Skøien (gård i Fluberg sogn) - Sideversjonshistorikk

Elin Galtung Lihaug: Kartlenke

2017-07-06T09:29:06Z

Kartlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2017 kl. 09:29
Linje 39:		Linje 39:
	}}		}}

	Gården '''Skøien''' ligger helt nord i sognet Fluberg ved nordenden av Randsfjorden, ved elva Etnas utløp. Uttalen av navnet er Skøe.		Gården '''[http://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=13&lat=6751299.36&lon=235103.58 Skøien]''' ligger helt nord i sognet Fluberg ved nordenden av Randsfjorden, ved elva Etnas utløp. Uttalen av navnet er Skøe.
	I [[Diplomatarium Norvegicum]] er Skøien nevnt 1436–1437; Thord Eyvindssøn bevitnet at for over 60 år siden hadde Ketil Jonssøn fått halve nordre Skodin gård i Land av Ole Gunnarssøn.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3035&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum (DN) 3 nr. 530].</ref>		I [[Diplomatarium Norvegicum]] er Skøien nevnt 1436–1437; Thord Eyvindssøn bevitnet at for over 60 år siden hadde Ketil Jonssøn fått halve nordre Skodin gård i Land av Ole Gunnarssøn.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3035&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum (DN) 3 nr. 530].</ref>

Espen Tjernshaugen på 16. nov. 2016 kl. 15:34

2016-11-16T15:34:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2016 kl. 15:34
Linje 40:		Linje 40:

	Gården '''Skøien''' ligger helt nord i sognet Fluberg ved nordenden av Randsfjorden, ved elva Etnas utløp. Uttalen av navnet er Skøe.		Gården '''Skøien''' ligger helt nord i sognet Fluberg ved nordenden av Randsfjorden, ved elva Etnas utløp. Uttalen av navnet er Skøe.
	I [[Diplomatarium Norvegicum]] er Skøien nevnt 1436–1437; Thord Eyvindssøn bevitnet at for over 60 år siden hadde Ketil Jonssøn fått halve ~~norde~~ Skodin gård i Land av Ole Gunnarssøn.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3035&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum (DN) 3 nr. 530].</ref>		I [[Diplomatarium Norvegicum]] er Skøien nevnt 1436–1437; Thord Eyvindssøn bevitnet at for over 60 år siden hadde Ketil Jonssøn fått halve nordre Skodin gård i Land av Ole Gunnarssøn.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3035&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum (DN) 3 nr. 530].</ref>

	Niels [[Krabbe]] fra Ribe utmerket seg i sjuårskrigen og ble i 1572 forlenet med Gile på Toten med ødegårdene Majer og Ringen, Skøien i Land, Herberg, Arstad og Lalum på Hedemarken og Sandbu og Kongsli i Gudbrandsdalen.<ref>[[Norske Rigs-Registranter]] (NRR) II s. 8 f.</ref>		Niels [[Krabbe]] fra Ribe utmerket seg i sjuårskrigen og ble i 1572 forlenet med Gile på Toten med ødegårdene Majer og Ringen, Skøien i Land, Herberg, Arstad og Lalum på Hedemarken og Sandbu og Kongsli i Gudbrandsdalen.<ref>[[Norske Rigs-Registranter]] (NRR) II s. 8 f.</ref>

Dag T. Hoelseth på 3. apr. 2014 kl. 14:46

2014-04-03T14:46:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2014 kl. 14:46
Linje 26:		Linje 26:
	\| restaurert =		\| restaurert =
	\| høyde =		\| høyde =
	\| diameter =		\| diameter = P
	\| grunnflate =		\| grunnflate =
	\| etasjer =		\| etasjer =
Linje 40:		Linje 40:

	Gården '''Skøien''' ligger helt nord i sognet Fluberg ved nordenden av Randsfjorden, ved elva Etnas utløp. Uttalen av navnet er Skøe.		Gården '''Skøien''' ligger helt nord i sognet Fluberg ved nordenden av Randsfjorden, ved elva Etnas utløp. Uttalen av navnet er Skøe.
	I [[Diplomatarium Norvegicum]] er Skøien nevnt 1436–1437; Thord Eyvindssøn bevitnet at for over 60 år siden hadde Ketil Jonssøn fått halve norde Skodin gård i Land av Ole Gunnarssøn.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3035&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum (DN) 3 nr. 530]</ref>		I [[Diplomatarium Norvegicum]] er Skøien nevnt 1436–1437; Thord Eyvindssøn bevitnet at for over 60 år siden hadde Ketil Jonssøn fått halve norde Skodin gård i Land av Ole Gunnarssøn.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3035&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum (DN) 3 nr. 530].</ref>

	Niels [[Krabbe]] fra Ribe utmerket seg i sjuårskrigen og ble i 1572 forlenet med Gile på Toten med ødegårdene Majer og Ringen, Skøien i Land, Herberg, Arstad og Lalum på Hedemarken og Sandbu og Kongsli i Gudbrandsdalen.<ref>[[Norske Rigs-Registranter]] (NRR) II s. 8 f</ref>		Niels [[Krabbe]] fra Ribe utmerket seg i sjuårskrigen og ble i 1572 forlenet med Gile på Toten med ødegårdene Majer og Ringen, Skøien i Land, Herberg, Arstad og Lalum på Hedemarken og Sandbu og Kongsli i Gudbrandsdalen.<ref>[[Norske Rigs-Registranter]] (NRR) II s. 8 f.</ref>
	I 1582 gikk forleningen over til [[lagmann]] [[Mogens Bårdssøn]],<ref>[[Norske Rigs-Registranter]] (NRR) II s. 486 f</ref> og etter hans død til broren, lagmann [[Tjøstel Bårdssøn]].<ref>[[Norske Rigs-Registranter]] (NRR) III s. 389</ref>		I 1582 gikk forleningen over til [[lagmann]] [[Mogens Bårdssøn]],<ref>[[Norske Rigs-Registranter]] (NRR) II s. 486 f.</ref> og etter hans død til broren, lagmann [[Tjøstel Bårdssøn]].<ref>[[Norske Rigs-Registranter]] (NRR) III s. 389.</ref>

	I [[koppskatt]]manntallet 1645 oppføres Augustinus Schoedenn med kvinne, 1 sønn og 3 tjenestejenter og av [[skattematrikkel]]en 1647 ser vi at gården var fullgård og at kronen rådet bygselen.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=31&storleik= Skattematrikkelen 1647 for Oppland.]</ref>		I [[koppskatt]]manntallet 1645 oppføres Augustinus Schoedenn med kvinne, 1 sønn og 3 tjenestejenter og av [[skattematrikkel]]en 1647 ser vi at gården var fullgård og at kronen rådet bygselen.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=31&storleik= Skattematrikkelen 1647 for Oppland].</ref>
	I [[manntallet]] av 1666 hadde fullgården Skøien en skyld på ½ pund tunge, 1 hud og 4 skinn. Det var to oppsittere, Tord Olsen på 56 år og Lauritz Søffrensen på 30 år. Iver og Knud Hanssønner på hhv 13 og 11 år er også oppført.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=13&filnamn=BD06MT60&gardpostnr=1812&merk=1812#ovre= Skøien i manntall 1666]</ref> De var sønner av Hans Augustinussen og Sigrid Endresdatter, som etter mannens død ble gift med Tord Olsen.<ref>[[Erik Andreas Thomle]], ''Familien Thomle: genealogiske og personalhistoriske Oplysninger'' (1913), s.53, 57 f</ref>		I [[manntallet]] av 1666 hadde fullgården Skøien en skyld på ½ pund tunge, 1 hud og 4 skinn. Det var to oppsittere, Tord Olsen på 56 år og Lauritz Søffrensen på 30 år. Iver og Knud Hanssønner på hhv 13 og 11 år er også oppført.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=13&filnamn=BD06MT60&gardpostnr=1812&merk=1812#ovre= Skøien i manntall 1666].</ref> De var sønner av Hans Augustinussen og Sigrid Endresdatter, som etter mannens død ble gift med Tord Olsen.<ref>[[Erik Andreas Thomle]], ''Familien Thomle: genealogiske og personalhistoriske Oplysninger'' (1913), s. 53, 57.</ref>

	Ved [[folketelling]]en i [[1801]] var Hans Pedersen bonde på Skøien. Han var 56 år og i sitt 2. ekteskap med 52 år gamle Else Maria March. Det var tre hjemmeboende barn, Peder Hansen, 27 år og korporal, Agnete Hansdatter 15 år og Agnete Kristine Hansdatter 14 år. Tellingen viser også at 29 år gamle Christian Hansen brukte en del av gården. Han var gift med Ane Maria Hovelsdatter på 22 år og sammen hadde de sønnen Knud Christiansen, 2 år. Det er oppført 11 tjenestefolk og to legdslemmer. Seks [[husmannsplass]]er hørte med til gården med til sammen 60 beboere.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f18010536&gardpostnr=20&merk=20#ovre= Skøien i folketellingen 1801]</ref>		Ved [[folketelling]]en i [[1801]] var Hans Pedersen bonde på Skøien. Han var 56 år og i sitt 2. ekteskap med 52 år gamle Else Maria March. Det var tre hjemmeboende barn, Peder Hansen, 27 år og korporal, Agnete Hansdatter 15 år og Agnete Kristine Hansdatter 14 år. Tellingen viser også at 29 år gamle Christian Hansen brukte en del av gården. Han var gift med Ane Maria Hovelsdatter på 22 år og sammen hadde de sønnen Knud Christiansen, 2 år. Det er oppført 11 tjenestefolk og to legdslemmer. Seks [[husmannsplass]]er hørte med til gården med til sammen 60 beboere.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f18010536&gardpostnr=20&merk=20#ovre= Skøien i folketellingen 1801].</ref>

Dag T. Hoelseth på 1. mar. 2014 kl. 09:52

2014-03-01T09:52:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2014 kl. 09:52
Linje 38:		Linje 38:
	\| alternativt posisjonskart =		\| alternativt posisjonskart =
	}}		}}

	Gården '''Skøien''' ligger helt nord i sognet Fluberg ved nordenden av Randsfjorden, ved elva Etnas utløp. Uttalen av navnet er Skøe.		Gården '''Skøien''' ligger helt nord i sognet Fluberg ved nordenden av Randsfjorden, ved elva Etnas utløp. Uttalen av navnet er Skøe.
	I [[Diplomatarium Norvegicum]] er Skøien nevnt 1436–1437; Thord Eyvindssøn bevitnet at for over 60 år siden hadde Ketil Jonssøn fått halve norde Skodin gård i Land av Ole Gunnarssøn.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3035&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum (DN) 3 nr. 530]</ref>		I [[Diplomatarium Norvegicum]] er Skøien nevnt 1436–1437; Thord Eyvindssøn bevitnet at for over 60 år siden hadde Ketil Jonssøn fått halve norde Skodin gård i Land av Ole Gunnarssøn.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3035&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum (DN) 3 nr. 530]</ref>

Dag T. Hoelseth på 1. mar. 2014 kl. 09:48

2014-03-01T09:48:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2014 kl. 09:48
Linje 63:		Linje 63:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==

	* C.S~~. Schilbred~~. ''[[Boka om Land]] V, gårds- og slektshistorie for Fluberg''. Utgitt av Land museum, Oslo 1981.		* Schilbred, C.S. ''[[Boka om Land]] V, gårds- og slektshistorie for Fluberg''. Utgitt av Land museum, Oslo 1981.
	* [[Erik Andreas Thomle]]. ''Familien Thomle: genealogiske og personalhistoriske Oplysninger'', 1913.		* [[Erik Andreas Thomle]]. ''Familien Thomle: genealogiske og personalhistoriske Oplysninger'', 1913.

	[[Kategori: Gårder i Fluberg sogn]]		[[Kategori: Gårder i Fluberg sogn]]

J. P. Fagerback på 24. feb. 2013 kl. 00:56

2013-02-24T00:56:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2013 kl. 00:56
Linje 66:		Linje 66:
	* [[Erik Andreas Thomle]]. ''Familien Thomle: genealogiske og personalhistoriske Oplysninger'', 1913.		* [[Erik Andreas Thomle]]. ''Familien Thomle: genealogiske og personalhistoriske Oplysninger'', 1913.

	~~[[Kategori: Gårder i Norge]]~~
	~~[[Kategori: Gårder i Oppland]]~~
	~~[[Kategori: Gårder i Søndre Land]]~~
	[[Kategori: Gårder i Fluberg sogn]]		[[Kategori: Gårder i Fluberg sogn]]

Dag T. Hoelseth på 5. feb. 2013 kl. 16:04

2013-02-05T16:04:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2013 kl. 16:04
Linje 39:		Linje 39:
	}}		}}
	Gården '''Skøien''' ligger helt nord i sognet Fluberg ved nordenden av Randsfjorden, ved elva Etnas utløp. Uttalen av navnet er Skøe.		Gården '''Skøien''' ligger helt nord i sognet Fluberg ved nordenden av Randsfjorden, ved elva Etnas utløp. Uttalen av navnet er Skøe.
	I [[Diplomatarium Norvegicum]] er Skøien nevnt 1436-1437; Thord Eyvindssøn bevitnet at for over 60 år siden hadde Ketil Jonssøn fått halve norde Skodin gård i Land av Ole Gunnarssøn.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3035&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum (DN) 3 nr. 530]</ref>		I [[Diplomatarium Norvegicum]] er Skøien nevnt 1436–1437; Thord Eyvindssøn bevitnet at for over 60 år siden hadde Ketil Jonssøn fått halve norde Skodin gård i Land av Ole Gunnarssøn.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3035&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum (DN) 3 nr. 530]</ref>

	Niels [[Krabbe]] fra Ribe utmerket seg i sjuårskrigen og ble i 1572 forlenet med Gile på Toten med ødegårdene Majer og Ringen, Skøien i Land, Herberg, Arstad og Lalum på Hedemarken og Sandbu og Kongsli i Gudbrandsdalen.<ref>[[Norske Rigs-Registranter]] (NRR) II s. 8 f</ref>		Niels [[Krabbe]] fra Ribe utmerket seg i sjuårskrigen og ble i 1572 forlenet med Gile på Toten med ødegårdene Majer og Ringen, Skøien i Land, Herberg, Arstad og Lalum på Hedemarken og Sandbu og Kongsli i Gudbrandsdalen.<ref>[[Norske Rigs-Registranter]] (NRR) II s. 8 f</ref>

Alfaalfa: Lagt til flere kategorier

2012-12-29T15:46:34Z

Lagt til flere kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2012 kl. 15:46
Linje 66:		Linje 66:
	* [[Erik Andreas Thomle]]. ''Familien Thomle: genealogiske og personalhistoriske Oplysninger'', 1913.		* [[Erik Andreas Thomle]]. ''Familien Thomle: genealogiske og personalhistoriske Oplysninger'', 1913.

			[[Kategori: Gårder i Norge]]
			[[Kategori: Gårder i Oppland]]
	[[Kategori: Gårder i Søndre Land]]		[[Kategori: Gårder i Søndre Land]]
	[[Kategori: Gårder i Fluberg sogn]]		[[Kategori: Gårder i Fluberg sogn]]

Grete Singstad: smårusk

2012-10-04T15:42:30Z

smårusk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2012 kl. 15:42
Linje 52:		Linje 52:
	----		----

	O. Rygh: Norske Gaardnavne: Skøien. Udt. skø:2e. -- i Skodhine ~~(nordre Gaard) DN~~.		O. Rygh: Norske Gaardnavne: Skøien. Udt. skø:2e. -- i Skodhine 1437. Skodin 1578. 1592. Skodenn 1604.1/1. Skøyen 1669.
	~~III 530, 1437~~ Skodin 1578. 1592. Skodenn 1604.1/1. Skøyen 1669.
	Schøyen 1723.1/1.		Schøyen 1723.1/1.

Grete Singstad på 4. okt. 2012 kl. 15:37

2012-10-04T15:37:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2012 kl. 15:37
Linje 39:		Linje 39:
	}}		}}
	Gården '''Skøien''' ligger helt nord i sognet Fluberg ved nordenden av Randsfjorden, ved elva Etnas utløp. Uttalen av navnet er Skøe.		Gården '''Skøien''' ligger helt nord i sognet Fluberg ved nordenden av Randsfjorden, ved elva Etnas utløp. Uttalen av navnet er Skøe.
	I [[Diplomatarium Norvegicum]] 1436-1437 ~~er Skøien nevnt~~; Thord Eyvindssøn bevitnet at for over 60 år siden hadde Ketil Jonssøn fått halve norde Skodin gård i Land av Ole Gunnarssøn.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3035&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum (DN) 3 nr. 530]</ref>		I [[Diplomatarium Norvegicum]] er Skøien nevnt 1436-1437; Thord Eyvindssøn bevitnet at for over 60 år siden hadde Ketil Jonssøn fått halve norde Skodin gård i Land av Ole Gunnarssøn.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3035&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum (DN) 3 nr. 530]</ref>

	Niels [[Krabbe]] fra Ribe utmerket seg i sjuårskrigen og ble i 1572 forlenet med Gile på Toten med ødegårdene Majer og Ringen, Skøien i Land, Herberg, Arstad og Lalum på Hedemarken og Sandbu og Kongsli i Gudbrandsdalen.<ref>[[Norske Rigs-Registranter]] (NRR) II s. 8 f</ref>		Niels [[Krabbe]] fra Ribe utmerket seg i sjuårskrigen og ble i 1572 forlenet med Gile på Toten med ødegårdene Majer og Ringen, Skøien i Land, Herberg, Arstad og Lalum på Hedemarken og Sandbu og Kongsli i Gudbrandsdalen.<ref>[[Norske Rigs-Registranter]] (NRR) II s. 8 f</ref>