Slekt - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 12. mar. 2019 kl. 13:13

2019-03-12T13:13:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2019 kl. 13:13
Linje 100:		Linje 100:
	* [[Tore Hermundsson Vigerust\|Tore H. Vigerust]]. Innlegg i påbegynt ordbok på [http://www.genealogi.no Genealogi.no] (2001)		* [[Tore Hermundsson Vigerust\|Tore H. Vigerust]]. Innlegg i påbegynt ordbok på [http://www.genealogi.no Genealogi.no] (2001)
	* Ivar Aasen. ''Norsk Ordbog'' (Christiania 1873, mange senere utgaver).		* Ivar Aasen. ''Norsk Ordbog'' (Christiania 1873, mange senere utgaver).

			==Eksterne lenker==
			* [https://da.m.wikipedia.org/wiki/Slægt_(genealogi) Slægt (genealogi)] (Wikipedia, dansk).

	[[Kategori: Genealogiske faguttrykk]]		[[Kategori: Genealogiske faguttrykk]]

Dag T. Hoelseth på 20. des. 2012 kl. 22:51

2012-12-20T22:51:16Z

Vis endringer

Cbh på 26. sep. 2012 kl. 05:34

2012-09-26T05:34:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2012 kl. 05:34
Linje 5:		Linje 5:
	Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn).		Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn).

	~~'''~~Ordets opprinnelige betydning (etter Falk & Torp 1906)~~'''~~
			== Ordets opprinnelige betydning (etter Falk & Torp 1906) ==



	Slekt (slegt, slægt), f, er et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk slechte, "herkomst, slegt, familie", også geslecht. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk släkt (slägt), gammelsvensk släkte, og finnes i hollandsk geslacht "slekt, art", i gammelhøytysk gislachti "slekt, stamme, art, egenskap" og i høytysk Geschlecht. Sammenlign gammelhøytysk slahta "slekt, art", gammelfrisisk slachte "preg, slekt", middelnedertysk slacht "art", gammelhøytysk gislaht "velartet", og høytysk ungeschlacht "plump". Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet slekt av betydningen "preg" i middelnedertysk geslacht, gammelfrisisk slachte, men må knytte til germansk *slahan "slå inn på en viss retning". På samme vis hører gammelirsk slicht "avkom, slekt til sligim "slår". Grunnbetydningen av slekt synes således å være "art", som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep "ta en viss retning".		Slekt (slegt, slægt), f, er et innlånsord i sen gammelnorsk tid, dvs omkring 1300 og senere på 1300-tallet, fra middelnedertysk slechte, "herkomst, slegt, familie", også geslecht. Ordet kommer samtidig eller tidligere i svensk släkt (slägt), gammelsvensk släkte, og finnes i hollandsk geslacht "slekt, art", i gammelhøytysk gislachti "slekt, stamme, art, egenskap" og i høytysk Geschlecht. Sammenlign gammelhøytysk slahta "slekt, art", gammelfrisisk slachte "preg, slekt", middelnedertysk slacht "art", gammelhøytysk gislaht "velartet", og høytysk ungeschlacht "plump". Etter tidsforholdet kan man neppe avlede begrepet slekt av betydningen "preg" i middelnedertysk geslacht, gammelfrisisk slachte, men må knytte til germansk *slahan "slå inn på en viss retning". På samme vis hører gammelirsk slicht "avkom, slekt til sligim "slår". Grunnbetydningen av slekt synes således å være "art", som naturlig kan ha utviklet seg av det verbale begrep "ta en viss retning".
Linje 23:		Linje 26:


	~~'''~~De eldste kildebelegg på norsk~~'''~~
			== De eldste kildebelegg på norsk ==


	Johan Fritzner (III, 1896, s. 428) tar ordet slekt med i sin ordbok og angir tre betydninger. Herifra er ordet tatt med i Hægstad & Torp 1909 og siden i alle utgavene av Norrøn ordbok. Men Falk & Torp 1906 holder ordet for å være innlånsord, noe de eldste kildebeleggene hos Fritzner også tyder på. Det er sikkert derfor også Ivar Aasen (1873 og senere utgaver) og Hans Ross (1895) utelater ordet slekt i sine ordbøker over det norske språket.		Johan Fritzner (III, 1896, s. 428) tar ordet slekt med i sin ordbok og angir tre betydninger. Herifra er ordet tatt med i Hægstad & Torp 1909 og siden i alle utgavene av Norrøn ordbok. Men Falk & Torp 1906 holder ordet for å være innlånsord, noe de eldste kildebeleggene hos Fritzner også tyder på. Det er sikkert derfor også Ivar Aasen (1873 og senere utgaver) og Hans Ross (1895) utelater ordet slekt i sine ordbøker over det norske språket.
Linje 29:		Linje 34:
	Fritzners eldste daterte kilde er et privatbrev fra biskop Håkon av Bergen til herr Bjarne Erlingsson (Bjarkøy-ætten) av 3.12 1338 (Diplomatarium Norvegicum VIII nr. 117 etter yngre avskrift i den Arnemagnæanske samling): gerna sjám vér, at þér sem frammast erfiðir fyrir yðri sœmd ok yðra vina, só at eftir guð sjalfan vendi þér hinn mesta kærleika til sjalfs yðars ok yðars heiðrs iðugelegha hugsandi þá ærlegho slekt, er þér erot af komnir. Deretter gir Fritzner 5 kildebelegg, alle fra berettende (religiøse) kilder fra tiden omkring 1300. En av sammensetningene ordet slekt forekommer i, er riddaraslekt (III, 1896, s. 104), brukt om etterslekten til en sønn av keiser Karl den store.		Fritzners eldste daterte kilde er et privatbrev fra biskop Håkon av Bergen til herr Bjarne Erlingsson (Bjarkøy-ætten) av 3.12 1338 (Diplomatarium Norvegicum VIII nr. 117 etter yngre avskrift i den Arnemagnæanske samling): gerna sjám vér, at þér sem frammast erfiðir fyrir yðri sœmd ok yðra vina, só at eftir guð sjalfan vendi þér hinn mesta kærleika til sjalfs yðars ok yðars heiðrs iðugelegha hugsandi þá ærlegho slekt, er þér erot af komnir. Deretter gir Fritzner 5 kildebelegg, alle fra berettende (religiøse) kilder fra tiden omkring 1300. En av sammensetningene ordet slekt forekommer i, er riddaraslekt (III, 1896, s. 104), brukt om etterslekten til en sønn av keiser Karl den store.

	~~'''~~Tre tidlige forekomster av ordet "slekt" i Norge~~'''~~
			== Tre tidlige forekomster av ordet "slekt" i Norge ==


	1493: Ingrid Nilsdotter (biskop Finnboge Nilssons ætt) utferdiger sitt testamente på Hamar 8.4 1493 der hun funderte et alter ved Hamar domkirke, som hun skjenket et større jordegods på Opplandene og Hedemarken. Hun omtaler selv sine to brødre, sin mor, sin daværende andre ektemann, deres tre felles barn samt hennes sønn av første ekteskap som som myn slæckt, og slekten kan dermed kalles Ingrid Nilsdotter's slekt (Norges gamle Love 2 rk. III nr. 297). I hennes slektsbegrep inngikk alle som ble knyttet til henne selv.		1493: Ingrid Nilsdotter (biskop Finnboge Nilssons ætt) utferdiger sitt testamente på Hamar 8.4 1493 der hun funderte et alter ved Hamar domkirke, som hun skjenket et større jordegods på Opplandene og Hedemarken. Hun omtaler selv sine to brødre, sin mor, sin daværende andre ektemann, deres tre felles barn samt hennes sønn av første ekteskap som som myn slæckt, og slekten kan dermed kalles Ingrid Nilsdotter's slekt (Norges gamle Love 2 rk. III nr. 297). I hennes slektsbegrep inngikk alle som ble knyttet til henne selv.
Linje 38:		Linje 45:


	~~'''~~Variasjoner i bruken av ordet "slægt" (etter S. Schjøtt 1909)~~'''~~
			== Variasjoner i bruken av ordet "slægt" (etter S. Schjøtt 1909) ==


	en ære for slægten ei ætte-pryda.		en ære for slægten ei ætte-pryda.
Linje 53:		Linje 62:


	~~'''~~Sammensetninger av ordet "slægt" (etter Schjøtt 1909)~~'''~~
			== Sammensetninger av ordet "slægt" (etter Schjøtt 1909) ==


	Slægtarv c, ervestykke n.		Slægtarv c, ervestykke n.

Cbh på 26. sep. 2012 kl. 05:30

2012-09-26T05:30:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2012 kl. 05:30
Linje 105:		Linje 105:
	==Kilde==		==Kilde==
	ætt. – slekt. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/ætt.		ætt. – slekt. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/ætt.

	Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog, II (Kristiania 1906).		Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog, II (Kristiania 1906).

	Johan Fritzner: Ordbog over Det gamle norske Sprog, III (Christiania 1896), IV (red. Finn Hødnebø, Oslo 1972).		Johan Fritzner: Ordbog over Det gamle norske Sprog, III (Christiania 1896), IV (red. Finn Hødnebø, Oslo 1972).

	Leiv Heggstad, Finn Hødnebø og Erik Simensen: Norrøn ordbok (3. utgave, Oslo 1975), og senere utgaver.		Leiv Heggstad, Finn Hødnebø og Erik Simensen: Norrøn ordbok (3. utgave, Oslo 1975), og senere utgaver.

	Marius Hægstad og Alf Torp: Gamalnorsk ordbok med nynorsk tyding (Kristiania 1909).		Marius Hægstad og Alf Torp: Gamalnorsk ordbok med nynorsk tyding (Kristiania 1909).

	Hans Ross: Norsk Ordbog (Christiania 1895).		Hans Ross: Norsk Ordbog (Christiania 1895).

	S. Schjøtt: Dansk-norsk ordbog (Kristiania 1909).		S. Schjøtt: Dansk-norsk ordbog (Kristiania 1909).

	Tore H. Vigerust: Innlegg i påbegynt ordbok på http://www.genealogi.no (2001)		Tore H. Vigerust: Innlegg i påbegynt ordbok på http://www.genealogi.no (2001)

	Ivar Aasen: Norsk Ordbog (Christiania 1873, mange senere utgaver).		Ivar Aasen: Norsk Ordbog (Christiania 1873, mange senere utgaver).

Cbh på 26. sep. 2012 kl. 05:29

2012-09-26T05:29:41Z

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn).
 ==Kilde==
 ætt. – slekt. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/ætt.
 [[Kategori: Genealogiske faguttrykk]]

Rune Nedrud på 29. aug. 2012 kl. 16:59

2012-08-29T16:59:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2012 kl. 16:59
Linje 1:		Linje 1:
	(norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, 'eiendom'), slekt, slektsgruppe.		(norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, 'eiendom'), slekt, slektsgruppe.

	I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet man at en persons slekt eller ætt (svarende til eng. sib, ty. Sippe) bestod av etterkommerne av hans/hennes åtte par tippoldeforeldre. ~~Sslektskap~~ regnes både gjennom menn og kvinner. Likevel ble det lagt noe større vekt på slektskapet i mannslinjen enn i kvinnelinjen, idet slektninger på farssiden hadde [[arverett]] fremfor slektninger på morssiden, og menn fremfor kvinner innenfor samme slektskapskategori. Derved gikk retten til gård og grunn fortrinnsvis i arv fra far til sønn, og ættegården ble et aktivum som holdt eierens slekt samlet (~~jfr~~. [[odelsrett\|odel]], [[odel\|odelsrett]]).		I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet man at en persons slekt eller ætt (svarende til eng. sib, ty. Sippe) bestod av etterkommerne av hans/hennes åtte par tippoldeforeldre. Slektskap regnes både gjennom menn og kvinner. Likevel ble det lagt noe større vekt på slektskapet i mannslinjen enn i kvinnelinjen, idet slektninger på farssiden hadde [[arverett]] fremfor slektninger på morssiden, og menn fremfor kvinner innenfor samme slektskapskategori. Derved gikk retten til gård og grunn fortrinnsvis i arv fra far til sønn, og ættegården ble et aktivum som holdt eierens slekt samlet (jf. [[odelsrett\|odel]], [[odel\|odelsrett]]).

	Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn).		Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn).

62.148.57.153: Ny side: (norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, 'eiendom'), slekt, slektsgruppe. I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet m…

2012-08-09T07:55:22Z

Ny side: (norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, 'eiendom'), slekt, slektsgruppe. I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet m…

Ny side

(norrønt; ordet henger sammen med verbet å eie, og synes å være identisk med gotisk aihts, 'eiendom'), slekt, slektsgruppe.

I de gamle germanske samfunn, også i Skandinavia, regnet man at en persons slekt eller ætt (svarende til eng. sib, ty. Sippe) bestod av etterkommerne av hans/hennes åtte par tippoldeforeldre. Sslektskap regnes både gjennom menn og kvinner. Likevel ble det lagt noe større vekt på slektskapet i mannslinjen enn i kvinnelinjen, idet slektninger på farssiden hadde [[arverett]] fremfor slektninger på morssiden, og menn fremfor kvinner innenfor samme slektskapskategori. Derved gikk retten til gård og grunn fortrinnsvis i arv fra far til sønn, og ættegården ble et aktivum som holdt eierens slekt samlet (jfr. [[odelsrett|odel]], [[odel|odelsrett]]).

Ætten utøvde i eldre nordisk rett flere sosiale funksjoner som senere ble overtatt av staten, f.eks. forsvar, rettshåndheving osv. (se blodhevn).

==Kilde==
ætt. – slekt. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/ætt.

[[Kategori: Genealogiske faguttrykk]]