Torjerød (gård i Sannidal sogn) - Sideversjonshistorikk

Elin Galtung Lihaug: Kartlenke

2017-07-05T20:07:41Z

Kartlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2017 kl. 20:07
Linje 1:		Linje 1:
	== Torgerød ==		== [http://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=12&lat=6545178.39&lon=175384.65 Torgerød] ==

	'''Alternative skrivemåter: Thorgeirsrudh(1445), Torgiuzrød(1585), Torgiuzrød med Gofield(1665) og Torgiersrød med Haabefield(1723). Opprinnelse: Torgeir har ryddet gården.'''		'''Alternative skrivemåter: Thorgeirsrudh(1445), Torgiuzrød(1585), Torgiuzrød med Gofield(1665) og Torgiersrød med Haabefield(1723). Opprinnelse: Torgeir har ryddet gården.'''

Dag T. Hoelseth: Tilbakestilte endring av Laurensedatter (diskusjon) til siste versjon av Dag T. Hoelseth

2015-11-28T16:14:58Z

Tilbakestilte endring av Laurensedatter (diskusjon) til siste versjon av Dag T. Hoelseth

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 28. nov. 2015 kl. 16:14
Linje 1:	Linje 1:
		== Torgerød ==

		'''Alternative skrivemåter: Thorgeirsrudh(1445), Torgiuzrød(1585), Torgiuzrød med Gofield(1665) og Torgiersrød med Haabefield(1723). Opprinnelse: Torgeir har ryddet gården.'''

		«Lagrettemenn Åsulf Ljosdalen og Tore Aslaksen kunngjorde i 1445 på Bamble kirkegård at de så og hørte at Torstein Sigvaldsen på den ene siden og Skedvid Gunnleiksen på den andre siden holdt hendene sammen og med ja og håndslag prova: at Tarald Jensen erkjente at faren hans, Jaran, hadde solgt Sigvald Helgesen, far til Torstein, hele Thorgeirsrudh i Moe Sokn i Sandaukedal og at Torvald Jaransen og Skedvid, hans måg, hadde fått full betaling for det og dertil en hest med sadel.»<ref>Fra Sannidalsboka: Sannidal og Skåtøy Bind 1.</ref>

		Det er usikkert om Torstein Sigvaldsen hadde etterkommere. Gården ble overtatt av Jon Bærøy i 1645. Han eide da Torgerød, Gofjell og Strand. Hans datter Johanne arvet gårdene og bodde på Strand helt til hun ble enke og flyttet til Torgerød. Dessverre ble gårdene så pantsatte at de måtte selges.
		Den nye eieren var Bertel Bugge fra Kragerø, som leide ut gårdene.
		Peder (ukjent etternavn) og kona Guri Rasmusdotter bodde der på slutten av 1600-tallet. De opplevde å bli angrepet av sin leieboer med hugg og slag. Han ble dømt i retten.
		Etter dette byttet Torgerød eiere ofte. Klaus Bertelsen solgte gården til sorenskriver Odderbech, som igjen solgte den til Halvor Straume fra Drangedal for 300 riksdaler. En kar ved navn Abraham Nilssen forsøkte å ta odel på Torgerød, men slekten hadde vært for lenge borte fra gården.
		Halvor Straume solgte gården til sin stefar Halvor Henriksen Tørnes i Farsjø, og han ga den til Markus Helmer i 1760. Helmer solgte den videre til Gunnar Larsen Landvik for 1190 riksdaler.
		I 1761 brant gården ned. Siden Gunnar Larsen hadde gjeld på 660 riksdaler, ble gården solgt på auksjon. Isak Larssen (1744–1772) fra Lønne kjøpte gården, bygde den opp og flyttet dit. Etter hans død overtok enka og barna gården.

		Gården ble kort tid senere solgt til Elling Nilssen Dal (f. 1745), deretter til Nils Larssen Tveit fra Drangedal. Nils solgte gården videre til Henrik Tønder fra Kragerø omkring 1800. Han solgte den til Olav Andersen Melås i Gjerstad.

		I 1847 fikk Anders Olavsen skjøte på gården, da han var 11 år gammel. Etter hans død ble Torgerød solgt til ordfører Tor Moe. Moe solgte senere gården til Ingeborg Kittilsdotter. Hennes søsken overtok gården, men ingen av dem fikk barn.

		I 1933 ble gården solgt til Knut Nilssen Dobbedal (f. 1874). Dermed var den gamle ætten tilbake på gården. Nils Larssen Tveit var nemlig oldefaren til Knut. I 1941 solgte Dobbedal gården til Lilly Hopstock fra Kragerø. Hun bodde der med sine fire barn og hadde landets eneste plantefarm for medisinske planter.

		Ved Torgerud gård og medisinske plantefarm i Kragerø ble det fram til 1976 dyrket til sammen 40 mål med urter. Stramonium (Piggeple), utgjorde det største volumet av de dyrkede urtene og ble brukt til produksjon av såkalte astmasigaretter.<ref>[http://digitaltmuseum.no/011023261924/ Astmasigaretter]</ref> Det var dessuten en oppblomstring av urtedyrkning - mer eller mindre profesjonelt - under første, og særlig andre, verdenskrig.<ref>[http://www.alternativ.no/behandlingsmetoder/Urtemedisin-Fytoterapi.php Urtemedisin.]</ref>

		== Fra Jordebøkene ==
		1665: Torgiuzrød med Gofield schyller 3 huder, Saaer 2 tdr. Affler 7 tdr. kor, Føder 1 Hest, 4 Kør, 1 ung Nød og 3 smaae chreaturer. Thiende 3 kvarter, Haffuer Nogen Smaa schauff, Inted Rødland, Inted Fischeri. Er Bunde Gods med Bøxel.
		1723: Torgiersrød med Haabefield, eier Anders Schimle med bøxek, 2 husmandspladser med Goefjeld. Pladsene sat i 1 hud. Skog til lidet Smaaelast, fæbede derudi. Jorden er Lær Jord, Baglie, tungvunden, Kuldlænd. De sådde 1,5 td. havre, avla 14 lass høy, fødde 1 hest, 2 kuer og 5 sauer. På Gofjell og plassene sådde de 1 td. blandkorn, 3 kvarter havre, hadde 3 kuer, 5 sauer og betalte 8 rd. i avgift for året.
		1865: 2 hester, 8 kuer og 8 sauer, sådde 2,5 tønner korn og satte 3 tønner poteter.

		== Referanser ==
		{{Referanser\|}}



		[[Kategori:Gårder i Sannidal sogn]]

Laurensedatter: Tømmer siden

2015-11-28T15:53:40Z

Tømmer siden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2015 kl. 15:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~== Torgerød ==~~

	~~'''Alternative skrivemåter: Thorgeirsrudh(1445), Torgiuzrød(1585), Torgiuzrød med Gofield(1665) og Torgiersrød med Haabefield(1723). Opprinnelse: Torgeir har ryddet gården.'''~~

	«Lagrettemenn Åsulf Ljosdalen og Tore Aslaksen kunngjorde i 1445 på Bamble kirkegård at de så og hørte at Torstein Sigvaldsen på den ene siden og Skedvid Gunnleiksen på den andre siden holdt hendene sammen og med ja og håndslag prova: at Tarald Jensen erkjente at faren hans, Jaran, hadde solgt Sigvald Helgesen, far til Torstein, hele Thorgeirsrudh i Moe Sokn i Sandaukedal og at Torvald Jaransen og Skedvid, hans måg, hadde fått full betaling for det og dertil en hest med sadel.»<ref>Fra Sannidalsboka: Sannidal og Skåtøy Bind 1.</ref>

	Det er usikkert om Torstein Sigvaldsen hadde etterkommere. Gården ble overtatt av Jon Bærøy i 1645. Han eide da Torgerød, Gofjell og Strand. Hans datter Johanne arvet gårdene og bodde på Strand helt til hun ble enke og flyttet til Torgerød. Dessverre ble gårdene så pantsatte at de måtte selges.
	~~Den nye eieren var Bertel Bugge fra Kragerø, som leide ut gårdene.~~
	~~Peder (ukjent etternavn) og kona Guri Rasmusdotter bodde der på slutten av 1600-tallet. De opplevde å bli angrepet av sin leieboer med hugg og slag. Han ble dømt i retten.~~
	Etter dette byttet Torgerød eiere ofte. Klaus Bertelsen solgte gården til sorenskriver Odderbech, som igjen solgte den til Halvor Straume fra Drangedal for 300 riksdaler. En kar ved navn Abraham Nilssen forsøkte å ta odel på Torgerød, men slekten hadde vært for lenge borte fra gården.
	~~Halvor Straume solgte gården til sin stefar Halvor Henriksen Tørnes i Farsjø, og han ga den til Markus Helmer i 1760. Helmer solgte den videre til Gunnar Larsen Landvik for 1190 riksdaler.~~
	I 1761 brant gården ned. Siden Gunnar Larsen hadde gjeld på 660 riksdaler, ble gården solgt på auksjon. Isak Larssen (1744–1772) fra Lønne kjøpte gården, bygde den opp og flyttet dit. Etter hans død overtok enka og barna gården.

	Gården ble kort tid senere solgt til Elling Nilssen Dal (f. 1745), deretter til Nils Larssen Tveit fra Drangedal. Nils solgte gården videre til Henrik Tønder fra Kragerø omkring 1800. Han solgte den til Olav Andersen Melås i Gjerstad.

	I 1847 fikk Anders Olavsen skjøte på gården, da han var 11 år gammel. Etter hans død ble Torgerød solgt til ordfører Tor Moe. Moe solgte senere gården til Ingeborg Kittilsdotter. Hennes søsken overtok gården, men ingen av dem fikk barn.

	I 1933 ble gården solgt til Knut Nilssen Dobbedal (f. 1874). Dermed var den gamle ætten tilbake på gården. Nils Larssen Tveit var nemlig oldefaren til Knut. I 1941 solgte Dobbedal gården til Lilly Hopstock fra Kragerø. Hun bodde der med sine fire barn og hadde landets eneste plantefarm for medisinske planter.

	Ved Torgerud gård og medisinske plantefarm i Kragerø ble det fram til 1976 dyrket til sammen 40 mål med urter. Stramonium (Piggeple), utgjorde det største volumet av de dyrkede urtene og ble brukt til produksjon av såkalte astmasigaretter.<ref>[http://digitaltmuseum.no/011023261924/ Astmasigaretter]</ref> Det var dessuten en oppblomstring av urtedyrkning - mer eller mindre profesjonelt - under første, og særlig andre, verdenskrig.<ref>[http://www.alternativ.no/behandlingsmetoder/Urtemedisin-Fytoterapi.php Urtemedisin.]</ref>

	~~== Fra Jordebøkene ==~~
	1665: Torgiuzrød med Gofield schyller 3 huder, Saaer 2 tdr. Affler 7 tdr. kor, Føder 1 Hest, 4 Kør, 1 ung Nød og 3 smaae chreaturer. Thiende 3 kvarter, Haffuer Nogen Smaa schauff, Inted Rødland, Inted Fischeri. Er Bunde Gods med Bøxel.
	1723: Torgiersrød med Haabefield, eier Anders Schimle med bøxek, 2 husmandspladser med Goefjeld. Pladsene sat i 1 hud. Skog til lidet Smaaelast, fæbede derudi. Jorden er Lær Jord, Baglie, tungvunden, Kuldlænd. De sådde 1,5 td. havre, avla 14 lass høy, fødde 1 hest, 2 kuer og 5 sauer. På Gofjell og plassene sådde de 1 td. blandkorn, 3 kvarter havre, hadde 3 kuer, 5 sauer og betalte 8 rd. i avgift for året.
	~~1865: 2 hester, 8 kuer og 8 sauer, sådde 2,5 tønner korn og satte 3 tønner poteter.~~

	~~== Referanser ==~~
	~~{{Referanser\|}}~~



	~~[[Kategori:Gårder i Sannidal sogn]]~~

Dag T. Hoelseth: Tilbakestilte endring av Laurensedatter (diskusjon) til siste versjon av Elin Galtung Lihaug

2015-11-24T18:05:14Z

Tilbakestilte endring av Laurensedatter (diskusjon) til siste versjon av Elin Galtung Lihaug

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 24. nov. 2015 kl. 18:05
Linje 1:	Linje 1:
		== Torgerød ==

		'''Alternative skrivemåter: Thorgeirsrudh(1445), Torgiuzrød(1585), Torgiuzrød med Gofield(1665) og Torgiersrød med Haabefield(1723). Opprinnelse: Torgeir har ryddet gården.'''

		«Lagrettemenn Åsulf Ljosdalen og Tore Aslaksen kunngjorde i 1445 på Bamble kirkegård at de så og hørte at Torstein Sigvaldsen på den ene siden og Skedvid Gunnleiksen på den andre siden holdt hendene sammen og med ja og håndslag prova: at Tarald Jensen erkjente at faren hans, Jaran, hadde solgt Sigvald Helgesen, far til Torstein, hele Thorgeirsrudh i Moe Sokn i Sandaukedal og at Torvald Jaransen og Skedvid, hans måg, hadde fått full betaling for det og dertil en hest med sadel.»<ref>Fra Sannidalsboka: Sannidal og Skåtøy Bind 1.</ref>

		Det er usikkert om Torstein Sigvaldsen hadde etterkommere. Gården ble overtatt av Jon Bærøy i 1645. Han eide da Torgerød, Gofjell og Strand. Hans datter Johanne arvet gårdene og bodde på Strand helt til hun ble enke og flyttet til Torgerød. Dessverre ble gårdene så pantsatte at de måtte selges.
		Den nye eieren var Bertel Bugge fra Kragerø, som leide ut gårdene.
		Peder (ukjent etternavn) og kona Guri Rasmusdotter bodde der på slutten av 1600-tallet. De opplevde å bli angrepet av sin leieboer med hugg og slag. Han ble dømt i retten.
		Etter dette byttet Torgerød eiere ofte. Klaus Bertelsen solgte gården til sorenskriver Odderbech, som igjen solgte den til Halvor Straume fra Drangedal for 300 riksdaler. En kar ved navn Abraham Nilssen forsøkte å ta odel på Torgerød, men slekten hadde vært for lenge borte fra gården.
		Halvor Straume solgte gården til sin stefar Halvor Henriksen Tørnes i Farsjø, og han ga den til Markus Helmer i 1760. Helmer solgte den videre til Gunnar Larsen Landvik for 1190 riksdaler.
		I 1761 brant gården ned. Siden Gunnar Larsen hadde gjeld på 660 riksdaler, ble gården solgt på auksjon. Isak Larssen (1744–1772) fra Lønne kjøpte gården, bygde den opp og flyttet dit. Etter hans død overtok enka og barna gården.

		Gården ble kort tid senere solgt til Elling Nilssen Dal (f. 1745), deretter til Nils Larssen Tveit fra Drangedal. Nils solgte gården videre til Henrik Tønder fra Kragerø omkring 1800. Han solgte den til Olav Andersen Melås i Gjerstad.

		I 1847 fikk Anders Olavsen skjøte på gården, da han var 11 år gammel. Etter hans død ble Torgerød solgt til ordfører Tor Moe. Moe solgte senere gården til Ingeborg Kittilsdotter. Hennes søsken overtok gården, men ingen av dem fikk barn.

		I 1933 ble gården solgt til Knut Nilssen Dobbedal (f. 1874). Dermed var den gamle ætten tilbake på gården. Nils Larssen Tveit var nemlig oldefaren til Knut. I 1941 solgte Dobbedal gården til Lilly Hopstock fra Kragerø. Hun bodde der med sine fire barn og hadde landets eneste plantefarm for medisinske planter.

		Ved Torgerud gård og medisinske plantefarm i Kragerø ble det fram til 1976 dyrket til sammen 40 mål med urter. Stramonium (Piggeple), utgjorde det største volumet av de dyrkede urtene og ble brukt til produksjon av såkalte astmasigaretter.<ref>[http://digitaltmuseum.no/011023261924/ Astmasigaretter]</ref> Det var dessuten en oppblomstring av urtedyrkning - mer eller mindre profesjonelt - under første, og særlig andre, verdenskrig.<ref>[http://www.alternativ.no/behandlingsmetoder/Urtemedisin-Fytoterapi.php Urtemedisin.]</ref>

		== Fra Jordebøkene ==
		1665: Torgiuzrød med Gofield schyller 3 huder, Saaer 2 tdr. Affler 7 tdr. kor, Føder 1 Hest, 4 Kør, 1 ung Nød og 3 smaae chreaturer. Thiende 3 kvarter, Haffuer Nogen Smaa schauff, Inted Rødland, Inted Fischeri. Er Bunde Gods med Bøxel.
		1723: Torgiersrød med Haabefield, eier Anders Schimle med bøxek, 2 husmandspladser med Goefjeld. Pladsene sat i 1 hud. Skog til lidet Smaaelast, fæbede derudi. Jorden er Lær Jord, Baglie, tungvunden, Kuldlænd. De sådde 1,5 td. havre, avla 14 lass høy, fødde 1 hest, 2 kuer og 5 sauer. På Gofjell og plassene sådde de 1 td. blandkorn, 3 kvarter havre, hadde 3 kuer, 5 sauer og betalte 8 rd. i avgift for året.
		1865: 2 hester, 8 kuer og 8 sauer, sådde 2,5 tønner korn og satte 3 tønner poteter.

		== Referanser ==
		{{Referanser\|}}



		[[Kategori:Gårder i Sannidal sogn]]

Laurensedatter: Tømmer siden

2015-11-24T16:39:44Z

Tømmer siden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2015 kl. 16:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~== Fra Jordebøkene ==~~
	1665: Torgiuzrød med Gofield schyller 3 huder, Saaer 2 tdr. Affler 7 tdr. kor, Føder 1 Hest, 4 Kør, 1 ung Nød og 3 smaae chreaturer. Thiende 3 kvarter, Haffuer Nogen Smaa schauff, Inted Rødland, Inted Fischeri. Er Bunde Gods med Bøxel.
	1723: Torgiersrød med Haabefield, eier Anders Schimle med bøxek, 2 husmandspladser med Goefjeld. Pladsene sat i 1 hud. Skog til lidet Smaaelast, fæbede derudi. Jorden er Lær Jord, Baglie, tungvunden, Kuldlænd. De sådde 1,5 td. havre, avla 14 lass høy, fødde 1 hest, 2 kuer og 5 sauer. På Gofjell og plassene sådde de 1 td. blandkorn, 3 kvarter havre, hadde 3 kuer, 5 sauer og betalte 8 rd. i avgift for året.
	~~1865: 2 hester, 8 kuer og 8 sauer, sådde 2,5 tønner korn og satte 3 tønner poteter.~~

	~~== Referanser ==~~
	~~{{Referanser\|}}~~



	~~[[Kategori:Gårder i Sannidal sogn]]~~

Laurensedatter: /* Torgerød */ Sletter artikkelen da jeg ikke ønsker å delta i dette prosjektet lenger. Lykke til videre!

2015-11-24T16:39:34Z

Torgerød: Sletter artikkelen da jeg ikke ønsker å delta i dette prosjektet lenger. Lykke til videre!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2015 kl. 16:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~== Torgerød ==~~

	~~'''Alternative skrivemåter: Thorgeirsrudh(1445), Torgiuzrød(1585), Torgiuzrød med Gofield(1665) og Torgiersrød med Haabefield(1723). Opprinnelse: Torgeir har ryddet gården.'''~~

	«Lagrettemenn Åsulf Ljosdalen og Tore Aslaksen kunngjorde i 1445 på Bamble kirkegård at de så og hørte at Torstein Sigvaldsen på den ene siden og Skedvid Gunnleiksen på den andre siden holdt hendene sammen og med ja og håndslag prova: at Tarald Jensen erkjente at faren hans, Jaran, hadde solgt Sigvald Helgesen, far til Torstein, hele Thorgeirsrudh i Moe Sokn i Sandaukedal og at Torvald Jaransen og Skedvid, hans måg, hadde fått full betaling for det og dertil en hest med sadel.»<ref>Fra Sannidalsboka: Sannidal og Skåtøy Bind 1.</ref>

	Det er usikkert om Torstein Sigvaldsen hadde etterkommere. Gården ble overtatt av Jon Bærøy i 1645. Han eide da Torgerød, Gofjell og Strand. Hans datter Johanne arvet gårdene og bodde på Strand helt til hun ble enke og flyttet til Torgerød. Dessverre ble gårdene så pantsatte at de måtte selges.
	~~Den nye eieren var Bertel Bugge fra Kragerø, som leide ut gårdene.~~
	~~Peder (ukjent etternavn) og kona Guri Rasmusdotter bodde der på slutten av 1600-tallet. De opplevde å bli angrepet av sin leieboer med hugg og slag. Han ble dømt i retten.~~
	Etter dette byttet Torgerød eiere ofte. Klaus Bertelsen solgte gården til sorenskriver Odderbech, som igjen solgte den til Halvor Straume fra Drangedal for 300 riksdaler. En kar ved navn Abraham Nilssen forsøkte å ta odel på Torgerød, men slekten hadde vært for lenge borte fra gården.
	~~Halvor Straume solgte gården til sin stefar Halvor Henriksen Tørnes i Farsjø, og han ga den til Markus Helmer i 1760. Helmer solgte den videre til Gunnar Larsen Landvik for 1190 riksdaler.~~
	I 1761 brant gården ned. Siden Gunnar Larsen hadde gjeld på 660 riksdaler, ble gården solgt på auksjon. Isak Larssen (1744–1772) fra Lønne kjøpte gården, bygde den opp og flyttet dit. Etter hans død overtok enka og barna gården.

	Gården ble kort tid senere solgt til Elling Nilssen Dal (f. 1745), deretter til Nils Larssen Tveit fra Drangedal. Nils solgte gården videre til Henrik Tønder fra Kragerø omkring 1800. Han solgte den til Olav Andersen Melås i Gjerstad.

	I 1847 fikk Anders Olavsen skjøte på gården, da han var 11 år gammel. Etter hans død ble Torgerød solgt til ordfører Tor Moe. Moe solgte senere gården til Ingeborg Kittilsdotter. Hennes søsken overtok gården, men ingen av dem fikk barn.

	I 1933 ble gården solgt til Knut Nilssen Dobbedal (f. 1874). Dermed var den gamle ætten tilbake på gården. Nils Larssen Tveit var nemlig oldefaren til Knut. I 1941 solgte Dobbedal gården til Lilly Hopstock fra Kragerø. Hun bodde der med sine fire barn og hadde landets eneste plantefarm for medisinske planter.

	Ved Torgerud gård og medisinske plantefarm i Kragerø ble det fram til 1976 dyrket til sammen 40 mål med urter. Stramonium (Piggeple), utgjorde det største volumet av de dyrkede urtene og ble brukt til produksjon av såkalte astmasigaretter.<ref>[http://digitaltmuseum.no/011023261924/ Astmasigaretter]</ref> Det var dessuten en oppblomstring av urtedyrkning - mer eller mindre profesjonelt - under første, og særlig andre, verdenskrig.<ref>[http://www.alternativ.no/behandlingsmetoder/Urtemedisin-Fytoterapi.php Urtemedisin.]</ref>

	== Fra Jordebøkene ==		== Fra Jordebøkene ==
	1665: Torgiuzrød med Gofield schyller 3 huder, Saaer 2 tdr. Affler 7 tdr. kor, Føder 1 Hest, 4 Kør, 1 ung Nød og 3 smaae chreaturer. Thiende 3 kvarter, Haffuer Nogen Smaa schauff, Inted Rødland, Inted Fischeri. Er Bunde Gods med Bøxel.		1665: Torgiuzrød med Gofield schyller 3 huder, Saaer 2 tdr. Affler 7 tdr. kor, Føder 1 Hest, 4 Kør, 1 ung Nød og 3 smaae chreaturer. Thiende 3 kvarter, Haffuer Nogen Smaa schauff, Inted Rødland, Inted Fischeri. Er Bunde Gods med Bøxel.

Elin Galtung Lihaug: Formatert referansene

2015-11-17T21:48:59Z

Formatert referansene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2015 kl. 21:48
Linje 1:		Linje 1:
	== Torgerød ==		== Torgerød ==


	'''Alternative skrivemåter: Thorgeirsrudh(1445), Torgiuzrød(1585), Torgiuzrød med Gofield(1665) og Torgiersrød med Haabefield(1723). Opprinnelse: Torgeir har ryddet gården.'''		'''Alternative skrivemåter: Thorgeirsrudh(1445), Torgiuzrød(1585), Torgiuzrød med Gofield(1665) og Torgiersrød med Haabefield(1723). Opprinnelse: Torgeir har ryddet gården.'''

	«Lagrettemenn Åsulf Ljosdalen og Tore Aslaksen kunngjorde i 1445 på Bamble kirkegård at de så og hørte at Torstein Sigvaldsen på den ene siden og Skedvid Gunnleiksen på den andre siden holdt hendene sammen og med ja og håndslag prova: at Tarald Jensen erkjente at faren hans, Jaran, hadde solgt Sigvald Helgesen, far til Torstein, hele Thorgeirsrudh i Moe Sokn i Sandaukedal og at Torvald Jaransen og Skedvid, hans måg, hadde fått full betaling for det og dertil en hest med sadel.»		«Lagrettemenn Åsulf Ljosdalen og Tore Aslaksen kunngjorde i 1445 på Bamble kirkegård at de så og hørte at Torstein Sigvaldsen på den ene siden og Skedvid Gunnleiksen på den andre siden holdt hendene sammen og med ja og håndslag prova: at Tarald Jensen erkjente at faren hans, Jaran, hadde solgt Sigvald Helgesen, far til Torstein, hele Thorgeirsrudh i Moe Sokn i Sandaukedal og at Torvald Jaransen og Skedvid, hans måg, hadde fått full betaling for det og dertil en hest med sadel.»<ref>Fra Sannidalsboka: Sannidal og Skåtøy Bind 1.</ref>
	- Fra Sannidalsboka; Sannidal og Skåtøy

	Det er usikkert om Torstein Sigvaldsen hadde etterkommere. Gården ble overtatt av Jon Bærøy i 1645. Han eide da Torgerød, Gofjell og Strand. Hans datter Johanne arvet gårdene og bodde på Strand helt til hun ble enke og flyttet til Torgerød. Dessverre ble gårdene så pantsatte at de måtte selges.		Det er usikkert om Torstein Sigvaldsen hadde etterkommere. Gården ble overtatt av Jon Bærøy i 1645. Han eide da Torgerød, Gofjell og Strand. Hans datter Johanne arvet gårdene og bodde på Strand helt til hun ble enke og flyttet til Torgerød. Dessverre ble gårdene så pantsatte at de måtte selges.
	Den nye eieren var Bertel Bugge fra Kragerø, som leide ut gårdene.		Den nye eieren var Bertel Bugge fra Kragerø, som leide ut gårdene.
	Peder(ukjent etternavn) og kona Guri Rasmusdotter bodde der på slutten av 1600-tallet. De opplevde å bli angrepet av sin leieboer med hugg og slag. Han ble dømt i retten.		Peder (ukjent etternavn) og kona Guri Rasmusdotter bodde der på slutten av 1600-tallet. De opplevde å bli angrepet av sin leieboer med hugg og slag. Han ble dømt i retten.
	Etter dette byttet Torgerød eiere ofte. Klaus Bertelsen solgte gården til sorenskriver Odderbech, som igjen solgte den til Halvor Straume fra Drangedal for 300 riksdaler. En kar ved navn Abraham Nilssen forsøkte å ta odel på Torgerød, men slekten hadde vært for lenge borte fra gården.		Etter dette byttet Torgerød eiere ofte. Klaus Bertelsen solgte gården til sorenskriver Odderbech, som igjen solgte den til Halvor Straume fra Drangedal for 300 riksdaler. En kar ved navn Abraham Nilssen forsøkte å ta odel på Torgerød, men slekten hadde vært for lenge borte fra gården.
	Halvor Straume solgte gården til sin stefar Halvor Henriksen Tørnes i Farsjø og han ga den til Markus Helmer i 1760. Helmer solgte den videre til Gunnar Larsen Landvik for 1190 riksdaler.		Halvor Straume solgte gården til sin stefar Halvor Henriksen Tørnes i Farsjø, og han ga den til Markus Helmer i 1760. Helmer solgte den videre til Gunnar Larsen Landvik for 1190 riksdaler.
	I 1761 brant gården ned. Siden Gunnar Larsen hadde gjeld på 660 riksdaler, ble gården solgt på auksjon. Isak Larssen(1744-1772) fra Lønne kjøpte gården, bygde den opp og flyttet dit. Etter hans død overtok enka og barna gården.		I 1761 brant gården ned. Siden Gunnar Larsen hadde gjeld på 660 riksdaler, ble gården solgt på auksjon. Isak Larssen (1744–1772) fra Lønne kjøpte gården, bygde den opp og flyttet dit. Etter hans død overtok enka og barna gården.

	Gården ble kort tid senere solgt til Elling Nilssen Dal(f. 1745), ~~derettter~~ Nils Larssen Tveit fra Drangedal. Nils solgte gården videre til Henrik Tønder fra Kragerø omkring 1800. Han solgte den til Olav Andersen Melås i Gjerstad.		Gården ble kort tid senere solgt til Elling Nilssen Dal (f. 1745), deretter til Nils Larssen Tveit fra Drangedal. Nils solgte gården videre til Henrik Tønder fra Kragerø omkring 1800. Han solgte den til Olav Andersen Melås i Gjerstad.

	I 1847 fikk Anders Olavsen skjøte på ~~gårde~~, da han var 11 år gammel. Etter hans død ble Torgerød solgt til ordfører Tor Moe. Moe solgte senere gården til Ingeborg Kittilsdotter. Hennes søsken overtok gården, men ingen av dem fikk barn.		I 1847 fikk Anders Olavsen skjøte på gården, da han var 11 år gammel. Etter hans død ble Torgerød solgt til ordfører Tor Moe. Moe solgte senere gården til Ingeborg Kittilsdotter. Hennes søsken overtok gården, men ingen av dem fikk barn.

	I 1933 ble gården solgt til Knut Nilssen Dobbedal(f. 1874) Dermed var den gamle ætten tilbake på gården. Nils Larssen Tveit var nemlig oldefaren til Knut. I 1941 solgte Dobbedal gården til Lilly Hopstock fra Kragerø. Hun bodde der med sine fire barn og hadde landets eneste plantefarm for medisinske planter.		I 1933 ble gården solgt til Knut Nilssen Dobbedal (f. 1874). Dermed var den gamle ætten tilbake på gården. Nils Larssen Tveit var nemlig oldefaren til Knut. I 1941 solgte Dobbedal gården til Lilly Hopstock fra Kragerø. Hun bodde der med sine fire barn og hadde landets eneste plantefarm for medisinske planter.

	Ved Torgerud gård og medisinske plantefarm i Kragerø ble det fram til 1976 dyrket til sammen 40 mål med urter. Stramonium (Piggeple), utgjorde det største volumet av de dyrkede urtene, og ble brukt til produksjon av såkalte astmasigaretter. Det var dessuten en oppblomstring av urtedyrkning - mer eller mindre profesjonelt - under første, og særlig andre, verdenskrig.*		Ved Torgerud gård og medisinske plantefarm i Kragerø ble det fram til 1976 dyrket til sammen 40 mål med urter. Stramonium (Piggeple), utgjorde det største volumet av de dyrkede urtene og ble brukt til produksjon av såkalte astmasigaretter.<ref>[http://digitaltmuseum.no/011023261924/ Astmasigaretter]</ref> Det var dessuten en oppblomstring av urtedyrkning - mer eller mindre profesjonelt - under første, og særlig andre, verdenskrig.<ref>[http://www.alternativ.no/behandlingsmetoder/Urtemedisin-Fytoterapi.php Urtemedisin.]</ref>

			== Fra Jordebøkene ==
	== Fra ~~Jordbøkene~~ ==
	1665: Torgiuzrød med Gofield schyller 3 huder, Saaer 2 tdr. Affler 7 tdr. kor, Føder 1 Hest, 4 Kør, 1 ung Nød og 3 smaae chreaturer. Thiende 3 kvarter, Haffuer Nogen Smaa schauff, Inted Rødland, Inted Fischeri. Er Bunde Gods med Bøxel.		1665: Torgiuzrød med Gofield schyller 3 huder, Saaer 2 tdr. Affler 7 tdr. kor, Føder 1 Hest, 4 Kør, 1 ung Nød og 3 smaae chreaturer. Thiende 3 kvarter, Haffuer Nogen Smaa schauff, Inted Rødland, Inted Fischeri. Er Bunde Gods med Bøxel.
	1723: Torgiersrød med Haabefield, eier Anders Schimle med bøxek, 2 husmandspladser med Goefjeld. Pladsene sat i 1 hud. Skog til lidet Smaaelast, fæbede derudi. Jorden er Lær Jord, Baglie, tungvunden, Kuldlænd. De sådde 1,5 td. havre, avla 14 lass høy, fødde 1 hest, 2 kuer og 5 sauer. På Gofjell og plassene sådde de 1 td. blandkorn, 3 kvarter havre, hadde 3 kuer, 5 sauer og betalte 8 rd. i avgift for året.		1723: Torgiersrød med Haabefield, eier Anders Schimle med bøxek, 2 husmandspladser med Goefjeld. Pladsene sat i 1 hud. Skog til lidet Smaaelast, fæbede derudi. Jorden er Lær Jord, Baglie, tungvunden, Kuldlænd. De sådde 1,5 td. havre, avla 14 lass høy, fødde 1 hest, 2 kuer og 5 sauer. På Gofjell og plassene sådde de 1 td. blandkorn, 3 kvarter havre, hadde 3 kuer, 5 sauer og betalte 8 rd. i avgift for året.
	1865: 2 hester, 8 kuer og 8 sauer, sådde 2,5 tønner korn og satte 3 tønner poteter.		1865: 2 hester, 8 kuer og 8 sauer, sådde 2,5 tønner korn og satte 3 tønner poteter.

			== Referanser ==
			{{Referanser\|}}

	~~== Kilder ==~~
	~~Sannidalsboka: Sannidal og Skåtøy Bind 1~~

	*[http://digitaltmuseum.no/011023261924/]

	**[ http://www.alternativ.no/behandlingsmetoder/Urtemedisin-Fytoterapi.php.]

	[[Kategori:Gårder i Sannidal sogn]]		[[Kategori:Gårder i Sannidal sogn]]

Dag T. Hoelseth på 17. nov. 2015 kl. 20:02

2015-11-17T20:02:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2015 kl. 20:02
Linje 35:		Linje 35:

	**[ http://www.alternativ.no/behandlingsmetoder/Urtemedisin-Fytoterapi.php.]		**[ http://www.alternativ.no/behandlingsmetoder/Urtemedisin-Fytoterapi.php.]

			[[Kategori:Gårder i Sannidal sogn]]

Laurensedatter på 17. nov. 2015 kl. 19:09

2015-11-17T19:09:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2015 kl. 19:09
Linje 31:		Linje 31:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	Sannidalsboka: Sannidal og Skåtøy Bind 1		Sannidalsboka: Sannidal og Skåtøy Bind 1

	*[http://digitaltmuseum.no/011023261924/]		*[http://digitaltmuseum.no/011023261924/]

	**[ http://www.alternativ.no/behandlingsmetoder/Urtemedisin-Fytoterapi.php.]		**[ http://www.alternativ.no/behandlingsmetoder/Urtemedisin-Fytoterapi.php.]

Laurensedatter på 17. nov. 2015 kl. 19:08

2015-11-17T19:08:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2015 kl. 19:08
Linje 20:		Linje 20:
	I 1933 ble gården solgt til Knut Nilssen Dobbedal(f. 1874) Dermed var den gamle ætten tilbake på gården. Nils Larssen Tveit var nemlig oldefaren til Knut. I 1941 solgte Dobbedal gården til Lilly Hopstock fra Kragerø. Hun bodde der med sine fire barn og hadde landets eneste plantefarm for medisinske planter.		I 1933 ble gården solgt til Knut Nilssen Dobbedal(f. 1874) Dermed var den gamle ætten tilbake på gården. Nils Larssen Tveit var nemlig oldefaren til Knut. I 1941 solgte Dobbedal gården til Lilly Hopstock fra Kragerø. Hun bodde der med sine fire barn og hadde landets eneste plantefarm for medisinske planter.

			Ved Torgerud gård og medisinske plantefarm i Kragerø ble det fram til 1976 dyrket til sammen 40 mål med urter. Stramonium (Piggeple), utgjorde det største volumet av de dyrkede urtene, og ble brukt til produksjon av såkalte astmasigaretter. Det var dessuten en oppblomstring av urtedyrkning - mer eller mindre profesjonelt - under første, og særlig andre, verdenskrig.*


Linje 30:		Linje 31:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	Sannidalsboka: Sannidal og Skåtøy Bind 1		Sannidalsboka: Sannidal og Skåtøy Bind 1
			*[http://digitaltmuseum.no/011023261924/]
			**[ http://www.alternativ.no/behandlingsmetoder/Urtemedisin-Fytoterapi.php.]