Magistrat - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 9. des. 2018 kl. 22:46

2018-12-09T22:46:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2018 kl. 22:46
Linje 7:		Linje 7:
	Magistratene ble opphevet 1. juli 1922 (lov 9. mars 1917), men kommunene ble gitt adgang til å ansette en rent kommunal borgermester og rådmenn. I Kristiania kunne således de tre borgermestrene fortsette som kommunale tjenestemenn, men hver for seg fikk de reduserte arbeidsoppgaver idet man økte antallet til seks. En ny lovendring i 1938 medførte at borgermestertittelen falt bort.		Magistratene ble opphevet 1. juli 1922 (lov 9. mars 1917), men kommunene ble gitt adgang til å ansette en rent kommunal borgermester og rådmenn. I Kristiania kunne således de tre borgermestrene fortsette som kommunale tjenestemenn, men hver for seg fikk de reduserte arbeidsoppgaver idet man økte antallet til seks. En ny lovendring i 1938 medførte at borgermestertittelen falt bort.

	En svært omfattende ''Leksikonartikkel'' av ''Steinar Imsen'' ~~kan~~ finnes på Lokalhistoriewiki.no.<ref>[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Magistrat Magistrat] (Lokalhistoriewiki.no).</ref>		En svært omfattende ''Leksikonartikkel'' av ''Steinar Imsen'' finnes på Lokalhistoriewiki.no.<ref>[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Magistrat Magistrat] (Lokalhistoriewiki.no).</ref>

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Dag T. Hoelseth på 29. jul. 2017 kl. 22:54

2017-07-29T22:54:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2017 kl. 22:54
Linje 3:		Linje 3:
	Magistratens historiske røtter går helt tilbake til midten av 1200-tallet, selv om begrepet "magistrat" først oppstår ved midten av 1600-tallet. I Kristian IVs bylov av 1619 ble det fastslått at [[lensherre\|lensherrene]] skulle føre kontroll med byenes magistrater. Samtidig ble preget av borgerrepresentasjon svekket. Ved innføringen av eneveldet i 1660 ble magistratene oppnevnt av kongen, som en del av hans embetsverk.		Magistratens historiske røtter går helt tilbake til midten av 1200-tallet, selv om begrepet "magistrat" først oppstår ved midten av 1600-tallet. I Kristian IVs bylov av 1619 ble det fastslått at [[lensherre\|lensherrene]] skulle føre kontroll med byenes magistrater. Samtidig ble preget av borgerrepresentasjon svekket. Ved innføringen av eneveldet i 1660 ble magistratene oppnevnt av kongen, som en del av hans embetsverk.

	Magistratene besto på 1600-tallet av et relativt stort antall medlemmer, i Kristiania åtte mann. Antallet ble stadig redusert, og fra ca. 1690 til 1819 var det i Kristiania fire, deretter to, og fra 1828 tre. I de fleste småbyene var det bare én mann. Magistratens leder hadde fram til 1828 tittelen Magistratspresident, deretter [[~~Borgermester~~]], en tittel som tidligere var blitt brukt på nestlederen. De øvrige medlemmene ble kalt [[rådmann\|rådmenn]] helt fram til 1894, da alle ble kalt borgermestre.		Magistratene besto på 1600-tallet av et relativt stort antall medlemmer, i Kristiania åtte mann. Antallet ble stadig redusert, og fra ca. 1690 til 1819 var det i Kristiania fire, deretter to, og fra 1828 tre. I de fleste småbyene var det bare én mann. Magistratens leder hadde fram til 1828 tittelen Magistratspresident, deretter [[borgermester]], en tittel som tidligere var blitt brukt på nestlederen. De øvrige medlemmene ble kalt [[rådmann\|rådmenn]] helt fram til 1894, da alle ble kalt borgermestre.

	Magistratene ble opphevet 1. juli 1922 (lov 9. mars 1917), men kommunene ble gitt adgang til å ansette en rent kommunal borgermester og rådmenn. I Kristiania kunne således de tre borgermestrene fortsette som kommunale tjenestemenn, men hver for seg fikk de reduserte arbeidsoppgaver idet man økte antallet til seks. En ny lovendring i 1938 medførte at borgermestertittelen falt bort.		Magistratene ble opphevet 1. juli 1922 (lov 9. mars 1917), men kommunene ble gitt adgang til å ansette en rent kommunal borgermester og rådmenn. I Kristiania kunne således de tre borgermestrene fortsette som kommunale tjenestemenn, men hver for seg fikk de reduserte arbeidsoppgaver idet man økte antallet til seks. En ny lovendring i 1938 medførte at borgermestertittelen falt bort.

	En svært omfattende ''Leksikonartikkel'' av ''Steinar Imsen'' kan finnes på [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Magistrat Lokalhistoriewiki.no].		En svært omfattende ''Leksikonartikkel'' av ''Steinar Imsen'' kan finnes på Lokalhistoriewiki.no.<ref>[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Magistrat Magistrat] (Lokalhistoriewiki.no).</ref>

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Dag T. Hoelseth på 29. jul. 2017 kl. 22:51

2017-07-29T22:51:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2017 kl. 22:51
Linje 3:		Linje 3:
	Magistratens historiske røtter går helt tilbake til midten av 1200-tallet, selv om begrepet "magistrat" først oppstår ved midten av 1600-tallet. I Kristian IVs bylov av 1619 ble det fastslått at [[lensherre\|lensherrene]] skulle føre kontroll med byenes magistrater. Samtidig ble preget av borgerrepresentasjon svekket. Ved innføringen av eneveldet i 1660 ble magistratene oppnevnt av kongen, som en del av hans embetsverk.		Magistratens historiske røtter går helt tilbake til midten av 1200-tallet, selv om begrepet "magistrat" først oppstår ved midten av 1600-tallet. I Kristian IVs bylov av 1619 ble det fastslått at [[lensherre\|lensherrene]] skulle føre kontroll med byenes magistrater. Samtidig ble preget av borgerrepresentasjon svekket. Ved innføringen av eneveldet i 1660 ble magistratene oppnevnt av kongen, som en del av hans embetsverk.

	Magistratene besto på 1600-tallet av et relativt stort antall medlemmer, i Kristiania åtte mann. Antallet ble stadig redusert, og fra ca. 1690 til 1819 var det i Kristiania fire, deretter to, og fra 1828 tre. I de fleste småbyene var det bare én mann.		Magistratene besto på 1600-tallet av et relativt stort antall medlemmer, i Kristiania åtte mann. Antallet ble stadig redusert, og fra ca. 1690 til 1819 var det i Kristiania fire, deretter to, og fra 1828 tre. I de fleste småbyene var det bare én mann. Magistratens leder hadde fram til 1828 tittelen Magistratspresident, deretter [[Borgermester]], en tittel som tidligere var blitt brukt på nestlederen. De øvrige medlemmene ble kalt [[rådmann\|rådmenn]] helt fram til 1894, da alle ble kalt borgermestre.
	Magistratens leder hadde fram til 1828 tittelen Magistratspresident, deretter [[Borgermester]], en tittel som tidligere var blitt brukt på nestlederen. De øvrige medlemmene ble kalt [[rådmann\|rådmenn]] helt fram til 1894, da alle ble kalt borgermestre.
	Magistratene ble opphevet 1. juli 1922 (lov ~~av 09.03~~.1917), men kommunene ble gitt adgang til å ansette en rent kommunal borgermester og rådmenn. I Kristiania kunne således de tre borgermestrene fortsette som kommunale tjenestemenn, men hver for seg fikk de reduserte arbeidsoppgaver idet man økte antallet til seks. En ny lovendring i 1938 medførte at ~~Borgermestertittelen~~ falt bort.		Magistratene ble opphevet 1. juli 1922 (lov 9. mars 1917), men kommunene ble gitt adgang til å ansette en rent kommunal borgermester og rådmenn. I Kristiania kunne således de tre borgermestrene fortsette som kommunale tjenestemenn, men hver for seg fikk de reduserte arbeidsoppgaver idet man økte antallet til seks. En ny lovendring i 1938 medførte at borgermestertittelen falt bort.

	En svært omfattende ''Leksikonartikkel'' av ''Steinar Imsen'' kan finnes på [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Magistrat Lokalhistoriewiki.no].		En svært omfattende ''Leksikonartikkel'' av ''Steinar Imsen'' kan finnes på [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Magistrat Lokalhistoriewiki.no].

Elin Galtung Lihaug: Fjernet leksikonartikkelen

2013-04-14T17:50:58Z

Fjernet leksikonartikkelen

@@ Linje 7: / Linje 7: @@
 Magistratene ble opphevet 1. juli 1922 (lov av 09.03.1917), men kommunene ble gitt adgang til å ansette en rent kommunal borgermester og rådmenn. I Kristiania kunne således de tre borgermestrene fortsette som kommunale tjenestemenn, men hver for seg fikk de reduserte arbeidsoppgaver idet man økte antallet til seks. En ny lovendring i 1938 medførte at Borgermestertittelen falt bort.
-'''Leksikonartikkel''' av ''Steinar Imsen''
+En svært omfattende ''Leksikonartikkel'' av ''Steinar Imsen'' kan finnes på [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Magistrat Lokalhistoriewiki.no].
 ==Eksterne lenker==

Elin Galtung Lihaug: Utvidet med en leksikonartikkel fra Lokalhistoriewiki.no

2013-04-06T16:34:21Z

Utvidet med en leksikonartikkel fra Lokalhistoriewiki.no

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 Magistratene besto på 1600-tallet av et relativt stort antall medlemmer, i Kristiania åtte mann. Antallet ble stadig redusert, og fra ca. 1690 til 1819 var det i Kristiania fire, deretter to, og fra 1828 tre. I de fleste småbyene var det bare én mann.
 Magistratens leder hadde fram til 1828 tittelen Magistratspresident, deretter [[Borgermester]], en tittel som tidligere var blitt brukt på nestlederen. De øvrige medlemmene ble kalt [[rådmann|rådmenn]] helt fram til 1894, da alle ble kalt borgermestre.
 Magistratene ble opphevet 1. juli 1922 (lov av 09.03.1917), men kommunene ble gitt adgang til å ansette en rent kommunal borgermester og rådmenn. I Kristiania kunne således de tre borgermestrene fortsette som kommunale tjenestemenn, men hver for seg fikk de reduserte arbeidsoppgaver idet man økte antallet til seks. En ny lovendring i 1938 medførte at Borgermestertittelen falt bort.
 ==Eksterne lenker==

Elin Galtung Lihaug: Lagt til referanse til norsk Wikipedia

2013-04-06T16:24:56Z

Lagt til referanse til norsk Wikipedia

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2013 kl. 16:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Magistrat''' (fra latin ''magistratus'', øvrighet) var i [[Danmark]] og [[Norge]] betegnelsen på kollegiet av kongelige [[embetsmann\|embetsmenn]] som utgjorde byenes sivile administrasjon. ~~Magistraten besto av en eller flere~~ [[~~borgermester\|borgermestre~~]] og ~~[[rådmann\|rådmenn]], med en ''president'' som leder. Ordningen ble innført som en følge av [[enevelde]]t i 1660~~. ~~Magistraten ble~~ i ~~1922 avløst av kommunalt ansatte borgermestre~~, ~~senere rådmenn~~.		'''Magistrat'''<ref>Artikkelen er hentet fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Magistrat Norsk Wikipedia].</ref> (fra latin ''magistratus'', øvrighet) var i [[Danmark]] og [[Norge]] betegnelsen på kollegiet av et utvalg av byens husfaste menn og forskjellige kongelige [[embetsmann\|embetsmenn]] som som utgjorde byenes sivile administrasjon. I mange land var magistraten et rettslig [[embete]] med begrenset autoritet til å administrere og håndheve loven. En magistrat kan ha domsmakt i sivilsaker, kriminalsaker, eller begge deler.

	I ~~mange land er magistraten~~ et ~~rettslig~~ [[~~embete~~]] ~~med begrenset autoritet~~ til å ~~administrere~~ og ~~håndheve loven~~. En ~~magistrat kan ha domsmakt~~ i ~~sivilsaker, kriminalsaker, eller begge deler~~.		Magistratens historiske røtter går helt tilbake til midten av 1200-tallet, selv om begrepet "magistrat" først oppstår ved midten av 1600-tallet. I Kristian IVs bylov av 1619 ble det fastslått at [[lensherre\|lensherrene]] skulle føre kontroll med byenes magistrater. Samtidig ble preget av borgerrepresentasjon svekket. Ved innføringen av eneveldet i 1660 ble magistratene oppnevnt av kongen, som en del av hans embetsverk.

			Magistratene besto på 1600-tallet av et relativt stort antall medlemmer, i Kristiania åtte mann. Antallet ble stadig redusert, og fra ca. 1690 til 1819 var det i Kristiania fire, deretter to, og fra 1828 tre. I de fleste småbyene var det bare én mann.
			Magistratens leder hadde fram til 1828 tittelen Magistratspresident, deretter [[Borgermester]], en tittel som tidligere var blitt brukt på nestlederen. De øvrige medlemmene ble kalt [[rådmann\|rådmenn]] helt fram til 1894, da alle ble kalt borgermestre.
			Magistratene ble opphevet 1. juli 1922 (lov av 09.03.1917), men kommunene ble gitt adgang til å ansette en rent kommunal borgermester og rådmenn. I Kristiania kunne således de tre borgermestrene fortsette som kommunale tjenestemenn, men hver for seg fikk de reduserte arbeidsoppgaver idet man økte antallet til seks. En ny lovendring i 1938 medførte at Borgermestertittelen falt bort.

			==Eksterne lenker==
			*[http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?resultat=1&avansertSok=true&sokeVerdi=Magistrat&depotinstitusjonId=&fraAr=&tilAr=&arkivNivaer=1000&_arkivNivaer=on&_arkivNivaer=on&_arkivNivaer=on&_arkivNivaer=on&_arkivMedium=on&_arkivMedium=on&_arkivMedium=on&_arkivMedium=on&_arkivMedium=on&_arkivMedium=on&_digitalisert=on&landKode=&kommuneNr=&fylkeNr=&samfunnsSektorId=&naeringskategoriId=&forvaltningsomraadeId=&organisasjonskategoriId=&treffPerSide=20.on/ Magistratarkiv på Arkivportalen]

			==Referanser==
			<references/>

	[[Kategori:Verdslige embeter]]		[[Kategori:Verdslige embeter]]

Elin Galtung Lihaug: Ny side: '''Magistrat''' (fra latin ''magistratus'', øvrighet) var i Danmark og Norge betegnelsen på kollegiet av kongelige embetsmenn som utgjorde byenes sivile administras…

2012-08-24T10:02:08Z

Ny side: '''Magistrat''' (fra latin ''magistratus'', øvrighet) var i Danmark og Norge betegnelsen på kollegiet av kongelige embetsmenn som utgjorde byenes sivile administras…

Ny side

'''Magistrat''' (fra latin ''magistratus'', øvrighet) var i [[Danmark]] og [[Norge]] betegnelsen på kollegiet av kongelige [[embetsmann|embetsmenn]] som utgjorde byenes sivile administrasjon. Magistraten besto av en eller flere [[borgermester|borgermestre]] og [[rådmann|rådmenn]], med en ''president'' som leder. Ordningen ble innført som en følge av [[enevelde]]t i 1660. Magistraten ble i 1922 avløst av kommunalt ansatte borgermestre, senere rådmenn.

I mange land er magistraten et rettslig [[embete]] med begrenset autoritet til å administrere og håndheve loven. En magistrat kan ha domsmakt i sivilsaker, kriminalsaker, eller begge deler.

[[Kategori:Verdslige embeter]]