfra egne erfaringer og for likesinnede istedenfor en akademiker som skriver for en skoleklasse. Dette gjør igjen at kildepresentasjonsbiten hos Haakenstad blir merkbart svakere enn der hvor arkivverkets folk får presentere sine fagområder mens de praktiske tipsene med hensyn til for eksempel presentasjonsformer, arrangering av slektsstevner med mere blir vesentlig mere matnyttig her.

Vi vurderer fortsatt dataveiledningsbiten som bokens styrke. Selv om utviklingen på datafronten har gjort de ledende dataprogrammene mer og mer like, gjør Haakenstads presentasjon av de
viktigste programmene og bruken av disse at boka blir en lettfattelig og praktisk manual som for mange mindre datavante brukere alene gjør boka til en god investering. Denne biten utgjør da også
mer enn halve boka. De øvrige fire hovedkapitlene er til dels svært summariske. Selv om mange sentrale problem berøres, gjøres det ofte med harelabb. Spørsmålet er derfor om en slektsgransker
som allerede kjenner sitt dataverktøy og har kommet seg over den aller laveste arkivverksterskelen vil ha utbytte av boka i det hele tatt.

Boka har nå fått et førstekapittel som gir en steg for steg innføring i slektsgransking. Sammenfatningen er grei nok, men at navneskikker og oppkallingsregler skal være førsteprioriteten, er
vanskelig å forstå. Særlig godt er kapittelet heller ikke. Og at primærkildebiten innledes med en presentasjon av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige før vi får presentert en eneste kilde er vel mer enn søkt? Også her er dataveiledningsbiten langt å foretrekke – gjennomgangen av kilder på Internett er det som bærer dette hovedkapittelet.

Jeg hadde kanskje størst forventninger til kapittelet om presentasjon av slektsmateriale. Her er valgmulighetene legio, men fellene er også mange og det er ennå svært få slektsbøker som 
er direkte anbefalingsverdige som eksempler til etterfølgelse. 16 sider er ikke allverden, men Haakenstad kommer seg likevel anstendig fra presentasjonen både av måter å gjøre det på og ting som
må tenkes gjennom før en begynner å disponere stoffet. Her er det likevel rom for langt flere gode tips når neste revisjon skal forberedes. Ideen med et eget kapittel om gamle ting og registrering av disse er ny, og veldig bra. Det samme kan dessverre ikke sies om gjennomføringen. Hvordan Haakenstad kan forsvare å oppgradere seks korte avsnitt med til sammen mindre enn en sides tekst
til ett av bokas fem hovedkapitler, er mer enn en gåte. Her må det ha vært hastverk i forhold til deadline som har ødelagt en ellers god ide. Hastverk må det vel også ha vært ved sammenstillingen av enkelte datalinker, for det er vanskelig å se hvorfor f.eks. bare ett lokalt slektshistorielag og ett enkelt statsarkiv har fått slik reklame. Og for omtalen av de foreningene som først er omtalt i boka, ville det vel vært på plass med en noe mer vurderende beskrivelse.

Sammenfatningsvis er ''Slektsgransking med dataveiledning'' alt i alt en grei nybegynnerinnføring. Den er lettfattelig, og det er mye både godt og riktig å hente fra den. Likevel er vi tilbøyelige til å være noe mer skeptiske til selve gjennomarbeidingen av stoffet denne gangen enn ved forrige korsvei. Boka prøver å gape høyere. Det er ingenting galt i å ha ambisjoner om å levere et komplett produkt, men vi tror at Haakenstad står seg på å fortsette med det hun kan best – å videreformidle praktiske tips til de som fortsatt er i startfasen med en stor og givende hobby.
Lars Løberg»

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Se også==
*[[Slektsforskning med DNA (bok)]]

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter =  Haakenstad, Liv Marit   | utgivelsesår = 2001 | tittel =  Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok | utgivelsessted = Oslo | forlag =  Orion  | url =    | 185 s}}
* {{ Kilde bok | forfatter =  Haakenstad, Liv Marit   | utgivelsesår = 2005 | tittel =  Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok | utgivelsessted = Oslo | forlag =  Orion  | url =    | 191 s}}

[[Kategori:Håndbøker|  ]]
[[Kategori:Bokomtaler i Genealogen]]