Ringeriks-slekten Færden (bok) - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 5. sep. 2021 kl. 20:48

2021-09-05T20:48:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 20:48
Linje 49:		Linje 49:

	[[Kategori:Norske slektsbøker\|Færden]]		[[Kategori:Norske slektsbøker\|Færden]]
			[[Kategori:Bokomtaler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|Færden]]

Dag T. Hoelseth på 23. nov. 2020 kl. 20:35

2020-11-23T20:35:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2020 kl. 20:35
Linje 19:		Linje 19:
	\| digitalt tilgjengelig = [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011083106145 NB]}}		\| digitalt tilgjengelig = [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011083106145 NB]}}

	Sverre Sandberg (1878–1973)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002154861 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014]</ref> ga ut '''Ringeriks-slekten Færden''' <ref>Sandberg, Sverre. Ringeriks-slekten Færden, Oslo, 1963.</ref> i Oslo 1963.		Sverre Sandberg (1878–1973)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002154861 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014].</ref> ga ut '''Ringeriks-slekten Færden'''<ref>Sandberg, Sverre. ''Ringeriks-slekten Færden'', Oslo, 1963.</ref> i Oslo 1963.

	Den første kjente i slekten var Knud som bodde på gården Ringerike i Sørkedalen i andre halvdel av 1600-tallet. Senere kom gården Burud i Norderhov og to gårder i Haug, Færden og Enger (senere øvre Klekken) i slektens eie. Blant slektens medlemmer var det blant andre lærere og militære.		Den første kjente i slekten var Knud som bodde på gården Ringerike i Sørkedalen i andre halvdel av 1600-tallet. Senere kom gården Burud i Norderhov og to gårder i Haug, Færden og Enger (senere øvre Klekken) i slektens eie. Blant slektens medlemmer var det blant andre lærere og militære.
Linje 26:		Linje 26:

	==Omtaler og anmeldelser==		==Omtaler og anmeldelser==
	[[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] anmeldte ''Ringeriks-slekten Færden'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1964<ref>C.S.S.: «Sverre Sandberg. Ringeriks-slekten Færden», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 19, 1964, s. 236–237</ref> under signaturen C. S. S.		[[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] anmeldte ''Ringeriks-slekten Færden'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1964<ref>C.S.S.: «Sverre Sandberg. Ringeriks-slekten Færden», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 19, 1964, s. 236–237.</ref> under signaturen C. S. S.

	«Tidligere rådmann i Oslo, major Sverre Sandberg utga i 1960 sammen med direktør og major Johannes Sandberg en bok om den felles fedrene slekt. Rådmannen har nå i sitt 86.år fulgt opp med en ny bok, denne gang om sin hustrus slekt, Færden.		«Tidligere rådmann i Oslo, major Sverre Sandberg utga i 1960 sammen med direktør og major Johannes Sandberg en bok om den felles fedrene slekt. Rådmannen har nå i sitt 86.år fulgt opp med en ny bok, denne gang om sin hustrus slekt, Færden.

Dag T. Hoelseth på 23. nov. 2020 kl. 09:18

2020-11-23T09:18:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2020 kl. 09:18
Linje 23:		Linje 23:
	Den første kjente i slekten var Knud som bodde på gården Ringerike i Sørkedalen i andre halvdel av 1600-tallet. Senere kom gården Burud i Norderhov og to gårder i Haug, Færden og Enger (senere øvre Klekken) i slektens eie. Blant slektens medlemmer var det blant andre lærere og militære.		Den første kjente i slekten var Knud som bodde på gården Ringerike i Sørkedalen i andre halvdel av 1600-tallet. Senere kom gården Burud i Norderhov og to gårder i Haug, Færden og Enger (senere øvre Klekken) i slektens eie. Blant slektens medlemmer var det blant andre lærere og militære.

	Det ble gitt ut en ny bok om slekten i 2019, da Mads Jørgen Wangensten og Olav Færden Wangensten publiserte «Færden. Gards- og slektshistorie. Vestre Slidre»		Det ble gitt ut en ny bok om slekten i 2019, da Mads Jørgen Wangensten og Olav Færden Wangensten publiserte «Færden. Gards- og slektshistorie. Vestre Slidre».

	==Omtaler og anmeldelser==		==Omtaler og anmeldelser==

Sølvi Løchen på 23. nov. 2020 kl. 06:49

2020-11-23T06:49:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2020 kl. 06:49
Linje 22:		Linje 22:

	Den første kjente i slekten var Knud som bodde på gården Ringerike i Sørkedalen i andre halvdel av 1600-tallet. Senere kom gården Burud i Norderhov og to gårder i Haug, Færden og Enger (senere øvre Klekken) i slektens eie. Blant slektens medlemmer var det blant andre lærere og militære.		Den første kjente i slekten var Knud som bodde på gården Ringerike i Sørkedalen i andre halvdel av 1600-tallet. Senere kom gården Burud i Norderhov og to gårder i Haug, Færden og Enger (senere øvre Klekken) i slektens eie. Blant slektens medlemmer var det blant andre lærere og militære.

	Det ble gitt ut en ny bok om slekten i 2019, da Mads Jørgen Wangensten og Olav Færden Wangensten publiserte «Færden. Gards- og slektshistorie. Vestre Slidre»		Det ble gitt ut en ny bok om slekten i 2019, da Mads Jørgen Wangensten og Olav Færden Wangensten publiserte «Færden. Gards- og slektshistorie. Vestre Slidre»

	==Omtaler og anmeldelser==		==Omtaler og anmeldelser==
	[[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] anmeldte ''Ringeriks-slekten Færden'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] ~~19617~~<ref>C.S.S.: «Sverre Sandberg. Ringeriks-slekten Færden», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 19, 1964, s. 236–237</ref> under signaturen C. S. S.		[[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] anmeldte ''Ringeriks-slekten Færden'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1964<ref>C.S.S.: «Sverre Sandberg. Ringeriks-slekten Færden», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 19, 1964, s. 236–237</ref> under signaturen C. S. S.

	«Tidligere rådmann i Oslo, major Sverre Sandberg utga i 1960 sammen med direktør og major Johannes Sandberg en bok om den felles fedrene slekt. Rådmannen har nå i sitt 86.år fulgt opp med en ny bok, denne gang om sin hustrus slekt, Færden.		«Tidligere rådmann i Oslo, major Sverre Sandberg utga i 1960 sammen med direktør og major Johannes Sandberg en bok om den felles fedrene slekt. Rådmannen har nå i sitt 86.år fulgt opp med en ny bok, denne gang om sin hustrus slekt, Færden.
Linje 31:		Linje 32:
	Denne slekten, som har spilt en betydelig rolle, kan føres tilbake til gården Ringerike i Sørkedalen. Her bodde i siste halvdel av 1600-årene en mann ved navn Knud, og dennes sønn Anders Knudsen, født ca. 1680, kjøpte gården Bure (Burud) i Norderhov. Han var gift med en datter her, Inger Burud (1690–1760), hvis foreldre var Paul Haagensen Burud og Haagine Jokumsdtr., og av dette ekteskap var bl. a. sønnen Ole Andersen Burud (1717–1806). I ekteskap med Pernille Pedersdtr. Westeren hadde sistnevnte sønnen Anders Olsen (1765–1840), som i 1786 ble eier av Færden gård i Haug. Anders Olsen Færden eide foruten Færden også Enger, senere øvre Klekken i Haug. Han var gift to ganger, først med Marie Olsdtr, Færden (1767–1801), datter av Ole Willumsen Færden og Kari Madsdtr., dernest med Marie Thorsdtr. Breien (1766–1828), datter av Thor Michelsen Breien og Kari Tronsdtr. Helgerud. Fra sønnen av første ekteskap Ole Andersen Færden (1791–1852) og sønnen av annet ekteskap Thor Andersen Færden (1804–79) stammer grener av slekten.		Denne slekten, som har spilt en betydelig rolle, kan føres tilbake til gården Ringerike i Sørkedalen. Her bodde i siste halvdel av 1600-årene en mann ved navn Knud, og dennes sønn Anders Knudsen, født ca. 1680, kjøpte gården Bure (Burud) i Norderhov. Han var gift med en datter her, Inger Burud (1690–1760), hvis foreldre var Paul Haagensen Burud og Haagine Jokumsdtr., og av dette ekteskap var bl. a. sønnen Ole Andersen Burud (1717–1806). I ekteskap med Pernille Pedersdtr. Westeren hadde sistnevnte sønnen Anders Olsen (1765–1840), som i 1786 ble eier av Færden gård i Haug. Anders Olsen Færden eide foruten Færden også Enger, senere øvre Klekken i Haug. Han var gift to ganger, først med Marie Olsdtr, Færden (1767–1801), datter av Ole Willumsen Færden og Kari Madsdtr., dernest med Marie Thorsdtr. Breien (1766–1828), datter av Thor Michelsen Breien og Kari Tronsdtr. Helgerud. Fra sønnen av første ekteskap Ole Andersen Færden (1791–1852) og sønnen av annet ekteskap Thor Andersen Færden (1804–79) stammer grener av slekten.

	Ole Andersen, som foruten gårdbruker var kirkesanger og lærer, var gift med Anne Olsdtr. Lagesen (1801–91)), hvis foreldre var gårdbruker og landhandler Ole Lagesen og Olea Gulsdtr. Og med henne hadde han bl. a. sønnen Anders Olsen Færden (1824–1914)). Denne ble artillerikaptein og drev dessuten slektsgården. Han var også sterkt opptatt av sprogstudier og fant videre tid til å skrive innleg om tidens spørsmål både på det militære og på det politisk-økonomiske område. Vi forstår at kapteinen må ha vært noe av en personlighet.		Ole Andersen, som foruten gårdbruker var kirkesanger og lærer, var gift med Anne Olsdtr. Lagesen (1801–91), hvis foreldre var gårdbruker og landhandler Ole Lagesen og Olea Gulsdtr. Og med henne hadde han bl. a. sønnen Anders Olsen Færden (1824–1914). Denne ble artillerikaptein og drev dessuten slektsgården. Han var også sterkt opptatt av sprogstudier og fant videre tid til å skrive innleg om tidens spørsmål både på det militære og på det politisk-økonomiske område. Vi forstår at kapteinen må ha vært noe av en personlighet.

	Han ble gift med Sophie Martine Hansen (1825–~~994~~), datter av trelastgrosserer m. m. Wilhelm Hansen og Anna Cathrine Wiel. Med henne hadde han 5 sønner, hvorav den ene døde i ung alder. De øvrige var oberst Wilhelm Hansen Færden (1852–1923), oberstløytnant Olaf Færden (1852– 1917), assessor Anders Færden (1860–1939) samt oberst og generalinspektør for festningsartilleriet Johannes Færden (1862–1916).		Han ble gift med Sophie Martine Hansen (1825–94), datter av trelastgrosserer m. m. Wilhelm Hansen og Anna Cathrine Wiel. Med henne hadde han 5 sønner, hvorav den ene døde i ung alder. De øvrige var oberst Wilhelm Hansen Færden (1852–1923), oberstløytnant Olaf Færden (1852–1917), assessor Anders Færden (1860–1939) samt oberst og generalinspektør for festningsartilleriet Johannes Færden (1862–1916).

	Thor Andersen Færden, som ble eier av øvre Klekken gård, giftet seg med Else Marie Wager (1811–86), datter av Lars Henriksen Wager og Inger Marie Olsdtr. Blant deres barn var sokneprest til Norderhov Michael Johan Færden (1836–1912) samt cand.theol. Engebret Moe Færden (1849–1920). Den sistnevnte overtok øvre Klekken. Han var også bestyrer av en flyttbar amtskole i Buskerud, og blant hans elever var Herman Wildenvey, som har hedret sin gamle lærer med et dikt.		Thor Andersen Færden, som ble eier av øvre Klekken gård, giftet seg med Else Marie Wager (1811–86), datter av Lars Henriksen Wager og Inger Marie Olsdtr. Blant deres barn var sokneprest til Norderhov Michael Johan Færden (1836–1912) samt cand.theol. Engebret Moe Færden (1849–1920). Den sistnevnte overtok øvre Klekken. Han var også bestyrer av en flyttbar amtskole i Buskerud, og blant hans elever var Herman Wildenvey, som har hedret sin gamle lærer med et dikt.

Sølvi Løchen: Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Ringeriks-slekten Færden''' | forfatter(e) = Sandberg, Sverre | bidragsyter = | redaktør(er) = | redaksjonsmedlem(mer…

2020-11-22T17:07:57Z

Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = | bildetekst = | tittel = '''Ringeriks-slekten Færden''' | forfatter(e) = Sandberg, Sverre | bidragsyter = | redaktør(er) = | redaksjonsmedlem(mer…

Ny side

{{Infoboks litteratur
| bilde =
| bildetekst =
| tittel = '''Ringeriks-slekten Færden'''
| forfatter(e) = Sandberg, Sverre
| bidragsyter =
| redaktør(er) =
| redaksjonsmedlem(mer) =
| utgiver =
| utgivelsessted = Oslo
| årstall = 1963
| sideantall = 55 s.
| format =
| innbinding =
| språk = Norsk
| noter =
| id =
| bibliotekkatalog = [https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/permalink/f/1rnkkmu/BIBSYS_ILS71503406870002201 Oria]
| digitalt tilgjengelig = [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011083106145 NB]}}

Sverre Sandberg (1878–1973)<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002154861 Digitalarkivet (Folkehelseinstituttet): Døde 1951–2014]</ref> ga ut '''Ringeriks-slekten Færden''' <ref>Sandberg, Sverre. Ringeriks-slekten Færden, Oslo, 1963.</ref> i Oslo 1963.

Den første kjente i slekten var Knud som bodde på gården Ringerike i Sørkedalen i andre halvdel av 1600-tallet. Senere kom gården Burud i Norderhov og to gårder i Haug, Færden og Enger (senere øvre Klekken) i slektens eie. Blant slektens medlemmer var det blant andre lærere og militære.
Det ble gitt ut en ny bok om slekten i 2019, da Mads Jørgen Wangensten og Olav Færden Wangensten publiserte «Færden. Gards- og slektshistorie. Vestre Slidre»

==Omtaler og anmeldelser==
[[Cornelius Severin Scheel Schilbred]] anmeldte ''Ringeriks-slekten Færden'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 19617<ref>C.S.S.: «Sverre Sandberg. Ringeriks-slekten Færden», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 19, 1964, s. 236–237</ref> under signaturen C. S. S.

«Tidligere rådmann i Oslo, major Sverre Sandberg utga i 1960 sammen med direktør og major Johannes Sandberg en bok om den felles fedrene slekt. Rådmannen har nå i sitt 86.år fulgt opp med en ny bok, denne gang om sin hustrus slekt, Færden.

Denne slekten, som har spilt en betydelig rolle, kan føres tilbake til gården Ringerike i Sørkedalen. Her bodde i siste halvdel av 1600-årene en mann ved navn Knud, og dennes sønn Anders Knudsen, født ca. 1680, kjøpte gården Bure (Burud) i Norderhov. Han var gift med en datter her, Inger Burud (1690–1760), hvis foreldre var Paul Haagensen Burud og Haagine Jokumsdtr., og av dette ekteskap var bl. a. sønnen Ole Andersen Burud (1717–1806). I ekteskap med Pernille Pedersdtr. Westeren hadde sistnevnte sønnen Anders Olsen (1765–1840), som i 1786 ble eier av Færden gård i Haug. Anders Olsen Færden eide foruten Færden også Enger, senere øvre Klekken i Haug. Han var gift to ganger, først med Marie Olsdtr, Færden (1767–1801), datter av Ole Willumsen Færden og Kari Madsdtr., dernest med Marie Thorsdtr. Breien (1766–1828), datter av Thor Michelsen Breien og Kari Tronsdtr. Helgerud. Fra sønnen av første ekteskap Ole Andersen Færden (1791–1852) og sønnen av annet ekteskap Thor Andersen Færden (1804–79) stammer grener av slekten.

Ole Andersen, som foruten gårdbruker var kirkesanger og lærer, var gift med Anne Olsdtr. Lagesen (1801–91)), hvis foreldre var gårdbruker og landhandler Ole Lagesen og Olea Gulsdtr. Og med henne hadde han bl. a. sønnen Anders Olsen Færden (1824–1914)). Denne ble artillerikaptein og drev dessuten slektsgården. Han var også sterkt opptatt av sprogstudier og fant videre tid til å skrive innleg om tidens spørsmål både på det militære og på det politisk-økonomiske område. Vi forstår at kapteinen må ha vært noe av en personlighet.

Han ble gift med Sophie Martine Hansen (1825–994), datter av trelastgrosserer m. m. Wilhelm Hansen og Anna Cathrine Wiel. Med henne hadde han 5 sønner, hvorav den ene døde i ung alder. De øvrige var oberst Wilhelm Hansen Færden (1852–1923), oberstløytnant Olaf Færden (1852– 1917), assessor Anders Færden (1860–1939) samt oberst og generalinspektør for festningsartilleriet Johannes Færden (1862–1916).

Thor Andersen Færden, som ble eier av øvre Klekken gård, giftet seg med Else Marie Wager (1811–86), datter av Lars Henriksen Wager og Inger Marie Olsdtr. Blant deres barn var sokneprest til Norderhov Michael Johan Færden (1836–1912) samt cand.theol. Engebret Moe Færden (1849–1920). Den sistnevnte overtok øvre Klekken. Han var også bestyrer av en flyttbar amtskole i Buskerud, og blant hans elever var Herman Wildenvey, som har hedret sin gamle lærer med et dikt.

Boken om Færden-slekten er et sympatisk arbeid. Man leser den lille boken med glede og sitter tilbake med inntrykk av en dyktig og solid slekt. C. S. S.»

==Referanser==
{{Referanser| }}

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Sandberg, Sverre | utgivelsesår = 1963 | tittel = Ringeriks-slekten Færden | utgivelsessted = Oslo | forlag = | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011083106145 | 55 s}}

* {{ Kilde bok | forfatter = Wangensten, Mads Jørgen og Olav Færden Wangensten | utgivelsesår = 2019 | tittel = Færden. Gards- og slektshistorie. Vestre Slidre | utgivelsessted = Leira i Valdres | forlag = | url = | 200 s}}

[[Kategori:Norske slektsbøker|Færden]]