Skipreide - Sideversjonshistorikk

Elin Galtung Lihaug på 14. apr. 2013 kl. 19:26

2013-04-14T19:26:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2013 kl. 19:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skipreide'''-ordningen ([[Norrønt (språk)\|norrønt]] ''skipreiða'')<ref>Artikkelen er hentet fra [~~http://~~http://no.wikipedia.org/wiki/Skipreide Norsk Wikipedia].</ref><ref>En svært omfattende ''Leksikonartikkel'' av ''Steinar Imsen'' kan finnes på [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Skipreide Lokalhistoriewiki.no.]</ref> ble oppretta av [[Håkon den gode]] i [[955]] eller litt senere. Andre skrivemåter er '''skibrede''' og '''skipreite'''. Dette var en administrativ inndeling av kysten i forbindelse med [[leidang]]en. Danmark hadde en tilsvarende ordning.		'''Skipreide'''-ordningen ([[Norrønt (språk)\|norrønt]] ''skipreiða'')<ref>Artikkelen er hentet fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Skipreide Norsk Wikipedia].</ref><ref>En svært omfattende ''Leksikonartikkel'' av ''Steinar Imsen'' kan finnes på [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Skipreide Lokalhistoriewiki.no.]</ref> ble oppretta av [[Håkon den gode]] i [[955]] eller litt senere. Andre skrivemåter er '''skibrede''' og '''skipreite'''. Dette var en administrativ inndeling av kysten i forbindelse med [[leidang]]en. Danmark hadde en tilsvarende ordning.

	Et skipreide besto av frie menn (bønder), som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder.<ref>[http://runeberg.org/salmonsen/2/15/0591.html Salomonsens konversationsleksikon om Ledang]</ref> Skipreidet skulle også holde [[naust]] til skipet og var ansvarlig for brenne til en [[varde]] i tilfelle krig. Størrelsen på skipet ble bestemt etter antall [[Åre (redskap)\|årer]] eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et [[mannskap]] på oppimot 100 mann eller flere. Norge var inndelt i 270 skipreider som i [[1279]] under [[Magnus Lagabøte]] ble økt til 279.		Et skipreide besto av frie menn (bønder), som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder.<ref>[http://runeberg.org/salmonsen/2/15/0591.html Salomonsens konversationsleksikon om Ledang]</ref> Skipreidet skulle også holde [[naust]] til skipet og var ansvarlig for brenne til en [[varde]] i tilfelle krig. Størrelsen på skipet ble bestemt etter antall [[Åre (redskap)\|årer]] eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et [[mannskap]] på oppimot 100 mann eller flere. Norge var inndelt i 270 skipreider som i [[1279]] under [[Magnus Lagabøte]] ble økt til 279.

Elin Galtung Lihaug: Fjernet leksikonartikkelen

2013-04-14T19:25:46Z

Fjernet leksikonartikkelen

Vis endringer

Elin Galtung Lihaug på 8. apr. 2013 kl. 09:29

2013-04-08T09:29:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2013 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skipreide'''<ref>Artikkelen er hentet fra [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Skipreide Lokalhistoriewiki.no].</ref> (norrønt ''skipreiða'') var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[leidang\|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.		'''Skipreide'''<ref>Artikkelen er hentet fra [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Skipreide Lokalhistoriewiki.no].</ref> (norrønt ''skipreiða'') var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[leidang\|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[leidang\|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.

	Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[bygdeting\|bygdeting]]''.)		Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[bygdeting\|bygdeting]]''.)

Elin Galtung Lihaug: Ny side: '''Skipreide'''Artikkelen er hentet fra [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Skipreide Lokalhistoriewiki.no]. (norrønt ''skipreiða'') var en territoriell enhet hvor innbygger…

2013-04-08T09:13:11Z

Ny side: '''Skipreide'''<ref>Artikkelen er hentet fra [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Skipreide Lokalhistoriewiki.no].</ref> (norrønt ''skipreiða'') var en territoriell enhet hvor innbygger…

Ny side

'''Skipreide'''<ref>Artikkelen er hentet fra [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Skipreide Lokalhistoriewiki.no].</ref> (norrønt ''skipreiða'') var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[leidang|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[leidang|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.

Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[bygdeting|bygdeting]]''.)

Deler av leidangsplikten ble allerede i [[høymiddelalderen]] konvertert til en fast skatt, også kalt leidang. Skipreide ble dermed både en militær og en fiskal enhet. Som følge av at den militære delen av leidangen forfalt etter [[1350]] ble skipreidet i forvaltningsmessig forstand primært å betrakte som en oppebørselsenhet. Den militære leidangsorganisasjonen besto riktignok i prinsippet til inn på 1600-tallet, og under enkelte av unionskongene, som for eksempel [[Christian III]] i 1550-årene, ble det gjort forsøk på å gjenopplive den gamle forsvarskommunen. Men alle disse forsøkene endte opp med forhandlinger om økte økonomiske ytelser til flåte og sjøforsvar. Slik bidro staten til å sikre skipreidets fortsatt liv som fiskal enhet på [[1600-tallet|1600–]][[1700-tallet]].

Selv om den opprinnelige forsvarskommunen fikk mindre betydning utover i [[senmiddelalderen]], ble tingfellesskapet stående urokket, og skipreidene kom fortsatt til å spille en viktig rolle som retts- eller tingkommuner i kyst-Norge gjennom det meste av foreningstiden. Også de nye bygdetingskretsene etter [[1590]], [[tinglag|tinglagene]], bygde i store deler av kyst-Norge på de gamle skipreidene. Lengst besto skipreidesystemet på [[Vestlandet]] og i [[Agder-fylkene]]. I [[Oslofjorden|Oslofjord]]-området måtte skipreide etter hvert vike for inndeling i [[prestegjeld]] og [[sogn|sogn]].

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norges inndeling]]
[[Kategori:Verdslige administrative områder]]