Blasonering - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Norge */

2017-04-27T09:06:45Z

Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2017 kl. 09:06
Linje 22:		Linje 22:
	===Norge===		===Norge===
	* Cappelen, Hans. ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976).		* Cappelen, Hans. ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976).
	* Cappelen, Hans. «Heraldikkens særegne terminologi», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 30, Oslo 1986, s. 277–284, nettversjon ~~her~~ [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldterminologi.htm]		* Cappelen, Hans. «Heraldikkens særegne terminologi», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 30, Oslo 1986, s. 277–284, nettversjon [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldterminologi.htm her].
	* Cappelen, Hans/Johannessen, Knut. ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988.		* Cappelen, Hans/Johannessen, Knut. ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988.
	* Løvenskiold, Herman L. ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978.		* Løvenskiold, Herman L. ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978.
	* [[Christopher Morgenstierne Munthe\|Munthe, C.M.]] «Norske slegtsmerker», ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind I, Oslo 1928, særlig s. 45–57.		* [[Christopher Morgenstierne Munthe\|Munthe, C.M.]] «Norske slegtsmerker», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind I, Oslo 1928, særlig s. 45–57.
	* Nissen, Harald/Aase, Monica. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990).		* Nissen, Harald/Aase, Monica. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990).
	* Nissen, Harald. «Blasonering av norske kommunevåpen», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 84, København 2001, s. 129–147.		* Nissen, Harald. «Blasonering av norske kommunevåpen», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 84, København 2001, s. 129–147.

Hans Cappelen: /* Norge */ lenke

2017-04-27T08:43:01Z

Norge: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2017 kl. 08:43
Linje 22:		Linje 22:
	===Norge===		===Norge===
	* Cappelen, Hans. ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976).		* Cappelen, Hans. ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976).
	* Cappelen, Hans. «Heraldikkens særegne terminologi», [[Norsk Slektshistorisk ~~tidsskrift\|NST~~]], bind 30, Oslo 1986, s. 277–284		* Cappelen, Hans. «Heraldikkens særegne terminologi», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 30, Oslo 1986, s. 277–284, nettversjon her [http://www.cappelen-krefting.no/hans/Heraldterminologi.htm]
	* Cappelen, Hans/Johannessen, Knut. ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988.		* Cappelen, Hans/Johannessen, Knut. ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988.
	* Løvenskiold, Herman L. ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978.		* Løvenskiold, Herman L. ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978.
	* [[Christopher Morgenstierne Munthe\|Munthe, C.M.]] «Norske slegtsmerker», ''Norsk ~~slektshistorisk tidsskrift~~'', bind I, Oslo 1928, særlig s. 45–57.		* [[Christopher Morgenstierne Munthe\|Munthe, C.M.]] «Norske slegtsmerker», ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind I, Oslo 1928, særlig s. 45–57.
	* Nissen, Harald/Aase, Monica. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990).		* Nissen, Harald/Aase, Monica. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990).
	* Nissen, Harald. «Blasonering av norske kommunevåpen», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 84, København 2001, s. 129–147.		* Nissen, Harald. «Blasonering av norske kommunevåpen», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 84, København 2001, s. 129–147.

Hans Cappelen: dedekam

2017-03-04T18:13:01Z

dedekam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2017 kl. 18:13
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Calmeyer.jpg\|thumb\|100px\|Calmeyers skjold blasonert: I rødt en opprett sølv hest.Tegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]		[[Fil:Calmeyer.jpg\|thumb\|100px\|Calmeyers skjold blasonert: I rødt en opprett sølv hest.Tegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]
	[[Fil:~~Dedekam~~.jpg\|thumb\|100px\|Dedekams skjold blasonert: I blått en sølv Fortuna med sølv seil og på gull kule med gull vinger. Fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]
			[[Fil:Dedekam_våpen.jpg\|thumb\|100px\|Dedekams skjold blasonert: I blått en sølv Fortuna med sølv seil og på gull kule med gull vinger. Fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]

	'''Blasonering''' er et [[heraldikk\|heraldisk]] faguttrykk for en beskrivelse av innholdet i [[våpenskjold]].		'''Blasonering''' er et [[heraldikk\|heraldisk]] faguttrykk for en beskrivelse av innholdet i [[våpenskjold]].

Hans Cappelen: lenke

2016-12-05T18:08:00Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2016 kl. 18:08
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Calmeyer.jpg\|thumb\|100px\|Calmeyers skjold blasonert: I rødt en opprett sølv hest.Tegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]		[[Fil:Calmeyer.jpg\|thumb\|100px\|Calmeyers skjold blasonert: I rødt en opprett sølv hest.Tegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]
	[[Fil:Dedekam.jpg\|thumb\|100px\|Dedekams skjold blasonert: I blått en sølv Fortuna med sølv seil og på gull kule med gull vinger. Fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]		[[Fil:Dedekam.jpg\|thumb\|100px\|Dedekams skjold blasonert: I blått en sølv Fortuna med sølv seil og på gull kule med gull vinger. Fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]
	'''Blasonering''' er et [[heraldikk\|heraldisk]] faguttrykk for en beskrivelse av innholdet i våpenskjold.		'''Blasonering''' er et [[heraldikk\|heraldisk]] faguttrykk for en beskrivelse av innholdet i [[våpenskjold]].

	I en blasonering brukes heraldisk terminologi, en bestemt rekkefølge og en forenklet tegn- og setningsbygning. Formålet er å beskrive («blasonere») bare det helt stabile innholdet i et våpen; det vil si farger («tinkturer»), figurer og sammensettingen av disse elementene. Den variable utformingen i forskjellige stilarter, materialer og annen formgivning, blir ikke beskrevet i en fagmessig blasonering.		I en blasonering brukes heraldisk terminologi, en bestemt rekkefølge og en forenklet tegn- og setningsbygning. Formålet er å beskrive («blasonere») bare det helt stabile innholdet i et våpen; det vil si farger («tinkturer»), figurer og sammensettingen av disse elementene. Den variable utformingen i forskjellige stilarter, materialer og annen formgivning, blir ikke beskrevet i en fagmessig blasonering.

Hans Cappelen: presiseringer m m

2014-11-24T09:30:24Z

presiseringer m m

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2014 kl. 09:30
Linje 9:		Linje 9:
	Fra 1900-tallet er det igjen blitt mer stringens og konsekvens i blasoneringer og heraldisk terminologi. Dette ser vi bl.a. i offentlige fastsettinger av våpen, der det er blasoneringen som blir fastsatt. I Norge er en blasonering kalt en «definisjon» av et våpen ved nyere tids fastsettinger av kommunevåpen i kongelig resolusjon (kgl.res.). Blasoneringer blir brukt også i mange samlinger av slektsvåpen som er utgitt i bøker.		Fra 1900-tallet er det igjen blitt mer stringens og konsekvens i blasoneringer og heraldisk terminologi. Dette ser vi bl.a. i offentlige fastsettinger av våpen, der det er blasoneringen som blir fastsatt. I Norge er en blasonering kalt en «definisjon» av et våpen ved nyere tids fastsettinger av kommunevåpen i kongelig resolusjon (kgl.res.). Blasoneringer blir brukt også i mange samlinger av slektsvåpen som er utgitt i bøker.

	Blasoneringer begynner med et våpens skjold og dettes bunnfarge, eventuelt inndelinger av skjoldet med forskjellige farger (som hos f.eks. [[Falsen (slekt)\|Falsen]]), videre kommer stilling(er) for figur(er), farge(r) på figur(er) og så eventuelt et hjerteskjold midt på (hos f.eks. [[Kielland (slekt)\|Kielland]]). Deretter beskrives figuren i hjelmtegnet. Ved flere figurer beskrives den dominerende figuren først (hos f.eks. [[Knagenhjelm (slekt)\|Knagenhjelm]]). Eventuelle skjoldholdere (hos f.eks. [[Anker (slekt)\|Anker]]), våpenkappe og andre figurer utenfor skjold og hjelm, beskrives sist. Det er noe forskjellig praksis på om blasoneringen har med fargene på hjelmkledet og fargene på en eventuell flettet «vulst» mellom hjelmens isse og hjelmtegnet.		Blasoneringer begynner med et våpens skjold og dettes bunnfarge, eventuelt inndelinger av skjoldet med forskjellige farger (som hos f.eks. [[Falsen (slekt)\|Falsen]]), videre kommer stilling(er) for figur(er), farge(r) på figur(er) og så figur(er) - eventuelt et hjerteskjold midt på (hos f.eks. [[Kielland (slekt)\|Kielland]]). Deretter beskrives figuren i hjelmtegnet. Ved flere figurer beskrives den dominerende figuren først (hos f.eks. [[Knagenhjelm (slekt)\|Knagenhjelm]]). Eventuelle skjoldholdere (hos f.eks. [[Anker (slekt)\|Anker]]), våpenkappe (i f.eks. det norske kongevåpenet) og andre figurer utenfor skjold og hjelm, beskrives sist. Det er noe forskjellig praksis på om blasoneringen har med fargene på hjelmkledet og fargene på en eventuell flettet «vulst» mellom hjelmens isse og hjelmtegnet.

	Retningene ''høyre'' og ''venstre'' har i blasoneringer den spesielle betydningen at de er omvendt av hva tilskueren ser. Tanken er at retningen på figurene blir beskrevet av den som står bak skjoldet og holder det. I omtale brukes ofte «heraldisk høyre» henholdsvis «heraldisk venstre». Noen foretrekker å heller bruke de latinske ordene ''dexter'' og ''sinister '', men de har ikke fått gjennomslag ved fastsettinger av norske kommunevåpen i kgl.res.		Retningene ''høyre'' og ''venstre'' har i blasoneringer den spesielle betydningen at de er omvendt av hva tilskueren ser. Tanken er at retningen på figurene blir beskrevet av den som står bak skjoldet og holder det. I omtale brukes ofte «heraldisk høyre» henholdsvis «heraldisk venstre». Noen foretrekker å heller bruke de latinske ordene ''dexter'' og ''sinister '', men de har ikke fått gjennomslag ved fastsettinger av norske kommunevåpen i kgl.res.

Dag T. Hoelseth på 22. nov. 2014 kl. 09:27

2014-11-22T09:27:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2014 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Calmeyer.jpg\|thumb\|100px\|Calmeyers skjold blasonert: I rødt en opprett sølv hest.Tegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]
			[[Fil:Dedekam.jpg\|thumb\|100px\|Dedekams skjold blasonert: I blått en sølv Fortuna med sølv seil og på gull kule med gull vinger. Fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]
	'''Blasonering''' er et [[heraldikk\|heraldisk]] faguttrykk for en beskrivelse av innholdet i våpenskjold.		'''Blasonering''' er et [[heraldikk\|heraldisk]] faguttrykk for en beskrivelse av innholdet i våpenskjold.

	~~[[Fil:Calmeyer.jpg\|thumb\|100px\|Calmeyers skjold blasonert: I rødt en opprett sølv hest.Tegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere~~
	]]

	I en blasonering brukes heraldisk terminologi, en bestemt rekkefølge og en forenklet tegn- og setningsbygning. Formålet er å beskrive (~~"blasonere"~~) bare det helt stabile innholdet i et våpen; det vil si farger (~~"tinkturer"~~), figurer og sammensettingen av disse elementene. Den variable utformingen i forskjellige stilarter, materialer og annen formgivning, blir ikke beskrevet i en fagmessig blasonering.		I en blasonering brukes heraldisk terminologi, en bestemt rekkefølge og en forenklet tegn- og setningsbygning. Formålet er å beskrive («blasonere») bare det helt stabile innholdet i et våpen; det vil si farger («tinkturer»), figurer og sammensettingen av disse elementene. Den variable utformingen i forskjellige stilarter, materialer og annen formgivning, blir ikke beskrevet i en fagmessig blasonering.

	Blasoneringsteknikken har sin opprinnelse på 1200-tallet i fransktalende områder. Antakelig er teknikken utviklet av heroldene som en forenklet metode for å proklamere og huske våpenskjold. Fra 1300-tallet er det bevart noen [[våpenbok\|våpenruller]] med enkle og treffende blasoneringer. Mange av faguttrykkene der er på fransk, også fra britiske områder. Denne måten å beskrive våpen på, spredte seg til flere land i Europa. Etter hvert ble blasoneringene noe mindre konsekvente, mer ordrike og mer detaljorienterte. Dette ser vi bl.a. i våpenbrev og adelspatenter i tiden etter middelalderen.		Blasoneringsteknikken har sin opprinnelse på 1200-tallet i fransktalende områder. Antakelig er teknikken utviklet av heroldene som en forenklet metode for å proklamere og huske våpenskjold. Fra 1300-tallet er det bevart noen [[våpenbok\|våpenruller]] med enkle og treffende blasoneringer. Mange av faguttrykkene der er på fransk, også fra britiske områder. Denne måten å beskrive våpen på, spredte seg til flere land i Europa. Etter hvert ble blasoneringene noe mindre konsekvente, mer ordrike og mer detaljorienterte. Dette ser vi bl.a. i våpenbrev og adelspatenter i tiden etter middelalderen.

	Fra 1900-tallet er det igjen blitt mer stringens og konsekvens i blasoneringer og heraldisk terminologi. Dette ser vi bl.a. i offentlige fastsettinger av våpen, der det er blasoneringen som blir fastsatt. I Norge er en blasonering kalt en ~~"definisjon"~~ av et våpen ved nyere tids fastsettinger av kommunevåpen i kongelig resolusjon (kgl.res.). Blasoneringer blir brukt også i mange samlinger av slektsvåpen som er utgitt i bøker.		Fra 1900-tallet er det igjen blitt mer stringens og konsekvens i blasoneringer og heraldisk terminologi. Dette ser vi bl.a. i offentlige fastsettinger av våpen, der det er blasoneringen som blir fastsatt. I Norge er en blasonering kalt en «definisjon» av et våpen ved nyere tids fastsettinger av kommunevåpen i kongelig resolusjon (kgl.res.). Blasoneringer blir brukt også i mange samlinger av slektsvåpen som er utgitt i bøker.

	Blasoneringer begynner med et våpens skjold og dettes bunnfarge, eventuelt inndelinger av skjoldet med forskjellige farger (som hos f.eks. [[Falsen (slekt)\|Falsen]]), videre kommer stilling(er) for figur(er), farge(r) på figur(er) og så eventuelt et hjerteskjold midt på (hos f.eks. [[Kielland (slekt)\|Kielland]]). Deretter beskrives figuren i hjelmtegnet. Ved flere figurer beskrives den dominerende figuren først (hos f.eks. [[Knagenhjelm (slekt)\|Knagenhjelm]]). Eventuelle skjoldholdere (hos f.eks. [[Anker (slekt)\|Anker]]), våpenkappe og andre figurer utenfor skjold og hjelm, beskrives sist. Det er noe forskjellig praksis på om blasoneringen har med fargene på hjelmkledet og fargene på en eventuell flettet ~~"vulst"~~ mellom hjelmens isse og hjelmtegnet.		Blasoneringer begynner med et våpens skjold og dettes bunnfarge, eventuelt inndelinger av skjoldet med forskjellige farger (som hos f.eks. [[Falsen (slekt)\|Falsen]]), videre kommer stilling(er) for figur(er), farge(r) på figur(er) og så eventuelt et hjerteskjold midt på (hos f.eks. [[Kielland (slekt)\|Kielland]]). Deretter beskrives figuren i hjelmtegnet. Ved flere figurer beskrives den dominerende figuren først (hos f.eks. [[Knagenhjelm (slekt)\|Knagenhjelm]]). Eventuelle skjoldholdere (hos f.eks. [[Anker (slekt)\|Anker]]), våpenkappe og andre figurer utenfor skjold og hjelm, beskrives sist. Det er noe forskjellig praksis på om blasoneringen har med fargene på hjelmkledet og fargene på en eventuell flettet «vulst» mellom hjelmens isse og hjelmtegnet.

	Retningene ''høyre'' og ''venstre'' har i blasoneringer den spesielle betydningen at de er omvendt av hva tilskueren ser. Tanken er at retningen på figurene blir beskrevet av den som står bak skjoldet og holder det. I omtale brukes ofte ~~"heraldisk høyre"~~ henholdsvis ~~"heraldisk venstre"~~. Noen foretrekker å heller bruke de latinske ordene ''dexter'' og ''sinister '', men de har ikke fått gjennomslag ved fastsettinger av norske kommunevåpen i kgl. res.		Retningene ''høyre'' og ''venstre'' har i blasoneringer den spesielle betydningen at de er omvendt av hva tilskueren ser. Tanken er at retningen på figurene blir beskrevet av den som står bak skjoldet og holder det. I omtale brukes ofte «heraldisk høyre» henholdsvis «heraldisk venstre». Noen foretrekker å heller bruke de latinske ordene ''dexter'' og ''sinister '', men de har ikke fått gjennomslag ved fastsettinger av norske kommunevåpen i kgl.res.

	~~[[Fil:Dedekam.jpg\|thumb\|100px\|Dedekams skjold blasonert: I blått en sølv Fortuna med sølv seil og på gull kule med gull vinger. Fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere~~
	]]
	I blasoneringer brukes en del faguttrykk som f.eks. ''delt'' om vannrett delt, ''kløvd'' om loddrett delt, ''snitt'' om typer av delelinjer, ''felt'' om inndelinger av skjold, ''kvadrert'' om firedelt skjold med like 1. og 4. felt sammen med like 2. og 3. felt, og ''oppvoksende'' om en figur som kommer opp fra skjoldets eller feltets bunn eller opp fra en annen figur eller fra en hjelm. Når skjoldet har flere like figurer, blir plasseringen av figurene angitt med f.eks. 2.1., det vil si to figurer over en figur.		I blasoneringer brukes en del faguttrykk som f.eks. ''delt'' om vannrett delt, ''kløvd'' om loddrett delt, ''snitt'' om typer av delelinjer, ''felt'' om inndelinger av skjold, ''kvadrert'' om firedelt skjold med like 1. og 4. felt sammen med like 2. og 3. felt, og ''oppvoksende'' om en figur som kommer opp fra skjoldets eller feltets bunn eller opp fra en annen figur eller fra en hjelm. Når skjoldet har flere like figurer, blir plasseringen av figurene angitt med f.eks. 2.1., det vil si to figurer over en figur.

Linje 21:		Linje 18:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			===Norge===
			* Cappelen, Hans. ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976).
			* Cappelen, Hans. «Heraldikkens særegne terminologi», [[Norsk Slektshistorisk tidsskrift\|NST]], bind 30, Oslo 1986, s. 277–284
			* Cappelen, Hans/Johannessen, Knut. ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988.
			* Løvenskiold, Herman L. ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978.
			* [[Christopher Morgenstierne Munthe\|Munthe, C.M.]] «Norske slegtsmerker», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind I, Oslo 1928, særlig s. 45–57.
			* Nissen, Harald/Aase, Monica. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990).
			* Nissen, Harald. «Blasonering av norske kommunevåpen», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 84, København 2001, s. 129–147.
			* Raneke, Jan (red.): ''Nordisk heraldisk terminologi'', Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk).
			* Scheffer, C.G.U./Trætteberg, Hallvard. «Heraldisk terminologi», ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'', bind 6, spalte 474–476.
			* [[Hallvard Trætteberg\|Trætteberg, Hallvard]]. ''Fylkesmerker, Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930.
			* [[Hallvard Trætteberg\|Trætteberg, Hallvard]]. ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933.

	* [[Christopher Morgenstierne Munthe\|C. M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind I, Oslo 1928, særlig side 45-57.		===Andre land===
	* ~~[[Hallvard Trætteberg]]: ''Fylkesmerker~~, ~~Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930~~		* Bartholdy, Nils G. ''Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536'', København 2007.
	* Hallvard Trætteberg: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933		* Bäckmark, Magnus/Wasling, Jesper. ''Heraldiken i Sverige'', Lund 2001.
	* C.G.~~U. Scheffer og Hallvard Trætteberg: «Heraldisk terminologi»,~~ ''~~Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'', bind 6, spalte 474~~-~~476~~		* Grandjean, Poul Bredo. ''Dansk Heraldik'', København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet).
	* Hans Cappelen: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (~~2.opplag 1976~~)		* Neubecker, Ottfried. ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy), s. 42.
	* Herman L. Løvenskiold: ''Heraldisk nøkkel'', ~~Oslo 1978~~		* Stalins, Le Baron. ''[http://www.historie.hranet.cz/heraldika/pdf/vocabulaire1952.pdf Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch]'', Paris 1952.
	* ~~Hans Cappelen: «Heraldikkens særegne terminologi»~~, ~~''Norsk slektshistorisk tidsskrift''~~, ~~bind 30, Oslo 1986, side 277-284~~		* Volborth, Carl Alex von. ''Heraldry - Customs, Rules and Styles'', Dorset 1981, s. 66–67.
	* Hans Cappelen og Knut Johannessen: ''~~Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988~~
	* Jan Raneke (redaktør): ''Nordisk heraldisk terminologi'', Lund ~~1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)~~
	* Harald Nissen og Monica Aase: [http://urn.~~nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990)~~
	* ~~Harald Nissen: «Blasonering av norske kommunevåpen»~~, ~~''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 84, København 2001, side 129-147~~

	~~'''Andre land'''~~
	* Poul Bredo ~~Grandjean:~~ ''Dansk Heraldik'', København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
	* ~~le Baron Stalins: «Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch»~~, ~~Paris 1952~~
	* Ottfried ~~Neubecker:~~ ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy), ~~side~~ 42
	* Carl Alex. ~~von Volborth:~~ ''Heraldry - Customs, Rules and Styles'', Dorset 1981, ~~side~~ 66-67
	* Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: ''Heraldiken i Sverige'', Lund 2001
	* Nils G. ~~Bartholdy: ''Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536'', København 2007~~


	[[Kategori:Heraldikk]]		[[Kategori:Heraldikk]]

Hans Cappelen: Eksempel

2014-11-21T14:33:44Z

Eksempel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2014 kl. 14:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Blasonering''' er et [[heraldikk\|heraldisk]] faguttrykk for en beskrivelse av innholdet i våpenskjold. I en blasonering brukes heraldisk terminologi, en bestemt rekkefølge og en forenklet tegn- og setningsbygning. Formålet er å beskrive ("blasonere") bare det helt stabile innholdet i et våpen; det vil si farger ("tinkturer"), figurer og sammensettingen av disse elementene. Den variable utformingen i forskjellige stilarter, materialer og annen formgivning, blir ikke beskrevet i en fagmessig blasonering.		'''Blasonering''' er et [[heraldikk\|heraldisk]] faguttrykk for en beskrivelse av innholdet i våpenskjold.

			[[Fil:Calmeyer.jpg\|thumb\|100px\|Calmeyers skjold blasonert: I rødt en opprett sølv hest.Tegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere
			]]

			I en blasonering brukes heraldisk terminologi, en bestemt rekkefølge og en forenklet tegn- og setningsbygning. Formålet er å beskrive ("blasonere") bare det helt stabile innholdet i et våpen; det vil si farger ("tinkturer"), figurer og sammensettingen av disse elementene. Den variable utformingen i forskjellige stilarter, materialer og annen formgivning, blir ikke beskrevet i en fagmessig blasonering.

	Blasoneringsteknikken har sin opprinnelse på 1200-tallet i fransktalende områder. Antakelig er teknikken utviklet av heroldene som en forenklet metode for å proklamere og huske våpenskjold. Fra 1300-tallet er det bevart noen [[våpenbok\|våpenruller]] med enkle og treffende blasoneringer. Mange av faguttrykkene der er på fransk, også fra britiske områder. Denne måten å beskrive våpen på, spredte seg til flere land i Europa. Etter hvert ble blasoneringene noe mindre konsekvente, mer ordrike og mer detaljorienterte. Dette ser vi bl.a. i våpenbrev og adelspatenter i tiden etter middelalderen.		Blasoneringsteknikken har sin opprinnelse på 1200-tallet i fransktalende områder. Antakelig er teknikken utviklet av heroldene som en forenklet metode for å proklamere og huske våpenskjold. Fra 1300-tallet er det bevart noen [[våpenbok\|våpenruller]] med enkle og treffende blasoneringer. Mange av faguttrykkene der er på fransk, også fra britiske områder. Denne måten å beskrive våpen på, spredte seg til flere land i Europa. Etter hvert ble blasoneringene noe mindre konsekvente, mer ordrike og mer detaljorienterte. Dette ser vi bl.a. i våpenbrev og adelspatenter i tiden etter middelalderen.

	Fra 1900-tallet er det igjen blitt mer stringens og konsekvens i blasoneringer og heraldisk terminologi. Dette ser vi bl.a. i offentlige fastsettinger av våpen, der det er blasoneringen som blir fastsatt. I Norge er en blasonering kalt en "definisjon" av et våpen ved nyere tids fastsettinger av kommunevåpen i kongelig resolusjon (kgl.res.). Blasoneringer blir brukt også i mange samlinger av slektsvåpen som er utgitt i bøker.		Fra 1900-tallet er det igjen blitt mer stringens og konsekvens i blasoneringer og heraldisk terminologi. Dette ser vi bl.a. i offentlige fastsettinger av våpen, der det er blasoneringen som blir fastsatt. I Norge er en blasonering kalt en "definisjon" av et våpen ved nyere tids fastsettinger av kommunevåpen i kongelig resolusjon (kgl.res.). Blasoneringer blir brukt også i mange samlinger av slektsvåpen som er utgitt i bøker.

	Blasoneringer begynner med et våpens skjold og dettes bunnfarge, eventuelt inndelinger av skjoldet med forskjellige farger (som hos f.eks. [[Falsen (slekt)\|Falsen]]), videre kommer stilling(er) for figur(er), farge(r) på figur(er) og så eventuelt et hjerteskjold midt på (hos f.eks. [[Kielland (slekt)\|Kielland]]). Deretter beskrives figuren i hjelmtegnet. Ved flere figurer beskrives den dominerende figuren først (hos f.eks. [[Knagenhjelm (slekt)\|Knagenhjelm]]). Eventuelle skjoldholdere (hos f.eks. [[Anker (slekt)\|Anker]]), våpenkappe og andre figurer utenfor skjold og hjelm, beskrives sist. Det er noe forskjellig praksis på om blasoneringen har med fargene på hjelmkledet og fargene på en eventuell flettet "vulst" mellom hjelmens isse og hjelmtegnet.		Blasoneringer begynner med et våpens skjold og dettes bunnfarge, eventuelt inndelinger av skjoldet med forskjellige farger (som hos f.eks. [[Falsen (slekt)\|Falsen]]), videre kommer stilling(er) for figur(er), farge(r) på figur(er) og så eventuelt et hjerteskjold midt på (hos f.eks. [[Kielland (slekt)\|Kielland]]). Deretter beskrives figuren i hjelmtegnet. Ved flere figurer beskrives den dominerende figuren først (hos f.eks. [[Knagenhjelm (slekt)\|Knagenhjelm]]). Eventuelle skjoldholdere (hos f.eks. [[Anker (slekt)\|Anker]]), våpenkappe og andre figurer utenfor skjold og hjelm, beskrives sist. Det er noe forskjellig praksis på om blasoneringen har med fargene på hjelmkledet og fargene på en eventuell flettet "vulst" mellom hjelmens isse og hjelmtegnet.
Linje 9:		Linje 14:
	Retningene ''høyre'' og ''venstre'' har i blasoneringer den spesielle betydningen at de er omvendt av hva tilskueren ser. Tanken er at retningen på figurene blir beskrevet av den som står bak skjoldet og holder det. I omtale brukes ofte "heraldisk høyre" henholdsvis "heraldisk venstre". Noen foretrekker å heller bruke de latinske ordene ''dexter'' og ''sinister '', men de har ikke fått gjennomslag ved fastsettinger av norske kommunevåpen i kgl. res.		Retningene ''høyre'' og ''venstre'' har i blasoneringer den spesielle betydningen at de er omvendt av hva tilskueren ser. Tanken er at retningen på figurene blir beskrevet av den som står bak skjoldet og holder det. I omtale brukes ofte "heraldisk høyre" henholdsvis "heraldisk venstre". Noen foretrekker å heller bruke de latinske ordene ''dexter'' og ''sinister '', men de har ikke fått gjennomslag ved fastsettinger av norske kommunevåpen i kgl. res.

	[[Fil:Dedekam.jpg\|thumb\|100px\|Dedekams skjold ~~i blasonering~~: I blått en sølv Fortuna med sølv seil og på gull kule med gull vinger. ~~Tegning i moderne stil fra~~ ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere		[[Fil:Dedekam.jpg\|thumb\|100px\|Dedekams skjold blasonert: I blått en sølv Fortuna med sølv seil og på gull kule med gull vinger. Fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere
	]]		]]
	I blasoneringer brukes en del faguttrykk som f.eks. ''delt'' om vannrett delt, ''kløvd'' om loddrett delt, ''snitt'' om typer av delelinjer, ''felt'' om inndelinger av skjold, ''kvadrert'' om firedelt skjold med like 1. og 4. felt sammen med like 2. og 3. felt, og ''oppvoksende'' om en figur som kommer opp fra skjoldets eller feltets bunn eller opp fra en annen figur eller fra en hjelm. Når skjoldet har flere like figurer, blir plasseringen av figurene angitt med f.eks. 2.1., det vil si to figurer over en figur.		I blasoneringer brukes en del faguttrykk som f.eks. ''delt'' om vannrett delt, ''kløvd'' om loddrett delt, ''snitt'' om typer av delelinjer, ''felt'' om inndelinger av skjold, ''kvadrert'' om firedelt skjold med like 1. og 4. felt sammen med like 2. og 3. felt, og ''oppvoksende'' om en figur som kommer opp fra skjoldets eller feltets bunn eller opp fra en annen figur eller fra en hjelm. Når skjoldet har flere like figurer, blir plasseringen av figurene angitt med f.eks. 2.1., det vil si to figurer over en figur.

Hans Cappelen: eksempel

2014-11-21T14:25:30Z

eksempel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2014 kl. 14:25
Linje 9:		Linje 9:
	Retningene ''høyre'' og ''venstre'' har i blasoneringer den spesielle betydningen at de er omvendt av hva tilskueren ser. Tanken er at retningen på figurene blir beskrevet av den som står bak skjoldet og holder det. I omtale brukes ofte "heraldisk høyre" henholdsvis "heraldisk venstre". Noen foretrekker å heller bruke de latinske ordene ''dexter'' og ''sinister '', men de har ikke fått gjennomslag ved fastsettinger av norske kommunevåpen i kgl. res.		Retningene ''høyre'' og ''venstre'' har i blasoneringer den spesielle betydningen at de er omvendt av hva tilskueren ser. Tanken er at retningen på figurene blir beskrevet av den som står bak skjoldet og holder det. I omtale brukes ofte "heraldisk høyre" henholdsvis "heraldisk venstre". Noen foretrekker å heller bruke de latinske ordene ''dexter'' og ''sinister '', men de har ikke fått gjennomslag ved fastsettinger av norske kommunevåpen i kgl. res.

			[[Fil:Dedekam.jpg\|thumb\|100px\|Dedekams skjold i blasonering: I blått en sølv Fortuna med sølv seil og på gull kule med gull vinger. Tegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere
			]]
	I blasoneringer brukes en del faguttrykk som f.eks. ''delt'' om vannrett delt, ''kløvd'' om loddrett delt, ''snitt'' om typer av delelinjer, ''felt'' om inndelinger av skjold, ''kvadrert'' om firedelt skjold med like 1. og 4. felt sammen med like 2. og 3. felt, og ''oppvoksende'' om en figur som kommer opp fra skjoldets eller feltets bunn eller opp fra en annen figur eller fra en hjelm. Når skjoldet har flere like figurer, blir plasseringen av figurene angitt med f.eks. 2.1., det vil si to figurer over en figur.		I blasoneringer brukes en del faguttrykk som f.eks. ''delt'' om vannrett delt, ''kløvd'' om loddrett delt, ''snitt'' om typer av delelinjer, ''felt'' om inndelinger av skjold, ''kvadrert'' om firedelt skjold med like 1. og 4. felt sammen med like 2. og 3. felt, og ''oppvoksende'' om en figur som kommer opp fra skjoldets eller feltets bunn eller opp fra en annen figur eller fra en hjelm. Når skjoldet har flere like figurer, blir plasseringen av figurene angitt med f.eks. 2.1., det vil si to figurer over en figur.

	På en del våpenfigurer bruker blasoneringene betegnelser som angir at disse figurene skal være stilisert på bestemte måter når de blir avbildet. Eksempler er: ''andreaskors'', ''stjerne'', ''borg'', ''tårn'', ''Justitia'', ''~~Spes~~'', ''anker'', ''kule'', ''rose'', ''naturlig rose'', ''kløvd lilje'', ''eiketre'', ''flakt ørn'', ''pelikan'', ''trane'' og ''opprett løve''.		På en del våpenfigurer bruker blasoneringene betegnelser som angir at disse figurene skal være stilisert på bestemte måter når de blir avbildet. Eksempler er: ''andreaskors'', ''stjerne'', ''borg'', ''tårn'', ''Justitia'', ''Fortuna'', ''anker'', ''kule'', ''rose'', ''naturlig rose'', ''kløvd lilje'', ''eiketre'', ''flakt ørn'', ''pelikan'', ''trane'' og ''opprett løve''.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Hans Cappelen: justeringer og tillegg

2014-11-21T09:47:32Z

justeringer og tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2014 kl. 09:47
Linje 3:		Linje 3:
	Blasoneringsteknikken har sin opprinnelse på 1200-tallet i fransktalende områder. Antakelig er teknikken utviklet av heroldene som en forenklet metode for å proklamere og huske våpenskjold. Fra 1300-tallet er det bevart noen [[våpenbok\|våpenruller]] med enkle og treffende blasoneringer. Mange av faguttrykkene der er på fransk, også fra britiske områder. Denne måten å beskrive våpen på, spredte seg til flere land i Europa. Etter hvert ble blasoneringene noe mindre konsekvente, mer ordrike og mer detaljorienterte. Dette ser vi bl.a. i våpenbrev og adelspatenter i tiden etter middelalderen.		Blasoneringsteknikken har sin opprinnelse på 1200-tallet i fransktalende områder. Antakelig er teknikken utviklet av heroldene som en forenklet metode for å proklamere og huske våpenskjold. Fra 1300-tallet er det bevart noen [[våpenbok\|våpenruller]] med enkle og treffende blasoneringer. Mange av faguttrykkene der er på fransk, også fra britiske områder. Denne måten å beskrive våpen på, spredte seg til flere land i Europa. Etter hvert ble blasoneringene noe mindre konsekvente, mer ordrike og mer detaljorienterte. Dette ser vi bl.a. i våpenbrev og adelspatenter i tiden etter middelalderen.

	Fra 1900-tallet er det igjen blitt mer stringens og konsekvens i blasoneringer og heraldisk terminologi. Dette ser vi bl.a. i offentlige fastsettinger av våpen, der det er blasoneringen som blir fastsatt. I Norge er en blasonering kalt en "definisjon" av et våpen ved nyere tids fastsettinger av kommunevåpen i kongelig resolusjon. Blasoneringer blir brukt også i mange samlinger av slektsvåpen som er utgitt i bøker.		Fra 1900-tallet er det igjen blitt mer stringens og konsekvens i blasoneringer og heraldisk terminologi. Dette ser vi bl.a. i offentlige fastsettinger av våpen, der det er blasoneringen som blir fastsatt. I Norge er en blasonering kalt en "definisjon" av et våpen ved nyere tids fastsettinger av kommunevåpen i kongelig resolusjon (kgl.res.). Blasoneringer blir brukt også i mange samlinger av slektsvåpen som er utgitt i bøker.

	Blasoneringer begynner med et våpens skjold og dettes bunnfarge, ~~eventuelle~~ inndelinger av skjoldet (som hos f.eks. [[~~Heyerdahl~~ (slekt)\|~~Heyerdahl~~]]), farge på figur ~~og stilling for figur~~ og så eventuelt hjerteskjold (hos f.eks. [[Kielland (slekt)\|Kielland]]). Deretter beskrives figuren i hjelmtegnet. Ved flere figurer beskrives den dominerende figuren først (hos f.eks. [[Knagenhjelm (slekt)\|Knagenhjelm]]). Eventuelle skjoldholdere (hos f.eks. [[Anker (slekt)\|Anker]]), våpenkappe og andre figurer utenfor skjold og hjelm, beskrives sist. Det er noe forskjellig praksis på om blasoneringen har med fargene på hjelmkledet og på en eventuell flettet "vulst" mellom hjelmens isse og hjelmtegnet.		Blasoneringer begynner med et våpens skjold og dettes bunnfarge, eventuelt inndelinger av skjoldet med forskjellige farger (som hos f.eks. [[Falsen (slekt)\|Falsen]]), videre kommer stilling(er) for figur(er), farge(r) på figur(er) og så eventuelt et hjerteskjold midt på (hos f.eks. [[Kielland (slekt)\|Kielland]]). Deretter beskrives figuren i hjelmtegnet. Ved flere figurer beskrives den dominerende figuren først (hos f.eks. [[Knagenhjelm (slekt)\|Knagenhjelm]]). Eventuelle skjoldholdere (hos f.eks. [[Anker (slekt)\|Anker]]), våpenkappe og andre figurer utenfor skjold og hjelm, beskrives sist. Det er noe forskjellig praksis på om blasoneringen har med fargene på hjelmkledet og fargene på en eventuell flettet "vulst" mellom hjelmens isse og hjelmtegnet.

			Retningene ''høyre'' og ''venstre'' har i blasoneringer den spesielle betydningen at de er omvendt av hva tilskueren ser. Tanken er at retningen på figurene blir beskrevet av den som står bak skjoldet og holder det. I omtale brukes ofte "heraldisk høyre" henholdsvis "heraldisk venstre". Noen foretrekker å heller bruke de latinske ordene ''dexter'' og ''sinister '', men de har ikke fått gjennomslag ved fastsettinger av norske kommunevåpen i kgl. res.

			I blasoneringer brukes en del faguttrykk som f.eks. ''delt'' om vannrett delt, ''kløvd'' om loddrett delt, ''snitt'' om typer av delelinjer, ''felt'' om inndelinger av skjold, ''kvadrert'' om firedelt skjold med like 1. og 4. felt sammen med like 2. og 3. felt, og ''oppvoksende'' om en figur som kommer opp fra skjoldets eller feltets bunn eller opp fra en annen figur eller fra en hjelm. Når skjoldet har flere like figurer, blir plasseringen av figurene angitt med f.eks. 2.1., det vil si to figurer over en figur.

			På en del våpenfigurer bruker blasoneringene betegnelser som angir at disse figurene skal være stilisert på bestemte måter når de blir avbildet. Eksempler er: ''andreaskors'', ''stjerne'', ''borg'', ''tårn'', ''Justitia'', ''Spes'', ''anker'', ''kule'', ''rose'', ''naturlig rose'', ''kløvd lilje'', ''eiketre'', ''flakt ørn'', ''pelikan'', ''trane'' og ''opprett løve''.

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* [[Christopher Morgenstierne Munthe\|C. M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind I, Oslo 1928, særlig side 45-57		* [[Christopher Morgenstierne Munthe\|C. M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind I, Oslo 1928, særlig side 45-57.
	* [[Hallvard Trætteberg]]: ''Fylkesmerker, Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930		* [[Hallvard Trætteberg]]: ''Fylkesmerker, Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
	* Hallvard Trætteberg: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933		* Hallvard Trætteberg: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933

Hans Cappelen: Ny side: '''Blasonering''' er et heraldisk faguttrykk for en beskrivelse av innholdet i våpenskjold. I en blasonering brukes heraldisk terminologi, en bestemt rekkefølge og en for...

2014-11-20T17:14:05Z

Ny side: '''Blasonering''' er et heraldisk faguttrykk for en beskrivelse av innholdet i våpenskjold. I en blasonering brukes heraldisk terminologi, en bestemt rekkefølge og en for...

Ny side

'''Blasonering''' er et [[heraldikk|heraldisk]] faguttrykk for en beskrivelse av innholdet i våpenskjold. I en blasonering brukes heraldisk terminologi, en bestemt rekkefølge og en forenklet tegn- og setningsbygning. Formålet er å beskrive ("blasonere") bare det helt stabile innholdet i et våpen; det vil si farger ("tinkturer"), figurer og sammensettingen av disse elementene. Den variable utformingen i forskjellige stilarter, materialer og annen formgivning, blir ikke beskrevet i en fagmessig blasonering.

Blasoneringsteknikken har sin opprinnelse på 1200-tallet i fransktalende områder. Antakelig er teknikken utviklet av heroldene som en forenklet metode for å proklamere og huske våpenskjold. Fra 1300-tallet er det bevart noen [[våpenbok|våpenruller]] med enkle og treffende blasoneringer. Mange av faguttrykkene der er på fransk, også fra britiske områder. Denne måten å beskrive våpen på, spredte seg til flere land i Europa. Etter hvert ble blasoneringene noe mindre konsekvente, mer ordrike og mer detaljorienterte. Dette ser vi bl.a. i våpenbrev og adelspatenter i tiden etter middelalderen.

Fra 1900-tallet er det igjen blitt mer stringens og konsekvens i blasoneringer og heraldisk terminologi. Dette ser vi bl.a. i offentlige fastsettinger av våpen, der det er blasoneringen som blir fastsatt. I Norge er en blasonering kalt en "definisjon" av et våpen ved nyere tids fastsettinger av kommunevåpen i kongelig resolusjon. Blasoneringer blir brukt også i mange samlinger av slektsvåpen som er utgitt i bøker.

Blasoneringer begynner med et våpens skjold og dettes bunnfarge, eventuelle inndelinger av skjoldet (som hos f.eks. [[Heyerdahl (slekt)|Heyerdahl]]), farge på figur og stilling for figur og så eventuelt hjerteskjold (hos f.eks. [[Kielland (slekt)|Kielland]]). Deretter beskrives figuren i hjelmtegnet. Ved flere figurer beskrives den dominerende figuren først (hos f.eks. [[Knagenhjelm (slekt)|Knagenhjelm]]). Eventuelle skjoldholdere (hos f.eks. [[Anker (slekt)|Anker]]), våpenkappe og andre figurer utenfor skjold og hjelm, beskrives sist. Det er noe forskjellig praksis på om blasoneringen har med fargene på hjelmkledet og på en eventuell flettet "vulst" mellom hjelmens isse og hjelmtegnet.

==Litteratur==

* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind I, Oslo 1928, særlig side 45-57
* [[Hallvard Trætteberg]]: ''Fylkesmerker, Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
* Hallvard Trætteberg: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
* C.G.U. Scheffer og Hallvard Trætteberg: «Heraldisk terminologi», ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'', bind 6, spalte 474-476
* Hans Cappelen: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2.opplag 1976)
* Herman L. Løvenskiold: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* Hans Cappelen: «Heraldikkens særegne terminologi», ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bind 30, Oslo 1986, side 277-284
* Hans Cappelen og Knut Johannessen: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
* Jan Raneke (redaktør): ''Nordisk heraldisk terminologi'', Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
* Harald Nissen og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990)
* Harald Nissen: «Blasonering av norske kommunevåpen», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 84, København 2001, side 129-147

'''Andre land'''
* Poul Bredo Grandjean: ''Dansk Heraldik'', København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
* le Baron Stalins: «Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch», Paris 1952
* Ottfried Neubecker: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy), side 42
* Carl Alex. von Volborth: ''Heraldry - Customs, Rules and Styles'', Dorset 1981, side 66-67
* Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: ''Heraldiken i Sverige'', Lund 2001
* Nils G. Bartholdy: ''Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536'', København 2007

[[Kategori:Heraldikk]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2017 kl. 18:13
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Calmeyer.jpg\|thumb\|100px\|Calmeyers skjold blasonert: I rødt en opprett sølv hest.Tegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]		[[Fil:Calmeyer.jpg\|thumb\|100px\|Calmeyers skjold blasonert: I rødt en opprett sølv hest.Tegning i moderne stil fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]
	[[Fil:~~Dedekam~~.jpg\|thumb\|100px\|Dedekams skjold blasonert: I blått en sølv Fortuna med sølv seil og på gull kule med gull vinger. Fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]
			[[Fil:Dedekam_våpen.jpg\|thumb\|100px\|Dedekams skjold blasonert: I blått en sølv Fortuna med sølv seil og på gull kule med gull vinger. Fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere.]]

	'''Blasonering''' er et [[heraldikk\|heraldisk]] faguttrykk for en beskrivelse av innholdet i [[våpenskjold]].		'''Blasonering''' er et [[heraldikk\|heraldisk]] faguttrykk for en beskrivelse av innholdet i [[våpenskjold]].