Lauritz Galtung - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth: /* Se også */

2022-10-24T07:49:07Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 07:49
Linje 51:		Linje 51:
	==Se også==		==Se også==
	* [[Galtung (slekt)]]		* [[Galtung (slekt)]]
	* [~~https~~:~~//www.genealogi.no/wiki/index.php/~~Fil:~~Malerier_Galtung_Torsnes~~.jpg Malerier av Lauritz Galtung og hans familie, ca. 1660.]		* [[:Fil:Malerier Galtung Torsnes.jpg\|Malerier av Lauritz Galtung og hans familie, ca. 1660]]

	==Ekstern lenke==		==Ekstern lenke==

Elin Galtung Lihaug: /* Se også */

2022-10-24T07:36:11Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 07:36
Linje 51:		Linje 51:
	==Se også==		==Se også==
	* [[Galtung (slekt)]]		* [[Galtung (slekt)]]
			* [https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Fil:Malerier_Galtung_Torsnes.jpg Malerier av Lauritz Galtung og hans familie, ca. 1660.]

	==Ekstern lenke==		==Ekstern lenke==

Elin Galtung Lihaug: /* Eksterne lenker */

2022-10-24T07:35:45Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 07:35
Linje 52:		Linje 52:
	* [[Galtung (slekt)]]		* [[Galtung (slekt)]]

	==~~Eksterne lenker~~==		==Ekstern lenke==
	* [https://genealogi.no/produkt/lauritz-galtung-fargebilde-38x75cm/ Maleri av Lauritz Galtung, ca. 1660], [https://genealogi.no/produkt/barbara-grabow-fargebilde-38x75cm/ Maleri av Barbara Grabow, ca. 1660], [https://genealogi.no/produkt/galtung-barna-fargebilde/ Maleri av barna til Lauritz Galtung og Barbara Grabow, ca. 1660]
	* [http://www.genealogics.org/getperson.php?personID=I00302004&tree=LEO Noen av Lauritz Galtungs forfedre og etterkommere - interaktivt slektstre]		* [http://www.genealogics.org/getperson.php?personID=I00302004&tree=LEO Noen av Lauritz Galtungs forfedre og etterkommere - interaktivt slektstre]

Elin Galtung Lihaug: /* Eksterne lenker */

2022-10-24T07:20:20Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 07:20
Linje 53:		Linje 53:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* [https://genealogi.no/produkt/~~barbara~~-~~grabow~~-fargebilde-38x75cm/ Maleri av Lauritz Galtung, ca. 1660], [https://genealogi.no/produkt/barbara-grabow-fargebilde-38x75cm/ Maleri av Barbara Grabow, ca. 1660], [https://genealogi.no/produkt/galtung-barna-fargebilde/ Maleri av barna til Lauritz Galtung og Barbara Grabow, ca. 1660]		* [https://genealogi.no/produkt/lauritz-galtung-fargebilde-38x75cm/ Maleri av Lauritz Galtung, ca. 1660], [https://genealogi.no/produkt/barbara-grabow-fargebilde-38x75cm/ Maleri av Barbara Grabow, ca. 1660], [https://genealogi.no/produkt/galtung-barna-fargebilde/ Maleri av barna til Lauritz Galtung og Barbara Grabow, ca. 1660]
	* [http://www.genealogics.org/getperson.php?personID=I00302004&tree=LEO Noen av Lauritz Galtungs forfedre og etterkommere - interaktivt slektstre]		* [http://www.genealogics.org/getperson.php?personID=I00302004&tree=LEO Noen av Lauritz Galtungs forfedre og etterkommere - interaktivt slektstre]

Elin Galtung Lihaug: /* Eksterne lenker */ Nye lenker til 3 malerier

2022-10-24T07:19:18Z

Eksterne lenker: Nye lenker til 3 malerier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 07:19
Linje 53:		Linje 53:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* [~~http~~://~~www~~.genealogi.no/~~mediawiki~~/~~index~~.~~php~~/~~Fil:Malerier_Galtung_Torsnes~~.~~jpg Malerier~~ av Lauritz Galtung og ~~hans familie~~]		* [https://genealogi.no/produkt/barbara-grabow-fargebilde-38x75cm/ Maleri av Lauritz Galtung, ca. 1660], [https://genealogi.no/produkt/barbara-grabow-fargebilde-38x75cm/ Maleri av Barbara Grabow, ca. 1660], [https://genealogi.no/produkt/galtung-barna-fargebilde/ Maleri av barna til Lauritz Galtung og Barbara Grabow, ca. 1660]
	* [http://www.genealogics.org/getperson.php?personID=I00302004&tree=LEO Noen av Lauritz Galtungs forfedre og etterkommere - interaktivt slektstre]		* [http://www.genealogics.org/getperson.php?personID=I00302004&tree=LEO Noen av Lauritz Galtungs forfedre og etterkommere - interaktivt slektstre]

Elin Galtung Lihaug: /* Litteratur */ Lenke til H. D. Linds bok

2022-10-24T07:11:17Z

Litteratur: Lenke til H. D. Linds bok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 07:11
Linje 47:		Linje 47:
	* Lihaug, Elin Galtung. «Grabow, Galtung — og Pusjkin; Søkelys på en europeisk slektssammenheng». ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', '''39''', 93–133, 2003.		* Lihaug, Elin Galtung. «Grabow, Galtung — og Pusjkin; Søkelys på en europeisk slektssammenheng». ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', '''39''', 93–133, 2003.
	* Lihaug, Elin Galtung. «Aus Brandenburg nach Skandinavien, dem Baltikum und Rußland. Eine Abstammungslinie von Claus von Grabow bis Alexander Sergejewitsch Puschkin 1581–1837», ''Archiv für Familiengeschichtsforschung'', '''11''', 32–46, 2007.		* Lihaug, Elin Galtung. «Aus Brandenburg nach Skandinavien, dem Baltikum und Rußland. Eine Abstammungslinie von Claus von Grabow bis Alexander Sergejewitsch Puschkin 1581–1837», ''Archiv für Familiengeschichtsforschung'', '''11''', 32–46, 2007.
	* Lind, H.D. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896.		* Lind, H.D. [https://www.kb.dk/e-mat/dod/130020356155_bw.pdf ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.''] I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896.

	==Se også==		==Se også==

Elin Galtung Lihaug: /* Biografi */ Lagt til lenke til H. D. Linds bok (ref. 8, 10, 11)

2022-10-24T07:07:44Z

Biografi: Lagt til lenke til H. D. Linds bok (ref. 8, 10, 11)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 07:07
Linje 14:		Linje 14:
	Våren 1650 må Lauritz Galtung ha vært på besøk på [[Torsnes (Jondal)\|Torsnes]], for han sees å ha vært til stede på flere ting i Sunnhordland ([[Stord]]) — Vatne 5. mars, Hysingstad 6.–7. mars og Horneland 5. april.<ref>Statsarkivet i Bergen, Sunnhordland sorenskriveri, [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235007 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 6a–7b], [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235011 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 10a–12b], [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235031 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 29b–30a], [https://xml.arkivverket.no/tingboker/tingb2.pdf Sunnhordland tingbok nr. 2, transkripsjon av hele boken].</ref>		Våren 1650 må Lauritz Galtung ha vært på besøk på [[Torsnes (Jondal)\|Torsnes]], for han sees å ha vært til stede på flere ting i Sunnhordland ([[Stord]]) — Vatne 5. mars, Hysingstad 6.–7. mars og Horneland 5. april.<ref>Statsarkivet i Bergen, Sunnhordland sorenskriveri, [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235007 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 6a–7b], [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235011 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 10a–12b], [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235031 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 29b–30a], [https://xml.arkivverket.no/tingboker/tingb2.pdf Sunnhordland tingbok nr. 2, transkripsjon av hele boken].</ref>

	Under krigen mellom [[Holland]] og [[England]] 1652–54 stod Danmark–Norge på Hollands side. I mai 1653 besluttet Rigsrådet at fire godt seilende skip skulle krysse utenfor norskekysten fra Bergen til Lindesnes for å beskytte handelsskip mot engelske kaprere. Lauritz Galtung ble utpekt til å lede denne eskadren.<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 63.</ref> I 1656 førte han kongeskipet ''Trefoldighed'' på reisen til Christiania da kronprinsen (den senere [[Christian V]]) skulle hylles i Norge.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073101027?page=269 Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661, ved Oscar Albert Johnsen og Rolf Fladby, bind II hefte II s. 569.] ''Frederik III til admiral Christopher Lindenov om kapteinerne paa skibene til den norske hylding'' (Hafniæ 7. juli 1656).</ref>		Under krigen mellom [[Holland]] og [[England]] 1652–54 stod Danmark–Norge på Hollands side. I mai 1653 besluttet Rigsrådet at fire godt seilende skip skulle krysse utenfor norskekysten fra Bergen til Lindesnes for å beskytte handelsskip mot engelske kaprere. Lauritz Galtung ble utpekt til å lede denne eskadren.<ref>H. D. Lind. [https://www.kb.dk/e-mat/dod/130020356155_bw.pdf ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.''] I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 63.</ref> I 1656 førte han kongeskipet ''Trefoldighed'' på reisen til Christiania da kronprinsen (den senere [[Christian V]]) skulle hylles i Norge.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073101027?page=269 Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661, ved Oscar Albert Johnsen og Rolf Fladby, bind II hefte II s. 569.] ''Frederik III til admiral Christopher Lindenov om kapteinerne paa skibene til den norske hylding'' (Hafniæ 7. juli 1656).</ref>

	Våren 1657 gikk Danmark–Norge til krig mot [[Sverige]], og den 23. juli fikk Lauritz Galtung, nå som admiral, kommandoen over syv skip i [[Østersjøen]].<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 113.</ref> Det kom til flere trefninger, bl.a. ved [[Møn]] og ved [[Falster]].<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 117.</ref>		Våren 1657 gikk Danmark–Norge til krig mot [[Sverige]], og den 23. juli fikk Lauritz Galtung, nå som admiral, kommandoen over syv skip i [[Østersjøen]].<ref>H. D. Lind. [https://www.kb.dk/e-mat/dod/130020356155_bw.pdf ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.''] I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 113.</ref> Det kom til flere trefninger, bl.a. ved [[Møn]] og ved [[Falster]].<ref>H. D. Lind. [https://www.kb.dk/e-mat/dod/130020356155_bw.pdf ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.''] I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 117.</ref>

	Etter at Danmark ved [[freden i Roskilde\|Roskildefreden]] 26. februar 1658 hadde måttet avstå blant annet Skåne, [[Halland]] og [[Blekinge]] til Sverige, ble Lauritz Galtung 1. mai 1658 utnevnt til [[lensherre]] over Lister [[len]] i Norge<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121603025?page=143 Norske Rigs–Registranter, bind XII] s. 131, ''Laurits Galton at forlenes med Lister Len'' (Kjøbenhavn 25. Marts 1658), [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121603025?page=161 NRR b. XII] s. 149, ''Befalinger om Lenes Levering'' (Kjøbenhavn 5. Mai 1658), [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121603025?page=163 NRR b. XII] s. 150, ''Følgebrev til Bønderne at svare nye Lensmænd'' (Kjøbenhavn 5. Mai 1658), og [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121603025?page=173 NRR b. XII] s. 160–161, ''Laurits Galtings Forleningsbrev paa Lister Len'' (Kjøbenhavn 12. Mai 1658).</ref> og bosatte seg på Huseby [[kongsgård]] ved [[Farsund]].[[Bilde:Huseby ved Farsund.jpg\|thumb\|Huseby ved Farsund. {{byline\|(@ 2009) [[Bruker:Elin Galtung Lihaug\|Elin Galtung Lihaug]].}}]]		Etter at Danmark ved [[freden i Roskilde\|Roskildefreden]] 26. februar 1658 hadde måttet avstå blant annet Skåne, [[Halland]] og [[Blekinge]] til Sverige, ble Lauritz Galtung 1. mai 1658 utnevnt til [[lensherre]] over Lister [[len]] i Norge<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121603025?page=143 Norske Rigs–Registranter, bind XII] s. 131, ''Laurits Galton at forlenes med Lister Len'' (Kjøbenhavn 25. Marts 1658), [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121603025?page=161 NRR b. XII] s. 149, ''Befalinger om Lenes Levering'' (Kjøbenhavn 5. Mai 1658), [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121603025?page=163 NRR b. XII] s. 150, ''Følgebrev til Bønderne at svare nye Lensmænd'' (Kjøbenhavn 5. Mai 1658), og [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121603025?page=173 NRR b. XII] s. 160–161, ''Laurits Galtings Forleningsbrev paa Lister Len'' (Kjøbenhavn 12. Mai 1658).</ref> og bosatte seg på Huseby [[kongsgård]] ved [[Farsund]].[[Bilde:Huseby ved Farsund.jpg\|thumb\|Huseby ved Farsund. {{byline\|(@ 2009) [[Bruker:Elin Galtung Lihaug\|Elin Galtung Lihaug]].}}]]

Elin Galtung Lihaug: /* Biografi */ Lagt til lenke til transkripsjon av tingbok 2 (ref. 7)

2022-10-24T06:53:48Z

Biografi: Lagt til lenke til transkripsjon av tingbok 2 (ref. 7)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 06:53
Linje 12:		Linje 12:
	Sammen med adelsmenn i Skåne fikk Lauritz Galtung i 1648 brev i anledning kong [[Christian IV]]s begravelse og kong Frederik IIIs og dronning Sophie Amalies kroning.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17287765#214576,40545583 Sjællandske Tegnelser] s. 161, 2. oktober 1648.</ref> Et nytt bevis på kongens velvilje fikk Lauritz Galtung da han 1. mai 1649 ble utnevnt til lensherre over Hörje len i Skåne.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17287765#214580,40545861 Skånske registre] s. 136, 31. mai 1649.</ref>		Sammen med adelsmenn i Skåne fikk Lauritz Galtung i 1648 brev i anledning kong [[Christian IV]]s begravelse og kong Frederik IIIs og dronning Sophie Amalies kroning.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17287765#214576,40545583 Sjællandske Tegnelser] s. 161, 2. oktober 1648.</ref> Et nytt bevis på kongens velvilje fikk Lauritz Galtung da han 1. mai 1649 ble utnevnt til lensherre over Hörje len i Skåne.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17287765#214580,40545861 Skånske registre] s. 136, 31. mai 1649.</ref>

	Våren 1650 må Lauritz Galtung ha vært på besøk på [[Torsnes (Jondal)\|Torsnes]], for han sees å ha vært til stede på flere ting i Sunnhordland ([[Stord]]) — Vatne 5. mars, Hysingstad 6.–7. mars og Horneland 5. april.<ref>Statsarkivet i Bergen, Sunnhordland sorenskriveri, [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235007 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 6a–7b], [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235011 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 10a–12b], [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235031 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 29b–30a].</ref>		Våren 1650 må Lauritz Galtung ha vært på besøk på [[Torsnes (Jondal)\|Torsnes]], for han sees å ha vært til stede på flere ting i Sunnhordland ([[Stord]]) — Vatne 5. mars, Hysingstad 6.–7. mars og Horneland 5. april.<ref>Statsarkivet i Bergen, Sunnhordland sorenskriveri, [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235007 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 6a–7b], [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235011 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 10a–12b], [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235031 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 29b–30a], [https://xml.arkivverket.no/tingboker/tingb2.pdf Sunnhordland tingbok nr. 2, transkripsjon av hele boken].</ref>

	Under krigen mellom [[Holland]] og [[England]] 1652–54 stod Danmark–Norge på Hollands side. I mai 1653 besluttet Rigsrådet at fire godt seilende skip skulle krysse utenfor norskekysten fra Bergen til Lindesnes for å beskytte handelsskip mot engelske kaprere. Lauritz Galtung ble utpekt til å lede denne eskadren.<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 63.</ref> I 1656 førte han kongeskipet ''Trefoldighed'' på reisen til Christiania da kronprinsen (den senere [[Christian V]]) skulle hylles i Norge.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073101027?page=269 Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661, ved Oscar Albert Johnsen og Rolf Fladby, bind II hefte II s. 569.] ''Frederik III til admiral Christopher Lindenov om kapteinerne paa skibene til den norske hylding'' (Hafniæ 7. juli 1656).</ref>		Under krigen mellom [[Holland]] og [[England]] 1652–54 stod Danmark–Norge på Hollands side. I mai 1653 besluttet Rigsrådet at fire godt seilende skip skulle krysse utenfor norskekysten fra Bergen til Lindesnes for å beskytte handelsskip mot engelske kaprere. Lauritz Galtung ble utpekt til å lede denne eskadren.<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 63.</ref> I 1656 førte han kongeskipet ''Trefoldighed'' på reisen til Christiania da kronprinsen (den senere [[Christian V]]) skulle hylles i Norge.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073101027?page=269 Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661, ved Oscar Albert Johnsen og Rolf Fladby, bind II hefte II s. 569.] ''Frederik III til admiral Christopher Lindenov om kapteinerne paa skibene til den norske hylding'' (Hafniæ 7. juli 1656).</ref>

Elin Galtung Lihaug: /* Biografi */ Oppdatert lenke

2022-10-24T06:37:29Z

Biografi: Oppdatert lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 06:37
Linje 6:		Linje 6:
	Den første dokumenterte opplysningen om Lauritz Galtung viser at han i en alder av rundt 25 år fikk embetsutnevnelse som kaptein i den dansk–norske fellesflåten 1. mai 1641.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17287765#214559,40542732 Sjællandske registre] s. 461, 1. mai 1641.</ref>		Den første dokumenterte opplysningen om Lauritz Galtung viser at han i en alder av rundt 25 år fikk embetsutnevnelse som kaptein i den dansk–norske fellesflåten 1. mai 1641.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17287765#214559,40542732 Sjællandske registre] s. 461, 1. mai 1641.</ref>

	Lauritz Galtungs første ekteskap ble meget kortvarig. Hans hustru, den danske adelsfruen Clara Gere til [[Björnstorps slott]] ([[Bjørnstrup]] i [[Skåne]]), som han giftet seg med i 1647, døde allerede samme år. Hun hadde arvet godset Bjørnstrup, og Lauritz Galtung ble boende der også etter hennes død. Det ser ut til at Lauritz Galtung ved sitt ekteskap med Clara Gere ble ansett for å tilhøre adelen i [[Danmark]], idet han var medunderskriver av den skånske adelens erklæring av 10. juni 1647.<ref>[~~http~~://www.kildeskriftselskabet.dk/~~content~~/~~aktstykker~~-~~og-oplysninger-til-rigsraadets-og-st%C3%A6nderm%C3%B8dernes-historie-i-kristian-ivs-tid-bd~~ Aktstykker og Oplysninger til Rigsraadets og Stændermødernes Historie i Kristian IVs Tid (1644–1648), Kristian Erslev (utg.), bind III s. 373], Kjøbenhavn 1888–1890 (stor pdf-fil, til nedlasting).</ref>		Lauritz Galtungs første ekteskap ble meget kortvarig. Hans hustru, den danske adelsfruen Clara Gere til [[Björnstorps slott]] ([[Bjørnstrup]] i [[Skåne]]), som han giftet seg med i 1647, døde allerede samme år. Hun hadde arvet godset Bjørnstrup, og Lauritz Galtung ble boende der også etter hennes død. Det ser ut til at Lauritz Galtung ved sitt ekteskap med Clara Gere ble ansett for å tilhøre adelen i [[Danmark]], idet han var medunderskriver av den skånske adelens erklæring av 10. juni 1647.<ref>[https://www.kildeskriftselskabet.dk/images/Pdf-filer/1883_Erslev_11341801277B_bw.pdf Aktstykker og Oplysninger til Rigsraadets og Stændermødernes Historie i Kristian IVs Tid (1644–1648), Kristian Erslev (utg.), bind III s. 373], Kjøbenhavn 1888–1890 (stor pdf-fil, til nedlasting).</ref>

	Da [[Frederik III]] reiste til [[Christiania]] for å hylles i 1648, var Lauritz Galtung en av skipshøvedsmennene i kongens følge. Dagen før hyllingen, 23. august 1648, fikk han bekreftelsesbrev fra kongen på sine adelige privilegier.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17287765#214576,40545571 Sjællandske registre] s. 149, 23. august 1648.</ref> Lauritz Galtung undertegnet deretter, i likhet med andre norske adelsmenn, et innlegg til kongen angående adelsprivilegiene.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110407053 Norske Rigs–Registranter, bind IX] s. 128–130, ''Alle Adelen i Norge deres Indlæg om Privilegierne'' (udatert 1648).</ref>		Da [[Frederik III]] reiste til [[Christiania]] for å hylles i 1648, var Lauritz Galtung en av skipshøvedsmennene i kongens følge. Dagen før hyllingen, 23. august 1648, fikk han bekreftelsesbrev fra kongen på sine adelige privilegier.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, [https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17287765#214576,40545571 Sjællandske registre] s. 149, 23. august 1648.</ref> Lauritz Galtung undertegnet deretter, i likhet med andre norske adelsmenn, et innlegg til kongen angående adelsprivilegiene.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110407053 Norske Rigs–Registranter, bind IX] s. 128–130, ''Alle Adelen i Norge deres Indlæg om Privilegierne'' (udatert 1648).</ref>

Elin Galtung Lihaug: Lagt til lenke til sidetall (ref 9)

2022-01-14T17:25:39Z

Lagt til lenke til sidetall (ref 9)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2022 kl. 17:25
Linje 14:		Linje 14:
	Våren 1650 må Lauritz Galtung ha vært på besøk på [[Torsnes (Jondal)\|Torsnes]], for han sees å ha vært til stede på flere ting i Sunnhordland ([[Stord]]) — Vatne 5. mars, Hysingstad 6.–7. mars og Horneland 5. april.<ref>Statsarkivet i Bergen, Sunnhordland sorenskriveri, [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235007 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 6a–7b], [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235011 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 10a–12b], [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235031 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 29b–30a].</ref>		Våren 1650 må Lauritz Galtung ha vært på besøk på [[Torsnes (Jondal)\|Torsnes]], for han sees å ha vært til stede på flere ting i Sunnhordland ([[Stord]]) — Vatne 5. mars, Hysingstad 6.–7. mars og Horneland 5. april.<ref>Statsarkivet i Bergen, Sunnhordland sorenskriveri, [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235007 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 6a–7b], [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235011 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 10a–12b], [https://www.digitalarkivet.no/rg10611901235031 Tingbok nr. A 2 (1650-1651), fol. 29b–30a].</ref>

	Under krigen mellom [[Holland]] og [[England]] 1652–54 stod Danmark–Norge på Hollands side. I mai 1653 besluttet Rigsrådet at fire godt seilende skip skulle krysse utenfor norskekysten fra Bergen til Lindesnes for å beskytte handelsskip mot engelske kaprere. Lauritz Galtung ble utpekt til å lede denne eskadren.<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 63.</ref> I 1656 førte han kongeskipet ''Trefoldighed'' på reisen til Christiania da kronprinsen (den senere [[Christian V]]) skulle hylles i Norge.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073101027 Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661, ved Oscar Albert Johnsen og Rolf Fladby, bind II hefte II s. 569.] ''Frederik III til admiral Christopher Lindenov om kapteinerne paa skibene til den norske hylding'' (Hafniæ 7. juli 1656).</ref>		Under krigen mellom [[Holland]] og [[England]] 1652–54 stod Danmark–Norge på Hollands side. I mai 1653 besluttet Rigsrådet at fire godt seilende skip skulle krysse utenfor norskekysten fra Bergen til Lindesnes for å beskytte handelsskip mot engelske kaprere. Lauritz Galtung ble utpekt til å lede denne eskadren.<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 63.</ref> I 1656 førte han kongeskipet ''Trefoldighed'' på reisen til Christiania da kronprinsen (den senere [[Christian V]]) skulle hylles i Norge.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073101027?page=269 Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661, ved Oscar Albert Johnsen og Rolf Fladby, bind II hefte II s. 569.] ''Frederik III til admiral Christopher Lindenov om kapteinerne paa skibene til den norske hylding'' (Hafniæ 7. juli 1656).</ref>

	Våren 1657 gikk Danmark–Norge til krig mot [[Sverige]], og den 23. juli fikk Lauritz Galtung, nå som admiral, kommandoen over syv skip i [[Østersjøen]].<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 113.</ref> Det kom til flere trefninger, bl.a. ved [[Møn]] og ved [[Falster]].<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 117.</ref>		Våren 1657 gikk Danmark–Norge til krig mot [[Sverige]], og den 23. juli fikk Lauritz Galtung, nå som admiral, kommandoen over syv skip i [[Østersjøen]].<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 113.</ref> Det kom til flere trefninger, bl.a. ved [[Møn]] og ved [[Falster]].<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 117.</ref>