Advent - Sideversjonshistorikk

Leifbk på 20. aug. 2012 kl. 12:56

2012-08-20T12:56:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2012 kl. 12:56
Linje 9:		Linje 9:
	Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å tenne lys hver av de fire søndagene er gammel, men det er usikkert når den ble innført. En myte forteller om en tysk dame som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg sånn til jul. Hun fant opp adventstaken, og tente lys for å telle ned til jul.		Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å tenne lys hver av de fire søndagene er gammel, men det er usikkert når den ble innført. En myte forteller om en tysk dame som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg sånn til jul. Hun fant opp adventstaken, og tente lys for å telle ned til jul.

	~~==Referanser==~~		[[Kategori:Kirkeåret]]
	~~<references />~~

Leifbk på 20. aug. 2012 kl. 10:49

2012-08-20T10:49:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2012 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Advent''' er en kristen årstid som markerer forberedelse til [[jul]]etiden. Navnet kommer fra latin ''Adventus (Redemptoris)'', «(Herrens) ankomst». Første søndag i advent er første dag i [[kirkeåret]].		'''Advent''' er en kristen årstid som markerer forberedelse til [[jul]]etiden. Navnet kommer fra latin ''Adventus (Redemptoris)'', «(Herrens) ankomst». Første søndag i advent, som er fjerde søndag før første juledag, er første dag i [[kirkeåret]].

	Det er usikkert når kristne begynte å markere adventstiden. Den tidligste referansen man ser til at det er noe spesielt med tiden før jul er fra et konsil i Saragossa i 380, der det forbys å være fraværende fra kirken i de tre ukene mellom [[17. desember]] og [[Herrens åpenbaring]] (Epifani), [[6. januar]]. Den første helt sikre henvisningen er fra synoden i Lerida i 524. Den ble da fastlagt som starten på kirkeåret.		Det er usikkert når kristne begynte å markere adventstiden. Den tidligste referansen man ser til at det er noe spesielt med tiden før jul er fra et konsil i Saragossa i 380, der det forbys å være fraværende fra kirken i de tre ukene mellom [[17. desember]] og [[Herrens åpenbaring]] (Epifani), [[6. januar]]. Den første helt sikre henvisningen er fra synoden i Lerida i 524. Den ble da fastlagt som starten på kirkeåret.

Leifbk på 20. aug. 2012 kl. 10:48

2012-08-20T10:48:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2012 kl. 10:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Advent''' er en kristen årstid som markerer forberedelse til [[jul]]etiden. Navnet kommer fra latin ''Adventus (Redemptoris)'', «(Herrens) ankomst». Første søndag i advent er første dag i [[kirkeåret]].		'''Advent''' er en kristen årstid som markerer forberedelse til [[jul]]etiden. Navnet kommer fra latin ''Adventus (Redemptoris)'', «(Herrens) ankomst». Første søndag i advent er første dag i [[kirkeåret]].

	Det er usikkert når kristne begynte å markere adventstiden. Den tidligste referansen man ser til at det er noe spesielt med tiden før jul er fra et konsil i [[Saragossa]] i [[380]], der det forbys å være fraværende fra kirken i de tre ukene mellom [[17. desember]] og [[Herrens åpenbaring]] (Epifani), [[6. januar]]. Den første helt sikre henvisningen er fra synoden i [[Lerida]] i [[524]]. Den ble da fastlagt som starten på kirkeåret.		Det er usikkert når kristne begynte å markere adventstiden. Den tidligste referansen man ser til at det er noe spesielt med tiden før jul er fra et konsil i Saragossa i 380, der det forbys å være fraværende fra kirken i de tre ukene mellom [[17. desember]] og [[Herrens åpenbaring]] (Epifani), [[6. januar]]. Den første helt sikre henvisningen er fra synoden i Lerida i 524. Den ble da fastlagt som starten på kirkeåret.

	Den ble tidligere markert som [[faste]]tid i alle kirker, men dette er ikke lenger universelt. I [[den katolske kirke]] er den fortsatt en faste- og botstid, men med mindre strenge regler enn fastetiden før [[påske]]. I [[den ortodokse kirke\|ortodokse]] kirker er det strengere, og den kalles der ofte ''vinterfasten''. [[Protestantisme\|Protestantiske]] kirker og [[den anglikanske kirke]] markerer den i liten grad som faste- og botstid. Imidlertid finnes det anekdoter fra gamle dager om at barna i Norge ble sulteforet i adventstiden, - etter sigende fordi julematen da skulle smake ekstra godt. Dette kan vel være en etterlevning fra den katolske fastetradisjonen.		Den ble tidligere markert som [[faste]]tid i alle kirker, men dette er ikke lenger universelt. I [[den katolske kirke]] er den fortsatt en faste- og botstid, men med mindre strenge regler enn fastetiden før [[påske]]. I [[den ortodokse kirke\|ortodokse]] kirker er det strengere, og den kalles der ofte ''vinterfasten''. [[Protestantisme\|Protestantiske]] kirker og [[den anglikanske kirke]] markerer den i liten grad som faste- og botstid. Imidlertid finnes det anekdoter fra gamle dager om at barna i Norge ble sulteforet i adventstiden, - etter sigende fordi julematen da skulle smake ekstra godt. Dette kan vel være en etterlevning fra den katolske fastetradisjonen.

Leifbk: Ny side: '''Advent''' er en kristen årstid som markerer forberedelse til juletiden. Navnet kommer fra latin ''Adventus (Redemptoris)'', «(Herrens) ankomst». Første søndag i advent er først…

2012-08-20T10:45:51Z

Ny side: '''Advent''' er en kristen årstid som markerer forberedelse til juletiden. Navnet kommer fra latin ''Adventus (Redemptoris)'', «(Herrens) ankomst». Første søndag i advent er først…

Ny side

'''Advent''' er en kristen årstid som markerer forberedelse til [[jul]]etiden. Navnet kommer fra latin ''Adventus (Redemptoris)'', «(Herrens) ankomst». Første søndag i advent er første dag i [[kirkeåret]].

Det er usikkert når kristne begynte å markere adventstiden. Den tidligste referansen man ser til at det er noe spesielt med tiden før jul er fra et konsil i [[Saragossa]] i [[380]], der det forbys å være fraværende fra kirken i de tre ukene mellom [[17. desember]] og [[Herrens åpenbaring]] (Epifani), [[6. januar]]. Den første helt sikre henvisningen er fra synoden i [[Lerida]] i [[524]]. Den ble da fastlagt som starten på kirkeåret.

Den ble tidligere markert som [[faste]]tid i alle kirker, men dette er ikke lenger universelt. I [[den katolske kirke]] er den fortsatt en faste- og botstid, men med mindre strenge regler enn fastetiden før [[påske]]. I [[den ortodokse kirke|ortodokse]] kirker er det strengere, og den kalles der ofte ''vinterfasten''. [[Protestantisme|Protestantiske]] kirker og [[den anglikanske kirke]] markerer den i liten grad som faste- og botstid. Imidlertid finnes det anekdoter fra gamle dager om at barna i Norge ble sulteforet i adventstiden, - etter sigende fordi julematen da skulle smake ekstra godt. Dette kan vel være en etterlevning fra den katolske fastetradisjonen.

I kirker som bruker [[Liturgisk farge|liturgiske farger]] er adventsfargen lilla, som tradisjonelt er en botsfarge. I den katolske kirke kalles tredje søndag i advent ''Domenica Gaudéte'', «Gled dere-søndagen», og denne dagen kan rosa brukes som liturgisk farge.

Tradisjonen med å markere adventstidens gang ved å tenne lys hver av de fire søndagene er gammel, men det er usikkert når den ble innført. En myte forteller om en tysk dame som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn, som gledet seg sånn til jul. Hun fant opp adventstaken, og tente lys for å telle ned til jul.

==Referanser==
<references />