Camilla Collett: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt til infoboks)
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi
{{Infoboks biografi
| navn = Camilla Collett  
| navn = Camilla Collett  
| bilde =  
| bilde = Camilla Collett 1839.jpg
| bildestørrelse =  
| bildestørrelse =  
| bildetekst =  
| bildetekst = Camilla Wergeland malt av Johan Gørbitz i 1839
| byline =  
| byline =  
| navn2 =  
| navn2 =  
| fødselsnavn = Jacobine Camilla Wergeland
| fødselsnavn = Jacobine ''Camilla'' Wergeland
| født = 23. januar [[1813]]
| født = 23. januar [[1813]]
| fsted = [[Kristiansand]]
| fsted = [[Kristiansand]]
Linje 12: Linje 12:
| dsted = [[Christiania]]
| dsted = [[Christiania]]
| dødsårsak = bronkitt
| dødsårsak = bronkitt
| ektefelle = Peter Jonas Collett
| ektefelle = Peter Jonas Collett (1813–1851)
| samboer =  
| samboer =  
| foreldre = Sogneprest og eidsvollsmann<br>Nicolai Wergeland(1780&ndash;1848)<br>og Alette Dorothea Thaulow<br> (1780&ndash;1843)
| foreldre = Sogneprest og eidsvollsmann<br>Nicolai Wergeland (1780&ndash;1848)<br>og Alette Dorothea Thaulow<br> (1780&ndash;1843)
| barn = Fire sønner
| barn = Fire sønner
| utdannelse =  
| utdannelse =  
Linje 24: Linje 24:
}}
}}


'''Camilla Collett''' ble født i Kristiansand 23. januar 1813 og var døpt Jacobine Camilla Wergeland<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070607320294 Vest-Agder fylke, Kristiansand i Kristiansand, Ministerialbok nr. A 3 (1778&ndash;1818), Fødte og døpte 1813, s. 676&ndash;677]</ref>. Hun vokste opp på Eidsvoll hvor hennes far, eidsvollsmannen Nicolai Wergeland (1780&ndash;1848), var sogneprest. Hennes mor var Alette Dorothea Thaulow (1780&ndash;1843), og paret hadde fem barn. Henrik Wergeland (1808&ndash;1845) var den eldste, og Camilla var nest yngst.
'''Camilla Collett''' ble født i Kristiansand 23. januar 1813 og var døpt Jacobine Camilla Wergeland<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20070607320294 Vest-Agder fylke, Kristiansand i Kristiansand, Ministerialbok nr. A 3 (1778&ndash;1818), Fødte og døpte 1813, s. 676&ndash;677]</ref>. Hun vokste opp på Eidsvoll hvor hennes far, eidsvollsmannen Nicolai Wergeland (1780&ndash;1848), var sogneprest. Hennes mor var Alette Dorothea Thaulow (1780&ndash;1843), og paret hadde fem barn. Henrik [[Wergeland (slekt)|Wergeland]] (1808&ndash;1845) var den eldste, og Camilla var nest yngst.


Den 14. juli 1841 giftet hun seg på Eidsvoll<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060719020346 Akershus fylke, Eidsvoll, Langset i Eidsvoll, Annen kirkebok nr. 1 (1688&ndash;1856), Fødte og døpte 1854&ndash;1856, Viede 1841&ndash;1853, s. 74]</ref><sup>,</sup> med Peter Jonas Collett født 12. september 1813 i Lier<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20061215610581 Buskerud fylke, Tranby, Sylling, Frogner, Sjåstad i Lier, Ministerialbok nr. I 8 (1813&ndash;1825), Fødte og døpte 1814, s. 6&ndash;7]</ref>, død 15. desember 1851 i Christiania<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060215020122 Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 25 (1847&ndash;1867), Døde og begravede 1851, s. 235&ndash;236]</ref> og tok etternavnet hans. Ekteparet Collett var bosatt i Christiania, der han hadde en stilling som lektor og senere professor i jus ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå Universitetet i Oslo). De fikk fire sønner, deriblant Robert Collett (1842&ndash;1913) og Alf Collett (1844&ndash;1919).
Den 14. juli 1841 giftet hun seg på Eidsvoll<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060719020346 Akershus fylke, Eidsvoll, Langset i Eidsvoll, Annen kirkebok nr. 1 (1688&ndash;1856), Fødte og døpte 1854&ndash;1856, Viede 1841&ndash;1853, s. 74]</ref><sup>,</sup> med Peter Jonas [[Collett (slekt)|Collett]] født 12. september 1813 i Lier<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20061215610581 Buskerud fylke, Tranby, Sylling, Frogner, Sjåstad i Lier, Ministerialbok nr. I 8 (1813&ndash;1825), Fødte og døpte 1814, s. 6&ndash;7]</ref>, død 15. desember 1851 i Christiania<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060215020122 Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 25 (1847&ndash;1867), Døde og begravede 1851, s. 235&ndash;236]</ref> og tok etternavnet hans. Ekteparet Collett var bosatt i Christiania, der han hadde en stilling som lektor og senere professor i jus ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå Universitetet i Oslo). De fikk fire sønner, deriblant Robert Collett (1842&ndash;1913) og Alf Collett (1844&ndash;1919).


==Forfatterskap==
I løpet av 1830-årene skrev Camilla Collett selvransakende og selvreflekterende brev, dagbøker og erindringer. Disse er bevart og utgitt i fem bind i perioden 1926&ndash;1934. Første bind inkluderer dagbok og erindringsnotater samt korrespondanser med forfatter og filosof Johan Sebastian Welhaven (1807&ndash;1834) og embetsmannsdatteren Emilie Diriks (1810&ndash;1843).<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082200056 Dagbøker og breve. (1): Optegnelser fra Ungdomsaarene / Camilla Collett]</ref> Korrespondansen med Diriks opptar en stor del av det andre bindet<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121201046 Dagbøker og breve. (2): Breve fra Ungdomsaarene / Camilla Collett]</ref> og forekommer også i det tredje bindet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112524008 Dagbøker og breve. (3): Frigjørelsens Aar: Brevveksling med P.J. Collett og andre 1838&ndash;1839]</ref> Korrespondansen med Peter Jonas Collett er samlet i det tredje og fjerde bindet,<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010501035 Dagbøker og breve. (4): Før Brylluppet : Brevveksling med P.J. Collett og andre 1840-1841]</ref> mens det femte er viet hans dagbok.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006122000014 Dagbøker og breve. (5): Studenteraar : oplevelser og refleksioner 1831>&ndash;1838 / Peter Jonas Collett]</ref>
I løpet av 1830-årene skrev Camilla Collett selvransakende og selvreflekterende brev, dagbøker og erindringer. Disse er bevart og utgitt i fem bind i perioden 1926&ndash;1934. Første bind inkluderer dagbok og erindringsnotater samt korrespondanser med forfatter og filosof Johan Sebastian Welhaven (1807&ndash;1834) og embetsmannsdatteren Emilie Diriks (1810&ndash;1843).<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082200056 Dagbøker og breve. (1): Optegnelser fra Ungdomsaarene / Camilla Collett]</ref> Korrespondansen med Diriks opptar en stor del av det andre bindet<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121201046 Dagbøker og breve. (2): Breve fra Ungdomsaarene / Camilla Collett]</ref> og forekommer også i det tredje bindet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112524008 Dagbøker og breve. (3): Frigjørelsens Aar: Brevveksling med P.J. Collett og andre 1838&ndash;1839]</ref> Korrespondansen med Peter Jonas Collett er samlet i det tredje og fjerde bindet,<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010501035 Dagbøker og breve. (4): Før Brylluppet : Brevveksling med P.J. Collett og andre 1840-1841]</ref> mens det femte er viet hans dagbok.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006122000014 Dagbøker og breve. (5): Studenteraar : oplevelser og refleksioner 1831>&ndash;1838 / Peter Jonas Collett]</ref>


Camilla Colletts mest kjente verk er romanen ''Amtmannens døtre''.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906097 ''Amtmannens døtre''], Oslo: Gyldendal, 1946</ref>  
Camilla Colletts mest kjente verk er romanen ''Amtmannens døtre''.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906097 ''Amtmannens døtre''], Oslo: Gyldendal, 1946</ref>  


Som enke var Camilla Collett mye på reise, og i 1870 bosatte hun seg i København. Camilla Collett døde i Kristiania 6. mars 1895 og ble bisatt fra kapellet ved Vår Frelsers gravlund 11. mars.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060901040194 Oslo fylke, Uranienborg, Ministerialbok nr. 4 (1880&ndash;1901), Døde og begravede 1895, s. 93]</ref>
Som enke var Camilla Collett mye på reise, og i 1870 bosatte hun seg i København. I 1875 var hun tilbake i Kristiania og bodde da i Rosenkrantzgade 11.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052055029143 Folketellingen 1875 for Kristiania]</ref> Camilla Collett døde i Kristiania 6. mars 1895 og ble bisatt fra kapellet ved Vår Frelsers gravlund 11. mars etter forutgående kremasjon i Sverige da kremasjon ikke var tillatt i Norge på den tiden.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060901040194 Oslo fylke, Uranienborg, Ministerialbok nr. 4 (1880&ndash;1901), Døde og begravede 1895, s. 93], [https://no.wikipedia.org/wiki/Likbrenning Kremasjon i Norge]</ref>
 


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 39: Linje 39:


==Litteratur==
==Litteratur==
* Adlersparre, Sophie Leijonhufvud (Esselde). [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032124029 ''Camilla Collett''], Stockholm: Aftonbladets Aktiebolags Tryckeri, 1893
* Agerholt, Anna Caspari. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092608039 ''Camilla Collett i utvalg''], Oslo: Gyldendal, 1930
* Bergsøe, Clara. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032124043 ''Camilla Collett: et Livsbillede''], Kjøbenhavn: Gyldendal, 1902
* Collett, Camilla. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906097 ''Amtmannens døtre''], Oslo: Gyldendal, 1946
* Collett, Camilla. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072412002 ''I de lange Nætter''], Kristiania: Gyldendal, 1906
* Collett, Camilla. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009071312002 ''Samlede verker. B. 3''], Kristiania: Gyldendal, 1913
* Hareide, Jorunn (red.). [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041903084 ''Skrift, kropp og selv: nytt lys på Camilla Collett''], Oslo: Emilia, 1998
* Heber, Lilly. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040704084 ''Camilla Collett''], Kristiania: Gyldendal, 1913 
* Skjønsberg, Kari, [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111906042 ''Camilla Collett''], Oslo: Tiden, 1976
* Steen, Ellisiv. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040807246 ''Camilla Collett om seg selv''], Stabekk: Den norske bokklubben, 1985 
==Se også==
* [[Collett (slekt)]]
* [[Wergeland (slekt)]]


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 48: Linje 71:
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Biografier]]
[[Kategori:Fødsler i 1813]]
[[Kategori:Fødsler i 1813]]
[[Kategori:Dødsfall i 1851]]
[[Kategori:Dødsfall i 1895]]
[[Kategori:Dødsfall i 1895]]

Siste sideversjon per 20. apr. 2017 kl. 19:10

Camilla Collett
Camilla Collett
Camilla Wergeland malt av Johan Gørbitz i 1839
Født23. januar 1813
FødselsnavnJacobine Camilla Wergeland
Død6. mars 1895
Dødsårsakbronkitt
EktefellePeter Jonas Collett (1813–1851)
BarnFire sønner
YrkeForfatter og kvinnesakspionér
NasjonalitetNorsk

Camilla Collett ble født i Kristiansand 23. januar 1813 og var døpt Jacobine Camilla Wergeland[1]. Hun vokste opp på Eidsvoll hvor hennes far, eidsvollsmannen Nicolai Wergeland (1780–1848), var sogneprest. Hennes mor var Alette Dorothea Thaulow (1780–1843), og paret hadde fem barn. Henrik Wergeland (1808–1845) var den eldste, og Camilla var nest yngst.

Den 14. juli 1841 giftet hun seg på Eidsvoll[2], med Peter Jonas Collett født 12. september 1813 i Lier[3], død 15. desember 1851 i Christiania[4] og tok etternavnet hans. Ekteparet Collett var bosatt i Christiania, der han hadde en stilling som lektor og senere professor i jus ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå Universitetet i Oslo). De fikk fire sønner, deriblant Robert Collett (1842–1913) og Alf Collett (1844–1919).

Forfatterskap

I løpet av 1830-årene skrev Camilla Collett selvransakende og selvreflekterende brev, dagbøker og erindringer. Disse er bevart og utgitt i fem bind i perioden 1926–1934. Første bind inkluderer dagbok og erindringsnotater samt korrespondanser med forfatter og filosof Johan Sebastian Welhaven (1807–1834) og embetsmannsdatteren Emilie Diriks (1810–1843).[5] Korrespondansen med Diriks opptar en stor del av det andre bindet[6] og forekommer også i det tredje bindet.[7] Korrespondansen med Peter Jonas Collett er samlet i det tredje og fjerde bindet,[8] mens det femte er viet hans dagbok.[9]

Camilla Colletts mest kjente verk er romanen Amtmannens døtre.[10]

Som enke var Camilla Collett mye på reise, og i 1870 bosatte hun seg i København. I 1875 var hun tilbake i Kristiania og bodde da i Rosenkrantzgade 11.[11] Camilla Collett døde i Kristiania 6. mars 1895 og ble bisatt fra kapellet ved Vår Frelsers gravlund 11. mars etter forutgående kremasjon i Sverige da kremasjon ikke var tillatt i Norge på den tiden.[12]

Referanser

Litteratur

  • Adlersparre, Sophie Leijonhufvud (Esselde). Camilla Collett, Stockholm: Aftonbladets Aktiebolags Tryckeri, 1893

Se også

Eksterne lenker