Carricks (bark) - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Om barken */ Oppretting av tyrkleif.

2024-05-20T17:33:59Z

Om barken: Oppretting av tyrkleif.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2024 kl. 17:33
Linje 2:		Linje 2:

	==Om barken==		==Om barken==
	Barken Carricks ble bygget på verftet Fell i Workington, England i 1867. Treskipet hadde en tonnasje på 916 bruttotonn og 913 nettotonn. ~~Skiptes~~ lengde var 177,5 fot og bredde 32,1 fot. Carricks kom i norsk eie i 1881 eller 1882 da det ble kjøpt av Otto Røed & A. Jacobsen med Nøtterøy<ref>«Hovedliste over Nøtterø-skuter efter 1850», Berg, Lorens. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101708022 ''Nøtterø. En bygdebok. Historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Med bygdekarter, jordplanche og 482 billeder''], Tønsberg : Cicero grafisk, [opptrykk] 1989, s. 153.</ref> ved Tønsberg som hjemsted. Første norske skipsfører var Anders Jakobsen (1882–, 1886).<ref>Informasjonen er hentet fra		Barken Carricks ble bygget på verftet Fell i Workington, England i 1867. Treskipet hadde en tonnasje på 916 bruttotonn og 913 nettotonn. Skipets lengde var 177,5 fot og bredde 32,1 fot. Carricks kom i norsk eie i 1881 eller 1882 da det ble kjøpt av Otto Røed & A. Jacobsen med Nøtterøy<ref>«Hovedliste over Nøtterø-skuter efter 1850», Berg, Lorens. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101708022 ''Nøtterø. En bygdebok. Historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Med bygdekarter, jordplanche og 482 billeder''], Tønsberg : Cicero grafisk, [opptrykk] 1989, s. 153.</ref> ved Tønsberg som hjemsted. Første norske skipsfører var Anders Jakobsen (1882–, 1886).<ref>Informasjonen er hentet fra
	[https://kulturnav.org/4374cd86-7baa-4b91-ae5f-f8b008ab3707 Seilskipsregister (med Petter Malmsteins seilskuteregister) (Norsk Maritimt Museum)] (KulturNav), jf. også [https://digitaltmuseum.org/021176791120/carricks-1867 DigitaltMuseum].</ref> Da skipet forliste i 1890 var Ole Gundersen kaptein.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norgessjoefartstidende_null_null_18910124_2_165_1 ''Norges Sjøfartstidende''] 24. januar 1891 nr. 14, s. 1.</ref> Mens Lorens Berg og Petter Malmstein skriver at barken kom i norsk eie i 1882, tyder søk i nb.no på at overtakelsen skjedde allerede året før. Anders Jacobsen (1845–1923), som for øvrig var svigersønn til forannevnte skipsreder Otto Røed (1831–1886),<ref>Unneberg, Sigurd H. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057 ''Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie''], bind 1, Nøtterøy kommune, 1971, s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057?page=129 111].</ref> seilte med Carricks allerede sommeren/høsten 1881.<ref>''Tønsbergs Blad'' fredag 30. september 1881 nr. 117, s. 3: «Handels- og Skibsefterretninger. Ifølge Telegram er Skib «Carricks», Capt. Anders Jacobsen ankommet til Batavia. 101 Dages Reise fra Cardiff.» Batavia var hovedstaden til Nederlandsk Østindia, i dag Jakarta i Indonesia, se [https://no.wikipedia.org/wiki/Jakarta Jakarta] (Wikipedia, bokmål, sist besøkt 12. juli 2022) eller [https://en.wikipedia.org/wiki/Batavia,_Dutch_East_Indies Batavia, Dutch East Indies] (Wikipedia, engelsk, sist besøkt 12. juli 2022).</ref>		[https://kulturnav.org/4374cd86-7baa-4b91-ae5f-f8b008ab3707 Seilskipsregister (med Petter Malmsteins seilskuteregister) (Norsk Maritimt Museum)] (KulturNav), jf. også [https://digitaltmuseum.org/021176791120/carricks-1867 DigitaltMuseum].</ref> Da skipet forliste i 1890 var Ole Gundersen kaptein.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norgessjoefartstidende_null_null_18910124_2_165_1 ''Norges Sjøfartstidende''] 24. januar 1891 nr. 14, s. 1.</ref> Mens Lorens Berg og Petter Malmstein skriver at barken kom i norsk eie i 1882, tyder søk i nb.no på at overtakelsen skjedde allerede året før. Anders Jacobsen (1845–1923), som for øvrig var svigersønn til forannevnte skipsreder Otto Røed (1831–1886),<ref>Unneberg, Sigurd H. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057 ''Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie''], bind 1, Nøtterøy kommune, 1971, s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057?page=129 111].</ref> seilte med Carricks allerede sommeren/høsten 1881.<ref>''Tønsbergs Blad'' fredag 30. september 1881 nr. 117, s. 3: «Handels- og Skibsefterretninger. Ifølge Telegram er Skib «Carricks», Capt. Anders Jacobsen ankommet til Batavia. 101 Dages Reise fra Cardiff.» Batavia var hovedstaden til Nederlandsk Østindia, i dag Jakarta i Indonesia, se [https://no.wikipedia.org/wiki/Jakarta Jakarta] (Wikipedia, bokmål, sist besøkt 12. juli 2022) eller [https://en.wikipedia.org/wiki/Batavia,_Dutch_East_Indies Batavia, Dutch East Indies] (Wikipedia, engelsk, sist besøkt 12. juli 2022).</ref>

Dag T. Hoelseth på 13. jul. 2022 kl. 17:27

2022-07-13T17:27:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2022 kl. 17:27
Linje 65:		Linje 65:
	* Victor Neumann, Jakobstad/Pietarsaari, Finland, dreng.		* Victor Neumann, Jakobstad/Pietarsaari, Finland, dreng.
	* Tysk mann, navn ukjent, Hamburg, opprinnelig smed.		* Tysk mann, navn ukjent, Hamburg, opprinnelig smed.

			==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
			* [https://forum.arkivverket.no/topic/300970-bark-carrick-eller-carricks-fra-n%C3%B8tter%C3%B8y-forliset-i-1890-og-mannskapet/ #300970 Bark Carrick eller Carricks fra Nøtterøy, forliset i 1890 og mannskapet] (tema opprettet 10. juli 2022 i [[Digitalarkivet]]s brukerforum).

	==Referanser==		==Referanser==

Dag T. Hoelseth: /* Om barken */

2022-07-11T22:37:57Z

Om barken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2022 kl. 22:37
Linje 3:		Linje 3:
	==Om barken==		==Om barken==
	Barken Carricks ble bygget på verftet Fell i Workington, England i 1867. Treskipet hadde en tonnasje på 916 bruttotonn og 913 nettotonn. Skiptes lengde var 177,5 fot og bredde 32,1 fot. Carricks kom i norsk eie i 1881 eller 1882 da det ble kjøpt av Otto Røed & A. Jacobsen med Nøtterøy<ref>«Hovedliste over Nøtterø-skuter efter 1850», Berg, Lorens. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101708022 ''Nøtterø. En bygdebok. Historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Med bygdekarter, jordplanche og 482 billeder''], Tønsberg : Cicero grafisk, [opptrykk] 1989, s. 153.</ref> ved Tønsberg som hjemsted. Første norske skipsfører var Anders Jakobsen (1882–, 1886).<ref>Informasjonen er hentet fra		Barken Carricks ble bygget på verftet Fell i Workington, England i 1867. Treskipet hadde en tonnasje på 916 bruttotonn og 913 nettotonn. Skiptes lengde var 177,5 fot og bredde 32,1 fot. Carricks kom i norsk eie i 1881 eller 1882 da det ble kjøpt av Otto Røed & A. Jacobsen med Nøtterøy<ref>«Hovedliste over Nøtterø-skuter efter 1850», Berg, Lorens. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101708022 ''Nøtterø. En bygdebok. Historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Med bygdekarter, jordplanche og 482 billeder''], Tønsberg : Cicero grafisk, [opptrykk] 1989, s. 153.</ref> ved Tønsberg som hjemsted. Første norske skipsfører var Anders Jakobsen (1882–, 1886).<ref>Informasjonen er hentet fra
	[https://kulturnav.org/4374cd86-7baa-4b91-ae5f-f8b008ab3707 Seilskipsregister (med Petter Malmsteins seilskuteregister) (Norsk Maritimt Museum)] (KulturNav), jf. også [https://digitaltmuseum.org/021176791120/carricks-1867 DigitaltMuseum].</ref> Da skipet forliste i 1890 var Ole Gundersen kaptein.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norgessjoefartstidende_null_null_18910124_2_165_1 ''Norges Sjøfartstidende''] 24. januar 1891 nr. 14, s. 1.</ref> Mens Lorens Berg og Petter Malmstein skriver at barken kom i norsk eie i 1882, tyder søk i nb.no på at overtakelsen skjedde allerede året før. Anders Jacobsen, som for øvrig var svigersønn til forannevnte skipsreder Otto Røed (1831–1886),<ref>Unneberg, Sigurd H. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057 ''Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie''], bind 1, Nøtterøy kommune, 1971, s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057?page=129 111].</ref> seilte med Carricks allerede sommeren/høsten 1881.<ref>''Tønsbergs Blad'' fredag 30. september 1881 nr. 117, s. 3: «Handels- og Skibsefterretninger. Ifølge Telegram er Skib «Carricks», Capt. Anders Jacobsen ankommet til Batavia. 101 Dages Reise fra Cardiff.» Batavia var hovedstaden til Nederlandsk Østindia, i dag Jakarta i Indonesia, se [https://no.wikipedia.org/wiki/Jakarta Jakarta] (Wikipedia, bokmål, sist besøkt 12. juli 2022) eller [https://en.wikipedia.org/wiki/Batavia,_Dutch_East_Indies Batavia, Dutch East Indies] (Wikipedia, engelsk, sist besøkt 12. juli 2022).</ref>		[https://kulturnav.org/4374cd86-7baa-4b91-ae5f-f8b008ab3707 Seilskipsregister (med Petter Malmsteins seilskuteregister) (Norsk Maritimt Museum)] (KulturNav), jf. også [https://digitaltmuseum.org/021176791120/carricks-1867 DigitaltMuseum].</ref> Da skipet forliste i 1890 var Ole Gundersen kaptein.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norgessjoefartstidende_null_null_18910124_2_165_1 ''Norges Sjøfartstidende''] 24. januar 1891 nr. 14, s. 1.</ref> Mens Lorens Berg og Petter Malmstein skriver at barken kom i norsk eie i 1882, tyder søk i nb.no på at overtakelsen skjedde allerede året før. Anders Jacobsen (1845–1923), som for øvrig var svigersønn til forannevnte skipsreder Otto Røed (1831–1886),<ref>Unneberg, Sigurd H. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057 ''Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie''], bind 1, Nøtterøy kommune, 1971, s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057?page=129 111].</ref> seilte med Carricks allerede sommeren/høsten 1881.<ref>''Tønsbergs Blad'' fredag 30. september 1881 nr. 117, s. 3: «Handels- og Skibsefterretninger. Ifølge Telegram er Skib «Carricks», Capt. Anders Jacobsen ankommet til Batavia. 101 Dages Reise fra Cardiff.» Batavia var hovedstaden til Nederlandsk Østindia, i dag Jakarta i Indonesia, se [https://no.wikipedia.org/wiki/Jakarta Jakarta] (Wikipedia, bokmål, sist besøkt 12. juli 2022) eller [https://en.wikipedia.org/wiki/Batavia,_Dutch_East_Indies Batavia, Dutch East Indies] (Wikipedia, engelsk, sist besøkt 12. juli 2022).</ref>

	==Forlis og sjøforklaring==		==Forlis og sjøforklaring==

Dag T. Hoelseth: /* Om barken */

2022-07-11T22:25:00Z

Om barken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2022 kl. 22:25
Linje 3:		Linje 3:
	==Om barken==		==Om barken==
	Barken Carricks ble bygget på verftet Fell i Workington, England i 1867. Treskipet hadde en tonnasje på 916 bruttotonn og 913 nettotonn. Skiptes lengde var 177,5 fot og bredde 32,1 fot. Carricks kom i norsk eie i 1881 eller 1882 da det ble kjøpt av Otto Røed & A. Jacobsen med Nøtterøy<ref>«Hovedliste over Nøtterø-skuter efter 1850», Berg, Lorens. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101708022 ''Nøtterø. En bygdebok. Historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Med bygdekarter, jordplanche og 482 billeder''], Tønsberg : Cicero grafisk, [opptrykk] 1989, s. 153.</ref> ved Tønsberg som hjemsted. Første norske skipsfører var Anders Jakobsen (1882–, 1886).<ref>Informasjonen er hentet fra		Barken Carricks ble bygget på verftet Fell i Workington, England i 1867. Treskipet hadde en tonnasje på 916 bruttotonn og 913 nettotonn. Skiptes lengde var 177,5 fot og bredde 32,1 fot. Carricks kom i norsk eie i 1881 eller 1882 da det ble kjøpt av Otto Røed & A. Jacobsen med Nøtterøy<ref>«Hovedliste over Nøtterø-skuter efter 1850», Berg, Lorens. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101708022 ''Nøtterø. En bygdebok. Historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Med bygdekarter, jordplanche og 482 billeder''], Tønsberg : Cicero grafisk, [opptrykk] 1989, s. 153.</ref> ved Tønsberg som hjemsted. Første norske skipsfører var Anders Jakobsen (1882–, 1886).<ref>Informasjonen er hentet fra
	[https://kulturnav.org/4374cd86-7baa-4b91-ae5f-f8b008ab3707 Seilskipsregister (med Petter Malmsteins seilskuteregister) (Norsk Maritimt Museum)] (KulturNav), jf. også [https://digitaltmuseum.org/021176791120/carricks-1867 DigitaltMuseum].</ref> Da skipet forliste i 1890 var Ole Gundersen kaptein.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norgessjoefartstidende_null_null_18910124_2_165_1 ''Norges Sjøfartstidende''] 24. januar 1891 nr. 14, s. 1.</ref> Mens Lorens Berg og Petter Malmstein skriver at barken kom i norsk eie i 1882, tyder søk i nb.no på at overtakelsen skjedde allerede året før. Anders Jacobsen, som for øvrig var svigersønn til ~~fornannevnte~~ skipsreder Otto Røed (1831–1886),<ref>Unneberg, Sigurd H. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057 ''Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie''], bind 1, Nøtterøy kommune, 1971, s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057?page=129 111].</ref> seilte med Carricks allerede sommeren/høsten 1881.<ref>''Tønsbergs Blad'' fredag 30. september 1881 nr. 117, s. 3: «Handels- og Skibsefterretninger. Ifølge Telegram er Skib «Carricks», Capt. Anders Jacobsen ankommet til Batavia. 101 Dages Reise fra Cardiff.» Batavia var hovedstaden til Nederlandsk Østindia, i dag Jakarta i Indonesia, se [https://no.wikipedia.org/wiki/Jakarta Jakarta] (Wikipedia, bokmål, sist besøkt 12. juli 2022) eller [https://en.wikipedia.org/wiki/Batavia,_Dutch_East_Indies Batavia, Dutch East Indies] (Wikipedia, engelsk, sist besøkt 12. juli 2022).</ref>		[https://kulturnav.org/4374cd86-7baa-4b91-ae5f-f8b008ab3707 Seilskipsregister (med Petter Malmsteins seilskuteregister) (Norsk Maritimt Museum)] (KulturNav), jf. også [https://digitaltmuseum.org/021176791120/carricks-1867 DigitaltMuseum].</ref> Da skipet forliste i 1890 var Ole Gundersen kaptein.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norgessjoefartstidende_null_null_18910124_2_165_1 ''Norges Sjøfartstidende''] 24. januar 1891 nr. 14, s. 1.</ref> Mens Lorens Berg og Petter Malmstein skriver at barken kom i norsk eie i 1882, tyder søk i nb.no på at overtakelsen skjedde allerede året før. Anders Jacobsen, som for øvrig var svigersønn til forannevnte skipsreder Otto Røed (1831–1886),<ref>Unneberg, Sigurd H. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057 ''Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie''], bind 1, Nøtterøy kommune, 1971, s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057?page=129 111].</ref> seilte med Carricks allerede sommeren/høsten 1881.<ref>''Tønsbergs Blad'' fredag 30. september 1881 nr. 117, s. 3: «Handels- og Skibsefterretninger. Ifølge Telegram er Skib «Carricks», Capt. Anders Jacobsen ankommet til Batavia. 101 Dages Reise fra Cardiff.» Batavia var hovedstaden til Nederlandsk Østindia, i dag Jakarta i Indonesia, se [https://no.wikipedia.org/wiki/Jakarta Jakarta] (Wikipedia, bokmål, sist besøkt 12. juli 2022) eller [https://en.wikipedia.org/wiki/Batavia,_Dutch_East_Indies Batavia, Dutch East Indies] (Wikipedia, engelsk, sist besøkt 12. juli 2022).</ref>

	==Forlis og sjøforklaring==		==Forlis og sjøforklaring==

Dag T. Hoelseth: /* Om barken */

2022-07-11T22:24:16Z

Om barken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2022 kl. 22:24
Linje 2:		Linje 2:

	==Om barken==		==Om barken==
	Barken Carricks ble bygget på verftet Fell i Workington, England i 1867. Treskipet hadde en tonnasje på 916 bruttotonn og 913 nettotonn. Skiptes lengde var 177,5 fot og bredde 32,1 fot. Carricks kom i norsk eie i 1882 da det ble kjøpt av Otto Røed & A. Jacobsen med Nøtterøy<ref>«Hovedliste over Nøtterø-skuter efter 1850», Berg, Lorens. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101708022 ''Nøtterø . En bygdebok. Historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Med bygdekarter, jordplanche og 482 billeder''], Tønsberg : Cicero grafisk, [opptrykk] 1989, s. 153.</ref> ved Tønsberg som hjemsted. Første norske skipsfører var Anders Jakobsen (1882–, 1886).<ref>Informasjonen er hentet fra		Barken Carricks ble bygget på verftet Fell i Workington, England i 1867. Treskipet hadde en tonnasje på 916 bruttotonn og 913 nettotonn. Skiptes lengde var 177,5 fot og bredde 32,1 fot. Carricks kom i norsk eie i 1881 eller 1882 da det ble kjøpt av Otto Røed & A. Jacobsen med Nøtterøy<ref>«Hovedliste over Nøtterø-skuter efter 1850», Berg, Lorens. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101708022 ''Nøtterø. En bygdebok. Historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Med bygdekarter, jordplanche og 482 billeder''], Tønsberg : Cicero grafisk, [opptrykk] 1989, s. 153.</ref> ved Tønsberg som hjemsted. Første norske skipsfører var Anders Jakobsen (1882–, 1886).<ref>Informasjonen er hentet fra
	[https://kulturnav.org/4374cd86-7baa-4b91-ae5f-f8b008ab3707 Seilskipsregister (med Petter Malmsteins seilskuteregister) (Norsk Maritimt Museum)] (KulturNav), jf. også [https://digitaltmuseum.org/021176791120/carricks-1867 DigitaltMuseum].</ref> Da skipet forliste i 1890 var Ole Gundersen kaptein.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norgessjoefartstidende_null_null_18910124_2_165_1 ''Norges Sjøfartstidende''] 24. januar 1891 nr. 14, s. 1.</ref>		[https://kulturnav.org/4374cd86-7baa-4b91-ae5f-f8b008ab3707 Seilskipsregister (med Petter Malmsteins seilskuteregister) (Norsk Maritimt Museum)] (KulturNav), jf. også [https://digitaltmuseum.org/021176791120/carricks-1867 DigitaltMuseum].</ref> Da skipet forliste i 1890 var Ole Gundersen kaptein.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norgessjoefartstidende_null_null_18910124_2_165_1 ''Norges Sjøfartstidende''] 24. januar 1891 nr. 14, s. 1.</ref> Mens Lorens Berg og Petter Malmstein skriver at barken kom i norsk eie i 1882, tyder søk i nb.no på at overtakelsen skjedde allerede året før. Anders Jacobsen, som for øvrig var svigersønn til fornannevnte skipsreder Otto Røed (1831–1886),<ref>Unneberg, Sigurd H. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057 ''Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie''], bind 1, Nøtterøy kommune, 1971, s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048057?page=129 111].</ref> seilte med Carricks allerede sommeren/høsten 1881.<ref>''Tønsbergs Blad'' fredag 30. september 1881 nr. 117, s. 3: «Handels- og Skibsefterretninger. Ifølge Telegram er Skib «Carricks», Capt. Anders Jacobsen ankommet til Batavia. 101 Dages Reise fra Cardiff.» Batavia var hovedstaden til Nederlandsk Østindia, i dag Jakarta i Indonesia, se [https://no.wikipedia.org/wiki/Jakarta Jakarta] (Wikipedia, bokmål, sist besøkt 12. juli 2022) eller [https://en.wikipedia.org/wiki/Batavia,_Dutch_East_Indies Batavia, Dutch East Indies] (Wikipedia, engelsk, sist besøkt 12. juli 2022).</ref>

	==Forlis og sjøforklaring==		==Forlis og sjøforklaring==

Dag T. Hoelseth på 11. jul. 2022 kl. 22:07

2022-07-11T22:07:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2022 kl. 22:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''Carrick''' (''~~Carricks~~'') av Tønsberg var en norsk bark som senhøstes 1890 ble forliste under en orkan i Sargassohavet i Nordatlanteren. Barken var på vei fra Pensacola, Florida, USA til Newcastle, England med sagtømmer og hadde passert Floridastredet da stormen tok til. Barken hadde et mannskap på 13, hvorav 10 falt over bord og druknet, mens 3 overlevde.		'''Carricks'''<ref>Barken omtales i kildene som både ''Carrick'' og ''Carricks'', men søk i nb.no tyder på at ''Carricks'' ble mest brukt. I valget av artikkelnavn vektlegges [https://kulturnav.org/4374cd86-7baa-4b91-ae5f-f8b008ab3707 Petter Malmsteins seilskuteregister]s omtale av ''Carrickis'', oppføringen i [https://www.wrecksite.eu/wreck.aspx?303860 Wrecksite.eu] samt Berg, Lorens. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101708022 ''Nøtterø . En bygdebok. Historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Med bygdekarter, jordplanche og 482 billeder''], Tønsberg : Cicero grafisk, [opptrykk] 1989, s. 153. Med unntak av i sitater brukes derfor ''Carricks'' gjennomgående i artikkelen.</ref> (noen ganger omtalt som ''Carrick'') av Nøtterøy ved Tønsberg var en norsk bark som senhøstes 1890 ble forliste under en orkan i Sargassohavet i Nordatlanteren. Barken var på vei fra Pensacola, Florida, USA til Newcastle, England med sagtømmer og hadde passert Floridastredet da stormen tok til. Barken hadde et mannskap på 13, hvorav 10 falt over bord og druknet, mens 3 overlevde.

	==Om barken==		==Om barken==
	Barken ~~Carrick~~ ble bygget på verftet Fell i Workington, England i 1867. Treskipet hadde en tonnasje på 916 bruttotonn og 913 nettotonn. Skiptes lengde var 177,5 fot og bredde 32,1 fot. ~~Carrick~~ kom i norsk eie i 1882 da det ble kjøpt av Otto Røed & A. Jacobsen med Nøtterøy<ref>«Hovedliste over Nøtterø-skuter efter 1850», Berg, Lorens. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101708022 ''Nøtterø . En bygdebok. Historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Med bygdekarter, jordplanche og 482 billeder''], Tønsberg : Cicero grafisk, [opptrykk] 1989, s. 153.</ref> ved Tønsberg som hjemsted. Første norske skipsfører var Anders Jakobsen (1882–, 1886).<ref>Informasjonen er hentet fra		Barken Carricks ble bygget på verftet Fell i Workington, England i 1867. Treskipet hadde en tonnasje på 916 bruttotonn og 913 nettotonn. Skiptes lengde var 177,5 fot og bredde 32,1 fot. Carricks kom i norsk eie i 1882 da det ble kjøpt av Otto Røed & A. Jacobsen med Nøtterøy<ref>«Hovedliste over Nøtterø-skuter efter 1850», Berg, Lorens. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101708022 ''Nøtterø . En bygdebok. Historisk skildring av bygdens utvikling fra gammel tid ned til kjendte nutidsforhold. Med bygdekarter, jordplanche og 482 billeder''], Tønsberg : Cicero grafisk, [opptrykk] 1989, s. 153.</ref> ved Tønsberg som hjemsted. Første norske skipsfører var Anders Jakobsen (1882–, 1886).<ref>Informasjonen er hentet fra
	[https://kulturnav.org/4374cd86-7baa-4b91-ae5f-f8b008ab3707 Seilskipsregister (med Petter Malmsteins seilskuteregister) (Norsk Maritimt Museum)] (KulturNav), jf. også [https://digitaltmuseum.org/021176791120/carricks-1867 DigitaltMuseum].</ref> Da skipet forliste i 1890 var Ole Gundersen kaptein.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norgessjoefartstidende_null_null_18910124_2_165_1 ''Norges Sjøfartstidende''] 24. januar 1891 nr. 14, s. 1.</ref>		[https://kulturnav.org/4374cd86-7baa-4b91-ae5f-f8b008ab3707 Seilskipsregister (med Petter Malmsteins seilskuteregister) (Norsk Maritimt Museum)] (KulturNav), jf. også [https://digitaltmuseum.org/021176791120/carricks-1867 DigitaltMuseum].</ref> Da skipet forliste i 1890 var Ole Gundersen kaptein.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norgessjoefartstidende_null_null_18910124_2_165_1 ''Norges Sjøfartstidende''] 24. januar 1891 nr. 14, s. 1.</ref>

Linje 47:		Linje 47:

	==Mannskapet ved forliset 1890==		==Mannskapet ved forliset 1890==
	Da barken ~~Carrick~~ forliste senhøstes 1890 hadde det følgende mannskap (hentet fra sjøforklaringen gjengitt over, men gjengis her med genealogiske detaljer i tillegg):		Da barken Carricks forliste senhøstes 1890 hadde det følgende mannskap (hentet fra sjøforklaringen gjengitt over, men gjengis her med genealogiske detaljer i tillegg):

	===Overlevende===		===Overlevende===
Linje 70:		Linje 70:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* [https://kulturnav.org/4374cd86-7baa-4b91-ae5f-f8b008ab3707 ~~Carrick~~] (Seilskipsregister (med Petter Malmsteins seilskuteregister) (Norsk Maritimt Museum) (KulturNav)).		* [https://kulturnav.org/4374cd86-7baa-4b91-ae5f-f8b008ab3707 Carricks] (Seilskipsregister (med Petter Malmsteins seilskuteregister) (Norsk Maritimt Museum) (KulturNav)).
	* [https://www.wrecksite.eu/wreck.aspx?303860 SV Carricks (+1890)] (Wrecksite.eu).		* [https://www.wrecksite.eu/wreck.aspx?303860 SV Carricks (+1890)] (Wrecksite.eu).

Dag T. Hoelseth: Dag T. Hoelseth flyttet siden Carrick (bark) til Carricks (bark)

2022-07-11T21:58:46Z

Dag T. Hoelseth flyttet siden Carrick (bark) til Carricks (bark)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2022 kl. 21:58
(Ingen forskjell)

Dag T. Hoelseth på 10. jul. 2022 kl. 15:20

2022-07-10T15:20:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2022 kl. 15:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Carrick''' (''Carricks'') av Tønsberg var en norsk bark som senhøstes 1890 ble forliste under en orkan i ~~Saragossahavet~~ i Nordatlanteren. Barken var på vei fra Pensacola, Florida, USA til Newcastle, England med sagtømmer og hadde passert Floridastredet da stormen tok til. Barken hadde et mannskap på 13, hvorav 10 falt over bord og druknet, mens 3 overlevde.		'''Carrick''' (''Carricks'') av Tønsberg var en norsk bark som senhøstes 1890 ble forliste under en orkan i Sargassohavet i Nordatlanteren. Barken var på vei fra Pensacola, Florida, USA til Newcastle, England med sagtømmer og hadde passert Floridastredet da stormen tok til. Barken hadde et mannskap på 13, hvorav 10 falt over bord og druknet, mens 3 overlevde.

	==Om barken==		==Om barken==

Dag T. Hoelseth: /* Overlevende */

2022-07-09T19:19:37Z

Overlevende

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2022 kl. 19:19
Linje 50:		Linje 50:

	===Overlevende===		===Overlevende===
	* Ole Gundersen, Tønsberg, kaptein.		* Ole Gundersen (f. Nøtterøy 1840–d. Kristiania 1910),<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051019010668 Nøtterøy kirkebøker, SAKO/A-354/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1839-1852, s. 42-43, nr. 66].</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038119002501 Folketelling 1865 for 0722P Nøtterøy prestegjeld] (Ole Gundersen).</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052151003234 Folketelling 1875 for 0722P Nøtterøy prestegjeld] (Ole Gundersen).</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060914070130 Nøtterøy kirkebøker, SAKO/A-354/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1878-1893, s. 284, nr. 26]. Vielse 25. juli 1882 Ole Gundersen og Inga Othilie Sørby, f. Gundersen, hennes andre ekteskap.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10061012342621 RA, Folketelling 1891 for 0722 Nøtterøy herred, 1891, s. 1718] (Ole Gundersen).</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037146000246 Folketelling 1900 for 0722 Nøtterøy herred] (Ole Gundersen).</ref><sup>,</sup><ref>Dødsannonse i ''Morgenbladet'' 10. november 1910 nr. 625, s. 3.</ref><sup>,</sup><ref>Unneberg, Sigurd H. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048056 ''Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie''], bind 2, Nøtterøy kommune, 1971, s. 1129.</ref> Tønsberg, kaptein. Gift.
	* Christian Andresen, Larvik, matros.		* Christian Andresen, Larvik, matros.
	* Karl Kainanen, Uleåborg/Oulu, Finland, matros.		* Karl Kainanen, Uleåborg/Oulu, Finland, matros.

Dag T. Hoelseth: /* Omkomne */

2022-07-09T18:53:16Z

Omkomne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2022 kl. 18:53
Linje 58:		Linje 58:
	* Gustav Anton Hansen (f. Stokke 1853–1890),<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051018010132 Stokke kirkebøker, SAKO/A-320/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1844-1857, s. 109, nr. 93].</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038117002207 Folketelling 1865 for 0720P Stokke prestegjeld] (Gustav Hansen). Pleiesønn hos sine besteforeldre på Helgerød i Stokke.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061107320491 Stokke kirkebøker, SAKO/A-320/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1872-1883, s. 249, nr. 5]. Vielse Gustav Anton Hansen Helgerød og Johanne Lovise Jakobsdatter Ragnhildrød.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052149006381 Folketelling 1875 for 0720P Stokke prestegjeld] (Gustav Anton Hansen). Inderst, matros, bosatt på Ragnhildrød i Stokke, gården til svigerforeldrene, sammen med kone og eldste sønn.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061106330199 Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1872-1882, s. 252, nr. 87]. Far til Georg Ludvig oppgitt som Gustav Anton Hansen, styrmand. Georg Ludvig døde for øvrig bare 3 måneder gammel, se [https://www.digitalarkivet.no/kb20060628030236 Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. 13, 1883-1895, s. 128, nr. 8].</ref> Sandefjord, 2. styrmann. Gift.		* Gustav Anton Hansen (f. Stokke 1853–1890),<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051018010132 Stokke kirkebøker, SAKO/A-320/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1844-1857, s. 109, nr. 93].</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038117002207 Folketelling 1865 for 0720P Stokke prestegjeld] (Gustav Hansen). Pleiesønn hos sine besteforeldre på Helgerød i Stokke.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061107320491 Stokke kirkebøker, SAKO/A-320/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1872-1883, s. 249, nr. 5]. Vielse Gustav Anton Hansen Helgerød og Johanne Lovise Jakobsdatter Ragnhildrød.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052149006381 Folketelling 1875 for 0720P Stokke prestegjeld] (Gustav Anton Hansen). Inderst, matros, bosatt på Ragnhildrød i Stokke, gården til svigerforeldrene, sammen med kone og eldste sønn.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061106330199 Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1872-1882, s. 252, nr. 87]. Far til Georg Ludvig oppgitt som Gustav Anton Hansen, styrmand. Georg Ludvig døde for øvrig bare 3 måneder gammel, se [https://www.digitalarkivet.no/kb20060628030236 Sandar kirkebøker, SAKO/A-243/F/Fa/L0013: Ministerialbok nr. 13, 1883-1895, s. 128, nr. 8].</ref> Sandefjord, 2. styrmann. Gift.
	* Hendrik Hansen, Tønsberg, seilmaker.		* Hendrik Hansen, Tønsberg, seilmaker.
	* Markus Oluf Hansen (f. Nøtterøy 1848–1890), <ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051019010763 Nøtterøy kirkebøker, SAKO/A-354/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1839-1852, s. 218-219, nr. 86].</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061106320611 Nøtterøy kirkebøker, SAKO/A-354/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1865-1877, s. 288, nr. 14]. Vielse 2. februar 1871 Markus Oluf Hansen, Kjærnås, Nøtterøy og Henrikke Hansdatter, Ormestad, Sandar.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052151001328 Folketelling 1875 for 0722P Nøtterøy prestegjeld] (Markus Oluf Hansen).</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060914070209 Nøtterøy kirkebøker, SAKO/A-354/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1878-1893, s. 367[, nr. 0]. Oppgis at han døde i forlis i nærheten av St. Thomas.</ref><sup>,</sup><ref>Unneberg, Sigurd H. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048056 ''Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie''], bind 2, Nøtterøy kommune, 1971, s. 1187.</ref> Nøtterøy, stuert.		* Markus Oluf Hansen (f. Nøtterøy 1848–1890), <ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051019010763 Nøtterøy kirkebøker, SAKO/A-354/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1839-1852, s. 218-219, nr. 86].</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20061106320611 Nøtterøy kirkebøker, SAKO/A-354/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1865-1877, s. 288, nr. 14]. Vielse 2. februar 1871 Markus Oluf Hansen, Kjærnås, Nøtterøy og Henrikke Hansdatter, Ormestad, Sandar.</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052151001328 Folketelling 1875 for 0722P Nøtterøy prestegjeld] (Markus Oluf Hansen).</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060914070209 Nøtterøy kirkebøker, SAKO/A-354/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1878-1893, s. 367[, nr. 0]. Oppgis at han døde i forlis i nærheten av St. Thomas.</ref><sup>,</sup><ref>Unneberg, Sigurd H. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048056 ''Nøtterøy. Gårds- og slektshistorie''], bind 2, Nøtterøy kommune, 1971, s. 1187.</ref> Nøtterøy, stuert. Gift.
	* Johan Josef Laumann Pettersen<ref>I sjøforklaringen ble navnet Carl Laumann Pettersen oppgitt, men det skal ha vært ''Johan Josef Laumann Pettersen'', jf. dødsannonsen i ''Christiania Nyheds- og Advertissements-Tidende («Morgenposten»)'' tirsdag 27. januar 1891 nr. 23, s. 1: «At min kjære og haabefulde Søn, Johan Josef Laumann Pettersen, 19 Aar gl., omkom ved Bark «Carricks» Forlis 1ste Decbr. 1890, bekjendtgjøres herved sørgeligst for Slægt og Venner. Paa egne og Børns Vegne. Zacharine Pettersen. Christiania den 23de Januar 1891.» Navnet sannsynsligvis blandet sammen med matrosen Carl Pettersen fra Fredrikstad.</ref> (f. Kristiania 1871–1890),<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060921020606 Grønland prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10848/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1869-1880, s. 131, nr. 79].</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052040012189 Folketelling 1875 for 0218bP Østre Aker prestegjeld] (Josef Andreassen).</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257073753 Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Johan Pettersen).</ref> Kristiania, lettmatros. Ugift.		* Johan Josef Laumann Pettersen<ref>I sjøforklaringen ble navnet Carl Laumann Pettersen oppgitt, men det skal ha vært ''Johan Josef Laumann Pettersen'', jf. dødsannonsen i ''Christiania Nyheds- og Advertissements-Tidende («Morgenposten»)'' tirsdag 27. januar 1891 nr. 23, s. 1: «At min kjære og haabefulde Søn, Johan Josef Laumann Pettersen, 19 Aar gl., omkom ved Bark «Carricks» Forlis 1ste Decbr. 1890, bekjendtgjøres herved sørgeligst for Slægt og Venner. Paa egne og Børns Vegne. Zacharine Pettersen. Christiania den 23de Januar 1891.» Navnet sannsynsligvis blandet sammen med matrosen Carl Pettersen fra Fredrikstad.</ref> (f. Kristiania 1871–1890),<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060921020606 Grønland prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10848/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1869-1880, s. 131, nr. 79].</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052040012189 Folketelling 1875 for 0218bP Østre Aker prestegjeld] (Josef Andreassen).</ref><sup>,</sup><ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257073753 Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad] (Johan Pettersen).</ref> Kristiania, lettmatros. Ugift.
	* Carl Pettersen, Fredrikstad, matros.		* Carl Pettersen, Fredrikstad, matros.