Riksrådet: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: Riksrådet var betegnelsene på de riksorganer i Norge, Sverige og Danmark hvor de fremste av adelen og geistligheten var representert. Det norske riksrådet hadde sin opprinnelse i kongsr…) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Riksrådet var betegnelsene på de riksorganer i Norge, Sverige og Danmark hvor de fremste av adelen og | '''Riksrådet''' var betegnelsene på de riksorganer i Norge, Sverige og Danmark hvor de fremste av adelen og [[geistlighet]]en var representert. | ||
Det norske riksrådet hadde sin opprinnelse i kongsrådet på 1200-tallet. Da var det en større rådgivende forsamling som skulle rådgi kongen ved større saker. Det egentlige riksrådet, som oppstod på 1300-tallet, var en selvstendig organisasjon med stor makt. De valgte | Det norske riksrådet hadde sin opprinnelse i kongsrådet på 1200-tallet. Da var det en større rådgivende forsamling som skulle rådgi kongen ved større saker. Det egentlige riksrådet, som oppstod på 1300-tallet, var en selvstendig organisasjon med stor makt. De valgte [[monark|konge]]r (herav har vi ordet valgkongenes tid) vedtok [[håndfestning]]er og ivaretok i stor grad [[regjering]]en av landet under kongens mindreårighet. Den største betydning hadde det på 1400- og 1500-tallet. | ||
Ved [[Christian III]]s håndfestning 1536 opphørte det norske riksrådet. | |||
[[Kategori:Verdslige embeter]] | |||
[[Kategori:Adel]] | |||
Siste sideversjon per 6. jun. 2017 kl. 23:01
Riksrådet var betegnelsene på de riksorganer i Norge, Sverige og Danmark hvor de fremste av adelen og geistligheten var representert.
Det norske riksrådet hadde sin opprinnelse i kongsrådet på 1200-tallet. Da var det en større rådgivende forsamling som skulle rådgi kongen ved større saker. Det egentlige riksrådet, som oppstod på 1300-tallet, var en selvstendig organisasjon med stor makt. De valgte konger (herav har vi ordet valgkongenes tid) vedtok håndfestninger og ivaretok i stor grad regjeringen av landet under kongens mindreårighet. Den største betydning hadde det på 1400- og 1500-tallet.
Ved Christian IIIs håndfestning 1536 opphørte det norske riksrådet.