Det kongelige mausoleum - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Eksterne lenker */

2024-10-08T08:54:03Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2024 kl. 08:54
Linje 74:		Linje 74:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_kongelige_mausoleum Det kongelige mausoleum] (Wikipedia, bokmål).		* [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_kongelige_mausoleum Det kongelige mausoleum] (Wikipedia, bokmål).
			* [https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=228463&sek=228474 Det kongelige mausoleum og sarkofagene] ([https://www.kongehuset.no/ ''Kongehusets nettside''] 7. oktober 2024).
	* [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Akershus_slott_og_festning Akershus slott og festning] (Lokalhistoriewiki.no)		* [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Akershus_slott_og_festning Akershus slott og festning] (Lokalhistoriewiki.no)
	* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dronning_Mauds_bisettelse_1938 Dronning Mauds bisettelse 1938] (Lokalhistoriewiki.no).		* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Dronning_Mauds_bisettelse_1938 Dronning Mauds bisettelse 1938] (Lokalhistoriewiki.no).

Dag T. Hoelseth: /* Sarkofagene */

2024-10-07T12:06:58Z

Sarkofagene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2024 kl. 12:06
Linje 43:		Linje 43:

	Kong Olav V ble bisatt fra Oslo domkirke 30. januar 1991 og på lik linje med de tidligere avdøde medlemmene av kongehuset ble kisten ført til slottskirken der det var en egen privat minnegudstjeneste for 160 inviterte. Etter jordpåkastelsen ble kisten senket på katafalken og siden hensatt i sarkofagen i mausoleet.<ref>''Aftenposten'' 27. januar 1991 nr. 44, s. 22 og ''Aftenposten'' 31. januar 1991 nr. 51, s. 6.</ref>		Kong Olav V ble bisatt fra Oslo domkirke 30. januar 1991 og på lik linje med de tidligere avdøde medlemmene av kongehuset ble kisten ført til slottskirken der det var en egen privat minnegudstjeneste for 160 inviterte. Etter jordpåkastelsen ble kisten senket på katafalken og siden hensatt i sarkofagen i mausoleet.<ref>''Aftenposten'' 27. januar 1991 nr. 44, s. 22 og ''Aftenposten'' 31. januar 1991 nr. 51, s. 6.</ref>

			I statsbudsjettet for 2025 er det foreslått å sette av kr 20 mill.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/65d65feef89b4779ab5d3002c02277f2/no/pdfs/prp202420250001guldddpdfs.pdf Prop. 1 S (2024–2025)], s. 94.</ref> til utformingen av en sarkofag for kong Harald og dronning Sonja. Snøhetta er valgt som samarbeidspartner. Ifølge Slottets pressemelding 7. oktober 2024 er statusen for prosjektet at utformingen av sarkofagen «er påbegynt i en tidlig fase».<ref>[https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=228468&sek=112472 «Statsbudsjettet for Det kongelige hoff»], [https://kongehuset.no ''Kongehusets nettside'']] 7. oktober 2024.</ref>

	==Galleri==		==Galleri==

Dag T. Hoelseth: /* Nærmere om gravkapellet */

2021-04-15T17:56:25Z

Nærmere om gravkapellet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 17:56
Linje 26:		Linje 26:

	==Nærmere om gravkapellet==		==Nærmere om gravkapellet==
	Gravkapellet er oppført i tilknytning til Akershus slottskirke, men som et tilbygg som går ut i den murinngjerdede terassehagen kalt Jomfruhagen mellom slottet og Jomfrutårnet, rett opp for saluttbatteriet. Ifølge avisbeskrivelsene i 1949 er kapellet murt opp av askerkalkstein og har to gotiserende vinduer, hvor det vestligste tjener som dør og utgjør kongefamiliens private inngang.<ref>Den intenderte private inngangen for kongefamilien benyttes neppe i dag. Hagen er et eneste stort villnis og «ugjennomtrengelig», jf. observasjon av administrator [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag T. Hoelseth]] 9. juli 2019. En mer sannsynlig inngang er gjennom Slottskirken og trappen som går fra døren til høyre for alteret ned til Krypten.</ref> Selve kapellet er tønnehvelvet og tak og vegger er kledd med polert marmor fra Gjellebekk i Lier. Marmoren beskrives som «rikt året, men med dempede fargekontraster».<ref>Sitatet er hentet fra ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1.</ref> Gulvet er kledd med kalksteinsfliser lagt i mønster med et stort, dekorativt «kronet» korsmotiv som sentrum. I bakgrunnen er det en smal nisje som får lys fra et lite vindu høyt oppe.<ref>I ''Aftenposten'' 23. desember 1949 nr. 593, s. 2 står det at «dronning Mauds sarkofag har funnet sin endelig plass foran alteret i det vakre rom. Det får sitt lys fra kronen som henger ned fra hvelvet, og fra en skjult lyskilde over alteret og over Henrik Sørensens veggmaleri av Jesus på Genesaret sjø». Dette i kontrast til beskrivelsen året før, se ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1, der det beskrives «en smal nisje som får lys fra et lite vindu høyt oppe». Det er dog ingen direkte motsetning mellom disse to beskrivelsene, selv om det neppe kommer så mye lys inn fra vinduet «høyt oppe».</ref> I nisjen er det et lite alter med et maleri, «Jesus på Genesarets sjø», hengende over, utført av kunstneren Henrik Sørensen, og foran nisjen står den hvite sarkofagen hvor kong Haakon VII og dronning Maud ligger. Kapellet er avstengt med et smijernsgitter i svart og med forgylte ornamenter, også dette tegnet av Arnstein Arneberg. Det er så seks trinn fra kapellet opp til [[Krypten, Akershus slottskirke\|krypten]].<ref>Foruten Isaksens artikkel (se litteraturlisten) bygger beskrivelsen av kapellet på artiklene «Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1; «Det kongelige gravkapell vakkert og verdig og harmonisk innpasset i Akershusarkitekturen», ''Aftenposten'' 22. desember 1949, nr. 592, s. 1–2; «Dronning Mauds sarkofag på Akershus», ''Aftenposten'' 23. desember 1949 nr. 593, s. 2 og «Akershus – Kronprinsessens siste hvilested», ''Aftenposten'' 6. april 1954 nr. 161, s. 3.</ref><sup>,</sup><ref>Selv om det offisielle navnet på gravkapellet er «Det kongelige mausoleum» (Kongehuset.no skriver dog som regel «Det Kongelige Mausoleum» med stor «K» og «stor «M». Se for eksempel artikkelen [https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=131423&sek=26939 «Tronskiftet 1991»]) betegnes stedet også som [[Krypten, Akershus slottskirke\|«Krypten»]] eller «Den kongelige krypt», selv om [[Krypten, Akershus slottskirke\|Krypten]] og Det kongelige mausoleum er to adskilte deler. Se for eksempel Thuesen, Nils Petter. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088 ''Norges dronninger gjennom tusen år''], Oslo: Tiden, 1991, s. 170, samt mange søketreff på avisartikler i Bokhylla. Arnstein Arneberg skrev selv: «Under kirken lå de to langkjellere. Veggen mellom disse ble delvis brudt og danner nu den såkaldte «krypt», forrommet til Det Kongelige Mausoleum, som ble reist over de gamle murer på sydsiden av slottet, som forbandt dette med Jomfrutårnet.» (Arneberg, Arnstein. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015020680031_004 «Akershus slott»], ''Byggekunst'', nr. 4, 1957, s. 85.) Ved trappen ned til gravkapellet står det et skilt beregnet for besøkende med audioguide med overskriften «Krypten» på norsk med medfølgende oversikt over de gravlagte og tilsvarende «The Royal Mausoleum» på engelsk (jf. administrator [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag T. Hoelseths]] besøk på Akershus slott lørdag 6. juli 2019). Krypten er langkjelleren under Akershus slottskirke, mens Det kongelige mausoleum er en utstikker til krypten. Med tanke på at levningene etter kong Håkon V og dronning Eufemia ligger gravlagt i kryptmuren kan ikke «Den kongelige krypt» være direkte misvisende, selv om det ikke er navnet på det kongelige gravkapellet hvor medlemmene av det moderne kongehuset er gravlagt.</ref> I Jomfrutårnet er det innredet et sakristi for Det kongelige mausoleum, men dette rommet holdes ikke åpent for publikum.<ref>Stenseng, Arne. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090708185 ''Akershus slott. Veileder med historikk''], Oslo: Den sakkyndige Akershuskomité, 1964, s. 24.</ref>		Gravkapellet er oppført i tilknytning til Akershus slottskirke, men som et tilbygg som går ut i den murinngjerdede terassehagen kalt Jomfruhagen mellom slottet og Jomfrutårnet, rett opp for saluttbatteriet. Ifølge avisbeskrivelsene i 1949 er kapellet murt opp av askerkalkstein og har to gotiserende vinduer, hvor det vestligste tjener som dør og utgjør kongefamiliens private inngang.<ref>Den intenderte private inngangen for kongefamilien benyttes neppe i dag. Hagen er et eneste stort villnis og «ugjennomtrengelig», jf. observasjon av administrator [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag T. Hoelseth]] 9. juli 2019. En mer sannsynlig inngang er gjennom Slottskirken og trappen som går fra døren til høyre for alteret ned til Krypten. Dette bekreftes i en e-post fra assisterende kommunikasjonssjef Sven Gj. Gjeruldsen ved Det kongelige hoff i en e-post til [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|administrator Dag T. Hoelseth]] 15. april 2021. Inngangen fra Jomfruhagen brukes kun som en nødutgang hvis det skulle bli nødvendig med en evakuering. Normalt brukes inngangen via Slottskirken og gjennom sakristiet.</ref> Selve kapellet er tønnehvelvet og tak og vegger er kledd med polert marmor fra Gjellebekk i Lier. Marmoren beskrives som «rikt året, men med dempede fargekontraster».<ref>Sitatet er hentet fra ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1.</ref> Gulvet er kledd med kalksteinsfliser lagt i mønster med et stort, dekorativt «kronet» korsmotiv som sentrum. I bakgrunnen er det en smal nisje som får lys fra et lite vindu høyt oppe.<ref>I ''Aftenposten'' 23. desember 1949 nr. 593, s. 2 står det at «dronning Mauds sarkofag har funnet sin endelig plass foran alteret i det vakre rom. Det får sitt lys fra kronen som henger ned fra hvelvet, og fra en skjult lyskilde over alteret og over Henrik Sørensens veggmaleri av Jesus på Genesaret sjø». Dette i kontrast til beskrivelsen året før, se ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1, der det beskrives «en smal nisje som får lys fra et lite vindu høyt oppe». Det er dog ingen direkte motsetning mellom disse to beskrivelsene, selv om det neppe kommer så mye lys inn fra vinduet «høyt oppe».</ref> I nisjen er det et lite alter med et maleri, «Jesus på Genesarets sjø», hengende over, utført av kunstneren Henrik Sørensen, og foran nisjen står den hvite sarkofagen hvor kong Haakon VII og dronning Maud ligger. Kapellet er avstengt med et smijernsgitter i svart og med forgylte ornamenter, også dette tegnet av Arnstein Arneberg. Det er så seks trinn fra kapellet opp til [[Krypten, Akershus slottskirke\|krypten]].<ref>Foruten Isaksens artikkel (se litteraturlisten) bygger beskrivelsen av kapellet på artiklene «Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1; «Det kongelige gravkapell vakkert og verdig og harmonisk innpasset i Akershusarkitekturen», ''Aftenposten'' 22. desember 1949, nr. 592, s. 1–2; «Dronning Mauds sarkofag på Akershus», ''Aftenposten'' 23. desember 1949 nr. 593, s. 2 og «Akershus – Kronprinsessens siste hvilested», ''Aftenposten'' 6. april 1954 nr. 161, s. 3.</ref><sup>,</sup><ref>Selv om det offisielle navnet på gravkapellet er «Det kongelige mausoleum» (Kongehuset.no skriver dog som regel «Det Kongelige Mausoleum» med stor «K» og «stor «M». Se for eksempel artikkelen [https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=131423&sek=26939 «Tronskiftet 1991»]) betegnes stedet også som [[Krypten, Akershus slottskirke\|«Krypten»]] eller «Den kongelige krypt», selv om [[Krypten, Akershus slottskirke\|Krypten]] og Det kongelige mausoleum er to adskilte deler. Se for eksempel Thuesen, Nils Petter. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088 ''Norges dronninger gjennom tusen år''], Oslo: Tiden, 1991, s. 170, samt mange søketreff på avisartikler i Bokhylla. Arnstein Arneberg skrev selv: «Under kirken lå de to langkjellere. Veggen mellom disse ble delvis brudt og danner nu den såkaldte «krypt», forrommet til Det Kongelige Mausoleum, som ble reist over de gamle murer på sydsiden av slottet, som forbandt dette med Jomfrutårnet.» (Arneberg, Arnstein. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015020680031_004 «Akershus slott»], ''Byggekunst'', nr. 4, 1957, s. 85.) Ved trappen ned til gravkapellet står det et skilt beregnet for besøkende med audioguide med overskriften «Krypten» på norsk med medfølgende oversikt over de gravlagte og tilsvarende «The Royal Mausoleum» på engelsk (jf. administrator [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag T. Hoelseths]] besøk på Akershus slott lørdag 6. juli 2019). Krypten er langkjelleren under Akershus slottskirke, mens Det kongelige mausoleum er en utstikker til krypten. Med tanke på at levningene etter kong Håkon V og dronning Eufemia ligger gravlagt i kryptmuren kan ikke «Den kongelige krypt» være direkte misvisende, selv om det ikke er navnet på det kongelige gravkapellet hvor medlemmene av det moderne kongehuset er gravlagt.</ref> I Jomfrutårnet er det innredet et sakristi for Det kongelige mausoleum, men dette rommet holdes ikke åpent for publikum.<ref>Stenseng, Arne. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090708185 ''Akershus slott. Veileder med historikk''], Oslo: Den sakkyndige Akershuskomité, 1964, s. 24.</ref>

	Det kongelige mausoleum er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4,<ref>[https://lovdata.no/lov/1978-06-09-50/§4 Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 4] (Lovdata).</ref> som bekreftet ved forskrift om fredning av Akershus festning, Oslo kommune, Oslo § 2 annet ledd.<ref>[https://lovdata.no/forskrift/2014-12-17-1696/§2 Forskrift 17. desember 2012 nr. 1696 om fredning av Akershus festning, Oslo kommune, Oslo] (Norsk Lovtidend).</ref>		Det kongelige mausoleum er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4,<ref>[https://lovdata.no/lov/1978-06-09-50/§4 Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 4] (Lovdata).</ref> som bekreftet ved forskrift om fredning av Akershus festning, Oslo kommune, Oslo § 2 annet ledd.<ref>[https://lovdata.no/forskrift/2014-12-17-1696/§2 Forskrift 17. desember 2012 nr. 1696 om fredning av Akershus festning, Oslo kommune, Oslo] (Norsk Lovtidend).</ref>

	==Sarkofagene==		==Sarkofagene==

Dag T. Hoelseth: /* Innvielse av gravkapellet */

2021-04-15T17:53:00Z

Innvielse av gravkapellet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 17:53
Linje 23:		Linje 23:

	==Innvielse av gravkapellet==		==Innvielse av gravkapellet==
	Gravkapellet stod nærmest ferdig i 1948,<ref>Jf. artikkelen «Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1: «Det kongelige gravkapell på Akershus slott er snart ferdig. Det eneste som ennu kommer til å ta litt tid, er den store sarkofagen som skal leveres av Ankerske Marmorbrudd. Den skal hogges i Nordlands-marmor som de ikke kunne begynne å bryte før snøen gikk. Ellers er byggearbeidene praktisk talt fullført, det er bare noen innredningsdetaljer som står igjen. I løpet av kommende vinter vil hele anlegget være ferdig til innvielse.» Arbeidet tok dog litt lenger tid enn avisen antydet. Det stod videre i ''Aftenposten'' 17. desember 1949 nr. 583 s. 1 under overskriften «Dronningens båre ble i går overført til det kongelige gravkapell på Akershus» i anledning kapellets innvielse at «arbeidet med det kongelige gravkapell på Akershus [er] nu på det nærmeste avsluttet» og at «Når det kongelige gravkapell er endelig ferdig, vil kapellet bli tilgjengelig for publikumsbesøk».</ref> mens sarkofagen til dronning Maud ikke ble klar før senhøstes året etter.<ref>«Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1, jf. «Dronning Mauds sarkofag på Akershus», ''Aftenposten'' 23. desember 1949 nr. 593, s. 2.</ref> Først da ble dronning Mauds båre fredag 16. desember 1949 overført fra Gamle Aker kirke til kapellet, som så ble innviet av Oslos biskop Eivind Berggrav ~~med kongefamilien til stede~~.<ref>Igjen jf. bl.a. ''Aftenposten'' lørdag 17. desember 1949 nr. 583 s. 1. Det kommer ikke eksplisitt frem i artikkelen hvilke medlemmer av kongefamilien som var til stede ved innvielsesseremonien~~, men det må antas~~ at ~~det i hvert fall~~ var kong Haakon, ~~daværende~~ kronprins Olav og kronprinsesse Märtha og kanskje også kronprinsparets yngste barn prinsesse Astrid og prins Harald. Ifølge samme utgave av ''Aftenposten'' s. 2 oppholdt prinsesse Ragnhild seg i Sveits og var først ventet hjem med tog til Oslo Ø mandag 19. desember kl. 9.15. Forespørsel er rettet til informasjonsavdelingen ved Slottet, så artikkelen vil etter hvert bli oppdatert med mer presis informasjon.</ref>		Gravkapellet stod nærmest ferdig i 1948,<ref>Jf. artikkelen «Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1: «Det kongelige gravkapell på Akershus slott er snart ferdig. Det eneste som ennu kommer til å ta litt tid, er den store sarkofagen som skal leveres av Ankerske Marmorbrudd. Den skal hogges i Nordlands-marmor som de ikke kunne begynne å bryte før snøen gikk. Ellers er byggearbeidene praktisk talt fullført, det er bare noen innredningsdetaljer som står igjen. I løpet av kommende vinter vil hele anlegget være ferdig til innvielse.» Arbeidet tok dog litt lenger tid enn avisen antydet. Det stod videre i ''Aftenposten'' 17. desember 1949 nr. 583 s. 1 under overskriften «Dronningens båre ble i går overført til det kongelige gravkapell på Akershus» i anledning kapellets innvielse at «arbeidet med det kongelige gravkapell på Akershus [er] nu på det nærmeste avsluttet» og at «Når det kongelige gravkapell er endelig ferdig, vil kapellet bli tilgjengelig for publikumsbesøk».</ref> mens sarkofagen til dronning Maud ikke ble klar før senhøstes året etter.<ref>«Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1, jf. «Dronning Mauds sarkofag på Akershus», ''Aftenposten'' 23. desember 1949 nr. 593, s. 2.</ref> Først da ble dronning Mauds båre fredag 16. desember 1949 overført fra Gamle Aker kirke til kapellet, som så ble innviet av Oslos biskop Eivind Berggrav under nærvær av kong Haakon, kronprins Olav og kronprinsesse Märtha.<ref>Igjen jf. bl.a. ''Aftenposten'' lørdag 17. desember 1949 nr. 583 s. 1. Det kommer ikke eksplisitt frem i artikkelen hvilke medlemmer av kongefamilien som var til stede ved innvielsesseremonien. Assisterende kommunikasjonssjef Sven Gj. Gjeruldsen ved Det kongelige hoff har i en e-post til [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|administrator Dag T. Hoelseth]] 15. april 2021 medddelt at de som var til stede fra kongefamilien var kong Haakon, kronprins Olav og kronprinsesse Märtha.</ref>

	==Nærmere om gravkapellet==		==Nærmere om gravkapellet==

Dag T. Hoelseth: /* Sarkofagene */

2021-04-14T07:32:55Z

Sarkofagene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2021 kl. 07:32
Linje 38:		Linje 38:
	Kronprinsesse Märtha døde på Rikshospitalet i Oslo 5. april 1954. Kisten i eik<ref>«Kronprinsesse Märthas sarkofag er snart ferdig», ''Aftenposten'' 8. mars 1957 nr. 114, s. 3.</ref> stod først en uke på Skaugum før den ble plassert i Slottskapellet der det stod på lit de parade frem til bisettelsen, som på grunn av påsken ikke fant sted før 21. april. Etter bisettelsen i Oslo domkirke ble kisten kjørt i bårebil til Akershus slottskirke, der det ble holdt en privat gudstjeneste.<ref>Isaksen, Trond Norén. ''Dronningen vi ikke fikk. En biografi om kronprinsesse Märtha og kong Olav'', Oslo: Genesis forlag, 2003, s. 211–213.</ref> I begynnelsen av 1955 fikk arkitekt Arnstein Arneberg i oppdrag å lage en skisse med omkostningsforslag til kronprinsessens sarkofag. I november 1956 hadde Arneberg gjort ferdig tegningene og omkostningsforslaget som viste en samlet utgift på rundt kr 45 300. Saken ble forelagt kongen og kronprinsen, som begge godkjente det utarbeidede forslaget.<ref>«Arkitektens forslag for kongelig gravsted på Akershus godtatt», ''Aftenposten'' 1. mars 1957 nr. 162, s. 6.</ref>		Kronprinsesse Märtha døde på Rikshospitalet i Oslo 5. april 1954. Kisten i eik<ref>«Kronprinsesse Märthas sarkofag er snart ferdig», ''Aftenposten'' 8. mars 1957 nr. 114, s. 3.</ref> stod først en uke på Skaugum før den ble plassert i Slottskapellet der det stod på lit de parade frem til bisettelsen, som på grunn av påsken ikke fant sted før 21. april. Etter bisettelsen i Oslo domkirke ble kisten kjørt i bårebil til Akershus slottskirke, der det ble holdt en privat gudstjeneste.<ref>Isaksen, Trond Norén. ''Dronningen vi ikke fikk. En biografi om kronprinsesse Märtha og kong Olav'', Oslo: Genesis forlag, 2003, s. 211–213.</ref> I begynnelsen av 1955 fikk arkitekt Arnstein Arneberg i oppdrag å lage en skisse med omkostningsforslag til kronprinsessens sarkofag. I november 1956 hadde Arneberg gjort ferdig tegningene og omkostningsforslaget som viste en samlet utgift på rundt kr 45 300. Saken ble forelagt kongen og kronprinsen, som begge godkjente det utarbeidede forslaget.<ref>«Arkitektens forslag for kongelig gravsted på Akershus godtatt», ''Aftenposten'' 1. mars 1957 nr. 162, s. 6.</ref>

	Sarkofagen som kong Olav og kronprinsesse Märtha ligger i står til høyre for den hvite marmorsarkofagen og er utført mørkegrønn, patinert bronse med delvis forgylt ornamentikk og inskripsjon. På sarkofagens venstre side er i relieff fremstilt det norsk-svenske kombinerte våpen. Bronsearbeidet er utført av Pusch & Windelstad A/S, mens alle modeller er gjort av firmaet Johs. Tvedt's Eftf.<ref>«Kronprinsessens nye sarkofag», ''Aftenposten'' 4. juli 1957 nr. 299, s. 2, jf. ''Aftenposten'' 8. mars 1957 nr. 114, s. 3.</ref> Kisten ble «hensatt» i sarkofagen sommeren 1957. <ref>«Kronprinsessens nye sarkofag», ''Aftenposten'' 4. juli 1957 nr. 299, s. 2.</ref>		Sarkofagen som kong Olav og kronprinsesse Märtha ligger i står til høyre for den hvite marmorsarkofagen og er utført mørkegrønn, patinert bronse med delvis forgylt ornamentikk og inskripsjon. På sarkofagens venstre side er i relieff fremstilt det norsk-svenske kombinerte våpen. Bronsearbeidet er utført av Pusch & Windelstad A/S, mens alle modeller er gjort av firmaet Johs. Tvedt's Eftf.<ref>«Kronprinsessens nye sarkofag», ''Aftenposten'' 4. juli 1957 nr. 299, s. 2, jf. ''Aftenposten'' 8. mars 1957 nr. 114, s. 3.</ref> Kisten ble «hensatt» i sarkofagen sommeren 1957.<ref>«Kronprinsessens nye sarkofag», ''Aftenposten'' 4. juli 1957 nr. 299, s. 2.</ref>

	Sammenligner man nærbildet publisert i Aftenposten i juli 1957<ref>''Aftenposten'' 4. juli 1957 nr. 299, s. 2</ref> og sammenligner med nyere bilder, så kan man se at monogrammet til kronprinsesse Märtha opprinnelig stod midt på fremsiden av sarkofagen, men er senere flyttet til venstre, mens kong Olavs monogram står til høyre, og i midten er nå plassert det norske konevåpenet. På lokket ser man i relieff kronregaliene hogd ut med krone septer, sverd og rikseple, og under disse navnene og datoene for hhv. kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Det er ikke lett å se inskripsjonene fullstendig på grunn av avstanden og blomstene som er plassert på lokket, men det synes som at det står «OLAV V / NORGES KONGE / * 2. JULI 1903 / † 17. JANUAR 1991». Hvis inskripsjonen til kronprinsessen ikke er endret etter at nærbildet ble offentliggjort i 1957<ref>''Aftenposten'' 4. juli 1957 nr. 299, s. 2.</ref> står det «MÄRTHA / SOFIA LOVISA DAGMAR THYRA / NORGES KRONPRINSESSE / SVERIGES PRINSESSE / * 28. MARS 1901 / † 5. APRIL 1954».		Sammenligner man nærbildet publisert i Aftenposten i juli 1957<ref>''Aftenposten'' 4. juli 1957 nr. 299, s. 2</ref> og sammenligner med nyere bilder, så kan man se at monogrammet til kronprinsesse Märtha opprinnelig stod midt på fremsiden av sarkofagen, men er senere flyttet til venstre, mens kong Olavs monogram står til høyre, og i midten er nå plassert det norske konevåpenet. På lokket ser man i relieff kronregaliene hogd ut med krone septer, sverd og rikseple, og under disse navnene og datoene for hhv. kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Det er ikke lett å se inskripsjonene fullstendig på grunn av avstanden og blomstene som er plassert på lokket, men det synes som at det står «OLAV V / NORGES KONGE / * 2. JULI 1903 / † 17. JANUAR 1991». Hvis inskripsjonen til kronprinsessen ikke er endret etter at nærbildet ble offentliggjort i 1957<ref>''Aftenposten'' 4. juli 1957 nr. 299, s. 2.</ref> står det «MÄRTHA / SOFIA LOVISA DAGMAR THYRA / NORGES KRONPRINSESSE / SVERIGES PRINSESSE / * 28. MARS 1901 / † 5. APRIL 1954».

Dag T. Hoelseth: /* Se også */

2021-04-06T09:29:54Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 09:29
Linje 67:		Linje 67:

	==Se også==		==Se også==
			* [[Glücksburg (slekt)]].
	* [[Krypten, Akershus slottskirke]].		* [[Krypten, Akershus slottskirke]].

Dag T. Hoelseth på 13. jul. 2019 kl. 22:05

2019-07-13T22:05:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2019 kl. 22:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Det kongelige mausoleum Akershus slott 1 2019.JPG\|thumb\|300px\| Det kongelige mausoleum, Akershus slott. {{byline\|(@ 2019) [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]		[[Bilde:Det kongelige mausoleum Akershus slott 1 2019.JPG\|thumb\|300px\| Det kongelige mausoleum, Akershus slott. {{byline\|(@ 2019) [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
	'''Det kongelige mausoleum''' er et gravkapell på Akershus slott for medlemmer av det norske kongehuset. Gravkapellet, som ble innviet 16. desember [[1949]], ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg.<ref>Arnstein Arneberg (1882–1961. Se Norsk Biografisk Leksikons [https://nbl.snl.no/Arnstein_Arneberg artikkel] om ham.</ref>		'''Det kongelige mausoleum''' er et gravkapell på Akershus slott for medlemmer av det norske kongehuset. Gravkapellet, som ble innviet [[16. desember]] [[1949]], ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg.<ref>Arnstein Arneberg (1882–1961. Se Norsk Biografisk Leksikons [https://nbl.snl.no/Arnstein_Arneberg artikkel] om ham.</ref>

	==Gravlagte==		==Gravlagte==

Dag T. Hoelseth på 13. jul. 2019 kl. 21:55

2019-07-13T21:55:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2019 kl. 21:55
Linje 26:		Linje 26:

	==Nærmere om gravkapellet==		==Nærmere om gravkapellet==
	Gravkapellet er oppført i tilknytning til Akershus slottskirke, men som et tilbygg som går ut i den murinngjerdede terassehagen kalt Jomfruhagen mellom slottet og Jomfrutårnet, rett opp for saluttbatteriet. Ifølge avisbeskrivelsene i 1949 er kapellet murt opp av askerkalkstein og har to gotiserende vinduer, hvor det vestligste tjener som dør og utgjør kongefamiliens private inngang.<ref>Den intenderte private inngangen for kongefamilien benyttes neppe i dag. Hagen er et eneste stort villnis og «ugjennomtrengelig», jf. observasjon av administrator [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag T. Hoelseth]] 9. juli 2019. En mer sannsynlig inngang er gjennom Slottskirken og trappen som går fra døren til høyre for alteret ned til Krypten.</ref> Selve kapellet er tønnehvelvet og tak og vegger er kledd med polert marmor fra Gjellebekk i Lier. Marmoren beskrives som «rikt året, men med dempede fargekontraster».<ref>Sitatet er hentet fra ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1.</ref> Gulvet er kledd med kalksteinsfliser lagt i mønster med et stort, dekorativt «kronet» korsmotiv som sentrum. I bakgrunnen er det en smal nisje som får lys fra et lite vindu høyt oppe.<ref>I ''Aftenposten'' 23. desember 1949 nr. 593, s. 2 står det at «dronning Mauds sarkofag har funnet sin endelig plass foran alteret i det vakre rom. Det får sitt lys fra kronen som henger ned fra hvelvet, og fra en skjult lyskilde over alteret og over Henrik Sørensens veggmaleri av Jesus på Genesaret sjø». Dette i kontrast til beskrivelsen året før, se ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1, der det beskrives «en smal nisje som får lys fra et lite vindu høyt oppe». Det er dog ingen direkte motsetning mellom disse to beskrivelsene, selv om det neppe kommer så mye lys inn fra vinduet «høyt oppe».</ref> I nisjen er det et lite alter med et maleri, «Jesus på Genesarets sjø», hengende over, utført av kunstneren Henrik Sørensen, og foran nisjen står den hvite sarkofagen hvor kong Haakon VII og dronning Maud ligger. Kapellet er avstengt med et smijernsgitter i svart og med forgylte ornamenter, også dette tegnet av Arnstein Arneberg. Det er så seks trinn fra kapellet opp til krypten.<ref>Foruten Isaksens artikkel (se litteraturlisten) bygger beskrivelsen av kapellet på artiklene «Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1; «Det kongelige gravkapell vakkert og verdig og harmonisk innpasset i Akershusarkitekturen», ''Aftenposten'' 22. desember 1949, nr. 592, s. 1–2; «Dronning Mauds sarkofag på Akershus», ''Aftenposten'' 23. desember 1949 nr. 593, s. 2 og «Akershus – Kronprinsessens siste hvilested», ''Aftenposten'' 6. april 1954 nr. 161, s. 3.</ref><sup>,</sup><ref>Selv om det offisielle navnet på gravkapellet er «Det kongelige mausoleum» (Kongehuset.no skriver dog som regel «Det Kongelige Mausoleum» med stor «K» og «stor «M». Se for eksempel artikkelen [https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=131423&sek=26939 «Tronskiftet 1991»]) betegnes stedet også som «Krypten» eller «Den kongelige krypt», selv om Krypten og Det kongelige mausoleum er to adskilte deler. Se for eksempel Thuesen, Nils Petter. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088 ''Norges dronninger gjennom tusen år''], Oslo: Tiden, 1991, s. 170, samt mange søketreff på avisartikler i Bokhylla. Arnstein Arneberg skrev selv: «Under kirken lå de to langkjellere. Veggen mellom disse ble delvis brudt og danner nu den såkaldte «krypt», forrommet til Det Kongelige Mausoleum, som ble reist over de gamle murer på sydsiden av slottet, som forbandt dette med Jomfrutårnet.» (Arneberg, Arnstein. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015020680031_004 «Akershus slott»], ''Byggekunst'', nr. 4, 1957, s. 85.) Ved trappen ned til gravkapellet står det et skilt beregnet for besøkende med audioguide med overskriften «Krypten» på norsk med medfølgende oversikt over de gravlagte og tilsvarende «The Royal Mausoleum» på engelsk (jf. administrator [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag T. Hoelseths]] besøk på Akershus slott lørdag 6. juli 2019). Krypten er langkjelleren under Akershus slottskirke, mens Det kongelige mausoleum er en utstikker til krypten. Med tanke på at levningene etter kong Håkon V og dronning Eufemia ligger gravlagt i kryptmuren kan ikke «Den kongelige krypt» være direkte misvisende, selv om det ikke er navnet på det kongelige gravkapellet hvor medlemmene av det moderne kongehuset er gravlagt.</ref> I Jomfrutårnet er det innredet et sakristi for Det kongelige mausoleum, men dette rommet holdes ikke åpent for publikum.<ref>Stenseng, Arne. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090708185 ''Akershus slott. Veileder med historikk''], Oslo: Den sakkyndige Akershuskomité, 1964, s. 24.</ref>		Gravkapellet er oppført i tilknytning til Akershus slottskirke, men som et tilbygg som går ut i den murinngjerdede terassehagen kalt Jomfruhagen mellom slottet og Jomfrutårnet, rett opp for saluttbatteriet. Ifølge avisbeskrivelsene i 1949 er kapellet murt opp av askerkalkstein og har to gotiserende vinduer, hvor det vestligste tjener som dør og utgjør kongefamiliens private inngang.<ref>Den intenderte private inngangen for kongefamilien benyttes neppe i dag. Hagen er et eneste stort villnis og «ugjennomtrengelig», jf. observasjon av administrator [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag T. Hoelseth]] 9. juli 2019. En mer sannsynlig inngang er gjennom Slottskirken og trappen som går fra døren til høyre for alteret ned til Krypten.</ref> Selve kapellet er tønnehvelvet og tak og vegger er kledd med polert marmor fra Gjellebekk i Lier. Marmoren beskrives som «rikt året, men med dempede fargekontraster».<ref>Sitatet er hentet fra ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1.</ref> Gulvet er kledd med kalksteinsfliser lagt i mønster med et stort, dekorativt «kronet» korsmotiv som sentrum. I bakgrunnen er det en smal nisje som får lys fra et lite vindu høyt oppe.<ref>I ''Aftenposten'' 23. desember 1949 nr. 593, s. 2 står det at «dronning Mauds sarkofag har funnet sin endelig plass foran alteret i det vakre rom. Det får sitt lys fra kronen som henger ned fra hvelvet, og fra en skjult lyskilde over alteret og over Henrik Sørensens veggmaleri av Jesus på Genesaret sjø». Dette i kontrast til beskrivelsen året før, se ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1, der det beskrives «en smal nisje som får lys fra et lite vindu høyt oppe». Det er dog ingen direkte motsetning mellom disse to beskrivelsene, selv om det neppe kommer så mye lys inn fra vinduet «høyt oppe».</ref> I nisjen er det et lite alter med et maleri, «Jesus på Genesarets sjø», hengende over, utført av kunstneren Henrik Sørensen, og foran nisjen står den hvite sarkofagen hvor kong Haakon VII og dronning Maud ligger. Kapellet er avstengt med et smijernsgitter i svart og med forgylte ornamenter, også dette tegnet av Arnstein Arneberg. Det er så seks trinn fra kapellet opp til [[Krypten, Akershus slottskirke\|krypten]].<ref>Foruten Isaksens artikkel (se litteraturlisten) bygger beskrivelsen av kapellet på artiklene «Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1; «Det kongelige gravkapell vakkert og verdig og harmonisk innpasset i Akershusarkitekturen», ''Aftenposten'' 22. desember 1949, nr. 592, s. 1–2; «Dronning Mauds sarkofag på Akershus», ''Aftenposten'' 23. desember 1949 nr. 593, s. 2 og «Akershus – Kronprinsessens siste hvilested», ''Aftenposten'' 6. april 1954 nr. 161, s. 3.</ref><sup>,</sup><ref>Selv om det offisielle navnet på gravkapellet er «Det kongelige mausoleum» (Kongehuset.no skriver dog som regel «Det Kongelige Mausoleum» med stor «K» og «stor «M». Se for eksempel artikkelen [https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=131423&sek=26939 «Tronskiftet 1991»]) betegnes stedet også som [[Krypten, Akershus slottskirke\|«Krypten»]] eller «Den kongelige krypt», selv om [[Krypten, Akershus slottskirke\|Krypten]] og Det kongelige mausoleum er to adskilte deler. Se for eksempel Thuesen, Nils Petter. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088 ''Norges dronninger gjennom tusen år''], Oslo: Tiden, 1991, s. 170, samt mange søketreff på avisartikler i Bokhylla. Arnstein Arneberg skrev selv: «Under kirken lå de to langkjellere. Veggen mellom disse ble delvis brudt og danner nu den såkaldte «krypt», forrommet til Det Kongelige Mausoleum, som ble reist over de gamle murer på sydsiden av slottet, som forbandt dette med Jomfrutårnet.» (Arneberg, Arnstein. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015020680031_004 «Akershus slott»], ''Byggekunst'', nr. 4, 1957, s. 85.) Ved trappen ned til gravkapellet står det et skilt beregnet for besøkende med audioguide med overskriften «Krypten» på norsk med medfølgende oversikt over de gravlagte og tilsvarende «The Royal Mausoleum» på engelsk (jf. administrator [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag T. Hoelseths]] besøk på Akershus slott lørdag 6. juli 2019). Krypten er langkjelleren under Akershus slottskirke, mens Det kongelige mausoleum er en utstikker til krypten. Med tanke på at levningene etter kong Håkon V og dronning Eufemia ligger gravlagt i kryptmuren kan ikke «Den kongelige krypt» være direkte misvisende, selv om det ikke er navnet på det kongelige gravkapellet hvor medlemmene av det moderne kongehuset er gravlagt.</ref> I Jomfrutårnet er det innredet et sakristi for Det kongelige mausoleum, men dette rommet holdes ikke åpent for publikum.<ref>Stenseng, Arne. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090708185 ''Akershus slott. Veileder med historikk''], Oslo: Den sakkyndige Akershuskomité, 1964, s. 24.</ref>

	Det kongelige mausoleum er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4,<ref>[https://lovdata.no/lov/1978-06-09-50/§4 Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 4] (Lovdata).</ref> som bekreftet ved forskrift om fredning av Akershus festning, Oslo kommune, Oslo § 2 annet ledd.<ref>[https://lovdata.no/forskrift/2014-12-17-1696/§2 Forskrift 17. desember 2012 nr. 1696 om fredning av Akershus festning, Oslo kommune, Oslo] (Norsk Lovtidend).</ref>		Det kongelige mausoleum er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4,<ref>[https://lovdata.no/lov/1978-06-09-50/§4 Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 4] (Lovdata).</ref> som bekreftet ved forskrift om fredning av Akershus festning, Oslo kommune, Oslo § 2 annet ledd.<ref>[https://lovdata.no/forskrift/2014-12-17-1696/§2 Forskrift 17. desember 2012 nr. 1696 om fredning av Akershus festning, Oslo kommune, Oslo] (Norsk Lovtidend).</ref>
Linje 65:		Linje 65:
	* Stenseng, Arne. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090708185 ''Akershus slott. Veileder med historikk''], Oslo: Den sakkyndige Akershuskomité, 1964, s. 20 og 24.		* Stenseng, Arne. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090708185 ''Akershus slott. Veileder med historikk''], Oslo: Den sakkyndige Akershuskomité, 1964, s. 20 og 24.
	* [https://www.nb.no/items/bf3a119ef29b6c341a49f0f16dd037c2?page=803 St.prp.nr.1 (1939). Tillegg nr. 30 Kongelig gravsted på Akershus].		* [https://www.nb.no/items/bf3a119ef29b6c341a49f0f16dd037c2?page=803 St.prp.nr.1 (1939). Tillegg nr. 30 Kongelig gravsted på Akershus].

			==Se også==
			* [[Krypten, Akershus slottskirke]].

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Dag T. Hoelseth: /* Innvielse av gravkapellet */

2019-07-13T19:02:37Z

Innvielse av gravkapellet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2019 kl. 19:02
Linje 23:		Linje 23:

	==Innvielse av gravkapellet==		==Innvielse av gravkapellet==
	Gravkapellet stod nærmest ferdig i 1948,<ref>Jf. artikkelen «Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1: «Det kongelige gravkapell på Akershus slott er snart ferdig. Det eneste som ennu kommer til å ta litt tid, er den store sarkofagen som skal leveres av Ankerske Marmorbrudd. Den skal hogges i Nordlands-marmor som de ikke kunne begynne å bryte før snøen gikk. Ellers er byggearbeidene praktisk talt fullført, det er bare noen innredningsdetaljer som står igjen. I løpet av kommende vinter vil hele anlegget være ferdig til innvielse.» Arbeidet tok dog litt lenger tid enn avisen antydet. Det stod videre i ''Aftenposten'' 17. desember 1949 nr. 583 s. 1 under overskriften «Dronningens båre ble i går overført til det kongelige gravkapell på Akershus» i anledning kapellets innvielse at «arbeidet med det kongelige gravkapell på Akershus [er] nu på det nærmeste avsluttet» og at «Når det kongelige gravkapell er endelig ferdig, vil kapellet bli tilgjengelig for publikumsbesøk».</ref> mens sarkofagen til dronning Maud ikke ble klar før senhøstes året etter.<ref>«Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1, jf. «Dronning Mauds sarkofag på Akershus», ''Aftenposten'' 23. desember 1949 nr. 593, s. 2.</ref> Først da ble dronning Mauds båre fredag 16. desember 1949 overført fra Gamle Aker kirke til kapellet, som så ble innviet av Oslos biskop Eivind Berggrav med kongefamilien til stede.<ref>Igjen jf. bl.a. ''Aftenposten'' lørdag 17. desember 1949 nr. 583 s. 1. Det kommer ikke eksplisitt frem i artikkelen hvilke medlemmer av kongefamilien som var til stede ved innvielsesseremonien, men det må antas at det i hvert fall var kong Haakon, daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha og kronprinsparets yngste barn prinsesse Astrid og prins Harald. Ifølge samme utgave av ''Aftenposten'' s. 2 oppholdt prinsesse Ragnhild seg i Sveits og var først ventet hjem med tog til Oslo Ø mandag 19. desember kl. 9.15. Forespørsel er rettet til informasjonsavdelingen ved Slottet, så artikkelen vil etter hvert bli oppdatert med mer presis informasjon.</ref>		Gravkapellet stod nærmest ferdig i 1948,<ref>Jf. artikkelen «Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1: «Det kongelige gravkapell på Akershus slott er snart ferdig. Det eneste som ennu kommer til å ta litt tid, er den store sarkofagen som skal leveres av Ankerske Marmorbrudd. Den skal hogges i Nordlands-marmor som de ikke kunne begynne å bryte før snøen gikk. Ellers er byggearbeidene praktisk talt fullført, det er bare noen innredningsdetaljer som står igjen. I løpet av kommende vinter vil hele anlegget være ferdig til innvielse.» Arbeidet tok dog litt lenger tid enn avisen antydet. Det stod videre i ''Aftenposten'' 17. desember 1949 nr. 583 s. 1 under overskriften «Dronningens båre ble i går overført til det kongelige gravkapell på Akershus» i anledning kapellets innvielse at «arbeidet med det kongelige gravkapell på Akershus [er] nu på det nærmeste avsluttet» og at «Når det kongelige gravkapell er endelig ferdig, vil kapellet bli tilgjengelig for publikumsbesøk».</ref> mens sarkofagen til dronning Maud ikke ble klar før senhøstes året etter.<ref>«Det kongelige gravkapellet på Akershusborgen», ''Aftenposten'' 23. juni 1948 nr. 283 s. 1, jf. «Dronning Mauds sarkofag på Akershus», ''Aftenposten'' 23. desember 1949 nr. 593, s. 2.</ref> Først da ble dronning Mauds båre fredag 16. desember 1949 overført fra Gamle Aker kirke til kapellet, som så ble innviet av Oslos biskop Eivind Berggrav med kongefamilien til stede.<ref>Igjen jf. bl.a. ''Aftenposten'' lørdag 17. desember 1949 nr. 583 s. 1. Det kommer ikke eksplisitt frem i artikkelen hvilke medlemmer av kongefamilien som var til stede ved innvielsesseremonien, men det må antas at det i hvert fall var kong Haakon, daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha og kanskje også kronprinsparets yngste barn prinsesse Astrid og prins Harald. Ifølge samme utgave av ''Aftenposten'' s. 2 oppholdt prinsesse Ragnhild seg i Sveits og var først ventet hjem med tog til Oslo Ø mandag 19. desember kl. 9.15. Forespørsel er rettet til informasjonsavdelingen ved Slottet, så artikkelen vil etter hvert bli oppdatert med mer presis informasjon.</ref>

	==Nærmere om gravkapellet==		==Nærmere om gravkapellet==

Dag T. Hoelseth på 13. jul. 2019 kl. 18:49

2019-07-13T18:49:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2019 kl. 18:49
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Det kongelige mausoleum Akershus slott 1 2019.JPG\|thumb\|300px\| Det kongelige mausoleum, Akershus slott. {{byline\|(@ 2019) [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]		[[Bilde:Det kongelige mausoleum Akershus slott 1 2019.JPG\|thumb\|300px\| Det kongelige mausoleum, Akershus slott. {{byline\|(@ 2019) [[Bruker:Dag T. Hoelseth\|Dag Trygsland Hoelseth]].}}]]
	'''Det kongelige mausoleum''' er et gravkapell på Akershus slott for medlemmer av det norske kongehuset. Gravkapellet, som ble innviet 16. desember 1949, ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg.<ref>Arnstein Arneberg (1882–1961. Se Norsk Biografisk Leksikons [https://nbl.snl.no/Arnstein_Arneberg artikkel] om ham.</ref>		'''Det kongelige mausoleum''' er et gravkapell på Akershus slott for medlemmer av det norske kongehuset. Gravkapellet, som ble innviet 16. desember [[1949]], ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg.<ref>Arnstein Arneberg (1882–1961. Se Norsk Biografisk Leksikons [https://nbl.snl.no/Arnstein_Arneberg artikkel] om ham.</ref>

	==Gravlagte==		==Gravlagte==