Hope Jahren (norske aner) - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Bibliografi i utvalg */

2020-03-05T22:08:16Z

Bibliografi i utvalg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2020 kl. 22:08
Linje 48:		Linje 48:

	==Bibliografi i utvalg==		==Bibliografi i utvalg==
	* ~~Jahren, Hope.~~ [http://nautil.us/issue/34/adaptation/my-family-my-science «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age»], ''Nautilus'' 3. mars 2016.		* [http://nautil.us/issue/34/adaptation/my-family-my-science «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age»], ''Nautilus'' 3. mars 2016.
	* ~~Jahren, Hope.~~ ''Lab Girl''. New York: Alfred A. Knopf, 2016. ISBN 9781101874936 (hardcover), ISBN 9781101874943 (e-bok).		* ''Lab Girl''. New York: Alfred A. Knopf, 2016. ISBN 9781101874936 (hardcover), ISBN 9781101874943 (e-bok).
			* ''The Story of More. How we got to climate change and where to go from here'', Fleet, 2020.

	==Referanser==		==Referanser==

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2017-09-10T10:05:51Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2017 kl. 10:05
Linje 56:		Linje 56:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Davis, Nicola. [http://www.theguardian.com/books/2016/apr/10/hope-jahren-lab-girl-one-womans-fight-overcome-sexism-save-the-world «Lab girl: one woman’s fight to overcome sexism and save the world»], ''Theguardian.com'' 10. april 2016 (intervju).		* Davis, Nicola. [http://www.theguardian.com/books/2016/apr/10/hope-jahren-lab-girl-one-womans-fight-overcome-sexism-save-the-world «Lab girl: one woman’s fight to overcome sexism and save the world»], ''Theguardian.com'' 10. april 2016 (intervju).
	* Haugnes, Gunhild M. [https://titan.uio.no/node/1939 ««Lab Girl» er på plass på UiO», ''Titan.uio.no'' 10. oktober 2016.		* Haugnes, Gunhild M. [https://titan.uio.no/node/1939 ««Lab Girl» er på plass på UiO»], ''Titan.uio.no'' 10. oktober 2016.

	==Media==		==Media==

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2017-09-10T10:05:36Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2017 kl. 10:05
Linje 56:		Linje 56:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Davis, Nicola. [http://www.theguardian.com/books/2016/apr/10/hope-jahren-lab-girl-one-womans-fight-overcome-sexism-save-the-world «Lab girl: one woman’s fight to overcome sexism and save the world»], ''Theguardian.com'' 10. april 2016 (intervju).		* Davis, Nicola. [http://www.theguardian.com/books/2016/apr/10/hope-jahren-lab-girl-one-womans-fight-overcome-sexism-save-the-world «Lab girl: one woman’s fight to overcome sexism and save the world»], ''Theguardian.com'' 10. april 2016 (intervju).
			* Haugnes, Gunhild M. [https://titan.uio.no/node/1939 ««Lab Girl» er på plass på UiO», ''Titan.uio.no'' 10. oktober 2016.

	==Media==		==Media==

Dag T. Hoelseth på 10. sep. 2017 kl. 10:03

2017-09-10T10:03:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2017 kl. 10:03
Linje 47:		Linje 47:
	* [https://forum.arkivverket.no/topic/202377-hakon-olsen-jahren-hurum-1854/ #1854 Hakon Olsen (Jahren?), Hurum, 1854] (tema opprettet 30. april 2016 i [[Digitalarkivet\|Digitalarkivets]] forum ''Tyding av skannede kilder'').		* [https://forum.arkivverket.no/topic/202377-hakon-olsen-jahren-hurum-1854/ #1854 Hakon Olsen (Jahren?), Hurum, 1854] (tema opprettet 30. april 2016 i [[Digitalarkivet\|Digitalarkivets]] forum ''Tyding av skannede kilder'').

	==Bibliografi i utvalg===		==Bibliografi i utvalg==
	* Jahren, Hope. [http://nautil.us/issue/34/adaptation/my-family-my-science «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age»], ''Nautilus'' 3. mars 2016.		* Jahren, Hope. [http://nautil.us/issue/34/adaptation/my-family-my-science «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age»], ''Nautilus'' 3. mars 2016.
	* Jahren, Hope. ''Lab Girl''. New York: Alfred A. Knopf, 2016. ISBN 9781101874936 (hardcover), ISBN 9781101874943 (e-bok).		* Jahren, Hope. ''Lab Girl''. New York: Alfred A. Knopf, 2016. ISBN 9781101874936 (hardcover), ISBN 9781101874943 (e-bok).

Dag T. Hoelseth på 10. sep. 2017 kl. 10:02

2017-09-10T10:02:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2017 kl. 10:02
Linje 46:		Linje 46:
	==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==		==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
	* [https://forum.arkivverket.no/topic/202377-hakon-olsen-jahren-hurum-1854/ #1854 Hakon Olsen (Jahren?), Hurum, 1854] (tema opprettet 30. april 2016 i [[Digitalarkivet\|Digitalarkivets]] forum ''Tyding av skannede kilder'').		* [https://forum.arkivverket.no/topic/202377-hakon-olsen-jahren-hurum-1854/ #1854 Hakon Olsen (Jahren?), Hurum, 1854] (tema opprettet 30. april 2016 i [[Digitalarkivet\|Digitalarkivets]] forum ''Tyding av skannede kilder'').

			==Bibliografi i utvalg===
			* Jahren, Hope. [http://nautil.us/issue/34/adaptation/my-family-my-science «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age»], ''Nautilus'' 3. mars 2016.
			* Jahren, Hope. ''Lab Girl''. New York: Alfred A. Knopf, 2016. ISBN 9781101874936 (hardcover), ISBN 9781101874943 (e-bok).

	==Referanser==		==Referanser==

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */ Restrukturering

2017-09-10T10:02:19Z

Litteratur: Restrukturering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2017 kl. 10:02
Linje 52:		Linje 52:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Davis, Nicola. [http://www.theguardian.com/books/2016/apr/10/hope-jahren-lab-girl-one-womans-fight-overcome-sexism-save-the-world «Lab girl: one woman’s fight to overcome sexism and save the world»], ''Theguardian.com'' 10. april 2016 (intervju).		* Davis, Nicola. [http://www.theguardian.com/books/2016/apr/10/hope-jahren-lab-girl-one-womans-fight-overcome-sexism-save-the-world «Lab girl: one woman’s fight to overcome sexism and save the world»], ''Theguardian.com'' 10. april 2016 (intervju).
	* Jahren, Hope. [http://nautil.us/issue/34/adaptation/my-family-my-science «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age»], ''Nautilus'' 3. mars 2016.
	* Jahren, Hope. ''Lab Girl''. New York: Alfred A. Knopf, 2016. ISBN 9781101874936 (hardcover), ISBN 9781101874943 (e-bok).

	==Media==		==Media==

Dag T. Hoelseth: /* Media */

2017-09-10T10:01:44Z

Media

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2017 kl. 10:01
Linje 58:		Linje 58:
	* [http://www.pbs.org/newshour/bb/the-secret-life-of-plants-and-lab-girl-author-hope-jahren/ «The secret life of plants — and ‘Lab Girl’ author Hope Jahren»], ''PBS News Hour'' 24. mai 2016 (TV-intervju).		* [http://www.pbs.org/newshour/bb/the-secret-life-of-plants-and-lab-girl-author-hope-jahren/ «The secret life of plants — and ‘Lab Girl’ author Hope Jahren»], ''PBS News Hour'' 24. mai 2016 (TV-intervju).

	* ''[https://tv.nrk.no/serie/lindmo/MUHU12005317/09-09-2017 Lindmo, NRK] 9. september 2017'': Hope Jahren ~~vil være~~ gjest i TV-programmet «Lindmo» lørdag 9. september 2017.		* ''[https://tv.nrk.no/serie/lindmo/MUHU12005317/09-09-2017 Lindmo, NRK] 9. september 2017'': Hope Jahren var gjest i TV-programmet «Lindmo» lørdag 9. september 2017.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Dag T. Hoelseth på 10. sep. 2017 kl. 10:01

2017-09-10T10:01:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2017 kl. 10:01
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Hope Jahren UiO 2016.jpg\|thumb\|200px\|Portrett av Hope Jahren, UiO, 2016. {{byline\| [http://www.uio.no/english/about/copyright.html Universitetet i Oslo].}}]]		[[Bilde:Hope Jahren UiO 2016.jpg\|thumb\|200px\|Portrett av Hope Jahren, UiO, 2016. {{byline\| [http://www.uio.no/english/about/copyright.html Universitetet i Oslo].}}]]
	'''Anne ''Hope'' Jahren''', f. Austin, Minnesota 27. september 1969, er en amerikansk professor i geologi med geobiologi som spesialområde. Den norskættede geologen jobber ved ~~University of Hawaii~~ i ~~Mantoa~~ og er kjent for sin forskning på fossilert planteliv. Hennes arbeid har resultert i minst 70 studier publisert i en rekke fagtidsskrift, noe som også har gitt henne en plattform til å ta opp andre temaer, som seksuell trakassering og diskriminering innen det naturvitenskapelige miljø.<ref>Foruten selvbiografien er artikkelen [http://www.nytimes.com/2016/03/06/opinion/sunday/she-wanted-to-do-her-research-he-wanted-to-talk-feelings.html?_r=1 «She Wanted to Do Her Research. He Wanted to Talk ‘Feelings.’»], ''Nytimes.com'' 24. mars 2016, representativ.</ref> Gjennom bloggen,<ref>[https://hopejahrensurecanwrite.com/ #HOPEJAHRENSURECANWRITE].</ref> kronikker og selvbiografien ''Lab Girl'',<ref>Jahre, Hope. ''Lab Girl''. New York: Alfred A. Knopf, 2016.</ref> som har høstet positive kritikker,<ref>Se for eksempel Green, Lucie. [http://www.theguardian.com/books/2016/apr/24/lab-girl-hope-jahren-review-story-of-trees-science-and-love «Lab Girl: A Story of Trees, Science and Love by Hope Jahren – review»], ''Theguardian.com'' 24. april 2016 og Kakutani, Michiko. [http://www.nytimes.com/2016/03/29/books/review-lab-girl-hope-jahrens-road-map-to-the-secret-life-of-plants.html?_r=0 «Review: ‘Lab Girl,’ Hope Jahren’s Road Map to the Secret Life of Plants»], ''Nytimes-com'' 28. mars 2016.</ref> har hun brukt sin innflytelse til å problematisere en kultur som har fått mange kvinner til å flykte fra fagfeltet som hun elsker.<ref>Innledningen bygger på artikkelen «Hope Jahren. Science's great communicator» i ''Time'' 2.–9. mai 2016 s. 25 skrevet av Siobhan O'Connor ([http://time.com/4301342/hope-jahren-2016-time-100/ elektronisk versjon] 21. april 2016), samt Jahren, Hope. [http://nautil.us/issue/34/adaptation/my-family-my-science «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age»], ''Nautilus'' 3. mars 2016.</ref>		'''Anne ''Hope'' Jahren''', f. Austin, Minnesota 27. september 1969, er en amerikansk professor i geologi med geobiologi som spesialområde. Den norskættede geologen jobber som
			Wilson-professor på CEED (Senter for Jordens utvikling og dynamikk) ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo og er kjent for sin forskning på fossilert planteliv. Hennes arbeid har resultert i minst 70 studier publisert i en rekke fagtidsskrift, noe som også har gitt henne en plattform til å ta opp andre temaer, som seksuell trakassering og diskriminering innen det naturvitenskapelige miljø.<ref>Foruten selvbiografien er artikkelen [http://www.nytimes.com/2016/03/06/opinion/sunday/she-wanted-to-do-her-research-he-wanted-to-talk-feelings.html?_r=1 «She Wanted to Do Her Research. He Wanted to Talk ‘Feelings.’»], ''Nytimes.com'' 24. mars 2016, representativ.</ref> Gjennom bloggen,<ref>[https://hopejahrensurecanwrite.com/ #HOPEJAHRENSURECANWRITE].</ref> kronikker og selvbiografien ''Lab Girl'',<ref>Jahre, Hope. ''Lab Girl''. New York: Alfred A. Knopf, 2016.</ref> som har høstet positive kritikker,<ref>Se for eksempel Green, Lucie. [http://www.theguardian.com/books/2016/apr/24/lab-girl-hope-jahren-review-story-of-trees-science-and-love «Lab Girl: A Story of Trees, Science and Love by Hope Jahren – review»], ''Theguardian.com'' 24. april 2016 og Kakutani, Michiko. [http://www.nytimes.com/2016/03/29/books/review-lab-girl-hope-jahrens-road-map-to-the-secret-life-of-plants.html?_r=0 «Review: ‘Lab Girl,’ Hope Jahren’s Road Map to the Secret Life of Plants»], ''Nytimes-com'' 28. mars 2016.</ref> har hun brukt sin innflytelse til å problematisere en kultur som har fått mange kvinner til å flykte fra fagfeltet som hun elsker.<ref>Innledningen bygger på artikkelen «Hope Jahren. Science's great communicator» i ''Time'' 2.–9. mai 2016 s. 25 skrevet av Siobhan O'Connor ([http://time.com/4301342/hope-jahren-2016-time-100/ elektronisk versjon] 21. april 2016), samt Jahren, Hope. [http://nautil.us/issue/34/adaptation/my-family-my-science «My Family, My Science. One girl’s scientific coming of age»], ''Nautilus'' 3. mars 2016.</ref>

	==Utdannelse og yrkesvei==		==Utdannelse og yrkesvei==

Dag T. Hoelseth: /* Utdannelse og yrkesvei */

2017-09-10T09:58:24Z

Utdannelse og yrkesvei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2017 kl. 09:58
Linje 3:		Linje 3:

	==Utdannelse og yrkesvei==		==Utdannelse og yrkesvei==
	Jahren startet sin utdannelse ved University of Minnesota, Minneapolis og gikk ut med en BA ''cum laude'' i geologi i 1991. Hun studerte deretter jordbunnslære ved University of California, Berkeley og oppnådde graden Ph.D. i 1996. Etter doktorgraden jobbet hun som postdoktor med forskning i mioljøvermnstudier på Berkeley sommeren 1996 før hun ble førsteamanuensis (am. ''assistant professor'') i geokjemi ved Georgia Tech 1996–1999. Deretter førsteamanuensis i geobiologi ved John Hopkins University 1999–2003, dosent (am. ''associate professor'') samme sted 2003–2006, professor (i fast stilling, am. ''with Tenure'') samme sted fra 2006 til 2008, deretter professor i fast stilling ved School of Ocean and Earth Science and Technology, University of Hawaii fra 2008 til ~~i dag~~.<ref>Jf. Hope Jahrens [http://jahrenlab.com/storage/JahrenCV09182013.pdf CV] (oppdatert 2013?).</ref> Fra ~~sommeren~~ 2016 er Jahren		Jahren startet sin utdannelse ved University of Minnesota, Minneapolis og gikk ut med en BA ''cum laude'' i geologi i 1991. Hun studerte deretter jordbunnslære ved University of California, Berkeley og oppnådde graden Ph.D. i 1996. Etter doktorgraden jobbet hun som postdoktor med forskning i mioljøvermnstudier på Berkeley sommeren 1996 før hun ble førsteamanuensis (am. ''assistant professor'') i geokjemi ved Georgia Tech 1996–1999. Deretter førsteamanuensis i geobiologi ved John Hopkins University 1999–2003, dosent (am. ''associate professor'') samme sted 2003–2006, professor (i fast stilling, am. ''with Tenure'') samme sted fra 2006 til 2008, deretter professor i fast stilling ved School of Ocean and Earth Science and Technology, University of Hawaii fra 2008 til 2016.<ref>Jf. Hope Jahrens [http://jahrenlab.com/storage/JahrenCV09182013.pdf CV] (oppdatert 2013?).</ref> Fra høsten 2016 er Jahren forsker (Wilson Professor på CEED) ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk, Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.<ref>[http://www.mn.uio.no/geo/personer/vit/ceed/hope/index.html Hope Jahren], Universitetet i Oslo.</ref>
	forsker (Wilson Professor på CEED) ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk, Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.<ref>[http://www.mn.uio.no/geo/personer/vit/ceed/hope/index.html Hope Jahren], Universitetet i Oslo.</ref>

	Jahren har tre ganger fått utmerkelser gjennom Fulbright-programmet: I 1992 for arbeid i geologi i Norge, i 2003 for miljøvitenskapelig arbeid i Danmark og i 2010 for arbeid i arktisk vitenskap i Norge. I 2001 vant Jahren Donath-medaljen utdelt av ''The Geological Society of America''. I 2005 fikk hun Macelwane-medaljen og ble dermed den første kvinnen og fjerde i alt som hadde vunnet både Donath-medaljen og Macelwane-medaljen. I 2006 kom Jahren på listen «Brilliant 10» for vitenskapsmenn- og kvinner i magasinet ''Popular Science''. I 2013 ble hun «Leopold Fellow» (en slags stipendiat) ved Stanford University sitt Stanford Woods Institute for the Environment med temaet landbruk/havbruk og klimaemdring.<ref>[https://leopoldleadership.stanford.edu/fellows?page=4 Fellows Directory, Leopold Leadership Program] (sist besøkt 1. mai 2016).</ref> I 2016 kom hun med på ''Time Magazine''s liste<ref>[http://time.com/4301342/hope-jahren-2016-time-100/ Hope Jahren].</ref> over «Verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker».<ref>Dette avsnittet bygger på Hope Jahrens [http://jahrenlab.com/storage/JahrenCV09182013.pdf CV] (oppdatert 2013?), hvis ikke annet er nevnt.</ref>		Jahren har tre ganger fått utmerkelser gjennom Fulbright-programmet: I 1992 for arbeid i geologi i Norge, i 2003 for miljøvitenskapelig arbeid i Danmark og i 2010 for arbeid i arktisk vitenskap i Norge. I 2001 vant Jahren Donath-medaljen utdelt av ''The Geological Society of America''. I 2005 fikk hun Macelwane-medaljen og ble dermed den første kvinnen og fjerde i alt som hadde vunnet både Donath-medaljen og Macelwane-medaljen. I 2006 kom Jahren på listen «Brilliant 10» for vitenskapsmenn- og kvinner i magasinet ''Popular Science''. I 2013 ble hun «Leopold Fellow» (en slags stipendiat) ved Stanford University sitt Stanford Woods Institute for the Environment med temaet landbruk/havbruk og klimaemdring.<ref>[https://leopoldleadership.stanford.edu/fellows?page=4 Fellows Directory, Leopold Leadership Program] (sist besøkt 1. mai 2016).</ref> I 2016 kom hun med på ''Time Magazine''s liste<ref>[http://time.com/4301342/hope-jahren-2016-time-100/ Hope Jahren].</ref> over «Verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker».<ref>Dette avsnittet bygger på Hope Jahrens [http://jahrenlab.com/storage/JahrenCV09182013.pdf CV] (oppdatert 2013?), hvis ikke annet er nevnt.</ref>

Dag T. Hoelseth: /* Referanser */

2017-09-07T08:57:15Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 08:57
Linje 48:		Linje 48:

	==Referanser==		==Referanser==
	{{Referanser\|2}}		{{Referanser\|3}}

	==Litteratur==		==Litteratur==