Våpenskjold - Sideversjonshistorikk

Hans Cappelen: /* Noen typer av våpenskjold */ lenke

2017-12-08T17:13:01Z

Noen typer av våpenskjold: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2017 kl. 17:13
Linje 18:		Linje 18:
	# Riksvåpen: våpen for et land – også kalt «statsmerke», «statsemblem» eller «statssegl», når det ikke har vanlig heraldisk innhold, for eksempel India og Iran.		# Riksvåpen: våpen for et land – også kalt «statsmerke», «statsemblem» eller «statssegl», når det ikke har vanlig heraldisk innhold, for eksempel India og Iran.
	# Kongevåpen: våpen for en monark og kan være en variant av landets riksvåpen (som Norges kongevåpen), eventuelt ha flere landsdelers våpen (som Storbritannias kongevåpen) og/eller inneholde kongeslektens våpen (som Danmarks og Sveriges kongevåpen).		# Kongevåpen: våpen for en monark og kan være en variant av landets riksvåpen (som Norges kongevåpen), eventuelt ha flere landsdelers våpen (som Storbritannias kongevåpen) og/eller inneholde kongeslektens våpen (som Danmarks og Sveriges kongevåpen).
	# Kommunevåpen: våpen for kommune eller fylkeskommune.		# [[Kommunevåpen]]: våpen for kommune eller fylkeskommune.
	# Landskapsvåpen: både kommunevåpen og våpen for landområder som ikke er kommuner eller egne land, bl.a. delstater, regioner og provinser.		# Landskapsvåpen: både kommunevåpen og våpen for landområder som ikke er kommuner eller egne land, bl.a. delstater, regioner og provinser.
	# Fylkesvåpen (også kalt «fylkesmerke»): våpen for en fylkeskommune, mens fylkesmannen bruker riksvåpenet.		# Fylkesvåpen (også kalt «fylkesmerke»): våpen for en fylkeskommune, mens fylkesmannen bruker riksvåpenet.

Dag T. Hoelseth på 15. des. 2016 kl. 12:17

2016-12-15T12:17:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 12:17
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Olav Märtha alliansevåpen1929.jpg\|thumb\|~~300px~~\|Alliansevåpen Norge-Sverige for [[Olav V\|kronprins Olav]] og [[Märtha av Norge\|kronprinsesse Märtha]], 1929.]]		[[Fil:Olav Märtha alliansevåpen1929.jpg\|thumb\|250px\|Alliansevåpen Norge-Sverige for [[Olav V\|kronprins Olav]] og [[Märtha av Norge\|kronprinsesse Märtha]], 1929.]]
	[[Fil:Huitfeldt våpen.PNG\|thumb\|250px\|[[Slektsvåpen]]et til [[Huitfeldt (slekt)\|Huitfeldt]] er her gjengitt «komplett» ved å ha farger og figur i skjoldet, bøylehjelm med halssmykke, vulst i farger, hjelmtegn med farger og figurer samt hjelmklede med farger.]]		[[Fil:Huitfeldt våpen.PNG\|thumb\|250px\|[[Slektsvåpen]]et til [[Huitfeldt (slekt)\|Huitfeldt]] er her gjengitt «komplett» ved å ha farger og figur i skjoldet, bøylehjelm med halssmykke, vulst i farger, hjelmtegn med farger og figurer samt hjelmklede med farger.]]
	'''Våpenskjold''' med de likeverdige betegnelsene '''våpen''' eller '''våpenmerke''', er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming.		'''Våpenskjold''' med de likeverdige betegnelsene '''våpen''' eller '''våpenmerke''', er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming.

Hans Cappelen: bilde

2016-12-15T10:36:50Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Olav Märtha alliansevåpen1929.jpg\|thumb\|300px\|Alliansevåpen for [[Olav V\|kronprins Olav]] og [[Märtha av Norge\|kronprinsesse Märtha]], 1929.]]		[[Fil:Olav Märtha alliansevåpen1929.jpg\|thumb\|300px\|Alliansevåpen Norge-Sverige for [[Olav V\|kronprins Olav]] og [[Märtha av Norge\|kronprinsesse Märtha]], 1929.]]
			[[Fil:Huitfeldt våpen.PNG\|thumb\|250px\|[[Slektsvåpen]]et til [[Huitfeldt (slekt)\|Huitfeldt]] er her gjengitt «komplett» ved å ha farger og figur i skjoldet, bøylehjelm med halssmykke, vulst i farger, hjelmtegn med farger og figurer samt hjelmklede med farger.]]
	'''Våpenskjold''' med de likeverdige betegnelsene '''våpen''' eller '''våpenmerke''', er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming.		'''Våpenskjold''' med de likeverdige betegnelsene '''våpen''' eller '''våpenmerke''', er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming.

Dag T. Hoelseth på 14. des. 2016 kl. 21:39

2016-12-14T21:39:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2016 kl. 21:39
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Olav Märtha alliansevåpen1929.jpg\|thumb\|300px\|Alliansevåpen for [[Olav V\|kronprins Olav]] og [[Märtha av Norge\|kronprinsesse Märtha]], 1929.]]
	'''Våpenskjold''' med de likeverdige betegnelsene '''våpen''' eller '''våpenmerke''', er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming.		'''Våpenskjold''' med de likeverdige betegnelsene '''våpen''' eller '''våpenmerke''', er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming.

Hans Cappelen: /* Noen typer av våpenskjold */ anførselstegn og eksempler

2016-12-13T11:14:06Z

Noen typer av våpenskjold: anførselstegn og eksempler

Hans Cappelen: /* Noen typer av våpenskjold */ tillegg

2016-12-12T13:16:59Z

Noen typer av våpenskjold: tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2016 kl. 13:16
Linje 14:		Linje 14:
	# Kronet våpen: skjoldet med tillegg av en krone på øvre skjoldkant, slik som Norges [[riksvåpen]] som har kongekrone med bøyler. Skjold med krone brukes også i flere militære merker, kommunevåpen med «murkrone» og person- eller [[slektsvåpen]] med rangkrone.		# Kronet våpen: skjoldet med tillegg av en krone på øvre skjoldkant, slik som Norges [[riksvåpen]] som har kongekrone med bøyler. Skjold med krone brukes også i flere militære merker, kommunevåpen med «murkrone» og person- eller [[slektsvåpen]] med rangkrone.
	# Offentlig våpen: våpen for en statlig eller kommunal myndighet.		# Offentlig våpen: våpen for en statlig eller kommunal myndighet.
	# Riksvåpen: våpen for et land – også kalt ~~«statsmerke»~~ eller statssegl, når det ikke har vanlig heraldisk innhold, for eksempel India og Iran.		# Riksvåpen: våpen for et land – også kalt statsmerke, statsemblem eller statssegl, når det ikke har vanlig heraldisk innhold, for eksempel India og Iran.
	# Kongevåpen: våpen for en monark og kan være en variant av landets riksvåpen (som Norges kongevåpen), eventuelt ha flere landsdelers våpen (som Storbritannias kongevåpen) og/eller inneholde kongeslektens våpen (som Danmarks og Sveriges kongevåpen).		# Kongevåpen: våpen for en monark og kan være en variant av landets riksvåpen (som Norges kongevåpen), eventuelt ha flere landsdelers våpen (som Storbritannias kongevåpen) og/eller inneholde kongeslektens våpen (som Danmarks og Sveriges kongevåpen).
	# Kommunevåpen: våpen for kommune eller fylkeskommune.		# Kommunevåpen: våpen for kommune eller fylkeskommune.

Hans Cappelen: supplering

2016-12-11T11:58:38Z

supplering

Hans Cappelen: /* Noen typer av våpenskjold */ justeringer

2016-12-08T09:07:58Z

Noen typer av våpenskjold: justeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2016 kl. 09:07
Linje 10:		Linje 10:
	# Enkle våpen: farger og figurer innenfor skjoldformede innramminger («skjoldmerker»), uten noen figurer utenfor skjoldrammene. Vanlig for norske kommunevåpen.		# Enkle våpen: farger og figurer innenfor skjoldformede innramminger («skjoldmerker»), uten noen figurer utenfor skjoldrammene. Vanlig for norske kommunevåpen.
	#Talende våpen: våpen med figurer og/eller farger som henspiller på en persons, en slekts eller et steds navn, for eksempel Tordenskjold med «tordenkile» i skjold og hjelmtegn, [[Hornemann (slekt)\|Hornemann]] med en mann i skjoldet og Ringerike kommune med en ring i skjoldet.		#Talende våpen: våpen med figurer og/eller farger som henspiller på en persons, en slekts eller et steds navn, for eksempel Tordenskjold med «tordenkile» i skjold og hjelmtegn, [[Hornemann (slekt)\|Hornemann]] med en mann i skjoldet og Ringerike kommune med en ring i skjoldet.
	# Kronet våpen: ~~Skjoldet~~ med tillegg av en krone på øvre skjoldkant, slik som Norges [[riksvåpen]] som har kongekrone med bøyler. Skjold med krone brukes også i flere militære merker, kommunevåpen med «murkrone» og person- eller [[slektsvåpen]] med rangkrone.		# Kronet våpen: skjoldet med tillegg av en krone på øvre skjoldkant, slik som Norges [[riksvåpen]] som har kongekrone med bøyler. Skjold med krone brukes også i flere militære merker, kommunevåpen med «murkrone» og person- eller [[slektsvåpen]] med rangkrone.
	# Offentlig våpen: våpen for en statlig eller kommunal myndighet.		# Offentlig våpen: våpen for en statlig eller kommunal myndighet.
	# Riksvåpen: våpen for et land – også kalt «statsmerke» eller statssegl, når det ikke har vanlig heraldisk innhold, for eksempel India og Iran.		# Riksvåpen: våpen for et land – også kalt «statsmerke» eller statssegl, når det ikke har vanlig heraldisk innhold, for eksempel India og Iran.

Hans Cappelen: /* Noen typer av våpenskjold */ tillegg m m

2016-12-08T08:55:33Z

Noen typer av våpenskjold: tillegg m m

Dag T. Hoelseth: /* Litteratur */

2016-12-06T15:41:53Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2016 kl. 11:14
Linje 14:		Linje 14:
	# Kronet våpen: skjoldet med tillegg av en krone på øvre skjoldkant, slik som Norges [[riksvåpen]] som har kongekrone med bøyler. Skjold med krone brukes også i flere militære merker, kommunevåpen med «murkrone» og person- eller [[slektsvåpen]] med rangkrone.		# Kronet våpen: skjoldet med tillegg av en krone på øvre skjoldkant, slik som Norges [[riksvåpen]] som har kongekrone med bøyler. Skjold med krone brukes også i flere militære merker, kommunevåpen med «murkrone» og person- eller [[slektsvåpen]] med rangkrone.
	# Offentlig våpen: våpen for en statlig eller kommunal myndighet.		# Offentlig våpen: våpen for en statlig eller kommunal myndighet.
	# Riksvåpen: våpen for et land – også kalt ~~statsmerke~~, ~~statsemblem~~ eller ~~statssegl~~, når det ikke har vanlig heraldisk innhold, for eksempel India og Iran.		# Riksvåpen: våpen for et land – også kalt «statsmerke», «statsemblem» eller «statssegl», når det ikke har vanlig heraldisk innhold, for eksempel India og Iran.
	# Kongevåpen: våpen for en monark og kan være en variant av landets riksvåpen (som Norges kongevåpen), eventuelt ha flere landsdelers våpen (som Storbritannias kongevåpen) og/eller inneholde kongeslektens våpen (som Danmarks og Sveriges kongevåpen).		# Kongevåpen: våpen for en monark og kan være en variant av landets riksvåpen (som Norges kongevåpen), eventuelt ha flere landsdelers våpen (som Storbritannias kongevåpen) og/eller inneholde kongeslektens våpen (som Danmarks og Sveriges kongevåpen).
	# Kommunevåpen: våpen for kommune eller fylkeskommune.		# Kommunevåpen: våpen for kommune eller fylkeskommune.
Linje 20:		Linje 20:
	# Fylkesvåpen (også kalt «fylkesmerke»): våpen for en fylkeskommune, mens fylkesmannen bruker riksvåpenet.		# Fylkesvåpen (også kalt «fylkesmerke»): våpen for en fylkeskommune, mens fylkesmannen bruker riksvåpenet.
	# Byvåpen: våpen for kommune som kalles for by. Brukes oftest med murkrone, for eksempel Porsgrunn og Tromsø.		# Byvåpen: våpen for kommune som kalles for by. Brukes oftest med murkrone, for eksempel Porsgrunn og Tromsø.
	# Herredsvåpen: våpen for de tidligere herredene.		# Herredsvåpen: våpen for de tidligere herredene, for eksempel Kvam og Ullensvang.
	# Privatvåpen: våpen for forening, kommersielt firma, annen sammenslutning, privatperson eller slekt.		# Privatvåpen: våpen for forening, kommersielt firma, annen sammenslutning, privatperson eller slekt.
	# Personvåpen: våpen som bare er brukt av en person.		# Personvåpen: våpen som bare er brukt av en person, for eksempel Ludvig Holberg.
	# [[Slektsvåpen]] (også kalt «slektsmerke»): våpen som er brukt av minst to personer som er i slekt med hverandre.		# [[Slektsvåpen]] (også kalt «slektsmerke»): våpen som er brukt av minst to personer som er i slekt med hverandre.
	# [[Adel]]svåpen: våpen for person eller slekt med en type adelskap. Kan være fastsatt i forbindelse med adling og da ofte en versjon av et våpen brukt av personen før adlingen, for eksempel Gyldenkrantz (Hagerup) og [[Løvenskiold (slekt)\|Løvenskiold]] (Leopoldus).		# [[Adel]]svåpen: våpen for person eller slekt med en type adelskap. Kan være fastsatt i forbindelse med adling og da ofte en versjon av et våpen brukt av personen før adlingen, for eksempel Gyldenkrantz (Hagerup) og [[Løvenskiold (slekt)\|Løvenskiold]] (Leopoldus).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2016 kl. 11:58
Linje 5:		Linje 5:
	Betegnelsen «delvis våpen» er brukt om et kjennetegn som har noen av våpenskjoldenes særtrekk, men ikke alle, for eksempel flere [[segl]] på Grunnloven av 17. mai 1814, så som med bokstaver i skjoldet, hjelmtegn og/eller heraldiske figurer over eller rundt skjoldet (Carstensen, Erichstrup, [[Fleischer (slekt)\|Fleischer]], Flor, Schejtli og Sverdrup).		Betegnelsen «delvis våpen» er brukt om et kjennetegn som har noen av våpenskjoldenes særtrekk, men ikke alle, for eksempel flere [[segl]] på Grunnloven av 17. mai 1814, så som med bokstaver i skjoldet, hjelmtegn og/eller heraldiske figurer over eller rundt skjoldet (Carstensen, Erichstrup, [[Fleischer (slekt)\|Fleischer]], Flor, Schejtli og Sverdrup).

	Mange segl har [[bumerker]] satt inn i skjoldformede innramminger, og det er noen strekfigurer i bumerker som ligner heraldiske figurer, bl.a. hjerte, øks og stjerne. Disse blir vanligvis ikke kalt våpenskjold, men kan være delvise våpen dersom skjoldene også har hjelm og hjelmtegn og/eller brukes med farger.		Mange segl har [[bumerker]] satt inn i skjoldformede innramminger, og det er noen strekfigurer i bumerker som ligner heraldiske figurer, bl.a. hjerte, øks og stjerne. Disse blir vanligvis ikke kalt våpenskjold, men kan være delvise våpen dersom skjoldene også har hjelm og hjelmtegn og/eller brukes med farger.

			Forekomster av våpenskjold kan bli inndelt i grupper etter bl.a. alder (fra 1100 til i dag), geografiske områder, kompleksitet (få eller mange farger og figurer), stilarter, brukere (bl.a. etter yrker som militære, bønder og håndverkere), ervervsmåter (selvtatte, arvede, kjøpte og tildelte), funksjoner (bl.a. vise myndighet, posisjon, rang, slekt, sosial gruppe m.m.) og bruksområder (bl.a. segl, faner, porselen og gravminner).

	==Noen typer av våpenskjold==		==Noen typer av våpenskjold==
	# Enkle våpen: farger og figurer innenfor skjoldformede innramminger («skjoldmerker»), uten noen figurer utenfor skjoldrammene. Vanlig for norske kommunevåpen.		# Enkle våpen: farger og figurer innenfor skjoldformede innramminger («skjoldmerker»), uten noen figurer utenfor skjoldrammene. Vanlig for norske kommunevåpen.
Linje 22:		Linje 24:
	# Personvåpen: våpen som bare er brukt av en person.		# Personvåpen: våpen som bare er brukt av en person.
	# [[Slektsvåpen]] (også kalt «slektsmerke»): våpen som er brukt av minst to personer som er i slekt med hverandre.		# [[Slektsvåpen]] (også kalt «slektsmerke»): våpen som er brukt av minst to personer som er i slekt med hverandre.
	# [[Adel]]svåpen: våpen fastsatt i forbindelse med adling og ofte en versjon av et våpen brukt av personen før adlingen, for eksempel Gyldenkrantz (Hagerup) og [[Løvenskiold (slekt)\|Løvenskiold]] (Leopoldus).		# [[Adel]]svåpen: våpen for person eller slekt med en type adelskap. Kan være fastsatt i forbindelse med adling og da ofte en versjon av et våpen brukt av personen før adlingen, for eksempel Gyldenkrantz (Hagerup) og [[Løvenskiold (slekt)\|Løvenskiold]] (Leopoldus).
	# «Komplett våpen» (på engelsk:''armorial achievement''): består av et skjold med skjoldmerke, hjelm på øvre skjoldkant, hjelmtegn på hjelmens isse (eventuelt på et flettet tøystykke, en «vulst»), hjelmklede ut fra hjelmens isse og ned langs sidekantene på skjoldet. Slike våpen ble tatt i bruk på 1200-tallet i person- og slektsvåpen. Brukt av kongene [[Haakon VII]] og [[Olav V]], i mer privat sammenheng. Brukes av den norske Forsvarssjefen.		# «Komplett våpen» (på engelsk:''armorial achievement''): består av et skjold med skjoldmerke, hjelm på øvre skjoldkant, hjelmtegn på hjelmens isse (eventuelt på et flettet tøystykke, en «vulst»), hjelmklede ut fra hjelmens isse og ned langs sidekantene på skjoldet. Slike våpen ble tatt i bruk på 1200-tallet i person- og slektsvåpen. Brukt av kongene [[Haakon VII]] og [[Olav V]], i mer privat sammenheng. Brukes av den norske Forsvarssjefen.
	# Praktvåpen: våpen med skjoldmerke, krone, våpenkappe (bl.a. Norges kongevåpen) eller våpentelt, skjoldholdere som står på dekorative underlag («postament»), ordenskjeder, valgspråk m.m. Finnes også med skjold oppdelt i mange felter og flere skjold på hverandre (hjerteskjold og midtskjold), og med flere hjelmer med flere hjelmtegn (bl.a. flere tyske fyrsters våpen)		# Praktvåpen: våpen med skjoldmerke, krone, våpenkappe (bl.a. Norges kongevåpen) eller våpentelt, skjoldholdere som står på dekorative underlag («postament»), ordenskjeder, valgspråk m.m. Finnes også med skjold oppdelt i mange felter og flere skjold på hverandre (hjerteskjold og midtskjold), og med flere hjelmer med flere hjelmtegn (bl.a. flere tyske fyrsters våpen)
	# Unionsvåpen (også kalt «kombinasjonsvåpen»): våpen som inneholder inndeling i felter med farger og figurer fra flere våpenskjold, for eksempel kongevåpnene under unionene med Danmark og Sverige.		# Unionsvåpen (også kalt «kombinasjonsvåpen»): våpen som inneholder inndeling i felter med farger og figurer fra flere våpenskjold, for eksempel kongevåpnene under unionene med Danmark og Sverige.
	# Alliansevåpen: består av to våpenskjold stilt inntil hverandre, særlig for ektepar, for eksempel paret von Storm og Mangelsen på fasaden til Den Gamle Krigsskolen, Oslo.		# Alliansevåpen: består av to våpenskjold stilt inntil hverandre, særlig for ektepar, for eksempel paret von Storm og Mangelsen på fasaden til Den Gamle Krigsskolen, Oslo.
			# Pretensjonsvåpen: hele eller deler av et våpen brukt for å markere et omstridt krav på et landområde, en maktstilling, et slektskap eller annet.
	# Fantasivåpen: oppdiktet våpen for en oppdiktet person eller for en historisk person fra før heraldikken ble satt i system på 1100-tallet, for eksempel middelalderens «De ni helter», Bibelens kong David og Karl den store.		# Fantasivåpen: oppdiktet våpen for en oppdiktet person eller for en historisk person fra før heraldikken ble satt i system på 1100-tallet, for eksempel middelalderens «De ni helter», Bibelens kong David og Karl den store.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2016 kl. 08:55
Linje 9:		Linje 9:
	==Noen typer av våpenskjold==		==Noen typer av våpenskjold==
	# Enkle våpen: farger og figurer innenfor skjoldformede innramminger («skjoldmerker»), uten noen figurer utenfor skjoldrammene. Vanlig for norske kommunevåpen.		# Enkle våpen: farger og figurer innenfor skjoldformede innramminger («skjoldmerker»), uten noen figurer utenfor skjoldrammene. Vanlig for norske kommunevåpen.
	# ~~Kronet~~ våpen: ~~Skjoldmerket~~ i et skjold med tillegg av en krone på øvre skjoldkant, slik som Norges [[riksvåpen]] som har kongekrone med bøyler. Skjold med krone brukes også i flere militære merker, kommunevåpen med «murkrone» og person- eller [[slektsvåpen]] med rangkrone.		#Talende våpen: våpen med figurer og/eller farger som henspiller på en persons, en slekts eller et steds navn, for eksempel Tordenskjold med «tordenkile» i skjold og hjelmtegn, [[Hornemann (slekt)\|Hornemann]] med en mann i skjoldet og Ringerike kommune med en ring i skjoldet.
			# Kronet våpen: Skjoldet med tillegg av en krone på øvre skjoldkant, slik som Norges [[riksvåpen]] som har kongekrone med bøyler. Skjold med krone brukes også i flere militære merker, kommunevåpen med «murkrone» og person- eller [[slektsvåpen]] med rangkrone.
	# Offentlig våpen: våpen for en statlig eller kommunal myndighet.		# Offentlig våpen: våpen for en statlig eller kommunal myndighet.
	# Riksvåpen: våpen for et land – også kalt «statsmerke» eller statssegl, når det ikke har vanlig heraldisk innhold, for eksempel India og Iran.		# Riksvåpen: våpen for et land – også kalt «statsmerke» eller statssegl, når det ikke har vanlig heraldisk innhold, for eksempel India og Iran.
Linje 15:		Linje 16:
	# Kommunevåpen: våpen for kommune eller fylkeskommune.		# Kommunevåpen: våpen for kommune eller fylkeskommune.
	# Landskapsvåpen: både kommunevåpen og våpen for landområder som ikke er kommuner eller egne land, bl.a. delstater, regioner og provinser.		# Landskapsvåpen: både kommunevåpen og våpen for landområder som ikke er kommuner eller egne land, bl.a. delstater, regioner og provinser.
	# Fylkesvåpen (også kalt ~~«fylkesmerker»~~): våpen for fylkeskommune, mens fylkesmannen bruker riksvåpenet.		# Fylkesvåpen (også kalt «fylkesmerke»): våpen for en fylkeskommune, mens fylkesmannen bruker riksvåpenet.
	# Byvåpen: våpen for kommune som kalles for by. Brukes oftest med murkrone, for eksempel Porsgrunn og Tromsø.		# Byvåpen: våpen for kommune som kalles for by. Brukes oftest med murkrone, for eksempel Porsgrunn og Tromsø.
	# Herredsvåpen: våpen for de tidligere herredene.		# Herredsvåpen: våpen for de tidligere herredene.
	# Privatvåpen: våpen for forening, kommersielt firma, annen sammenslutning, privatperson eller slekt.		# Privatvåpen: våpen for forening, kommersielt firma, annen sammenslutning, privatperson eller slekt.
	# Personvåpen: våpen som bare er brukt av en person.		# Personvåpen: våpen som bare er brukt av en person.
	# [[Slektsvåpen]] (også kalt ~~«slektsmerker»~~): våpen som er brukt av minst to personer som er i slekt med hverandre.		# [[Slektsvåpen]] (også kalt «slektsmerke»): våpen som er brukt av minst to personer som er i slekt med hverandre.
	# [[Adel]]svåpen: våpen fastsatt i forbindelse med adling og ofte en versjon av et våpen brukt av personen før adlingen, for eksempel Gyldenkrantz (Hagerup) og [[Løvenskiold (slekt)\|Løvenskiold]] (Leopoldus).		# [[Adel]]svåpen: våpen fastsatt i forbindelse med adling og ofte en versjon av et våpen brukt av personen før adlingen, for eksempel Gyldenkrantz (Hagerup) og [[Løvenskiold (slekt)\|Løvenskiold]] (Leopoldus).
	# «Komplett våpen»: består av et skjold med skjoldmerke, hjelm på øvre skjoldkant, hjelmtegn på hjelmens isse (eventuelt på et flettet tøystykke, en «vulst»), hjelmklede ut fra hjelmens isse og ned langs sidekantene på skjoldet. Slike våpen ble tatt i bruk på 1200-tallet i person- og slektsvåpen. Brukt av kongene [[Haakon VII]] og [[Olav V]], i mer privat sammenheng. Brukes av den norske Forsvarssjefen.		# «Komplett våpen» (på engelsk:''armorial achievement''): består av et skjold med skjoldmerke, hjelm på øvre skjoldkant, hjelmtegn på hjelmens isse (eventuelt på et flettet tøystykke, en «vulst»), hjelmklede ut fra hjelmens isse og ned langs sidekantene på skjoldet. Slike våpen ble tatt i bruk på 1200-tallet i person- og slektsvåpen. Brukt av kongene [[Haakon VII]] og [[Olav V]], i mer privat sammenheng. Brukes av den norske Forsvarssjefen.
	# Praktvåpen: våpen med skjoldmerke, krone, våpenkappe (bl.a. Norges kongevåpen) eller våpentelt, skjoldholdere som står på dekorative underlag («postament»), ordenskjeder, valgspråk m.m. Finnes også med skjold oppdelt i mange felter og flere skjold på hverandre (hjerteskjold og midtskjold), og med flere hjelmer med flere hjelmtegn (bl.a. flere tyske fyrsters våpen)		# Praktvåpen: våpen med skjoldmerke, krone, våpenkappe (bl.a. Norges kongevåpen) eller våpentelt, skjoldholdere som står på dekorative underlag («postament»), ordenskjeder, valgspråk m.m. Finnes også med skjold oppdelt i mange felter og flere skjold på hverandre (hjerteskjold og midtskjold), og med flere hjelmer med flere hjelmtegn (bl.a. flere tyske fyrsters våpen)
	# Unionsvåpen (også kalt «kombinasjonsvåpen»): våpen som inneholder inndeling i felter med farger og figurer fra flere våpenskjold, for eksempel kongevåpnene under unionene med Danmark og Sverige.		# Unionsvåpen (også kalt «kombinasjonsvåpen»): våpen som inneholder inndeling i felter med farger og figurer fra flere våpenskjold, for eksempel kongevåpnene under unionene med Danmark og Sverige.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2016 kl. 15:41
Linje 32:		Linje 32:
	* H.J. Huitfeldt-Kaas mfl.: ''Norske Sigiller fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950, segl med og uten person- og slektsvåpen.		* H.J. Huitfeldt-Kaas mfl.: ''Norske Sigiller fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950, segl med og uten person- og slektsvåpen.
	* Oluf Kolsrud: ''Bergen bys segl, vaaben, farver og flag'', Bergen 1921, med omtale og avbildninger gjennom tidene og helt tilbake til middelalderen.		* Oluf Kolsrud: ''Bergen bys segl, vaaben, farver og flag'', Bergen 1921, med omtale og avbildninger gjennom tidene og helt tilbake til middelalderen.
	* [[Christopher Morgenstierne Munthe\|C.M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind I, Oslo 1928, med omtale og tegninger av en lang rekke slektsvåpen.		* [[Christopher Morgenstierne Munthe\|C.M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind I, Oslo 1928, med omtale og tegninger av en lang rekke slektsvåpen.
	* [[Hallvard Trætteberg]]: ''Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930, med våpen for fylkene, men ikke alle disse er blitt vedtatt senere.		* [[Hallvard Trætteberg]]: ''Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930, med våpen for fylkene, men ikke alle disse er blitt vedtatt senere.
	* Hallvard Trætteberg: ''Norske by- og adelsvåben'', Oslo 1933, med tegninger av kommunevåpen og noen adeliges slektsvåpen.		* Hallvard Trætteberg: ''Norske by- og adelsvåben'', Oslo 1933, med tegninger av kommunevåpen og noen adeliges slektsvåpen.
Linje 39:		Linje 39:
	* Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969, 2. opplag Oslo 1976, med beskrivelser av nålevende slekters våpen og gjengir nye tegninger av skjoldene.		* Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969, 2. opplag Oslo 1976, med beskrivelser av nålevende slekters våpen og gjengir nye tegninger av skjoldene.
	* Hans Cappelen: «Begrepet våpen i norsk lovgivning. Rettslig vern», ''Nordisk Immateriellt Rättsskydd'', 1974, s. 394–405, og oppsummering i '' Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind 24, Oslo 1974, s. 312–313. Artikkelen omtaler bl.a. dagjeldende straffelov og varemerkelov.		* Hans Cappelen: «Begrepet våpen i norsk lovgivning. Rettslig vern», ''Nordisk Immateriellt Rättsskydd'', 1974, s. 394–405, og oppsummering i '' Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'', bind 24, Oslo 1974, s. 312–313. Artikkelen omtaler bl.a. dagjeldende straffelov og varemerkelov.
	* Hans Cappelen: «Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen», ''Norsk ~~slektshistorisk tidsskrift~~'', bind 30, Oslo 1985, s. 21–30.		* Hans Cappelen: «Nye offentlige våpen og gamle slektsvåpen», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift\|NST]]'', bind 30, Oslo 1985, s. 21–30.
	* Herman L. Løvenskiold: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978, med register over figurer i våpen og register over slektsnavn.		* Herman L. Løvenskiold: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978, med register over figurer i våpen og register over slektsnavn.
	* Hans Cappelen og Knut Johannessen: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987, med tilleggshefte 1988, med alle daværende norske kommunevåpen.		* Hans Cappelen og Knut Johannessen: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987, med tilleggshefte 1988, med alle daværende norske kommunevåpen.
	* Harald Nissen og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990, hovedsakelig segl med våpenskjold		* Harald Nissen og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990, hovedsakelig segl med våpenskjold
	* Tom Sverre Vadholm: «Norske kommunevåpen i 100 år», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr. 82, København 2000, side 33-46.		* Tom Sverre Vadholm: «Norske kommunevåpen i 100 år», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 9 nr. 82, København 2000, side 33-46.
	* Anders Bjønnes mfl. (red.): ''[[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)\|Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610]]'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010, som har flest segl med bumerker, men noen med våpenskjold.		* Anders Bjønnes mfl. (red.): ''[[Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 (bok)\|Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610]]'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010, som har flest segl med bumerker, men noen med våpenskjold.
	* Hans Cappelen: «Private Heraldry and the Constitution Document of 17 May 1814», i [[Bruker:Elin Galtung Lihaug\|Elin Galtung Lihaug]] (red.): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, s. 97–108, nettversjon [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PRIVATE_HERALDRY_AND_THE_CONSTITUTION_DOCUMENT_OF_17_MAY_1814.pdf her].		* Hans Cappelen: «Private Heraldry and the Constitution Document of 17 May 1814», i [[Bruker:Elin Galtung Lihaug\|Elin Galtung Lihaug]] (red.): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)\|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13–17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, s. 97–108, nettversjon [http://www.cappelen-krefting.no/hans/PRIVATE_HERALDRY_AND_THE_CONSTITUTION_DOCUMENT_OF_17_MAY_1814.pdf her].