Adel - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2026-03-17T09:56:46Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2026 kl. 09:56
Linje 13:		Linje 13:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* Heber, Gustav. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018052948501 ''Norsk adel''], Oslo: Centraltrykkeriet, 1944.
	* Lowzow, Anna von. «De danske adelsfamilier – Hvor kommer de fra?», ''[[Meddelelser (Dansk Adels Forening)\|Meddelelser]]'', februar 2009, s. 9–13.		* Lowzow, Anna von. «De danske adelsfamilier – Hvor kommer de fra?», ''[[Meddelelser (Dansk Adels Forening)\|Meddelelser]]'', februar 2009, s. 9–13.

Dag T. Hoelseth på 21. mai 2023 kl. 18:14

2023-05-21T18:14:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 18:14
Linje 10:		Linje 10:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~<references/>~~		{{Referanser\| }}

			==Litteratur==
			* Lowzow, Anna von. «De danske adelsfamilier – Hvor kommer de fra?», ''[[Meddelelser (Dansk Adels Forening)\|Meddelelser]]'', februar 2009, s. 9–13.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Hans Cappelen: eneveldet

2016-11-16T12:25:57Z

eneveldet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2016 kl. 12:25
Linje 6:		Linje 6:

	Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ydet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv. Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.		Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ydet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv. Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.

			Tildelingene av adelskap under det dansk-norske [[enevelde]]t skjedde, stort sett, ved at den som ønsket adelskap måtte sette inn et større pengebeløp i kongens privatkasse bl.a. [[Anker (slekt)\|Anker]], Geelmuyden (Gyldenkrantz) og Leopoldus ([[Løvenskiold]]) <ref> Fabritius, Albert: ''Danmarks Riges Adel'', Kbh. 1946, side 52 m.fl.</ref>. Unntatt fra dette var adelskap som belønning, slik som til Cort [[Adeler (slekt)\|Adeler]] og til Peter Wessel som fikk adelsnavnet Tordenskiold.

			==Referanser==
			<references/>


	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Dag T. Hoelseth på 4. jul. 2014 kl. 08:03

2014-07-04T08:03:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2014 kl. 08:03
Linje 6:		Linje 6:

	Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ydet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv. Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.		Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ydet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv. Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.

			==Eksterne lenker==
			* [http://snl.no/adel Adel] (Store Norske Leksikon, Snl.no).
			* [https://no.wikipedia.org/wiki/Adel Adel] (Wikipedia, bokmål).
			* [http://www.genealogi.se/wiki/index.php?title=Adel Adel] (Wiki-Rötter).
			* [https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_adel Norsk adel] (Wikipedia, nynorsk).

	[[Kategori:Adel]]		[[Kategori:Adel]]

Dag T. Hoelseth på 11. okt. 2012 kl. 18:45

2012-10-11T18:45:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2012 kl. 18:45
Linje 7:		Linje 7:
	Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ydet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv. Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.		Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ydet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv. Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.

	[[Kategori:Adel\| ]]		[[Kategori:Adel]]

J. P. Fagerback: Ny side: '''Adel''' er betegnelsen på en samfunnsklasse som, fortrinnsvis historisk, hadde særskilte juridiske privilegier. Tidligere innebar dette ofte skattefrihet i større eller mindre grad, m…

2012-09-22T07:10:36Z

Ny side: '''Adel''' er betegnelsen på en samfunnsklasse som, fortrinnsvis historisk, hadde særskilte juridiske privilegier. Tidligere innebar dette ofte skattefrihet i større eller mindre grad, m…

Ny side

'''Adel''' er betegnelsen på en samfunnsklasse som, fortrinnsvis historisk, hadde særskilte juridiske privilegier. Tidligere innebar dette ofte skattefrihet i større eller mindre grad, men det kunne også innebære spesielle plikter.

Ordet kommer av tysk «edel, egentlig, uforfalsket». Uttrykket ble alminnelig brukt fra 1600-tallet i Norden og er i norske kilder første gang belagt i 1513. Når begrepet brukes om tiden før 1500-tallet refererer det vanligvis til verdslig aristokrati, til forskjell fra geistlig aristokrati.

I europeisk middelalder var det en utbredt forestilling at samfunnet bestod av tre stender: de som sloss (adel), de som bad (geistligheten) og de som arbeidet (bønder og borgere). Dette samfunnssynet var det dominerende frem til Den franske revolusjon og nedfelte seg i nesten samtlige europeiske staters konstitusjoner frem til 1800-tallet.

Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ydet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv. Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.

[[Kategori:Adel| ]]