Handingmand (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel|adels-ætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd-ætta]], truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''.
[[Fil:Handingmann.jpg|right|thumb|150px|Slektsvåpen for ''Hardingman'', etter ei 1800-tals samling med ukjend kunstnar. Avfotografering fra Hans Cappelen]]Slekta '''Handingmand''' var ei norsk [[Adel|adelsætt]] med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd]], eller [[Østby-ætta]], truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som ''Hardingmand'' og ''Hartgenger''.


Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård|setegardar]] på austlandet:
Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje [[setegård|setegardar]] på austlandet:
Linje 9: Linje 9:
* Ulven
* Ulven
* Skapal i Ringsaker
* Skapal i Ringsaker
==Opphav==
Ætta er som nemnt over rekna for å vere ein del av, eller nær beslekta med [[Østby-ætta]]. Østby-ætta er tidlegare gitt namnet [[Rosensverd (slekt)|Rosensverd]] basert på slekta sitt [[slektsvåpen]], som ligner veldig på det våpenet som medlemmar av Handingmand-ætta skal ha ført. Korleis dette slektskapet har seg er ikkje påvist, men Kåre Bjerke la i 1956 fram to hypoteser som kan forklare dette – ei som viser [[agnatisk]] og ei som viser [[kognatisk]] avstamning.
Den fyrste i ætta som er kjeldebelagt er [[Mons Trulsson]] som i 1511 kjøper 3 huder i Myr i Risabu i Vang av Ola Arnesson. Her kalles kjøparane for ''Maens Trvellson oc hans hustru hustru Birgitta''.<ref name="DN2nr1038">D.N. II, nr. 1038</ref>. Bjørnerud Christiansen<ref name=NST35>NST XXXV, s. 417</ref> gjer truleg at dette må vere Birgitte Gautesdotter på Gaustad i Romedal, av di vi veit at Mons Trulssons etterkommere har ått i Folberg langt inn på 1600-talet.
Neste gong vi finn Mons er han gift på nytt, og kjøper eller skifter til seg gardpartar i [[Nordvi i Stange (gård)|Nordvi i Stange]]. Det går fram av eit stadfestingsbrev frå 1544 at ''erlijg oc welbyrdugh man Mongs Trulsson aff wapn oc hans hustru hustru Ingerijd Asgodzdotter'' kjøpte to partar i Nordvi av syskena Bjørn Olsson og ei ikkje namngitt syster gm. Anders Godensson.<ref name="DN1nr1102">[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1103&s=n&str= D.N. I, nr. 1102]</ref>. Ektefellen er i likpreika over Hans Handingmand i 1701 kalla ''Velb. Frue Ingerie Kampes Datter af Brandstrup''<ref name="LP">[http://www.vigerust.net/tore/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net: Hans Mogenssøn Handingmand til Fossergård 1701]</ref>.
==Referansar==
<div class="references-small">
<references/>
</div>


==Litteratur==
==Litteratur==
* Danmarks Adels Aarbog, 1915
* [[Danmarks Adels Aarbog]], 1915.
* la Cour, L. F. "Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan." [[NST]] 5 (1935): s.137-147.
* la Cour, L.F. «Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 5 (1935): s. 137&ndash;147.
* Spangen, Christian. ""De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?" NST 12 (1949): s.200-204.
* Spangen, Christian. ««De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' 12 (1949): s. 200&ndash;204.
* Spangen, Christian. "Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701". [[HST]] IV (1957): s.199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net])
* Spangen, Christian. «Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701», [[HST]] 4 (1957): s. 199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på [http://www.vigerust.net/tore/adel/likpreken_handingmand1701.html Vigerust.net])
* Bjerke, Kaare. "Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg." NST 15 (1956): s.193-218.
* Bjerke, Kaare. «Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'' 15 (1956): s. 193&ndash;218.
* Grøtvedt, Per Nyquist. "Om "Handgænger Mænd" i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458." NST 20 (1966): s.215-120.
* Spangen, Christian. «Litt om slekten Handingmann», [[HST]] 7 (19??): s. 106-107.  
 
* Grøtvedt, Per Nyquist. «Om «Handgænger Mænd» i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]] 20 (1966): s. 215&ndash;120.


==Anna litteratur der ætta er nemnt==
==Anna litteratur der ætta er nemnt==
* Munthe, C[hristoffer] M[orgenstierne]. "Norske slegtsmerker." NST 1 (1927-1928): 33-56, 155-189 og 336-382.
* [[Haagen Krog Steffens|Steffens, Haagen Krog]]. ''Slægten [[Aall (slekt)|Aall]]'', Kristiania 1908 med Handingmand i [[Nicolas Berghs våpenbok]]
* Schilbred, C[ornelius] S[everin Scheel]. "Adel i Norge." NST 22 (1969): 109-121.
* Munthe, Christoffer Morgenstierne. "Norske slegtsmerker", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 1 (1927&ndash;1928): 33&ndash;56, 155&ndash;189 og 336&ndash;382.
* Løberg, Lars, (1960–) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold (1997). NST 36 (1998): s.230-232.
*[[Hallvard Trætteberg|Trætteberg, Hallvard]]: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene." NST 35 (1996): s.387-435.
* Trætteberg, Hallvard. ''Borg i [[segl]], mynt og våpen'', Oslo 1967, side 19, med våpenskjoldtegning nr.19 (krysslagte sverd midt på avhogd stamme med to blomster)
 
* Schilbred, Cornelius Severin Scheel. "Adel i Norge", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 22 (1969): 109-121.
* Løberg, Lars, (1960–) og Tor Ragnar Weidling, (1957&ndash;). "Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold" (1997), ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 36 (1998): s. 230&ndash;232.
* Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 35 (1996): s. 387&ndash;435.
* Bartholdy, Nils G. : ''Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536'', København 2007, adelsbrev nr 79, side 121-122
* Bjønnes, Anders m. fl. (redaktører): ''[[Segl]]tegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010, side 220-221 med våpenseglene fra 1591  til Mogens Bårdssøn til Østby og Tjøstel Bårdssøn til Bleike
* Nissen, Harald og Terje Bratberg: ''Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013
* Setsaas, Johan Marius : «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», ''Genealogen'' nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51


[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]
[[Kategori:Adelsslekter i Norge]]

Siste sideversjon per 23. aug. 2017 kl. 12:59

Slektsvåpen for Hardingman, etter ei 1800-tals samling med ukjend kunstnar. Avfotografering fra Hans Cappelen

Slekta Handingmand var ei norsk adelsætt med base på austlandet, og er nemnt hovudsakleg på 1500- og 1600-talet. På grunn av m.a. likskap i våpen er det antatt at Handingmand-ætta var beslekta med ætta Rosensverd, eller Østby-ætta, truleg gjennom same opphav. Slekta er òg omtale som Hardingmand og Hartgenger.

Handingmand-ætta er knytta til ei rekkje setegardar på austlandet:

  • Nordvi i Stange
  • Brandstorp i Skjeberg
  • Folberg i Nes (Romerike)
  • Gundestorp i Skjerberg
  • Fosser i Rakkestad
  • Ulven
  • Skapal i Ringsaker


Opphav

Ætta er som nemnt over rekna for å vere ein del av, eller nær beslekta med Østby-ætta. Østby-ætta er tidlegare gitt namnet Rosensverd basert på slekta sitt slektsvåpen, som ligner veldig på det våpenet som medlemmar av Handingmand-ætta skal ha ført. Korleis dette slektskapet har seg er ikkje påvist, men Kåre Bjerke la i 1956 fram to hypoteser som kan forklare dette – ei som viser agnatisk og ei som viser kognatisk avstamning.

Den fyrste i ætta som er kjeldebelagt er Mons Trulsson som i 1511 kjøper 3 huder i Myr i Risabu i Vang av Ola Arnesson. Her kalles kjøparane for Maens Trvellson oc hans hustru hustru Birgitta.[1]. Bjørnerud Christiansen[2] gjer truleg at dette må vere Birgitte Gautesdotter på Gaustad i Romedal, av di vi veit at Mons Trulssons etterkommere har ått i Folberg langt inn på 1600-talet.

Neste gong vi finn Mons er han gift på nytt, og kjøper eller skifter til seg gardpartar i Nordvi i Stange. Det går fram av eit stadfestingsbrev frå 1544 at erlijg oc welbyrdugh man Mongs Trulsson aff wapn oc hans hustru hustru Ingerijd Asgodzdotter kjøpte to partar i Nordvi av syskena Bjørn Olsson og ei ikkje namngitt syster gm. Anders Godensson.[3]. Ektefellen er i likpreika over Hans Handingmand i 1701 kalla Velb. Frue Ingerie Kampes Datter af Brandstrup[4].

Referansar

  1. ↑ D.N. II, nr. 1038
  2. ↑ NST XXXV, s. 417
  3. ↑ D.N. I, nr. 1102
  4. ↑ Vigerust.net: Hans Mogenssøn Handingmand til Fossergård 1701

Litteratur

  • Danmarks Adels Aarbog, 1915.
  • la Cour, L.F. «Annalistiske og andre optegnelser. Optegnelser om slektene Handingmand, Skaktavl og Paludan», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 5 (1935): s. 137–147.
  • Spangen, Christian. ««De Hanemænder". Var Jørgen Claussen Valravn en Ulfeld?», NST 12 (1949): s. 200–204.
  • Spangen, Christian. «Likpreken over Hans Mogenssen Handingmann på Skapal 1701», HST 4 (1957): s. 199-206. (Likprekenen er senere utgitt av Tore Vigerust på Vigerust.net)
  • Bjerke, Kaare. «Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg», NST 15 (1956): s. 193–218.
  • Spangen, Christian. «Litt om slekten Handingmann», HST 7 (19??): s. 106-107.
  • Grøtvedt, Per Nyquist. «Om «Handgænger Mænd» i Rosensverd-ættens adelspatent av 1458», NST 20 (1966): s. 215–120.

Anna litteratur der ætta er nemnt

  • Steffens, Haagen Krog. Slægten Aall, Kristiania 1908 med Handingmand i Nicolas Berghs våpenbok
  • Munthe, Christoffer Morgenstierne. "Norske slegtsmerker", Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1 (1927–1928): 33–56, 155–189 og 336–382.
  • Trætteberg, Hallvard: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
  • Trætteberg, Hallvard. Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967, side 19, med våpenskjoldtegning nr.19 (krysslagte sverd midt på avhogd stamme med to blomster)
  • Schilbred, Cornelius Severin Scheel. "Adel i Norge", Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 22 (1969): 109-121.
  • Løberg, Lars, (1960–) og Tor Ragnar Weidling, (1957–). "Melding av Sven G. Eliassen: Herregårder i Østfold" (1997), Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 36 (1998): s. 230–232.
  • Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, (1968–). "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 35 (1996): s. 387–435.
  • Bartholdy, Nils G. : Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536, København 2007, adelsbrev nr 79, side 121-122
  • Bjønnes, Anders m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 220-221 med våpenseglene fra 1591 til Mogens Bårdssøn til Østby og Tjøstel Bårdssøn til Bleike
  • Nissen, Harald og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013
  • Setsaas, Johan Marius : «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», Genealogen nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51
Hentet fra «https://www.genealogi.no/wiki/index.php?title=Handingmand_(slekt)&oldid=28181»