Middelalderen - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 28. feb. 2023 kl. 23:34

2023-02-28T23:34:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 23:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Middelalderen''' ([[latin]]: ''medium aevum'' eller ''media ætas'') betegner i ~~[[Europa\|~~europeisk]] historie perioden fra ~~[[antikken]]s~~ avslutning til tidlig moderne tid eller [[renessansen]]. Innen politisk historie har det vært vanlig å tidsfeste den mer presist til [[476]]–[[1453]], med henholdsvis det vest- og østromerske rikes fall som ytterpunktene.		'''Middelalderen''' ([[latin]]: ''medium aevum'' eller ''media ætas'') betegner i europeisk historie perioden fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen. Innen politisk historie har det vært vanlig å tidsfeste den mer presist til [[476]]–[[1453]], med henholdsvis det vest- og østromerske rikes fall som ytterpunktene.

	I dag brukes det vanligvis om perioden ca. 500–1500. Omskiftningene som markerer innledningen til middelalderen er Vestromerrikets fall, folkevandringene og kristendommens voksende innflytelse. Avslutningen av middelalderen skyldes den samlede effekt av endringene på [[1400-tallet\|1400]]–[[1500-tallet]], som skyldtes ~~[[boktrykking\|~~boktrykkerkunsten]], [[reformasjonen]], europeernes oversjøiske reiser, ildvåpen og østromerrikets fall ([[1453]]).		I dag brukes det vanligvis om perioden ca. 500–1500. Omskiftningene som markerer innledningen til middelalderen er Vestromerrikets fall, folkevandringene og kristendommens voksende innflytelse. Avslutningen av middelalderen skyldes den samlede effekt av endringene på [[1400-tallet\|1400]]–[[1500-tallet]], som skyldtes boktrykkerkunsten, reformasjonen, europeernes oversjøiske reiser, ildvåpen og østromerrikets fall ([[1453]]).

	== Begrepet «middelalder» ==		== Begrepet «middelalder» ==
Linje 9:		Linje 9:
	Etter hva man vet var det italieneren Giovanni Andrea Bussi som var den aller første som benyttet betegnelsen ''media tempestas'' i [[1469]]. Denne tredelingen av historien kom til å få en betydning i lang tid og danner egentlig også grunnlaget for historikernes oppdeling av historien den dag i dag. Derimot har man i høy grad forlatt renessansen negative syn på middelalderen som en unyttig ventetid på antikkens gjenfødelse i renessansen. I dag ser man mer en kontinuitet mellom middelalderen og den moderne tid.		Etter hva man vet var det italieneren Giovanni Andrea Bussi som var den aller første som benyttet betegnelsen ''media tempestas'' i [[1469]]. Denne tredelingen av historien kom til å få en betydning i lang tid og danner egentlig også grunnlaget for historikernes oppdeling av historien den dag i dag. Derimot har man i høy grad forlatt renessansen negative syn på middelalderen som en unyttig ventetid på antikkens gjenfødelse i renessansen. I dag ser man mer en kontinuitet mellom middelalderen og den moderne tid.

	Den latinske betegnelsen ble først fastlagt som media ætas etter en tid da flere betegnelser var i bruk. Det dreide seg om entallsformene (årstallene viser til første kjente bruk) ''media tempestas'' (1469), ''media ætas'' ([[1518]]), ''media antiquitas'' ([[1519]]), ''medium ævum'' ([[1604]]) og ''medium sæculum'' ([[1625]]) samt flertallsformene ''media tempora'' ([[1531]]) og ''media sæcula'' ([[1625]]). Denne vaklingen er sannsynligvis årsaken til at betegnelsen for perioden på engelsk (''Middle Ages''), nederlandsk (''Middeleeuwen''), russisk (''Средние века'') og islandsk (''miðaldir'') har flertallsform, mens den på de øvrige europeiske språk har entallsform. Det engelske begrepet «medieval», vanligvis stavet «mediaeval» ble første gang konstruert fra det latinske ordet medium ''ævum'', eller mer presist «middle epoch» (''midtepoken'') i [[opplysningstiden]] som en nedsettende beskrivelse av middelalderen.		Den latinske betegnelsen ble først fastlagt som media ætas etter en tid da flere betegnelser var i bruk. Det dreide seg om entallsformene (årstallene viser til første kjente bruk) ''media tempestas'' (1469), ''media ætas'' ([[1518]]), ''media antiquitas'' ([[1519]]), ''medium ævum'' ([[1604]]) og ''medium sæculum'' ([[1625]]) samt flertallsformene ''media tempora'' ([[1531]]) og ''media sæcula'' ([[1625]]). Denne vaklingen er sannsynligvis årsaken til at betegnelsen for perioden på engelsk (''Middle Ages''), nederlandsk (''Middeleeuwen''), russisk (''Средние века'') og islandsk (''miðaldir'') har flertallsform, mens den på de øvrige europeiske språk har entallsform. Det engelske begrepet «medieval», vanligvis stavet «mediaeval» ble første gang konstruert fra det latinske ordet medium ''ævum'', eller mer presist «middle epoch» (''midtepoken'') i opplysningstiden som en nedsettende beskrivelse av middelalderen.

	[[Fil:200px-Middle Ages-b.jpg\|thumb\|right\|200px\|Byggeplass under høymiddelalderen.]]		[[Fil:200px-Middle Ages-b.jpg\|thumb\|right\|200px\|Byggeplass under høymiddelalderen.]]
Linje 18:		Linje 18:

	== Nordisk middelalder ==		== Nordisk middelalder ==
	Oppdelingen av historien i tre perioder ble introdusert i [[Danmark]] av den kongelige historiograf [[Jon Jakobsen Venusinus]] i skriftet ''De historia dissertatio prima, qva ejus definitio et divisio comprehenditur'' fra [[1604]] hvor han skjelner mellom'' ætas prisca, ætas media'' og ''ætas recentior''. Så sent som i Ludvig Holbergs ''Synopsis Historiæ Universalis'' fra [[1733]] benyttes fortsatt oppdelingen av de fire verdensmonarkier, men Holberg kjente og brukte også begrepet middelalder («Middel Alder», «Middel-Alder», «middel Alderen») i likhet med de noe yngre historikere [[Peter Friderich Suhm]] («den midlere Historie») og [[Gerhard Schøning]] («de saakaldte midlere Tider»). [[Ove Høegh-Guldberg]] benyttet i sin ''Verdens Historie'' ([[1768]]–[[1772]]) en oppdeling i seks verdensaldre.		Oppdelingen av historien i tre perioder ble introdusert i Danmark av den kongelige historiograf Jon Jakobsen Venusinus i skriftet ''De historia dissertatio prima, qva ejus definitio et divisio comprehenditur'' fra [[1604]] hvor han skjelner mellom'' ætas prisca, ætas media'' og ''ætas recentior''. Så sent som i Ludvig Holbergs ''Synopsis Historiæ Universalis'' fra [[1733]] benyttes fortsatt oppdelingen av de fire verdensmonarkier, men Holberg kjente og brukte også begrepet middelalder («Middel Alder», «Middel-Alder», «middel Alderen») i likhet med de noe yngre historikere Peter Friderich Suhm («den midlere Historie») og Gerhard Schøning («de saakaldte midlere Tider»). Ove Høegh-Guldberg benyttet i sin ''Verdens Historie'' ([[1768]]–[[1772]]) en oppdeling i seks verdensaldre.

	Middelalderen i ~~[[Norden\|~~nordisk]] sammenheng har en noe annen periodeinndeling enn i det sydlige Europa. Vanligvis brukes begrepet middelalder om perioden fra ca [[1000]] til [[1536]] og betegner således den periode hvor kristendommen ble innført i Norden, helt frem til [[reformasjonen]].		Middelalderen i nordisk sammenheng har en noe annen periodeinndeling enn i det sydlige Europa. Vanligvis brukes begrepet middelalder om perioden fra ca [[1000]] til [[1536]] og betegner således den periode hvor kristendommen ble innført i Norden, helt frem til [[reformasjonen]].

	Ofte regner man middelalderens begynnelse da [[vikingtiden]] sluttet, noe som i [[Norge]] ofte blir satt symbolsk til kong [[Harald ~~Hardråde]]s~~ fall i [[slaget ved Stamford Bridge]] i [[1066]]. I Danmark settes denne tiden til ca [[1050]] da [[Svein Estridsson]] brakte Danmark inn i middelalderen. I [[Sverige]] setter man ofte vikingtidens slutt ved omkring år [[1060]] da [[Ynglingeætten]] døde ut, og den varer fram til [[Gustav Vasa]] velges til konge i år [[1563]].		Ofte regner man middelalderens begynnelse da vikingtiden sluttet, noe som i Norge ofte blir satt symbolsk til kong Harald Hardrådes fall i slaget ved Stamford Bridge i [[1066]]. I Danmark settes denne tiden til ca [[1050]] da Svein Estridsson brakte Danmark inn i middelalderen. I [[Sverige]] setter man ofte vikingtidens slutt ved omkring år [[1060]] da [[Ynglingeætten]] døde ut, og den varer fram til Gustav Vasa velges til konge i år [[1563]].

	Grovt sett ser man middelalderens begynnelse i Norden som den kristne kirkens sentrale posisjon, og ved at makten i samfunnet var delt mellom kongemakt, adel og kirke. Både for Danmark og Norge ser man ofte på middelalderens slutt ved [[reformasjonen]] i 1536. Da ble det tredelte forholdet endret ved at kirken mistet mye av sin politiske makt. Siste del av nordisk middelalder er da preget av ~~[[enevelde]]ts~~ stilling i samfunnet, foruten framveksten av en ny klasse i byene, ~~[[borgerskap]]et~~.		Grovt sett ser man middelalderens begynnelse i Norden som den kristne kirkens sentrale posisjon, og ved at makten i samfunnet var delt mellom kongemakt, adel og kirke. Både for Danmark og Norge ser man ofte på middelalderens slutt ved reformasjonen i 1536. Da ble det tredelte forholdet endret ved at kirken mistet mye av sin politiske makt. Siste del av nordisk middelalder er da preget av eneveldets stilling i samfunnet, foruten framveksten av en ny klasse i byene, borgerskapet.

	Historikere bruker ofte følgende oppdeling av den nordisk middelalder:		Historikere bruker ofte følgende oppdeling av den nordisk middelalder:
Linje 33:		Linje 33:

	== Litteratur på norsk ==		== Litteratur på norsk ==
	* [[Sverre ~~Bagge]]:~~ ''Europa tar form : år 300 til 1350'' Vanligst brukte innføringsverk i middelalderhistorie ved norske universitet. Cappelen 2004 (1.utg. 1986) ISBN 82-02-19813-5		* Bagge, Sverre. ''Europa tar form : år 300 til 1350'' Vanligst brukte innføringsverk i middelalderhistorie ved norske universitet. Cappelen 2004 (1.utg. 1986) ISBN 82-02-19813-5
	* [[Steinar ~~Imsen]]:~~ ''Europa 1300-1550'' Innføringsverk i senmiddelalderhistorie. Universitetsforlaget 2000 (1. utg. 1984) ISBN 82-00-45406-1		* Imsen, Steinar. ''Europa 1300-1550'' Innføringsverk i senmiddelalderhistorie. Universitetsforlaget 2000 (1. utg. 1984) ISBN 82-00-45406-1

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

	* [http://www.the-orb.net/ The Online Reference Book for Medieval Studies (engelsk)]		* [http://www.the-orb.net/ The Online Reference Book for Medieval Studies (engelsk)]


	[[Kategori:Middelalderen\| ]]		[[Kategori:Middelalderen\| ]]

Rune Nedrud på 15. jul. 2012 kl. 20:53

2012-07-15T20:53:30Z

Rune Nedrud: Ny side: '''Middelalderen''' (latin: ''medium aevum'' eller ''media ætas'') betegner i europeisk historie perioden fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller [[ren…

2012-07-15T20:39:31Z

Ny side: '''Middelalderen''' (latin: ''medium aevum'' eller ''media ætas'') betegner i europeisk historie perioden fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller [[ren…

Ny side

'''Middelalderen''' ([[latin]]: ''medium aevum'' eller ''media ætas'') betegner i [[Europa|europeisk]] historie perioden fra [[antikken]]s avslutning til [[tidlig moderne tid]] eller [[renessansen]]. Innen politisk historie har det vært vanlig å tidsfeste den mer presist til [[476]]–[[1453]], med henholdsvis det vest- og østromerske rikes fall som ytterpunktene.

I dag brukes det vanligvis om perioden ca. 500–1500. Omskiftningene som markerer innledningen til middelalderen er Vestromerrikets fall, folkevandringene og kristendommens voksende innflytelse. Avslutningen av middelalderen skyldes den samlede effekt av endringene på [[1400-tallet|1400]]–[[1500-tallet]], som skyldtes [[boktrykking|boktrykkerkunsten]], [[reformasjonen]], europeernes [[Oppdagelsestiden|oversjøiske reiser]], [[ildvåpen|ildvåpnene]] og [[Bysants|østromerrikets]] fall ([[1453]]).

== Begrepet «middelalder» ==
[[Fil:Conversation-saints 01.jpg|thumb|left|200px|Tegning i et håndskrift fra middelalderen.]]
«Middelalder» er et konstruert begrep som ble skapt av [[Italia|italienske]] [[Humanisme|humanister]] i renessansen på begynnelsen av [[1400-tallet]]. Inntil da og i lang tid etter var det vanlig å dele historien opp i [[seks verdensaldre]] med utgangspunkt i de seks skapelsesdager i [[Bibelen]], eller i [[de fire verdensmonarkier]] med utgangspunkt i ''[[Daniels bok|Dan]] 2,40.'' De tidligste historikere i renessansen, med [[Francesco Petrarca]] som den første, opererte isteden med kun to perioder i historien: Antikken og «den mørke tid». På midten av 1400-tallet var det en utbredt oppfatning at historien var kommet ut av den mørke tid og inn i den moderne tid. Derfor beskrev man tiden mellom sin egen tid og antikken som den «tiden i mellom», derav «middelalderen».

Etter hva man vet var det italieneren [[Giovanni Andrea Bussi]] som var den aller første som benyttet betegnelsen ''media tempestas'' i [[1469]]. Denne tredelingen av historien kom til å få en betydning i lang tid og danner egentlig også grunnlaget for historikernes oppdeling av historien den dag i dag. Derimot har man i høy grad forlatt renessansen negative syn på middelalderen som en unyttig ventetid på antikkens gjenfødelse i renessansen. I dag ser man mer en kontinuitet mellom middelalderen og den moderne tid.

Den latinske betegnelsen ble først fastlagt som media ætas etter en tid da flere betegnelser var i bruk. Det dreide seg om entallsformene (årstallene viser til første kjente bruk) ''media tempestas'' (1469), ''media ætas'' ([[1518]]), ''media antiquitas'' ([[1519]]), ''medium ævum'' ([[1604]]) og ''medium sæculum'' ([[1625]]) samt flertallsformene ''media tempora'' ([[1531]]) og ''media sæcula'' ([[1625]]). Denne vaklingen er sannsynligvis årsaken til at betegnelsen for perioden på engelsk (''Middle Ages''), nederlandsk (''Middeleeuwen''), russisk (''Средние века'') og islandsk (''miðaldir'') har flertallsform, mens den på de øvrige europeiske språk har entallsform. Det engelske begrepet «medieval», vanligvis stavet «mediaeval» ble første gang konstruert fra det latinske ordet medium ''ævum'', eller mer presist «middle epoch» (''midtepoken'') i [[opplysningstiden]] som en nedsettende beskrivelse av middelalderen.

[[Fil:Middle Ages-b.jpg|thumb|right|200px|Byggeplass under høymiddelalderen.]]
I moderne tid, etter [[den første verdenskrig]], etter påtrykk fra historikerne [[Henri Pirenne]] og [[Johan Huizinga]], har det blitt vanlig å dele middelalderen inn i tre perioder:
* [[Tidlig middelalder]] (ca. 500-1000)
* [[Høymiddelalder]] (ca. 1000-1300)
* [[Senmiddelalderen|Senmiddelalder]] (ca. 1300-1500)

== Nordisk middelalder ==
Oppdelingen av historien i tre perioder ble introdusert i [[Danmark]] av den kongelige historiograf [[Jon Jakobsen Venusinus]] i skriftet ''De historia dissertatio prima, qva ejus definitio et divisio comprehenditur'' fra [[1604]] hvor han skjelner mellom'' ætas prisca, ætas media'' og ''ætas recentior''. Så sent som i [[Ludvig Holberg]]s ''Synopsis Historiæ Universalis'' fra [[1733]] benyttes fortsatt oppdelingen av de fire verdensmonarkier, men Holberg kjente og brukte også begrepet middelalder («Middel Alder», «Middel-Alder», «middel Alderen») i likhet med de noe yngre historikere [[Peter Friderich Suhm]] («den midlere Historie») og [[Gerhard Schøning]] («de saakaldte midlere Tider»). [[Ove Høegh-Guldberg]] benyttet i sin ''Verdens Historie'' ([[1768]]–[[1772]]) en oppdeling i seks verdensaldre.

Middelalderen i [[Norden|nordisk]] sammenheng har en noe annen periodeinndeling enn i det sydlige Europa. Vanligvis brukes begrepet middelalder om perioden fra ca [[1000]] til [[1536]] og betegner således den periode hvor [[kristendom]]men ble innført i Norden, helt frem til [[reformasjonen]].

Ofte regner man middelalderens begynnelse da [[vikingtiden]] sluttet, noe som i [[Norge]] ofte blir satt symbolsk til kong [[Harald Hardråde]]s fall i [[slaget ved Stamford Bridge]] i [[1066]]. I Danmark settes denne tiden til ca [[1050]] da [[Svein Estridsson]] brakte Danmark inn i middelalderen. I [[Sverige]] setter man ofte vikingtidens slutt ved omkring år [[1060]] da [[Ynglingeætten]] døde ut, og den varer fram til [[Gustav Vasa]] velges til konge i år [[1563]].

Grovt sett ser man middelalderens begynnelse i Norden som den kristne kirkens sentrale posisjon, og ved at makten i samfunnet var delt mellom kongemakt, adel og kirke. Både for Danmark og Norge ser man ofte på middelalderens slutt ved [[reformasjonen]] i 1536. Da ble det tredelte forholdet endret ved at kirken mistet mye av sin politiske makt. Siste del av nordisk middelalder er da preget av [[enevelde]]ts stilling i samfunnet, foruten framveksten av en ny klasse i byene, [[borgerskap]]et.

Historikere bruker ofte følgende oppdeling av den nordisk middelalder:
* [[Vikingtiden]] (ca. [[800]]-[[1066]])
* [[Tidlig middelalder]] (ca. [[1050]]–[[1200]])
* [[Høymiddelalder]] ([[1200]]–[[1400]])
* [[Senmiddelalderen|Senmiddelalder]] ([[1400]]–[[1536]

== Litteratur på norsk ==
* [[Sverre Bagge]]: ''Europa tar form : år 300 til 1350'' Vanligst brukte innføringsverk i middelalderhistorie ved norske universitet. Cappelen 2004 (1.utg. 1986) ISBN 82-02-19813-5
* [[Steinar Imsen]]: ''Europa 1300-1550'' Innføringsverk i senmiddelalderhistorie. Universitetsforlaget 2000 (1. utg. 1984) ISBN 82-00-45406-1

== Eksterne lenker ==

* [http://www.the-orb.net/ The Online Reference Book for Medieval Studies (engelsk)]

[[Kategori:Middelalderen| ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2012 kl. 20:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''Middelalderen''' ([[latin]]: ''medium aevum'' eller ''media ætas'') betegner i [[Europa\|europeisk]] historie perioden fra [[antikken]]s avslutning til [[tidlig moderne tid]] eller [[renessansen]]. Innen politisk historie har det vært vanlig å tidsfeste den mer presist til [[476]]–[[1453]], med henholdsvis det vest- og østromerske rikes fall som ytterpunktene.		'''Middelalderen''' ([[latin]]: ''medium aevum'' eller ''media ætas'') betegner i [[Europa\|europeisk]] historie perioden fra [[antikken]]s avslutning til tidlig moderne tid eller [[renessansen]]. Innen politisk historie har det vært vanlig å tidsfeste den mer presist til [[476]]–[[1453]], med henholdsvis det vest- og østromerske rikes fall som ytterpunktene.

	I dag brukes det vanligvis om perioden ca. 500–1500. Omskiftningene som markerer innledningen til middelalderen er Vestromerrikets fall, folkevandringene og kristendommens voksende innflytelse. Avslutningen av middelalderen skyldes den samlede effekt av endringene på [[1400-tallet\|1400]]–[[1500-tallet]], som skyldtes [[boktrykking\|boktrykkerkunsten]], [[reformasjonen]], europeernes ~~[[Oppdagelsestiden\|~~oversjøiske reiser]], [[ildvåpen~~\|ildvåpnene]]~~ og ~~[[Bysants\|~~østromerrikets]] fall ([[1453]]).		I dag brukes det vanligvis om perioden ca. 500–1500. Omskiftningene som markerer innledningen til middelalderen er Vestromerrikets fall, folkevandringene og kristendommens voksende innflytelse. Avslutningen av middelalderen skyldes den samlede effekt av endringene på [[1400-tallet\|1400]]–[[1500-tallet]], som skyldtes [[boktrykking\|boktrykkerkunsten]], [[reformasjonen]], europeernes oversjøiske reiser, ildvåpen og østromerrikets fall ([[1453]]).

	== Begrepet «middelalder» ==		== Begrepet «middelalder» ==
	[[Fil:Conversation-saints 01.jpg\|thumb\|left\|200px\|Tegning i et håndskrift fra middelalderen.]]		[[Fil:200px-Conversation-saints 01.jpg\|thumb\|left\|200px\|Tegning i et håndskrift fra middelalderen.]]
	«Middelalder» er et konstruert begrep som ble skapt av ~~[[Italia\|~~italienske~~]] [[Humanisme\|~~humanister]] i renessansen på begynnelsen av [[1400-tallet]]. Inntil da og i lang tid etter var det vanlig å dele historien opp i [[seks verdensaldre]] med utgangspunkt i de seks skapelsesdager i [[Bibelen]], eller i [[de fire verdensmonarkier]] med utgangspunkt i ''[[Daniels bok~~\|Dan]]~~ 2,40.'' De tidligste historikere i renessansen, med [[Francesco Petrarca]] som den første, opererte isteden med kun to perioder i historien: Antikken og «den mørke tid». På midten av 1400-tallet var det en utbredt oppfatning at historien var kommet ut av den mørke tid og inn i den moderne tid. Derfor beskrev man tiden mellom sin egen tid og antikken som den «tiden i mellom», derav «middelalderen».		«Middelalder» er et konstruert begrep som ble skapt av italienske humanister i renessansen på begynnelsen av [[1400-tallet]]. Inntil da og i lang tid etter var det vanlig å dele historien opp i seks verdensaldre med utgangspunkt i de seks skapelsesdager i Bibelen, eller i de fire verdensmonarkier med utgangspunkt i ''Daniels bok 2,40.'' De tidligste historikere i renessansen, med Francesco Petrarca som den første, opererte isteden med kun to perioder i historien: Antikken og «den mørke tid». På midten av 1400-tallet var det en utbredt oppfatning at historien var kommet ut av den mørke tid og inn i den moderne tid. Derfor beskrev man tiden mellom sin egen tid og antikken som den «tiden i mellom», derav «middelalderen».

	Etter hva man vet var det italieneren [[Giovanni Andrea Bussi]] som var den aller første som benyttet betegnelsen ''media tempestas'' i [[1469]]. Denne tredelingen av historien kom til å få en betydning i lang tid og danner egentlig også grunnlaget for historikernes oppdeling av historien den dag i dag. Derimot har man i høy grad forlatt renessansen negative syn på middelalderen som en unyttig ventetid på antikkens gjenfødelse i renessansen. I dag ser man mer en kontinuitet mellom middelalderen og den moderne tid.		Etter hva man vet var det italieneren Giovanni Andrea Bussi som var den aller første som benyttet betegnelsen ''media tempestas'' i [[1469]]. Denne tredelingen av historien kom til å få en betydning i lang tid og danner egentlig også grunnlaget for historikernes oppdeling av historien den dag i dag. Derimot har man i høy grad forlatt renessansen negative syn på middelalderen som en unyttig ventetid på antikkens gjenfødelse i renessansen. I dag ser man mer en kontinuitet mellom middelalderen og den moderne tid.

	Den latinske betegnelsen ble først fastlagt som media ætas etter en tid da flere betegnelser var i bruk. Det dreide seg om entallsformene (årstallene viser til første kjente bruk) ''media tempestas'' (1469), ''media ætas'' ([[1518]]), ''media antiquitas'' ([[1519]]), ''medium ævum'' ([[1604]]) og ''medium sæculum'' ([[1625]]) samt flertallsformene ''media tempora'' ([[1531]]) og ''media sæcula'' ([[1625]]). Denne vaklingen er sannsynligvis årsaken til at betegnelsen for perioden på engelsk (''Middle Ages''), nederlandsk (''Middeleeuwen''), russisk (''Средние века'') og islandsk (''miðaldir'') har flertallsform, mens den på de øvrige europeiske språk har entallsform. Det engelske begrepet «medieval», vanligvis stavet «mediaeval» ble første gang konstruert fra det latinske ordet medium ''ævum'', eller mer presist «middle epoch» (''midtepoken'') i [[opplysningstiden]] som en nedsettende beskrivelse av middelalderen.		Den latinske betegnelsen ble først fastlagt som media ætas etter en tid da flere betegnelser var i bruk. Det dreide seg om entallsformene (årstallene viser til første kjente bruk) ''media tempestas'' (1469), ''media ætas'' ([[1518]]), ''media antiquitas'' ([[1519]]), ''medium ævum'' ([[1604]]) og ''medium sæculum'' ([[1625]]) samt flertallsformene ''media tempora'' ([[1531]]) og ''media sæcula'' ([[1625]]). Denne vaklingen er sannsynligvis årsaken til at betegnelsen for perioden på engelsk (''Middle Ages''), nederlandsk (''Middeleeuwen''), russisk (''Средние века'') og islandsk (''miðaldir'') har flertallsform, mens den på de øvrige europeiske språk har entallsform. Det engelske begrepet «medieval», vanligvis stavet «mediaeval» ble første gang konstruert fra det latinske ordet medium ''ævum'', eller mer presist «middle epoch» (''midtepoken'') i [[opplysningstiden]] som en nedsettende beskrivelse av middelalderen.

	[[Fil:Middle Ages-b.jpg\|thumb\|right\|200px\|Byggeplass under høymiddelalderen.]]		[[Fil:200px-Middle Ages-b.jpg\|thumb\|right\|200px\|Byggeplass under høymiddelalderen.]]
	I moderne tid, etter [[den første verdenskrig]], etter påtrykk fra historikerne [[Henri Pirenne]] og [[Johan Huizinga]], har det blitt vanlig å dele middelalderen inn i tre perioder:		I moderne tid, etter [[den første verdenskrig]], etter påtrykk fra historikerne Henri Pirenne og Johan Huizinga, har det blitt vanlig å dele middelalderen inn i tre perioder:
	* [[Tidlig middelalder]] (ca. 500-1000)		* [[Tidlig middelalder]] (ca. 500-1000)
	* [[Høymiddelalder]] (ca. 1000-1300)		* [[Høymiddelalder]] (ca. 1000-1300)
Linje 18:		Linje 18:

	== Nordisk middelalder ==		== Nordisk middelalder ==
	Oppdelingen av historien i tre perioder ble introdusert i [[Danmark]] av den kongelige historiograf [[Jon Jakobsen Venusinus]] i skriftet ''De historia dissertatio prima, qva ejus definitio et divisio comprehenditur'' fra [[1604]] hvor han skjelner mellom'' ætas prisca, ætas media'' og ''ætas recentior''. Så sent som i [[Ludvig ~~Holberg]]s~~ ''Synopsis Historiæ Universalis'' fra [[1733]] benyttes fortsatt oppdelingen av de fire verdensmonarkier, men Holberg kjente og brukte også begrepet middelalder («Middel Alder», «Middel-Alder», «middel Alderen») i likhet med de noe yngre historikere [[Peter Friderich Suhm]] («den midlere Historie») og [[Gerhard Schøning]] («de saakaldte midlere Tider»). [[Ove Høegh-Guldberg]] benyttet i sin ''Verdens Historie'' ([[1768]]–[[1772]]) en oppdeling i seks verdensaldre.		Oppdelingen av historien i tre perioder ble introdusert i [[Danmark]] av den kongelige historiograf [[Jon Jakobsen Venusinus]] i skriftet ''De historia dissertatio prima, qva ejus definitio et divisio comprehenditur'' fra [[1604]] hvor han skjelner mellom'' ætas prisca, ætas media'' og ''ætas recentior''. Så sent som i Ludvig Holbergs ''Synopsis Historiæ Universalis'' fra [[1733]] benyttes fortsatt oppdelingen av de fire verdensmonarkier, men Holberg kjente og brukte også begrepet middelalder («Middel Alder», «Middel-Alder», «middel Alderen») i likhet med de noe yngre historikere [[Peter Friderich Suhm]] («den midlere Historie») og [[Gerhard Schøning]] («de saakaldte midlere Tider»). [[Ove Høegh-Guldberg]] benyttet i sin ''Verdens Historie'' ([[1768]]–[[1772]]) en oppdeling i seks verdensaldre.

	Middelalderen i [[Norden\|nordisk]] sammenheng har en noe annen periodeinndeling enn i det sydlige Europa. Vanligvis brukes begrepet middelalder om perioden fra ca [[1000]] til [[1536]] og betegner således den periode hvor ~~[[kristendom]]men~~ ble innført i Norden, helt frem til [[reformasjonen]].		Middelalderen i [[Norden\|nordisk]] sammenheng har en noe annen periodeinndeling enn i det sydlige Europa. Vanligvis brukes begrepet middelalder om perioden fra ca [[1000]] til [[1536]] og betegner således den periode hvor kristendommen ble innført i Norden, helt frem til [[reformasjonen]].

	Ofte regner man middelalderens begynnelse da [[vikingtiden]] sluttet, noe som i [[Norge]] ofte blir satt symbolsk til kong [[Harald Hardråde]]s fall i [[slaget ved Stamford Bridge]] i [[1066]]. I Danmark settes denne tiden til ca [[1050]] da [[Svein Estridsson]] brakte Danmark inn i middelalderen. I [[Sverige]] setter man ofte vikingtidens slutt ved omkring år [[1060]] da [[Ynglingeætten]] døde ut, og den varer fram til [[Gustav Vasa]] velges til konge i år [[1563]].		Ofte regner man middelalderens begynnelse da [[vikingtiden]] sluttet, noe som i [[Norge]] ofte blir satt symbolsk til kong [[Harald Hardråde]]s fall i [[slaget ved Stamford Bridge]] i [[1066]]. I Danmark settes denne tiden til ca [[1050]] da [[Svein Estridsson]] brakte Danmark inn i middelalderen. I [[Sverige]] setter man ofte vikingtidens slutt ved omkring år [[1060]] da [[Ynglingeætten]] døde ut, og den varer fram til [[Gustav Vasa]] velges til konge i år [[1563]].