Schlytter (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Slektsnavnet '''Schlytter''' kjennes i Halle i Westphalen tilbake til omkring 1500. Etter 1617 har det vært knyttet til Hamburg. Navnet har gjennom tidene vært skrevet Schlyter, Schlyder,…)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
Slektsnavnet '''Schlytter''' kjennes i Halle i Westphalen tilbake til omkring 1500. Etter 1617 har det vært knyttet til Hamburg. Navnet har gjennom tidene vært skrevet Schlyter, Schlyder, Slyter, Schlytern.
Slektsnavnet '''Schlytter''' kjennes i Halle i Westfalen tilbake til omkring 1500. Etter 1617 har det vært knyttet til Hamburg. Navnet har gjennom tidene vært skrevet Schlyter, Schlyder, Slyter, Schlytern.


[[Stamfar]]en for den norske slekten, Hans Schlytter fra Stralsund i Pommern, tok borgerskap i Bergen i 1674 som remmemaker. Hans sønn Zacharias Schlytter (1701&ndash;1774) var praktiserende bartskjær i Skien, senere i Arendal, og bartskjær og kirurg i Nedenes og Råbyggelaget. Han var far til skipsfører, senere trelasthandler og losoldermann i Risør Hans Schlytter (1737&ndash;1823). Fra hans sønner Hans Schlytter (1768&ndash;1846), Nils Jørgen Schlytter (1776&ndash;1834) og Thomas Hammer Schlytter (1792&ndash;1853) stammer tre grener.<ref>''[[Norsk Slektskalender]]'' 1951, s. 193&ndash;194.</ref>
[[Stamfar]]en for den norske slekten, Hans Schlytter fra Stralsund i Pommern, tok borgerskap i Bergen i 1674 som remmemaker. Hans sønn Zacharias Schlytter (1701&ndash;1774) var praktiserende bartskjær i Skien, senere i Arendal, og bartskjær og kirurg i Nedenes og Råbyggelaget. Han var far til skipsfører, senere trelasthandler og losoldermann i Risør Hans Schlytter (1737&ndash;1823). Fra hans sønner Hans Schlytter (1768&ndash;1846), Nils Jørgen Schlytter (1776&ndash;1834) og Thomas Hammer Schlytter (1792&ndash;1853) stammer tre grener.<ref>''[[Norsk Slektskalender]]'' 1951, s. 193&ndash;194.</ref>
Linje 7: Linje 7:
   
   
==Litteratur==
==Litteratur==
* S.H. Finne-Grønn: ''Risørslekter''. 1901.
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]] ''Risørslekter''. 1901.
* Manuskript ved Victor Schlytter og S.H. Finne-Grønn.
* [[Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]]/Schlytter, Victor. ''Manuskript''.
* ''[[Norsk Slektskalender]]'' 1951, s. 193&ndash;200.
* ''[[Norsk Slektskalender]]'' 1951, s. 193&ndash;200.


[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]

Siste sideversjon per 22. okt. 2015 kl. 19:07

Slektsnavnet Schlytter kjennes i Halle i Westfalen tilbake til omkring 1500. Etter 1617 har det vært knyttet til Hamburg. Navnet har gjennom tidene vært skrevet Schlyter, Schlyder, Slyter, Schlytern.

Stamfaren for den norske slekten, Hans Schlytter fra Stralsund i Pommern, tok borgerskap i Bergen i 1674 som remmemaker. Hans sønn Zacharias Schlytter (1701–1774) var praktiserende bartskjær i Skien, senere i Arendal, og bartskjær og kirurg i Nedenes og Råbyggelaget. Han var far til skipsfører, senere trelasthandler og losoldermann i Risør Hans Schlytter (1737–1823). Fra hans sønner Hans Schlytter (1768–1846), Nils Jørgen Schlytter (1776–1834) og Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) stammer tre grener.[1]

Referanser

  1. Norsk Slektskalender 1951, s. 193–194.

Litteratur