Stambok - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 15. jul. 2021 kl. 07:48

2021-07-15T07:48:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 07:48
Linje 4:		Linje 4:
	** Niels Røyem fra Holmestrand (1674–1711) skrev et slags slektsregister, om ikke så detaljert som over, med innføringer om nærmeste aner, seg selv og sin barn, den siste innføringen var fra 1710 da datteren Else Marine (d. 1712) ble født. Gjengitt og sluttført i Thrap, D. «Familjen Røyems "Stambog" med Stamtavle», [https://www.genealogi.dk/images/pht/1883/1883.pdf ''Personalhistorisk Tidsskrift''], 4. bind, København, 1883, s. 24–32.		** Niels Røyem fra Holmestrand (1674–1711) skrev et slags slektsregister, om ikke så detaljert som over, med innføringer om nærmeste aner, seg selv og sin barn, den siste innføringen var fra 1710 da datteren Else Marine (d. 1712) ble født. Gjengitt og sluttført i Thrap, D. «Familjen Røyems "Stambog" med Stamtavle», [https://www.genealogi.dk/images/pht/1883/1883.pdf ''Personalhistorisk Tidsskrift''], 4. bind, København, 1883, s. 24–32.
	** Nickelsen, Ingar J. ''Stambog over slegten Nickelsen gjennem fire hundrede aar'', Kristiania, 1912. Dette og neste er eksempler på en [[stamtavle]] eller etterslektstavle.		** Nickelsen, Ingar J. ''Stambog over slegten Nickelsen gjennem fire hundrede aar'', Kristiania, 1912. Dette og neste er eksempler på en [[stamtavle]] eller etterslektstavle.
	** Sartorius, Otto.<ref>[https://de.wikipedia.org/wiki/Otto_Sartorius_(Theologe) Otto Sartorius (Theologe)] (Wikipedia, tysk).</ref> ''Die Nachkommen D. Martin Luthers. Mit Anhang eines seiner Äste und Zweige (Schede) bis zur Gegenwart. Zum 400. Ehejubiläum des Reformators (13. Juni 1925)'', Dankelshausen, 1925.		** Sartorius, Otto.<ref>[https://de.wikipedia.org/wiki/Otto_Sartorius_(Theologe) Otto Sartorius (Theologe)] (Wikipedia, tysk).</ref> ''Die Nachkommen D. Martin Luthers. Mit Anhang eines seiner Äste und Zweige (Schede) bis zur Gegenwart. Zum 400. Ehejubiläum des Reformators (13. Juni 1925)'', Dankelshausen, 1925. Utgivelsen ble omtalt som «stambok» i flere norske aviser i 1925.<ref>Se for eksempel ''Kongsberg Dagblad'' 15. juni 1925 nr. 135, s. 3 under overskriften «Luthers slegt»: «Av Luthers direkte efterkommere finnes der i Tyskland hundreder. De bærer dog ikke Luthers navn. Den sisste{{sic}} av selve navnet Luther var advokat Martin G. Luther, som døde ugift 1759. Flere av navnet Luther stammer enten fra hans bror eller hans onkel. Luthers direkte efterkommere skal ha en familiefest i Erfurst 14. juni, en 400 årsfest. En av hans efterkommere, pastor Sartorius utarbeider nu en stambok over slegten.»</ref>
	** Register over personell og endog hester i forskjellige militære avdelinger. I Danmark skilte man mellom stambøker for offiserer og likestilte, befalingsmenn av officiantgruppen<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Officiant Officiant] (Wikipedia, dansk).</ref> og likestilte, sersjanter av reserven og kornetter og stambøker for korporaler, underkorporaler og menige samt stambøker for hester. I slike stambøker kunne man finne tjenesteopplysninger (inntreden, stillinger, grader, verv), fødselsår og fødselsdag.<ref>Se nærmere i den danske Wikipedia-artikkelen [https://da.wikipedia.org/wiki/Stambog Stambog].</ref>		** Register over personell og endog hester i forskjellige militære avdelinger. I Danmark skilte man mellom stambøker for offiserer og likestilte, befalingsmenn av officiantgruppen<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Officiant Officiant] (Wikipedia, dansk).</ref> og likestilte, sersjanter av reserven og kornetter og stambøker for korporaler, underkorporaler og menige samt stambøker for hester. I slike stambøker kunne man finne tjenesteopplysninger (inntreden, stillinger, grader, verv), fødselsår og fødselsdag.<ref>Se nærmere i den danske Wikipedia-artikkelen [https://da.wikipedia.org/wiki/Stambog Stambog].</ref>
	:Eksemplene over viser at begrepet dekker flere typer slektsbøker. Det er ikke gitt at bruken er korrekt.		:Eksemplene over viser at begrepet dekker flere typer slektsbøker. Det er ikke gitt at bruken er korrekt.

Dag T. Hoelseth: Oppretting tyrkleif.

2021-07-14T19:11:34Z

Oppretting tyrkleif.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 19:11
Linje 6:		Linje 6:
	** Sartorius, Otto.<ref>[https://de.wikipedia.org/wiki/Otto_Sartorius_(Theologe) Otto Sartorius (Theologe)] (Wikipedia, tysk).</ref> ''Die Nachkommen D. Martin Luthers. Mit Anhang eines seiner Äste und Zweige (Schede) bis zur Gegenwart. Zum 400. Ehejubiläum des Reformators (13. Juni 1925)'', Dankelshausen, 1925.		** Sartorius, Otto.<ref>[https://de.wikipedia.org/wiki/Otto_Sartorius_(Theologe) Otto Sartorius (Theologe)] (Wikipedia, tysk).</ref> ''Die Nachkommen D. Martin Luthers. Mit Anhang eines seiner Äste und Zweige (Schede) bis zur Gegenwart. Zum 400. Ehejubiläum des Reformators (13. Juni 1925)'', Dankelshausen, 1925.
	** Register over personell og endog hester i forskjellige militære avdelinger. I Danmark skilte man mellom stambøker for offiserer og likestilte, befalingsmenn av officiantgruppen<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Officiant Officiant] (Wikipedia, dansk).</ref> og likestilte, sersjanter av reserven og kornetter og stambøker for korporaler, underkorporaler og menige samt stambøker for hester. I slike stambøker kunne man finne tjenesteopplysninger (inntreden, stillinger, grader, verv), fødselsår og fødselsdag.<ref>Se nærmere i den danske Wikipedia-artikkelen [https://da.wikipedia.org/wiki/Stambog Stambog].</ref>		** Register over personell og endog hester i forskjellige militære avdelinger. I Danmark skilte man mellom stambøker for offiserer og likestilte, befalingsmenn av officiantgruppen<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Officiant Officiant] (Wikipedia, dansk).</ref> og likestilte, sersjanter av reserven og kornetter og stambøker for korporaler, underkorporaler og menige samt stambøker for hester. I slike stambøker kunne man finne tjenesteopplysninger (inntreden, stillinger, grader, verv), fødselsår og fødselsdag.<ref>Se nærmere i den danske Wikipedia-artikkelen [https://da.wikipedia.org/wiki/Stambog Stambog].</ref>
	:Eksemplene over viser at begrepet dekker flere typer ~~sletsbøker~~. Det er ikke gitt at bruken er korrekt.		:Eksemplene over viser at begrepet dekker flere typer slektsbøker. Det er ikke gitt at bruken er korrekt.
	*'''2.''' Register over avlsdyr (kyr, hester, rever, høner osv.) og kulturplanter, der hensikten er å føre kontroll med opphav og utvikling i henhold til en forhåndsdefinert standard.<ref>Se [https://no.wikipedia.org/wiki/Stambokregister Stambokregister] (Wikipepdia, bokmål).</ref> Eksempler kan lett søkes frem i Nettbiblioteket (nb.no).		*'''2.''' Register over avlsdyr (kyr, hester, rever, høner osv.) og kulturplanter, der hensikten er å føre kontroll med opphav og utvikling i henhold til en forhåndsdefinert standard.<ref>Se [https://no.wikipedia.org/wiki/Stambokregister Stambokregister] (Wikipepdia, bokmål).</ref> Eksempler kan lett søkes frem i Nettbiblioteket (nb.no).
	*'''3.''' Album i form av vennskapsbok/minnebok: Kjell T. Lund skriver for eksempel: «Bok for ein person, der vener og andre skreiv inn dikt og helsingar.»<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)\|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref> Mest vanlig på 1600-, 1700-tallet og et stykke inn på 1800-tallet. Eksempler kan lett søkes frem i Nettbiblioteket (nb.no).		*'''3.''' Album i form av vennskapsbok/minnebok: Kjell T. Lund skriver for eksempel: «Bok for ein person, der vener og andre skreiv inn dikt og helsingar.»<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)\|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref> Mest vanlig på 1600-, 1700-tallet og et stykke inn på 1800-tallet. Eksempler kan lett søkes frem i Nettbiblioteket (nb.no).

Dag T. Hoelseth på 14. jul. 2021 kl. 07:42

2021-07-14T07:42:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 07:42
Linje 6:		Linje 6:
	** Sartorius, Otto.<ref>[https://de.wikipedia.org/wiki/Otto_Sartorius_(Theologe) Otto Sartorius (Theologe)] (Wikipedia, tysk).</ref> ''Die Nachkommen D. Martin Luthers. Mit Anhang eines seiner Äste und Zweige (Schede) bis zur Gegenwart. Zum 400. Ehejubiläum des Reformators (13. Juni 1925)'', Dankelshausen, 1925.		** Sartorius, Otto.<ref>[https://de.wikipedia.org/wiki/Otto_Sartorius_(Theologe) Otto Sartorius (Theologe)] (Wikipedia, tysk).</ref> ''Die Nachkommen D. Martin Luthers. Mit Anhang eines seiner Äste und Zweige (Schede) bis zur Gegenwart. Zum 400. Ehejubiläum des Reformators (13. Juni 1925)'', Dankelshausen, 1925.
	** Register over personell og endog hester i forskjellige militære avdelinger. I Danmark skilte man mellom stambøker for offiserer og likestilte, befalingsmenn av officiantgruppen<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Officiant Officiant] (Wikipedia, dansk).</ref> og likestilte, sersjanter av reserven og kornetter og stambøker for korporaler, underkorporaler og menige samt stambøker for hester. I slike stambøker kunne man finne tjenesteopplysninger (inntreden, stillinger, grader, verv), fødselsår og fødselsdag.<ref>Se nærmere i den danske Wikipedia-artikkelen [https://da.wikipedia.org/wiki/Stambog Stambog].</ref>		** Register over personell og endog hester i forskjellige militære avdelinger. I Danmark skilte man mellom stambøker for offiserer og likestilte, befalingsmenn av officiantgruppen<ref>[https://da.wikipedia.org/wiki/Officiant Officiant] (Wikipedia, dansk).</ref> og likestilte, sersjanter av reserven og kornetter og stambøker for korporaler, underkorporaler og menige samt stambøker for hester. I slike stambøker kunne man finne tjenesteopplysninger (inntreden, stillinger, grader, verv), fødselsår og fødselsdag.<ref>Se nærmere i den danske Wikipedia-artikkelen [https://da.wikipedia.org/wiki/Stambog Stambog].</ref>
	*'''2.''' Register over avlsdyr (kyr, hester, rever, høner osv.) og kulturplanter, der hensikten er å føre kontroll med opphav og utvikling i henhold til en forhåndsdefinert standard.<ref>Se [https://no.wikipedia.org/wiki/Stambokregister Stambokregister] (Wikipepdia, bokmål).</ref> Eksempler kan lett søkes frem i Nettbiblioteket (nb.no).		:Eksemplene over viser at begrepet dekker flere typer sletsbøker. Det er ikke gitt at bruken er korrekt.
			*'''2.''' Register over avlsdyr (kyr, hester, rever, høner osv.) og kulturplanter, der hensikten er å føre kontroll med opphav og utvikling i henhold til en forhåndsdefinert standard.<ref>Se [https://no.wikipedia.org/wiki/Stambokregister Stambokregister] (Wikipepdia, bokmål).</ref> Eksempler kan lett søkes frem i Nettbiblioteket (nb.no).
	*'''3.''' Album i form av vennskapsbok/minnebok: Kjell T. Lund skriver for eksempel: «Bok for ein person, der vener og andre skreiv inn dikt og helsingar.»<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)\|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref> Mest vanlig på 1600-, 1700-tallet og et stykke inn på 1800-tallet. Eksempler kan lett søkes frem i Nettbiblioteket (nb.no).		*'''3.''' Album i form av vennskapsbok/minnebok: Kjell T. Lund skriver for eksempel: «Bok for ein person, der vener og andre skreiv inn dikt og helsingar.»<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)\|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref> Mest vanlig på 1600-, 1700-tallet og et stykke inn på 1800-tallet. Eksempler kan lett søkes frem i Nettbiblioteket (nb.no).

Dag T. Hoelseth på 6. jul. 2021 kl. 05:55

2021-07-06T05:55:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2021 kl. 05:55
Linje 2:		Linje 2:
	*'''1.''' I genealogisk sammenheng er ''stambok'' en slektsbok eller slektsregister. Eksempler kan være		*'''1.''' I genealogisk sammenheng er ''stambok'' en slektsbok eller slektsregister. Eksempler kan være
	** Fabritius, Albert. ''[[Borgmester Niels Jacobsens stambog]]'', Samfundet for Dansk Genealogi og Personhistorie, 1966. Boken er en gjengivelse av borgermester i Randers Niels Jacobsen (1556–1624), som i 1609 overtok en stambok og ga verdifulle innføringer av genealogisk materiale om sine barn, sin fars og mors slektslinjer og oldeforeldrenes etterkommere i form av en [[samblodstavle]].		** Fabritius, Albert. ''[[Borgmester Niels Jacobsens stambog]]'', Samfundet for Dansk Genealogi og Personhistorie, 1966. Boken er en gjengivelse av borgermester i Randers Niels Jacobsen (1556–1624), som i 1609 overtok en stambok og ga verdifulle innføringer av genealogisk materiale om sine barn, sin fars og mors slektslinjer og oldeforeldrenes etterkommere i form av en [[samblodstavle]].
	** Niels Røyem fra Holmestrand (1674–1711) skrev et slags slektsregister, om ikke så detaljert som over, med innføringer om nærmeste aner, seg selv og sin barn, den siste innføringen var fra 1710 da datteren Else Marine (d. 1712) ble født. Gjengitt og sluttført i Thrap, D. ~~''Familjen~~ Røyems "Stambog" med ~~Stamtavle''~~, [https://www.genealogi.dk/images/pht/1883/1883.pdf ''Personalhistorisk Tidsskrift''], 4. bind, København, 1883, s. 24–32.		** Niels Røyem fra Holmestrand (1674–1711) skrev et slags slektsregister, om ikke så detaljert som over, med innføringer om nærmeste aner, seg selv og sin barn, den siste innføringen var fra 1710 da datteren Else Marine (d. 1712) ble født. Gjengitt og sluttført i Thrap, D. «Familjen Røyems "Stambog" med Stamtavle», [https://www.genealogi.dk/images/pht/1883/1883.pdf ''Personalhistorisk Tidsskrift''], 4. bind, København, 1883, s. 24–32.
	** Nickelsen, Ingar J. ''Stambog over slegten Nickelsen gjennem fire hundrede aar'', Kristiania, 1912. Dette og neste er eksempler på en [[stamtavle]] eller etterslektstavle.		** Nickelsen, Ingar J. ''Stambog over slegten Nickelsen gjennem fire hundrede aar'', Kristiania, 1912. Dette og neste er eksempler på en [[stamtavle]] eller etterslektstavle.
	** Sartorius, Otto.<ref>[https://de.wikipedia.org/wiki/Otto_Sartorius_(Theologe) Otto Sartorius (Theologe)] (Wikipedia, tysk).</ref> ''Die Nachkommen D. Martin Luthers. Mit Anhang eines seiner Äste und Zweige (Schede) bis zur Gegenwart. Zum 400. Ehejubiläum des Reformators (13. Juni 1925)'', Dankelshausen, 1925.		** Sartorius, Otto.<ref>[https://de.wikipedia.org/wiki/Otto_Sartorius_(Theologe) Otto Sartorius (Theologe)] (Wikipedia, tysk).</ref> ''Die Nachkommen D. Martin Luthers. Mit Anhang eines seiner Äste und Zweige (Schede) bis zur Gegenwart. Zum 400. Ehejubiläum des Reformators (13. Juni 1925)'', Dankelshausen, 1925.

Dag T. Hoelseth på 5. jul. 2021 kl. 20:07

2021-07-05T20:07:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 20:07
Linje 2:		Linje 2:
	*'''1.''' I genealogisk sammenheng er ''stambok'' en slektsbok eller slektsregister. Eksempler kan være		*'''1.''' I genealogisk sammenheng er ''stambok'' en slektsbok eller slektsregister. Eksempler kan være
	** Fabritius, Albert. ''[[Borgmester Niels Jacobsens stambog]]'', Samfundet for Dansk Genealogi og Personhistorie, 1966. Boken er en gjengivelse av borgermester i Randers Niels Jacobsen (1556–1624), som i 1609 overtok en stambok og ga verdifulle innføringer av genealogisk materiale om sine barn, sin fars og mors slektslinjer og oldeforeldrenes etterkommere i form av en [[samblodstavle]].		** Fabritius, Albert. ''[[Borgmester Niels Jacobsens stambog]]'', Samfundet for Dansk Genealogi og Personhistorie, 1966. Boken er en gjengivelse av borgermester i Randers Niels Jacobsen (1556–1624), som i 1609 overtok en stambok og ga verdifulle innføringer av genealogisk materiale om sine barn, sin fars og mors slektslinjer og oldeforeldrenes etterkommere i form av en [[samblodstavle]].
	** Niels Røyem fra Holmestrand (1674–1711) skrev et slags slektsregister, om ikke så detaljert som over, med innføringer om nærmeste aner, seg selv og sin barn, den siste innføringen var fra 1710 da datteren Else Marine (d. 1712) ble født. Gjengitt og sluttført i Thrap, D. ''Familjen Røyems "Stambog" med Stamtavle'', [https://www.genealogi.dk/images/pht/1883/1883.pdf ''Personalhistorisk Tidsskrift''], bind IV, København, 1883, s. 24–32.		** Niels Røyem fra Holmestrand (1674–1711) skrev et slags slektsregister, om ikke så detaljert som over, med innføringer om nærmeste aner, seg selv og sin barn, den siste innføringen var fra 1710 da datteren Else Marine (d. 1712) ble født. Gjengitt og sluttført i Thrap, D. ''Familjen Røyems "Stambog" med Stamtavle'', [https://www.genealogi.dk/images/pht/1883/1883.pdf ''Personalhistorisk Tidsskrift''], 4. bind, København, 1883, s. 24–32.
	** Nickelsen, Ingar J. ''Stambog over slegten Nickelsen gjennem fire hundrede aar'', Kristiania, 1912. Dette og neste er eksempler på en [[stamtavle]] eller etterslektstavle.		** Nickelsen, Ingar J. ''Stambog over slegten Nickelsen gjennem fire hundrede aar'', Kristiania, 1912. Dette og neste er eksempler på en [[stamtavle]] eller etterslektstavle.
	** Sartorius, Otto.<ref>[https://de.wikipedia.org/wiki/Otto_Sartorius_(Theologe) Otto Sartorius (Theologe)] (Wikipedia, tysk).</ref> ''Die Nachkommen D. Martin Luthers. Mit Anhang eines seiner Äste und Zweige (Schede) bis zur Gegenwart. Zum 400. Ehejubiläum des Reformators (13. Juni 1925)'', Dankelshausen, 1925.		** Sartorius, Otto.<ref>[https://de.wikipedia.org/wiki/Otto_Sartorius_(Theologe) Otto Sartorius (Theologe)] (Wikipedia, tysk).</ref> ''Die Nachkommen D. Martin Luthers. Mit Anhang eines seiner Äste und Zweige (Schede) bis zur Gegenwart. Zum 400. Ehejubiläum des Reformators (13. Juni 1925)'', Dankelshausen, 1925.

Dag T. Hoelseth på 5. jul. 2021 kl. 19:51

2021-07-05T19:51:40Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Stambok''': Bok for ein person, der vener og andre skreiv inn dikt og helsingar.<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref>
+En '''stambok''' har gjerne tre betydninger.
 ==Referanser==
-<references/>
+{{Referanser|}}
 [[Kategori:Ordliste i «Han far» av Kjell T. Lund]]

Dag T. Hoelseth: Ny side: '''Stambok''': Bok for ein person, der vener og andre skreiv inn dikt og helsingar.Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie...

2014-10-11T11:00:57Z

Ny side: '''Stambok''': Bok for ein person, der vener og andre skreiv inn dikt og helsingar.<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie...

Ny side

'''Stambok''': Bok for ein person, der vener og andre skreiv inn dikt og helsingar.<ref>Lund, Kjell T. [[Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres (bok)|Han far. Prestehistorie og bygdeliv. Vang i Valdres]], Vang Historielag, 1997. Ordliste v/statsarkivar Anders Frøholm.</ref>

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Ordliste i «Han far» av Kjell T. Lund]]