Konow (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Litteratur: lenke) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
==Våpen== | ==Våpen== | ||
Innvandreren Friderich L. Konow (død 1798) skal ha ført det våpenet som deretter er brukt som [[slektsvåpen]] og som kan beskrives [[heraldikk|heraldisk]] (blasoneres) slik: Skjold kløvd i sølv og blått; i 1. felt en fremkommende rød ørn, i 2.felt tre røde roser. Som hjelmtegn to vinger vekselvis delt i sølv og blått. Også ført med «vannliljer» i 2.felt eller med femoddete stjerner.<ref>Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 145-146.</ref> | Innvandreren Friderich L. Konow (død 1798) skal ha ført det våpenet som deretter er brukt som [[slektsvåpen]] og som kan beskrives [[heraldikk|heraldisk]] (blasoneres) slik: Skjold kløvd i sølv og blått; i 1. felt en fremkommende rød ørn, i 2.felt tre røde roser. Som hjelmtegn to vinger vekselvis delt i sølv og blått. Også ført med «vannliljer» i 2. felt eller med femoddete stjerner.<ref>Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 145-146.</ref> | ||
Våpenet er også beskrevet slik: Skjold delt, i 1. felt en halv ørn fast på delingen, 2. felt blått med 3 heraldiske roser. På hjelmen to ørnevinger.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 141.</ref> | Våpenet er også beskrevet slik: Skjold delt, i 1. felt en halv ørn fast på delingen, 2. felt blått med 3 heraldiske roser. På hjelmen to ørnevinger.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 141.</ref> | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
* Th. Hauch Fausbølls danske Slægthaandbog. | * Th. Hauch Fausbølls danske Slægthaandbog. | ||
* [[Haagen Krog Steffens]]: ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 141–147. | * [[Haagen Krog Steffens]]: ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 141–147. | ||
* Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 145-146 og 37 (i segl for slekten Rieber-Mohn) | * Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 145-146 og 37 (i [[segl]] for slekten Rieber-Mohn) | ||
[[Kategori:Norske slekter]] | [[Kategori:Norske slekter]] | ||
[[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]] | [[Kategori:Våpenførende slekter i Norge]] |
Siste sideversjon per 2. aug. 2017 kl. 14:04
Slekten Konow kom opprinnelig fra Meklenburg. Ved slutten av det 18. århundre kom to brødre Carl Henrich Konow (1757–1792) og Friderich Ludvig Konow (1746–1798) til Bergen. Fra Friderich Ludvig stammer hele den nålevende slekt Konow. Han tok i 1775 borgerskap som skipper og året etter som kjøpmann i Bergen. Han var gift med Anna Hedewig Rieck (1756–1810), og hans sønner Wollert og August Konow la i 1798 grunnen til det store og ansette handelshus «Konow & Co». Blant hans øvrige barn kan nevnes eidsvollsmannen Admiral Thomas Konow.[1]
Våpen
Innvandreren Friderich L. Konow (død 1798) skal ha ført det våpenet som deretter er brukt som slektsvåpen og som kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: Skjold kløvd i sølv og blått; i 1. felt en fremkommende rød ørn, i 2.felt tre røde roser. Som hjelmtegn to vinger vekselvis delt i sølv og blått. Også ført med «vannliljer» i 2. felt eller med femoddete stjerner.[2]
Våpenet er også beskrevet slik: Skjold delt, i 1. felt en halv ørn fast på delingen, 2. felt blått med 3 heraldiske roser. På hjelmen to ørnevinger.[3]
Referanser
- ↑ Norske Slægter 1915, s. 141.
- ↑ Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 145-146.
- ↑ Norske Slægter 1915, s. 141.
Litteratur
- Th. Hauch Fausbølls danske Slægthaandbog.
- Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1915, s. 141–147.
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 145-146 og 37 (i segl for slekten Rieber-Mohn)