Odel - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 11. mar. 2023 kl. 10:49

2023-03-11T10:49:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2023 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	Løsningsrett for slekten til jord på landet, regulert i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten, populært kalt «odelsloven».<ref>[https://lovdata.no/lov/1974-06-28-58 Odelsloven] (Lovdata).</ref>		Løsningsrett for slekten til jord på landet, regulert i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten, populært kalt «odelsloven».<ref>[https://lovdata.no/lov/1974-06-28-58 Odelsloven] (Lovdata.no).</ref>

	Eier av jord som kan hevdes til odelsjord, kan tinglyse en erklæring om at eiendommen skal være fri for odel.		Eier av jord som kan hevdes til odelsjord, kan tinglyse en erklæring om at eiendommen skal være fri for odel.

Dag T. Hoelseth: /* Dødsboskifte */

2023-03-11T10:48:48Z

Dødsboskifte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2023 kl. 10:48
Linje 20:		Linje 20:

	==Dødsboskifte==		==Dødsboskifte==
	Odelsretten kan også gjøres gjeldende på dødsboskifte. Etterlater avdøde seg en odelseiendom, kan den av arvingene som har best odelsrett, forlange eiendommen utlagt til seg, jf. ~~skifteloven~~ § 62.<ref>[https://lovdata.no/lov/1930-02-21/§62 ~~Skifteloven~~ (1930) § 62].</ref> Verdsettelsen skjer her etter de nevnte prinsipper, og overtakeren får bo- og driveplikt, men bare i 5 år. Slik bo- og driveplikt inntrer for øvrig også når en odelsberettiget på annet vis overtar en eiendom som han har odelsrett til.		Odelsretten kan også gjøres gjeldende på dødsboskifte. Etterlater avdøde seg en odelseiendom, kan den av arvingene som har best odelsrett, forlange eiendommen utlagt til seg, jf. arveloven § 108.<ref>[https://lovdata.no/lov/2019-06-14-21/§108 Lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven) § 108] (Lovdata.no). Se også nå opphevet [https://lovdata.no/lov/1930-02-21/§62 lov om skifte (1930) § 62] (Lovdata.no).</ref> Verdsettelsen skjer her etter de nevnte prinsipper, og overtakeren får bo- og driveplikt, men bare i 5 år. Slik bo- og driveplikt inntrer for øvrig også når en odelsberettiget på annet vis overtar en eiendom som han har odelsrett til.

	==Historikk==		==Historikk==

Dag T. Hoelseth på 6. sep. 2021 kl. 05:33

2021-09-06T05:33:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2021 kl. 05:33
Linje 33:		Linje 33:

	[[Kategori:Norges lover]]		[[Kategori:Norges lover]]
			[[Kategori:Odelsrett]]

Dag T. Hoelseth: /* Odelsberettigede */

2017-12-26T21:17:10Z

Odelsberettigede

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2017 kl. 21:17
Linje 4:		Linje 4:

	==Odelsberettigede==		==Odelsberettigede==
	Skal man kunne hevde odelsrett til en eiendom kreves full eiendomsrett i 20 år av samme person. Eiertiden til flere innen slekten kan legges sammen for å få 20 år tilsammen.Når en person har fått hevd på odel, får også etterkommerne odelsrett forutsatt at noen av foreldrene, besteforeldrene eller foreldrenes søsken har eid eiendommen med odel.		Skal man kunne hevde odelsrett til en eiendom kreves full eiendomsrett i 20 år av samme person. Eiertiden til flere innen slekten kan legges sammen for å få 20 år tilsammen. Når en person har fått hevd på odel, får også etterkommerne odelsrett forutsatt at noen av foreldrene, besteforeldrene eller foreldrenes søsken har eid eiendommen med odel.

	Blant de odelsberettigede går eldre søsken og deres etterkommere foran yngre. Loven av 1974 innførte likestilling mellom kjønnene, tidligere gikk menn foran kvinner. Adoptivbarn er likestilt med andre barn, med prioritet fra adopsjonstidspunktet, mens deres odelsrett etter egen slekt faller bort. Barn utenfor ekteskap får odelsrett også etter faren og farsslekten når farskap er fastslått eller vedgått etter loven.		Blant de odelsberettigede går eldre søsken og deres etterkommere foran yngre. Loven av 1974 innførte likestilling mellom kjønnene, tidligere gikk menn foran kvinner. Adoptivbarn er likestilt med andre barn, med prioritet fra adopsjonstidspunktet, mens deres odelsrett etter egen slekt faller bort. Barn utenfor ekteskap får odelsrett også etter faren og farsslekten når farskap er fastslått eller vedgått etter loven.

Dag T. Hoelseth på 13. nov. 2016 kl. 20:02

2016-11-13T20:02:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 20:02
Linje 1:		Linje 1:
	Løsningsrett for slekten til jord på landet, regulert i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten, populært kalt «odelsloven».		Løsningsrett for slekten til jord på landet, regulert i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten, populært kalt «odelsloven».<ref>[https://lovdata.no/lov/1974-06-28-58 Odelsloven] (Lovdata).</ref>

	Eier av jord som kan hevdes til odelsjord, kan tinglyse en erklæring om at eiendommen skal være fri for odel.		Eier av jord som kan hevdes til odelsjord, kan tinglyse en erklæring om at eiendommen skal være fri for odel.
Linje 20:		Linje 20:

	==Dødsboskifte==		==Dødsboskifte==
	Odelsretten kan også gjøres gjeldende på dødsboskifte. Etterlater avdøde seg en odelseiendom, kan den av arvingene som har best odelsrett, forlange eiendommen utlagt til seg ([https://lovdata.no/lov/1930-02-21/§62 ~~skifteloven av 21. februar~~ 1930 § 62]). Verdsettelsen skjer her etter de nevnte prinsipper, og overtakeren får bo- og driveplikt, men bare i 5 år. Slik bo- og driveplikt inntrer for øvrig også når en odelsberettiget på annet vis overtar en eiendom som han har odelsrett til.		Odelsretten kan også gjøres gjeldende på dødsboskifte. Etterlater avdøde seg en odelseiendom, kan den av arvingene som har best odelsrett, forlange eiendommen utlagt til seg, jf. skifteloven § 62.<ref>[https://lovdata.no/lov/1930-02-21/§62 Skifteloven (1930) § 62].</ref> Verdsettelsen skjer her etter de nevnte prinsipper, og overtakeren får bo- og driveplikt, men bare i 5 år. Slik bo- og driveplikt inntrer for øvrig også når en odelsberettiget på annet vis overtar en eiendom som han har odelsrett til.

	==Historikk==		==Historikk==
	Odelsrett er omhandlet i de eldste bevarte norske lovtekster og hadde i prinsippet samme innhold som i dag. Odelsretten var på 1700-tallet gjenstand for atskillig kritikk, men den ble i Norge betraktet som et nasjonalt klenodium og ble grunnlovsvernet i 1814. [http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-006.html#107 Grunnloven § 107] bestemmer at odelsretten og åsetesretten ikke må oppheves. Men paragrafen har ikke vært til hinder for at det ved lov er gjort visse begrensninger i odelsretten. Samfunnsutviklingen i den senere tid, særlig den omfattende urbanisering, likestillingen mellom kjønnene m.m. har begrunnet nye reformer.		Odelsrett er omhandlet i de eldste bevarte norske lovtekster og hadde i prinsippet samme innhold som i dag. Odelsretten var på 1700-tallet gjenstand for atskillig kritikk, men den ble i Norge betraktet som et nasjonalt klenodium og ble grunnlovsvernet i 1814. [http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-006.html#107 Grunnloven § 107] bestemmer at odelsretten og åsetesretten ikke må oppheves. Men paragrafen har ikke vært til hinder for at det ved lov er gjort visse begrensninger i odelsretten. Samfunnsutviklingen i den senere tid, særlig den omfattende urbanisering, likestillingen mellom kjønnene m.m. har begrunnet nye reformer.

			==Referanser==
			{{Referanser\|}}

	==Kilder==		==Kilder==
	* [http://~~www.lovdata~~.no/~~all~~/~~hl-19740628-058~~.~~html Odelsloven] av 28. juni 1974 nr. 58 (Lovdata~~).
	* [~~http~~:~~//snl.no/odelsrett Store norske leksikon~~].		* [http://snl.no/odelsrett Odelsrett] (Store norske leksikon/SNL.no).

			[[Kategori:Norges lover]]

Dag T. Hoelseth på 13. nov. 2016 kl. 19:58

2016-11-13T19:58:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 19:58
Linje 20:		Linje 20:

	==Dødsboskifte==		==Dødsboskifte==
	Odelsretten kan også gjøres gjeldende på dødsboskifte. Etterlater avdøde seg en odelseiendom, kan den av arvingene som har best odelsrett, forlange eiendommen utlagt til seg ([~~http~~://~~www.~~lovdata.no/~~all~~/hl-~~19300221~~-~~000.html#62~~ skifteloven av 21. februar 1930 § 62]). Verdsettelsen skjer her etter de nevnte prinsipper, og overtakeren får bo- og driveplikt, men bare i 5 år. Slik bo- og driveplikt inntrer for øvrig også når en odelsberettiget på annet vis overtar en eiendom som han har odelsrett til.		Odelsretten kan også gjøres gjeldende på dødsboskifte. Etterlater avdøde seg en odelseiendom, kan den av arvingene som har best odelsrett, forlange eiendommen utlagt til seg ([https://lovdata.no/lov/1930-02-21/§62 skifteloven av 21. februar 1930 § 62]). Verdsettelsen skjer her etter de nevnte prinsipper, og overtakeren får bo- og driveplikt, men bare i 5 år. Slik bo- og driveplikt inntrer for øvrig også når en odelsberettiget på annet vis overtar en eiendom som han har odelsrett til.

	==Historikk==		==Historikk==

Dag T. Hoelseth på 8. mar. 2013 kl. 09:58

2013-03-08T09:58:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2013 kl. 09:58
Linje 1:		Linje 1:
	Løsningsrett for slekten til jord på landet, regulert i ~~odelsloven av~~ 28. juni 1974.		Løsningsrett for slekten til jord på landet, regulert i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten, populært kalt «odelsloven».

	Eier av jord som kan hevdes til odelsjord, kan tinglyse en erklæring om at eiendommen skal være fri for odel.		Eier av jord som kan hevdes til odelsjord, kan tinglyse en erklæring om at eiendommen skal være fri for odel.
Linje 20:		Linje 20:

	==Dødsboskifte==		==Dødsboskifte==
	Odelsretten kan også gjøres gjeldende på dødsboskifte. Etterlater avdøde seg en odelseiendom, kan den av arvingene som har best odelsrett, forlange eiendommen utlagt til seg (skifteloven av 21. ~~feb.~~ 1930 § 62). Verdsettelsen skjer her etter de nevnte prinsipper, og overtakeren får bo- og driveplikt, men bare i 5 år. Slik bo- og driveplikt inntrer for øvrig også når en odelsberettiget på annet vis overtar en eiendom som han har odelsrett til.		Odelsretten kan også gjøres gjeldende på dødsboskifte. Etterlater avdøde seg en odelseiendom, kan den av arvingene som har best odelsrett, forlange eiendommen utlagt til seg ([http://www.lovdata.no/all/hl-19300221-000.html#62 skifteloven av 21. februar 1930 § 62]). Verdsettelsen skjer her etter de nevnte prinsipper, og overtakeren får bo- og driveplikt, men bare i 5 år. Slik bo- og driveplikt inntrer for øvrig også når en odelsberettiget på annet vis overtar en eiendom som han har odelsrett til.

	==Historikk==		==Historikk==
	Odelsrett er omhandlet i de eldste bevarte norske lovtekster og hadde i prinsippet samme innhold som i dag. Odelsretten var på 1700-tallet gjenstand for atskillig kritikk, men den ble i Norge betraktet som et nasjonalt klenodium og ble grunnlovsvernet i 1814; § 107 bestemmer at odelsretten og åsetesretten ikke må oppheves. Men paragrafen har ikke vært til hinder for at det ved lov er gjort visse begrensninger i odelsretten. Samfunnsutviklingen i den senere tid, særlig den omfattende urbanisering, likestillingen mellom kjønnene m.m. har begrunnet nye reformer.		Odelsrett er omhandlet i de eldste bevarte norske lovtekster og hadde i prinsippet samme innhold som i dag. Odelsretten var på 1700-tallet gjenstand for atskillig kritikk, men den ble i Norge betraktet som et nasjonalt klenodium og ble grunnlovsvernet i 1814. [http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-006.html#107 Grunnloven § 107] bestemmer at odelsretten og åsetesretten ikke må oppheves. Men paragrafen har ikke vært til hinder for at det ved lov er gjort visse begrensninger i odelsretten. Samfunnsutviklingen i den senere tid, særlig den omfattende urbanisering, likestillingen mellom kjønnene m.m. har begrunnet nye reformer.

	==Kilder==		==Kilder==
	*Odelsloven av 28. juni 1974		* [http://www.lovdata.no/all/hl-19740628-058.html Odelsloven] av 28. juni 1974 nr. 58 (Lovdata).
	*~~I Store norske leksikon. Hentet fra:~~ http://snl.no/odelsrett		* [http://snl.no/odelsrett Store norske leksikon].

Rune Nedrud: Ny side: Løsningsrett for slekten til jord på landet, regulert i odelsloven av 28. juni 1974. Eier av jord som kan hevdes til odelsjord, kan tinglyse en erklæring om at eiendommen skal være fri…

2012-08-09T08:06:11Z

Ny side: Løsningsrett for slekten til jord på landet, regulert i odelsloven av 28. juni 1974. Eier av jord som kan hevdes til odelsjord, kan tinglyse en erklæring om at eiendommen skal være fri…

Ny side

Løsningsrett for slekten til jord på landet, regulert i odelsloven av 28. juni 1974.

Eier av jord som kan hevdes til odelsjord, kan tinglyse en erklæring om at eiendommen skal være fri for odel.

==Odelsberettigede==
Skal man kunne hevde odelsrett til en eiendom kreves full eiendomsrett i 20 år av samme person. Eiertiden til flere innen slekten kan legges sammen for å få 20 år tilsammen.Når en person har fått hevd på odel, får også etterkommerne odelsrett forutsatt at noen av foreldrene, besteforeldrene eller foreldrenes søsken har eid eiendommen med odel.

Blant de odelsberettigede går eldre søsken og deres etterkommere foran yngre. Loven av 1974 innførte likestilling mellom kjønnene, tidligere gikk menn foran kvinner. Adoptivbarn er likestilt med andre barn, med prioritet fra adopsjonstidspunktet, mens deres odelsrett etter egen slekt faller bort. Barn utenfor ekteskap får odelsrett også etter faren og farsslekten når farskap er fastslått eller vedgått etter loven.

En som har odelsrett kan binde seg til ikke å gjøre den gjeldende, og vedkommendes barn som blir født senere, er også bundet av erklæringen.

==Odelsløsning==
Den som har odelsrett kan ved salg av eiendommen til en utenforstående eller fjernere odelsberettiget innløse den etter takst. Ved ekspropriasjon faller i alminnelighet odelsrett bort. Hvis stat eller kommune vil overta odelsjord, kan den gjøres odelsfri av Kongen når særlige grunner taler for det.

Ved overdragelse til en dårligere odelsberettiget er odelsretten ikke definitivt tapt, hvilket viser seg ved at den kan gjøres gjeldende når eiendommen senere overføres til en utenfor de odelsberettigedes krets. Når odelsjord har vært ute av slekten i 20 år, faller odelsretten bort for den slekten selv om den nye eier ikke har tinglyst hjemmel. Den som selv har avhendet odelsjord, taper innløsningsretten mot kjøperen og dennes rettsetterfølgere.

Gjenlevende, ikke odelsberettiget ektefelle eller samboer er i stor utstrekning beskyttet mot å bli fordrevet fra gården av de odelsberettigede. Så lenge gjenlevende sitter med gården, løper det ingen foreldelse for de odelsberettigede.

Innløseren må selv overta eiendommen, bosette seg der innen ett år og drive den i ti år, ellers kan andre odelsrettsinnehavere søke eiendommen innløst selv om eieren har bedre odelsrett. Også den forrige eier kan da søke eiendommen tilbake og kreve erstatning for å ha måttet fravike den, men kravet om tilbakeføring står tilbake for innløsningskrav fra odelsrettsinnehavere.

==Dødsboskifte==
Odelsretten kan også gjøres gjeldende på dødsboskifte. Etterlater avdøde seg en odelseiendom, kan den av arvingene som har best odelsrett, forlange eiendommen utlagt til seg (skifteloven av 21. feb. 1930 § 62). Verdsettelsen skjer her etter de nevnte prinsipper, og overtakeren får bo- og driveplikt, men bare i 5 år. Slik bo- og driveplikt inntrer for øvrig også når en odelsberettiget på annet vis overtar en eiendom som han har odelsrett til.

==Historikk==
Odelsrett er omhandlet i de eldste bevarte norske lovtekster og hadde i prinsippet samme innhold som i dag. Odelsretten var på 1700-tallet gjenstand for atskillig kritikk, men den ble i Norge betraktet som et nasjonalt klenodium og ble grunnlovsvernet i 1814; § 107 bestemmer at odelsretten og åsetesretten ikke må oppheves. Men paragrafen har ikke vært til hinder for at det ved lov er gjort visse begrensninger i odelsretten. Samfunnsutviklingen i den senere tid, særlig den omfattende urbanisering, likestillingen mellom kjønnene m.m. har begrunnet nye reformer.

==Kilder==
*Odelsloven av 28. juni 1974
*I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/odelsrett