Mitokondrier - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 21. des. 2022 kl. 14:51

2022-12-21T14:51:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2022 kl. 14:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Mitokondrier''' er små strukturer som vi finner i cellene, men utenfor selve cellekjernen. Mitokondrier arver vi kun fra våre mødre og fordi de har sitt eget DNA, kan vi bruke disse til å spore morslinjer. Fordi mitokondriene er svært små, ikke kompliserte og finnes i store mengder, er det mye enklere og billigere å undersøke. Mitokondriets DNA (forkortet mtDNA) er organisert i en ring av 16 569 basepar, til sammenligning med Y-~~DNAet~~ som er 57 millioner basepar langt, så er det mye mindre informasjon å finne. Sjansen for at en av disse basene får en ny genvariant er såpass liten at det kan gå 300–500 år før noe endres. Mitokondrier arves altså uforandret fra mor til barn i mange generasjoner og kan derfor brukes til å bekrefte om to personer deler en morslinje.		'''Mitokondrier''' er små strukturer som vi finner i cellene, men utenfor selve cellekjernen. Mitokondrier arver vi kun fra våre mødre og fordi de har sitt eget [[DNA]], kan vi bruke disse til å spore morslinjer. Fordi mitokondriene er svært små, ikke kompliserte og finnes i store mengder, er det mye enklere og billigere å undersøke. Mitokondriets DNA (forkortet mtDNA) er organisert i en ring av 16 569 basepar, til sammenligning med Y-DNA-et som er 57 millioner basepar langt, så er det mye mindre informasjon å finne. Sjansen for at en av disse basene får en ny genvariant er såpass liten at det kan gå 300–500 år før noe endres. Mitokondrier arves altså uforandret fra mor til barn i mange generasjoner og kan derfor brukes til å bekrefte om to personer deler en morslinje.

	==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==		==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==

	==Referanser==		==Referanser==
	~~<references/>~~		{{Referanser\| }}

	==Litteratur==		==Litteratur==

Dag T. Hoelseth på 14. jun. 2021 kl. 20:22

2021-06-14T20:22:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 20:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''Mitokondrier''', er små strukturer som vi finner i cellene, men utenfor selve cellekjernen. Mitokondrier arver vi kun fra våre mødre og fordi de har sitt eget DNA, kan vi bruke disse til å spore morslinjer. Fordi mitokondriene er svært små, ikke kompliserte og finnes i store mengder, er det mye enklere og billigere å undersøke. Mitokondriets DNA (forkortet mtDNA) er organisert i en ring av 16.569 basepar, til sammenligning med Y-DNAet som er 57 millioner basepar langt, så er det mye mindre informasjon å finne. Sjansen for at en av disse basene får en ny genvariant er såpass liten at det kan gå 300-500 år før noe endres. Mitokondrier arves altså uforandret fra mor til barn i mange generasjoner og kan derfor brukes til å bekrefte om to personer deler en morslinje.		'''Mitokondrier''' er små strukturer som vi finner i cellene, men utenfor selve cellekjernen. Mitokondrier arver vi kun fra våre mødre og fordi de har sitt eget DNA, kan vi bruke disse til å spore morslinjer. Fordi mitokondriene er svært små, ikke kompliserte og finnes i store mengder, er det mye enklere og billigere å undersøke. Mitokondriets DNA (forkortet mtDNA) er organisert i en ring av 16 569 basepar, til sammenligning med Y-DNAet som er 57 millioner basepar langt, så er det mye mindre informasjon å finne. Sjansen for at en av disse basene får en ny genvariant er såpass liten at det kan gå 300–500 år før noe endres. Mitokondrier arves altså uforandret fra mor til barn i mange generasjoner og kan derfor brukes til å bekrefte om to personer deler en morslinje.

	==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==		==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==

Davidwhowden: Ny side: '''Mitokondrier''', er små strukturer som vi finner i cellene, men utenfor selve cellekjernen. Mitokondrier arver vi kun fra våre mødre og fordi de har sitt eget DNA, kan vi bruke dis…

2018-04-17T23:37:33Z

Ny side: '''Mitokondrier''', er små strukturer som vi finner i cellene, men utenfor selve cellekjernen. Mitokondrier arver vi kun fra våre mødre og fordi de har sitt eget DNA, kan vi bruke dis…

Ny side

'''Mitokondrier''', er små strukturer som vi finner i cellene, men utenfor selve cellekjernen. Mitokondrier arver vi kun fra våre mødre og fordi de har sitt eget DNA, kan vi bruke disse til å spore morslinjer. Fordi mitokondriene er svært små, ikke kompliserte og finnes i store mengder, er det mye enklere og billigere å undersøke. Mitokondriets DNA (forkortet mtDNA) er organisert i en ring av 16.569 basepar, til sammenligning med Y-DNAet som er 57 millioner basepar langt, så er det mye mindre informasjon å finne. Sjansen for at en av disse basene får en ny genvariant er såpass liten at det kan gå 300-500 år før noe endres. Mitokondrier arves altså uforandret fra mor til barn i mange generasjoner og kan derfor brukes til å bekrefte om to personer deler en morslinje.

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Bojs, Karin: ''Min europeiske familie, de siste 54 000 årene'', Spartacus forlag A/S, 2017.

==Eksterne lenker==

[[Kategori: Faguttrykk innen genetisk genealogi]]