Aslak Bolts Jordebok - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 30. sep. 2021 kl. 11:38

2021-09-30T11:38:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2021 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Aslak-Bolts-jordebok.png\|thumb\|Aslak Bolts Jordebok]]		[[Fil:Aslak-Bolts-jordebok.png\|thumb\|Aslak Bolts Jordebok]]
	'''Aslak Bolts [[jordebok]]''' er en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet i [[Nidaros]]. Boka har fått navn etter [[erkebiskop]] Aslak Bolt som fikk laget den på 1430-tallet. For større jordeiere var det nødvendig å føre registre over eiendommene for å holde orden på krav, inntekter, rettigheter og leieforhold, det er større registre av denne typen vi kaller jordebøker.		'''Aslak Bolts jordebok''' er en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet i [[Nidaros]]. Boka har fått navn etter [[erkebiskop]] Aslak Bolt som fikk laget den på 1430-tallet. For større jordeiere var det nødvendig å føre registre over eiendommene for å holde orden på krav, inntekter, rettigheter og leieforhold, det er større registre av denne typen vi kaller jordebøker.

	[[Den norske kirke\|Kirken]] var den største jordeieren i landet, og vi har bevart jordebøker fra seinmiddelalderen fra bispesetene i Oslo, Bergen og Nidaros.		[[Den norske kirke\|Kirken]] var den største jordeieren i landet, og vi har bevart jordebøker fra seinmiddelalderen fra bispesetene i Oslo, Bergen og Nidaros. De fleste av de mange tusen gårdene som er med i denne jordeboka, ligger i Trøndelag, på Nordvestlandet og i Nordland.
	De fleste av de mange tusen gårdene som er med i denne jordeboka, ligger i Trøndelag, på Nordvestlandet og i Nordland.

	Aslak Bolts jordebok er en uvurderlig kilde til norsk landbruks- og bosetningshistorie. De som er interessert i gårds- eller lokalhistorie innenfor disse landsdelene, vil ha stor nytte av den, men den har også rikshistorisk betydning. Den inneholder bl.a. svært gode opplysninger om skyldfallet og jordoverskuddet etter [[svartedauen]]. Den store mengden av navn gjør dessuten boka til en gullgruve for [[navneforskere]], og den gir også dokumentasjon for språket i Norge på 1400-tallet.		Aslak Bolts jordebok er en uvurderlig kilde til norsk landbruks- og bosetningshistorie. De som er interessert i gårds- eller lokalhistorie innenfor disse landsdelene, vil ha stor nytte av den, men den har også rikshistorisk betydning. Den inneholder bl.a. svært gode opplysninger om skyldfallet og jordoverskuddet etter [[svartedauen]]. Den store mengden av navn gjør dessuten boka til en gullgruve for [[navneforskere]], og den gir også dokumentasjon for språket i Norge på 1400-tallet.
Linje 11:		Linje 10:
	Ved J.G. Jørgensen, Oslo 1997.		Ved J.G. Jørgensen, Oslo 1997.

	Boken er til salgs i [[Riksarkivet]]. Den er også skannet av Nasjonalbiblioteket og lenke finnes her: [[~~Liste over matrikler~~ i Nasjonalbiblioteket]]		Boken er til salgs i [[Riksarkivet]]. Den er også skannet av Nasjonalbiblioteket og lenke finnes her:
			* [[Matrikler og jordebøker i Nasjonalbiblioteket og andre internettsteder]]

	[[Kategori:Norske standardverk]]		[[Kategori:Norske standardverk]]

Dag T. Hoelseth på 23. mai 2013 kl. 18:11

2013-05-23T18:11:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2013 kl. 18:11
Linje 7:		Linje 7:
	Aslak Bolts jordebok er en uvurderlig kilde til norsk landbruks- og bosetningshistorie. De som er interessert i gårds- eller lokalhistorie innenfor disse landsdelene, vil ha stor nytte av den, men den har også rikshistorisk betydning. Den inneholder bl.a. svært gode opplysninger om skyldfallet og jordoverskuddet etter [[svartedauen]]. Den store mengden av navn gjør dessuten boka til en gullgruve for [[navneforskere]], og den gir også dokumentasjon for språket i Norge på 1400-tallet.		Aslak Bolts jordebok er en uvurderlig kilde til norsk landbruks- og bosetningshistorie. De som er interessert i gårds- eller lokalhistorie innenfor disse landsdelene, vil ha stor nytte av den, men den har også rikshistorisk betydning. Den inneholder bl.a. svært gode opplysninger om skyldfallet og jordoverskuddet etter [[svartedauen]]. Den store mengden av navn gjør dessuten boka til en gullgruve for [[navneforskere]], og den gir også dokumentasjon for språket i Norge på 1400-tallet.

	Originalhåndskriftet finnes i Riksarkivet. Det ble utgitt for første gang av [[P.A. Munch]] i 1852. Den nye utgaven inneholder en nøyaktig gjengivelse av originalens tekst, men den er også forsynt med oversettelse til moderne norsk for at det skal være enklere å bruke den. Gårdene er - så langt det har latt seg gjøre - identifisert, og oppført med gårdsnummer i registeret.		Originalhåndskriftet finnes i Riksarkivet. Det ble utgitt for første gang av [[P.A. Munch]] i 1852. Den nye utgaven inneholder en nøyaktig gjengivelse av originalens tekst, men den er også forsynt med oversettelse til moderne norsk for at det skal være enklere å bruke den. Gårdene er – så langt det har latt seg gjøre – identifisert, og oppført med gårdsnummer i registeret.

	Ved J.G. Jørgensen, Oslo 1997.		Ved J.G. Jørgensen, Oslo 1997.

Kari Thingvold på 10. des. 2012 kl. 14:58

2012-12-10T14:58:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2012 kl. 14:58
Linje 11:		Linje 11:
	Ved J.G. Jørgensen, Oslo 1997.		Ved J.G. Jørgensen, Oslo 1997.

	Boken er til salgs i [[Riksarkivet]].		Boken er til salgs i [[Riksarkivet]]. Den er også skannet av Nasjonalbiblioteket og lenke finnes her: [[Liste over matrikler i Nasjonalbiblioteket]]

	[[Kategori:Norske standardverk]]		[[Kategori:Norske standardverk]]

Dag T. Hoelseth på 6. okt. 2012 kl. 17:20

2012-10-06T17:20:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2012 kl. 17:20
Linje 7:		Linje 7:
	Aslak Bolts jordebok er en uvurderlig kilde til norsk landbruks- og bosetningshistorie. De som er interessert i gårds- eller lokalhistorie innenfor disse landsdelene, vil ha stor nytte av den, men den har også rikshistorisk betydning. Den inneholder bl.a. svært gode opplysninger om skyldfallet og jordoverskuddet etter [[svartedauen]]. Den store mengden av navn gjør dessuten boka til en gullgruve for [[navneforskere]], og den gir også dokumentasjon for språket i Norge på 1400-tallet.		Aslak Bolts jordebok er en uvurderlig kilde til norsk landbruks- og bosetningshistorie. De som er interessert i gårds- eller lokalhistorie innenfor disse landsdelene, vil ha stor nytte av den, men den har også rikshistorisk betydning. Den inneholder bl.a. svært gode opplysninger om skyldfallet og jordoverskuddet etter [[svartedauen]]. Den store mengden av navn gjør dessuten boka til en gullgruve for [[navneforskere]], og den gir også dokumentasjon for språket i Norge på 1400-tallet.

	Originalhåndskriftet finnes i Riksarkivet. Det ble utgitt for første gang av P.A. [[Munch]] i 1852. Den nye utgaven inneholder en nøyaktig gjengivelse av originalens tekst, men den er også forsynt med oversettelse til moderne norsk for at det skal være enklere å bruke den. Gårdene er - så langt det har latt seg gjøre - identifisert, og oppført med gårdsnummer i registeret.		Originalhåndskriftet finnes i Riksarkivet. Det ble utgitt for første gang av [[P.A. Munch]] i 1852. Den nye utgaven inneholder en nøyaktig gjengivelse av originalens tekst, men den er også forsynt med oversettelse til moderne norsk for at det skal være enklere å bruke den. Gårdene er - så langt det har latt seg gjøre - identifisert, og oppført med gårdsnummer i registeret.

	Ved J.G. Jørgensen, Oslo 1997		Ved J.G. Jørgensen, Oslo 1997.

	Boken er ~~tilsalgs~~ i [[Riksarkivet]].		Boken er til salgs i [[Riksarkivet]].

	[[Kategori: Norske standardverk]]		[[Kategori:Norske standardverk]]

Rune Nedrud på 6. okt. 2012 kl. 13:02

2012-10-06T13:02:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2012 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Aslak-Bolts-jordebok.png\|thumb\|Aslak Bolts Jordebok]]		[[Fil:Aslak-Bolts-jordebok.png\|thumb\|Aslak Bolts Jordebok]]
	[[Aslak ~~Bolt]]s~~ [[jordebok]] er en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet i [[Nidaros]]. Boka har fått navn etter [[erkebiskop]] Aslak Bolt som fikk laget den på 1430-tallet. For større jordeiere var det nødvendig å føre registre over eiendommene for å holde orden på krav, inntekter, rettigheter og leieforhold, det er større registre av denne typen vi kaller jordebøker.		'''Aslak Bolts [[jordebok]]''' er en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet i [[Nidaros]]. Boka har fått navn etter [[erkebiskop]] Aslak Bolt som fikk laget den på 1430-tallet. For større jordeiere var det nødvendig å føre registre over eiendommene for å holde orden på krav, inntekter, rettigheter og leieforhold, det er større registre av denne typen vi kaller jordebøker.

	[[Den norske kirke\|Kirken]] var den største jordeieren i landet, og vi har bevart jordebøker fra seinmiddelalderen fra bispesetene i Oslo, Bergen og Nidaros.		[[Den norske kirke\|Kirken]] var den største jordeieren i landet, og vi har bevart jordebøker fra seinmiddelalderen fra bispesetene i Oslo, Bergen og Nidaros.

Rune Nedrud: Ny side: Aslak Bolts Jordebok Aslak Bolts jordebok er en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet i Nidaros. Boka har fått navn etter [[er…

2012-07-17T09:10:13Z

Ny side: thumb|Aslak Bolts Jordebok Aslak Bolts jordebok er en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet i Nidaros. Boka har fått navn etter [[er…

Ny side

[[Fil:Aslak-Bolts-jordebok.png|thumb|Aslak Bolts Jordebok]]
[[Aslak Bolt]]s [[jordebok]] er en oversikt over eiendommer som tilhørte erkesetet i [[Nidaros]]. Boka har fått navn etter [[erkebiskop]] Aslak Bolt som fikk laget den på 1430-tallet. For større jordeiere var det nødvendig å føre registre over eiendommene for å holde orden på krav, inntekter, rettigheter og leieforhold, det er større registre av denne typen vi kaller jordebøker.

[[Den norske kirke|Kirken]] var den største jordeieren i landet, og vi har bevart jordebøker fra seinmiddelalderen fra bispesetene i Oslo, Bergen og Nidaros.
De fleste av de mange tusen gårdene som er med i denne jordeboka, ligger i Trøndelag, på Nordvestlandet og i Nordland.

Aslak Bolts jordebok er en uvurderlig kilde til norsk landbruks- og bosetningshistorie. De som er interessert i gårds- eller lokalhistorie innenfor disse landsdelene, vil ha stor nytte av den, men den har også rikshistorisk betydning. Den inneholder bl.a. svært gode opplysninger om skyldfallet og jordoverskuddet etter [[svartedauen]]. Den store mengden av navn gjør dessuten boka til en gullgruve for [[navneforskere]], og den gir også dokumentasjon for språket i Norge på 1400-tallet.

Originalhåndskriftet finnes i Riksarkivet. Det ble utgitt for første gang av P.A. [[Munch]] i 1852. Den nye utgaven inneholder en nøyaktig gjengivelse av originalens tekst, men den er også forsynt med oversettelse til moderne norsk for at det skal være enklere å bruke den. Gårdene er - så langt det har latt seg gjøre - identifisert, og oppført med gårdsnummer i registeret.

Ved J.G. Jørgensen, Oslo 1997

Boken er tilsalgs i [[Riksarkivet]].

[[Kategori: Norske standardverk]]