Stervbo - Sideversjonshistorikk

Dag T. Hoelseth på 1. jan. 2020 kl. 10:11

2020-01-01T10:11:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2020 kl. 10:11
Linje 21:		Linje 21:

	[[Kategori:Juridiske faguttrykk]]		[[Kategori:Juridiske faguttrykk]]
			[[Kategori:Ordforklaringer]]

Dag T. Hoelseth på 19. feb. 2014 kl. 23:08

2014-02-19T23:08:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2014 kl. 23:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stervbo''' (sterbo, sterboe) er et eldre ord for ''dødsbo'' (nn. ''avferdbu'').<ref>Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen]'', Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.</ref> Ordet kommer av det tyske verbet «zu ~~sterben"~~ («å dø»).<ref>[http://forum.arkivverket.no/topic/189711-sterboehuset/?p=1605539 Digitalarkivets brukerforum], innlegg av Ola Teige, 19. februar 2014.</ref>		'''Stervbo''' (sterbo, sterboe) er et eldre ord for ''dødsbo'' (nn. ''avferdbu'').<ref>Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen]'', Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.</ref> Ordet kommer av det tyske verbet «zu sterben» («å dø»).<ref>[http://forum.arkivverket.no/topic/189711-sterboehuset/?p=1605539 Digitalarkivets brukerforum], innlegg av Ola Teige, 19. februar 2014.</ref>

	Gjelsvik: 1929, s. 109<ref>Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen]'', Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.</ref> bruker også begrepene «stervboenke» om enken etter den avlidne og tilsvarende «stervbosønn» og «stervbodatter».		Gjelsvik: 1929, s. 109<ref>Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen]'', Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.</ref> bruker også begrepene «stervboenke» om enken etter den avlidne og tilsvarende «stervbosønn» og «stervbodatter».

	Ordet er ikke lenger i bruk i dag, men kan støtes på i eldre juridisk litteratur, skiftebrev osv. Allerede på midten av 1800-tallet ble man frarådet å bruke fremmedordet. I ''Brev- og Formularbog for hvermand'', s. 4<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020412004 Brev- og Formularbog for Hvermand indeholdende Veiledning til at forfatte de i Hverdagslivet meest forefaldende Breve og Svarskrivelser]'', Skien: Melgaard, 1856.</ref>, som ble utgitt i 1856, anbefaler man å bruke «dødsbo» i stedet for slike fremmedord, som ikke nødvendigvis er så tilgjengelig for mottakeren: «Gangbare Fremmedord, der kunne gives ligesaa godt, om ikke bedre, ved norske Ord, f. Ex. «Stervbo» for: Dødsbo, «genegen» for: tilbøielig osv., bør man ligesaa vel afholde sig fra, som fra saadanne sjeldnere Fremmedord, som den, der modtager Brevet, maaskee ikke kjender eller finder forklarede i sin Fremmedordbog.»		Ordet er ikke lenger i bruk i dag, men kan støtes på i eldre juridisk litteratur, skiftebrev osv. Allerede på midten av 1800-tallet ble man frarådet å bruke fremmedordet. I ''Brev- og Formularbog for hvermand'', s. 4,<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020412004 Brev- og Formularbog for Hvermand indeholdende Veiledning til at forfatte de i Hverdagslivet meest forefaldende Breve og Svarskrivelser]'', Skien: Melgaard, 1856.</ref> som ble utgitt i 1856, anbefaler man å bruke «dødsbo» i stedet for slike fremmedord, som ikke nødvendigvis er så tilgjengelig for mottakeren: «Gangbare Fremmedord, der kunne gives ligesaa godt, om ikke bedre, ved norske Ord, f. Ex. «Stervbo» for: Dødsbo, «genegen» for: tilbøielig osv., bør man ligesaa vel afholde sig fra, som fra saadanne sjeldnere Fremmedord, som den, der modtager Brevet, maaskee ikke kjender eller finder forklarede i sin Fremmedordbog.»

	==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==		==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==

Dag T. Hoelseth: Ny side: '''Stervbo''' (sterbo, sterboe) er et eldre ord for ''dødsbo'' (nn. ''avferdbu'').Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med...

2014-02-19T23:07:14Z

Ny side: '''Stervbo''' (sterbo, sterboe) er et eldre ord for ''dødsbo'' (nn. ''avferdbu'').<ref>Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med...

Ny side

'''Stervbo''' (sterbo, sterboe) er et eldre ord for ''dødsbo'' (nn. ''avferdbu'').<ref>Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen]'', Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.</ref> Ordet kommer av det tyske verbet «zu sterben" («å dø»).<ref>[http://forum.arkivverket.no/topic/189711-sterboehuset/?p=1605539 Digitalarkivets brukerforum], innlegg av Ola Teige, 19. februar 2014.</ref>

Gjelsvik: 1929, s. 109<ref>Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen]'', Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.</ref> bruker også begrepene «stervboenke» om enken etter den avlidne og tilsvarende «stervbosønn» og «stervbodatter».

Ordet er ikke lenger i bruk i dag, men kan støtes på i eldre juridisk litteratur, skiftebrev osv. Allerede på midten av 1800-tallet ble man frarådet å bruke fremmedordet. I ''Brev- og Formularbog for hvermand'', s. 4<ref>''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020412004 Brev- og Formularbog for Hvermand indeholdende Veiledning til at forfatte de i Hverdagslivet meest forefaldende Breve og Svarskrivelser]'', Skien: Melgaard, 1856.</ref>, som ble utgitt i 1856, anbefaler man å bruke «dødsbo» i stedet for slike fremmedord, som ikke nødvendigvis er så tilgjengelig for mottakeren: «Gangbare Fremmedord, der kunne gives ligesaa godt, om ikke bedre, ved norske Ord, f. Ex. «Stervbo» for: Dødsbo, «genegen» for: tilbøielig osv., bør man ligesaa vel afholde sig fra, som fra saadanne sjeldnere Fremmedord, som den, der modtager Brevet, maaskee ikke kjender eller finder forklarede i sin Fremmedordbog.»

==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper==
* [http://forum.arkivverket.no/topic/189711-sterboehuset/ 189711 Sterboehuset] (tema opprettet i [[Digitalarkivet|Digitalarkivets brukerforum]] 19. februar 2014).

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020412004 Brev- og Formularbog for Hvermand indeholdende Veiledning til at forfatte de i Hverdagslivet meest forefaldende Breve og Svarskrivelser]'', Skien: Melgaard, 1856, s. 4.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080608151 Fremmedordbog. Oversættelse og Forklaring af ca. 10.000 af de i Blade og Bøger almindelig forekommende Fremmedord]'', Kristiania: Det norske Aktieforlag, 1902, s. 217.
* Gjelsvik, Nikolaus. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708128 Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen]'', Oslo: Nikolai Olsen, 1929, s. 109.
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040204001 Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon. En nordisk Encyklopædi. 16: (Sjögren-Syntagma)]'', Kjøbenhavn : Brødrene Salmonsen, 1905, s. 706.

==Se også==
* [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Stervbo Leksikon:Stervbo] (''Historisk Leksikon'', Lokalhistoriewiki).

[[Kategori:Juridiske faguttrykk]]