Enevelde - Sideversjonshistorikk

Alfaalfa: Oppdatert siden med lenker

2014-03-15T08:07:42Z

Oppdatert siden med lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2014 kl. 08:07
Linje 13:		Linje 13:
	* Lagmennene (skulle også møte i egen person)		* Lagmennene (skulle også møte i egen person)
	* Superintendentene (biskopene, de skulle også møte i egen person)		* Superintendentene (biskopene, de skulle også møte i egen person)
	* 2 [[kanniker]] med fullmakt fra hvert [[kapittel]]		* 2 [[Kannik\|kanniker]] med fullmakt fra hvert [[kapittel]]
	* Prosten med to prester fra hver «skibrede» (i praksis hvert [[prosti]]) med fullmakt fra de andre prestene		* Prosten med to prester fra hver «skibrede» (i praksis hvert [[prosti]]) med fullmakt fra de andre prestene
	* En borgermester med to [[rådmenn]] og to andre «fornemme borgere» fra hver kjøpstad		* En borgermester med to [[Rådmann\|rådmenn]] og to andre «fornemme borgere» fra hver kjøpstad
	* To [[lagrettemenn]] med to «embedsmend» fra hvert prestegjeld, i praksis 2–4 utsendinger («embedsmend» må være ombudsmenn, altså personer med tillitsverv).		* To [[lagrettemenn]] med to «embedsmend» fra hvert prestegjeld, i praksis 2–4 utsendinger («embedsmend» må være ombudsmenn, altså personer med tillitsverv).

Dag T. Hoelseth på 7. nov. 2013 kl. 08:23

2013-11-07T08:23:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2013 kl. 08:23
Linje 10:		Linje 10:

	Følgende var innkalt til hyllingsmøtet:		Følgende var innkalt til hyllingsmøtet:
	*Adelen (alle adelsmenn skulle møte personlig)		* Adelen (alle adelsmenn skulle møte personlig)
	*Lagmennene (skulle også møte i egen person)		* Lagmennene (skulle også møte i egen person)
	*Superintendentene (biskopene, de skulle også møte i egen person)		* Superintendentene (biskopene, de skulle også møte i egen person)
	*2 [[kanniker]] med fullmakt fra hvert [[kapittel]]		* 2 [[kanniker]] med fullmakt fra hvert [[kapittel]]
	*Prosten med to prester fra hver ~~”skibrede”~~ (i praksis hvert [[prosti]]) med fullmakt fra de andre prestene		* Prosten med to prester fra hver «skibrede» (i praksis hvert [[prosti]]) med fullmakt fra de andre prestene
	*En borgermester med to [[rådmenn]] og to andre ~~”fornemme borgere”~~ fra hver kjøpstad		* En borgermester med to [[rådmenn]] og to andre «fornemme borgere» fra hver kjøpstad
	*To [[lagrettemenn]] med to ~~”embedsmend”~~ fra hvert prestegjeld, i praksis 2-4 utsendinger (~~”embedsmend”~~ må være ombudsmenn, altså ~~perosner~~ med tillitsverv).		* To [[lagrettemenn]] med to «embedsmend» fra hvert prestegjeld, i praksis 2–4 utsendinger («embedsmend» må være ombudsmenn, altså personer med tillitsverv).

	== Kongeloven – den nye regjeringsformen ==		== Kongeloven – den nye regjeringsformen ==
	Eneveldet ble formalisert i ''Kongeloven'' av 1665 som		Eneveldet ble formalisert i ''Kongeloven'' av 1665 som avløste enevoldsarveregjeringsakten og suverenitetsakten. Loven fastslo i innledningen at kongen er det «ypperste og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud alleene». De påfølgende paragrafer presiserte og konkretiserte dette. Kongen hadde den fulle og hele personlige makt over
	avløste enevoldsarveregjeringsakten og suverenitetsakten. Loven fastslo i innledningen at kongen er det ~~"ypperste~~ og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud ~~alleene~~." De påfølgende paragrafer presiserte og konkretiserte dette. Kongen hadde den fulle og hele personlige makt over

	*lovgivningen		* lovgivningen
	*utnevnelse av embets- og tjenestemenn på alle nivåer		* utnevnelse av embets- og tjenestemenn på alle nivåer
	*skattleggingen		* skattleggingen
	*militærmakten		* militærmakten
	*kirken og		* kirken og
	*rettsvesenet		* rettsvesenet

	== Eneveldet avviklet i Norge ==		== Eneveldet avviklet i Norge ==
Linje 38:		Linje 37:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:~~Kongehuset~~]]		[[Kategori:Monarki]]

Elin Galtung Lihaug: Lagt til referanse til Lokalhistoriewiki.no

2013-04-07T17:26:39Z

Lagt til referanse til Lokalhistoriewiki.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2013 kl. 17:26
Linje 1:		Linje 1:
	~~Eneveldet ble innført i 1660 og formalisert i ''Kongeloven'' av 1665.~~		'''[[Enevelde]]'''<ref>Artikkelen er hentet fra [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Enevelde Lokalhistoriewiki.no].</ref> eller '''absolutt monarki''' er en styreform der monarken har ubegrenset makt. Med dette følger en sterkt sentralisert stat. I Danmark-Norge ble eneveldet innført i 1660 etter begivenheter i København som i realiteten var et statskupp fra kongens side. Det skjedde i allianse med borgerstanden og presteskapet. Det høyadelige [[Riksrådet]] ble under trussel om bruk av militærmekt tvunget til å gi avkall på sin rett til å velge konge, og arvekongedømmet med eneveldige fullmakter til den kongelige person kom i stedet.</onlyinclude>
	'''[[Enevelde]]''' eller '''absolutt monarki''' er en styreform der monarken har ubegrenset makt. Med dette følger en sterkt sentralisert stat. I Danmark-Norge ble eneveldet innført i 1660 etter begivenheter i København som i realiteten var et statskupp fra kongens side. Det skjedde i allianse med borgerstanden og presteskapet. Det høyadelige [[Riksrådet]] ble under trussel om bruk av militærmekt tvunget til å gi avkall på sin rett til å velge konge, og arvekongedømmet med eneveldige fullmakter til den kongelige person kom i stedet.</onlyinclude>

	== Statskuppet i København ==		== Statskuppet i København ==
Linje 8:		Linje 7:
	I Norge ble [[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|suverenitetsakten]], likelydende med enevoldsarveregjeringsakten, undertegnet av de norske stender under hyllingsmøtet i Christiania den [[15. august]] [[1661]].		I Norge ble [[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten\|suverenitetsakten]], likelydende med enevoldsarveregjeringsakten, undertegnet av de norske stender under hyllingsmøtet i Christiania den [[15. august]] [[1661]].

	I motsetning til i Danmark ble også bøndene (menige allmue) innkalt til hyllingsmøtet i Christiania, og bondestandens representanter var med og undertegnet suverenitetsakten sammen med adel, presteskap og borgerstand. Dokumentene fra hyllingsmøtet i Christiania har ikke bare rikshistorisk, men også i høy grad lokalhistorisk interesse. De er trykt i ''Aktstykker til de norske stændermøders historie bind 3''.<ref> Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-166, bind 3, utg. for Kjeldeskriftfondet, hefte 1 Oslo 1974, hefte 2 Oslo 1984.</ref>En finner der blant annet fullmaktene for representantene for prestene, borgerskapet og bøndene, med navn på fullmaktsgiverne og de valgte utsendingene.		I motsetning til i Danmark ble også bøndene (menige allmue) innkalt til hyllingsmøtet i Christiania, og bondestandens representanter var med og undertegnet suverenitetsakten sammen med adel, presteskap og borgerstand. Dokumentene fra hyllingsmøtet i Christiania har ikke bare rikshistorisk, men også i høy grad lokalhistorisk interesse. De er trykt i ''Aktstykker til de norske stændermøders historie, bind 3''.<ref> Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-166, bind 3, utg. for Kjeldeskriftfondet, hefte 1, Oslo 1974 og hefte 2, Oslo 1984.</ref> En finner der blant annet fullmaktene for representantene for prestene, borgerskapet og bøndene, med navn på fullmaktsgiverne og de valgte utsendingene.

	Følgende var innkalt til hyllingsmøtet:		Følgende var innkalt til hyllingsmøtet:
Linje 20:		Linje 19:

	== Kongeloven – den nye regjeringsformen ==		== Kongeloven – den nye regjeringsformen ==
	Kongeloven 1665 avløste enevoldsarveregjeringsakten og suverenitetsakten. Loven fastslo i innledningen at kongen er det "ypperste og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud alleene." De påfølgende paragrafer presiserte og konkretiserte dette. Kongen hadde den fulle og hele personlige makt over		Eneveldet ble formalisert i ''Kongeloven'' av 1665 som
			avløste enevoldsarveregjeringsakten og suverenitetsakten. Loven fastslo i innledningen at kongen er det "ypperste og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud alleene." De påfølgende paragrafer presiserte og konkretiserte dette. Kongen hadde den fulle og hele personlige makt over

	*lovgivningen		*lovgivningen
Linje 38:		Linje 38:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:~~Kongehus~~]]		[[Kategori:Kongehuset]]

J. P. Fagerback: +

2013-02-23T14:19:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2013 kl. 14:19
Linje 38:		Linje 38:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:~~Kongehuset~~]]		[[Kategori:Kongehus]]

Leifbk på 25. aug. 2012 kl. 11:21

2012-08-25T11:21:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2012 kl. 11:21
Linje 1:		Linje 1:
	Eneveldet ble innført i 1660 og formalisert i ''Kongeloven'' av 1665.~~\|Thomas Bredøl}}~~		Eneveldet ble innført i 1660 og formalisert i ''Kongeloven'' av 1665.
	'''[[Enevelde]]''' eller '''absolutt monarki''' er en styreform der monarken har ubegrenset makt. Med dette følger en sterkt sentralisert stat. I Danmark-Norge ble eneveldet innført i 1660 etter begivenheter i København som i realiteten var et statskupp fra kongens side. Det skjedde i allianse med borgerstanden og presteskapet. Det høyadelige [[Riksrådet]] ble under trussel om bruk av militærmekt tvunget til å gi avkall på sin rett til å velge konge, og arvekongedømmet med eneveldige fullmakter til den kongelige person kom i stedet.</onlyinclude>		'''[[Enevelde]]''' eller '''absolutt monarki''' er en styreform der monarken har ubegrenset makt. Med dette følger en sterkt sentralisert stat. I Danmark-Norge ble eneveldet innført i 1660 etter begivenheter i København som i realiteten var et statskupp fra kongens side. Det skjedde i allianse med borgerstanden og presteskapet. Det høyadelige [[Riksrådet]] ble under trussel om bruk av militærmekt tvunget til å gi avkall på sin rett til å velge konge, og arvekongedømmet med eneveldige fullmakter til den kongelige person kom i stedet.</onlyinclude>

Dag T. Hoelseth på 24. aug. 2012 kl. 15:11

2012-08-24T15:11:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2012 kl. 15:11
Linje 30:		Linje 30:

	== Eneveldet avviklet i Norge ==		== Eneveldet avviklet i Norge ==
	Norge var under enevoldsstyre inntil [[1814]], da landet fikk et [[konstitusjonelt monarki]] under [[Christian Frederik]]. I oktober 1814 gikk Norge inn i personalunion med Sverige. Der hadde man siden 1809 hatt et begrenset enevelde, da monarken formelt var eneveldig mens hans rådgivere måtte stå til ansvar overfor Riksdagen. På grunn av bestemmelser i [[Mossekonvensjonen]] fikk Norge beholde [[Grunnloven av 1814]] med noen mindre endringer, og dermed bestod det konstitusjonelle monarkiet her.		Norge var under enevoldsstyre inntil [[1814]], da landet fikk et [[konstitusjonelt monarki]] under [[Christian Frederik]]. I oktober 1814 gikk Norge inn i personalunion med Sverige. Der hadde man siden 1809 hatt et begrenset enevelde, da monarken formelt var eneveldig mens hans rådgivere måtte stå til ansvar overfor Riksdagen. På grunn av bestemmelser i [[Mossekonvensjonen]] fikk Norge beholde [[Kongeriget Norges Grundlov\|Grunnloven av 1814]] med noen mindre endringer, og dermed bestod det konstitusjonelle monarkiet her.

	== Opplyst enevelde ==		== Opplyst enevelde ==

Elin Galtung Lihaug: Ny side: Eneveldet ble innført i 1660 og formalisert i ''Kongeloven'' av 1665.|Thomas Bredøl}} '''Enevelde''' eller '''absolutt monarki''' er en styreform der monarken har ubegrenset makt. Med…

2012-08-24T10:43:21Z

Ny side: Eneveldet ble innført i 1660 og formalisert i ''Kongeloven'' av 1665.|Thomas Bredøl}} '''Enevelde''' eller '''absolutt monarki''' er en styreform der monarken har ubegrenset makt. Med…

Ny side

Eneveldet ble innført i 1660 og formalisert i ''Kongeloven'' av 1665.|Thomas Bredøl}}
'''[[Enevelde]]''' eller '''absolutt monarki''' er en styreform der monarken har ubegrenset makt. Med dette følger en sterkt sentralisert stat. I Danmark-Norge ble eneveldet innført i 1660 etter begivenheter i København som i realiteten var et statskupp fra kongens side. Det skjedde i allianse med borgerstanden og presteskapet. Det høyadelige [[Riksrådet]] ble under trussel om bruk av militærmekt tvunget til å gi avkall på sin rett til å velge konge, og arvekongedømmet med eneveldige fullmakter til den kongelige person kom i stedet.</onlyinclude>

== Statskuppet i København ==
Den [[18. oktober]] [[1660]] hyllet [[stendermøte|stendermøtet]] i København den regjerende Fredrik III som dansk arvekonge. Formelt sett var det Riksrådet, adelen for øvrig, borgerstanden og geistligheten som hadde besluttet å gi arveretten til kongen. Inntil da var kongene blitt valgt av Riksrådet mot å utstede en [[Leksikon:valghåndfestning|valghåndfestning]], som blant annet bekreftet adelens privilegier. Riksrådet gav nå valghåndfestningen tilbake til kongen. Det skjedde den 17. oktober, dagen før arvehyllingen fant sted. Den nye regjeringsformen ble fastlagt ved den såkalte [[Leksikon:enevoldsarveregjeringsakten|enevoldsarveregjeringsakten]] av 10. januar 1661, som adelen, geistligheten og borgerskapet i Danmark undertegnet.

== Hyllingsmøtet i Norge ==
I Norge ble [[Leksikon:Enevoldsarveregjeringsakten|suverenitetsakten]], likelydende med enevoldsarveregjeringsakten, undertegnet av de norske stender under hyllingsmøtet i Christiania den [[15. august]] [[1661]].

I motsetning til i Danmark ble også bøndene (menige allmue) innkalt til hyllingsmøtet i Christiania, og bondestandens representanter var med og undertegnet suverenitetsakten sammen med adel, presteskap og borgerstand. Dokumentene fra hyllingsmøtet i Christiania har ikke bare rikshistorisk, men også i høy grad lokalhistorisk interesse. De er trykt i ''Aktstykker til de norske stændermøders historie bind 3''.<ref> Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-166, bind 3, utg. for Kjeldeskriftfondet, hefte 1 Oslo 1974, hefte 2 Oslo 1984.</ref>En finner der blant annet fullmaktene for representantene for prestene, borgerskapet og bøndene, med navn på fullmaktsgiverne og de valgte utsendingene.

Følgende var innkalt til hyllingsmøtet:
*Adelen (alle adelsmenn skulle møte personlig)
*Lagmennene (skulle også møte i egen person)
*Superintendentene (biskopene, de skulle også møte i egen person)
*2 [[kanniker]] med fullmakt fra hvert [[kapittel]]
*Prosten med to prester fra hver ”skibrede” (i praksis hvert [[prosti]]) med fullmakt fra de andre prestene
*En borgermester med to [[rådmenn]] og to andre ”fornemme borgere” fra hver kjøpstad
*To [[lagrettemenn]] med to ”embedsmend” fra hvert prestegjeld, i praksis 2-4 utsendinger (”embedsmend” må være ombudsmenn, altså perosner med tillitsverv).

== Kongeloven – den nye regjeringsformen ==
Kongeloven 1665 avløste enevoldsarveregjeringsakten og suverenitetsakten. Loven fastslo i innledningen at kongen er det "ypperste og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud alleene." De påfølgende paragrafer presiserte og konkretiserte dette. Kongen hadde den fulle og hele personlige makt over

*lovgivningen
*utnevnelse av embets- og tjenestemenn på alle nivåer
*skattleggingen
*militærmakten
*kirken og
*rettsvesenet

== Eneveldet avviklet i Norge ==
Norge var under enevoldsstyre inntil [[1814]], da landet fikk et [[konstitusjonelt monarki]] under [[Christian Frederik]]. I oktober 1814 gikk Norge inn i personalunion med Sverige. Der hadde man siden 1809 hatt et begrenset enevelde, da monarken formelt var eneveldig mens hans rådgivere måtte stå til ansvar overfor Riksdagen. På grunn av bestemmelser i [[Mossekonvensjonen]] fikk Norge beholde [[Grunnloven av 1814]] med noen mindre endringer, og dermed bestod det konstitusjonelle monarkiet her.

== Opplyst enevelde ==
Det opplyste enevelde var en styreform som ble fremmet av flere filosofer på 1700-tallet. Tanken var at en opplyst, eneveldig monark var den eneste som kunne stå hevet over gruppeinteresser og beskytte befolkningen mot maktmisbruk fra for eksempel adel, kirke og verdslige embetsmenn, og at dette dermed var den beste styreform.

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Kongehuset]]