Riksvåpen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Tilføyelse av lenke til forskrift på Lovdata.no.)
mIngen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
[[Fil:Karl Johans norske segl 21 12 1825.png|thumb|Norges løve med hellebard i oblatsegl fra kong Karl Johan]]
[[Fil:Karl Johans norske segl 21 12 1825.png|thumb|Norges løve med hellebard i oblatsegl fra kong Karl Johan]]
[[Fil:Norges riksvåpen 1861 stemplet papir.png|thumb|Norges riksvåpen i versjon fra 1844, under kongemonogram, omgitt av kvister og akantusslyngninger, på stemplet papir]]
[[Fil:Norges riksvåpen 1861 stemplet papir.png|thumb|Norges riksvåpen i versjon fra 1844, under kongemonogram, omgitt av kvister og akantusslyngninger, på stemplet papir]]
[[Fil:Riksvåpen toppløve 1925.png|thumb|Norges riksvåpen versjon 1905 brukt i 1925 av Justisdepartementet]]
[[Fil:Riksvåpenet, tofarget.jpg|thumb|150px|Norges riksvåpen som brukt av Stortinget fra 2016]]


'''Riksvåpen''' eller ''statsvåpen'' er våpenskjold brukt av et selvstendig lands øverste, statlige myndigheter. De forskjellige landenes riksvåpen avviker som oftest mer eller mindre fra monarkenes våpen (kongevåpen, fyrstevåpen o.l.). Men både Norges og flere andre lands riksvåpen begynte som monarkens person- eller slektsvåpen. Dette våpenet gikk så over til å bli landets våpen da nye slekter overtok styringen og maktposisjonene. Ofte ble riksvåpen for et land kombinert i skjold med andre lands og/eller herskeres våpen, slik vi i dag ser i bl.a. Danmark, Storbritannia og Sverige.
'''Riksvåpen''' eller ''statsvåpen'' er [[våpenskjold]] brukt av et selvstendig lands øverste, statlige myndigheter. De forskjellige landenes riksvåpen avviker som oftest mer eller mindre fra monarkenes våpen (kongevåpen, fyrstevåpen o.l.). Men både Norges og flere andre lands riksvåpen begynte som monarkens person- eller slektsvåpen. Dette våpenet gikk så over til å bli landets våpen da nye slekter overtok styringen og maktposisjonene. Ofte ble riksvåpen for et land kombinert i skjold med andre lands og/eller herskeres våpen, slik vi i dag ser i bl.a. Danmark, Storbritannia og Sverige.


==Historie==
Norges riksvåpen ble tatt i bruk på 1200-tallet, men med bare en opprett løve i skjoldet. Fra ca. 1280 fikk denne løven en øks i labbene og en krone på hodet. Fargene (tinkturene) er antakelig allerede fra først av rød bunn med gull løve, mens øksen hadde gullskaft og sølvblad, med gullkrone på løvehodet. I kongesagaene påstår Snorre at Magnus Berrføtt hadde en løve i skjoldet, men det antas å være uhistorisk. Valget av løve i Norge var antakelig fordi løven hadde gammel, internasjonal tradisjon og høy prestisje som kongesymbol. Løver finner vi i flere lands våpen, men de enkelte landenes riksvåpen har etter hvert skilt seg fra hverandre gjennom å få tilleggsfigurer og/eller forskjellige [[heraldikk|heraldiske]] tinkturer, f.eks. Skottlands løve som er omgitt av en liljebord.  
Norges riksvåpen ble tatt i bruk på 1200-tallet, men med bare en opprett løve i skjoldet. Fra ca. 1280 fikk denne løven en øks i labbene og en krone på hodet. Fargene (tinkturene) er antakelig allerede fra først av rød bunn med gull løve, mens øksen hadde gullskaft og sølvblad, med gullkrone på løvehodet. I kongesagaene påstår Snorre at Magnus Berrføtt hadde en løve i skjoldet, men det antas å være uhistorisk. Valget av løve i Norge var antakelig fordi løven hadde gammel, internasjonal tradisjon og høy prestisje som kongesymbol. Løver finner vi i flere lands våpen, men de enkelte landenes riksvåpen har etter hvert skilt seg fra hverandre gjennom å få tilleggsfigurer og/eller forskjellige [[heraldikk|heraldiske]] tinkturer, f.eks. Skottlands løve som er omgitt av en liljebord.  


Linje 13: Linje 16:
Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige, kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som bare riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe med øverst en kongelig bøylekrone.
Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige, kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som bare riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe med øverst en kongelig bøylekrone.


Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1927-05-20-3729 Forskrift 20. mai 1927 nr. 3729 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet] (Lovdata.no).</ref> Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § 328.<ref>[http://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§328 Straffeloven (1902) § 328] (Lovdata.no).</ref> Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.
==Rettigheter==
Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1927-05-20-3729 Forskrift 20. mai 1927 nr. 3729 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet] (Lovdata.no).</ref> Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § 165.<ref> [http://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§165 Straffeloven av 2005 § 165] (Lovdata.no), ikraftsatt 1. oktober 2015.</ref> Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.


==Referanser==
==Referanser==
Linje 19: Linje 23:


==Litteratur==
==Litteratur==
'''Norsk'''
===Norsk===
* P. Petersen: ''Historisk-heraldisk Fremstilling af Kongeriget Norges Vaaben, og Sammes Afbildning i Bannere, Flag, Mynter og Sigiller'', Christiania 1836.
* P. Petersen: ''Historisk-heraldisk Fremstilling af Kongeriget Norges Vaaben, og Sammes Afbildning i Bannere, Flag, Mynter og Sigiller'', Christiania 1836.
* Gustav Storm: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050703015 ''Norges gamle Vaaben, Farver og Flag''], Kristiania 1894.
* Gustav Storm: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050703015 ''Norges gamle Vaaben, Farver og Flag''], Kristiania 1894.
Linje 30: Linje 34:
* [[Hallvard Trætteberg]]: «Det norske kongevåpen i Gelre-våpenboka», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 3, hefte 23 side 126 ff., København 1970&ndash;74.  
* [[Hallvard Trætteberg]]: «Det norske kongevåpen i Gelre-våpenboka», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 3, hefte 23 side 126 ff., København 1970&ndash;74.  
* [[Hallvard Trætteberg]]: «Norges våpen i engelske kilder i middelalderen», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 3, hefte 21 side 29 ff., København 1970&ndash;74.
* [[Hallvard Trætteberg]]: «Norges våpen i engelske kilder i middelalderen», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 3, hefte 21 side 29 ff., København 1970&ndash;74.
* Odd Fjordholm: «Om opphavet til det norske løvevåpen. En historiografisk framstilling». ''Heraldisk Tidsskrift'', side 31&ndash;41,  København 1984.  
* Odd Fjordholm: «Om opphavet til det norske løvevåpen. En historiografisk framstilling». ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', side 31&ndash;41,  København 1984.  
* Harald Nissen: «Det norske kongevåpnet», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 10 nr 91, København mars 2005.
* Harald Nissen: «Det norske kongevåpnet», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 10 nr 91, København mars 2005.
* [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]]: «Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 10 nr 94, København oktober 2006.
* [[Bruker:Hans Cappelen|Hans Cappelen]]: «Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 10 nr 94, København oktober 2006.
* Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59&ndash;82.
* Tom Sverre Vadholm: «Hellig-Olavs øks som norsk symbol», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59&ndash;82.
* Hans Cappelen: "Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler", ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
* Knut Johannessen: «Norway's Coat of Arms in the «Miracle Year» of 1814», [[Bruker:Elin Galtung Lihaug|Elin Galtung Lihaug]] (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13&ndash;17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 163&ndash;171


'''Andre land'''
===Andre land===
* Poul Bredo Grandjean: ''Det danske Rigsvaaben'', København 1926.
* Poul Bredo Grandjean: ''Det danske Rigsvaaben'', København 1926.
* Arvid Berghman: ''Dynastien Bernadottes vapen och det svenska riksvapnet'', Stockholm 1944.
* Arvid Berghman: ''Dynastien Bernadottes vapen och det svenska riksvapnet'', Stockholm 1944.
Linje 42: Linje 48:
* Erling Svane: ''Det danske Rigsvåben og Kongevåben'', Odense University Studies in History and Social Sciences 160, 1994.
* Erling Svane: ''Det danske Rigsvåben og Kongevåben'', Odense University Studies in History and Social Sciences 160, 1994.
* Nils G. Bartholdy: ''Danmarks våben og krone''. Kultur Ministeriet, København, 1995. ISBN 87-87361-20-5. 29 p.
* Nils G. Bartholdy: ''Danmarks våben og krone''. Kultur Ministeriet, København, 1995. ISBN 87-87361-20-5. 29 p.
* Nils G. Bartholdy: «The Alteration of the Danish Royal Arms in 1819 in Consequence of the Cession of Norway in 1814», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13&ndash;17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 43&ndash;55
* David B. Appleton: «The United States of America: The Search for a National Coat of Arms», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13&ndash;17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 23&ndash;34
* D'Arcy Jonathan Dacre Boulton: «Further Disastrous Effects of the Revolution of 1776&ndash;83: False Arms, False Supporters, False Crests, and False Achievements Used to Represent the Federal Government of the United States of America, 1782&ndash;1888», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13&ndash;17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 67&ndash;79
* Henrik Klackenberg: «The Greater Coat of Arms of Sweden from c. 1450 until Today», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13&ndash;17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 173&ndash;180
* Georg Scheibelreiter: «Der österreichische Bindenschild», Elin Galtung Lihaug (redaktør): [[Genealogica & Heraldica. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences (bok)|''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13&ndash;17 August 2014'']], Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 355&ndash;370
==Eksterne lenker==
* [https://stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/stortingets-visuelle-identitet/ Stortingets visuelle identitet] (Stortinget.no).


[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Heraldikk]]

Siste sideversjon per 23. sep. 2018 kl. 10:34

Norges kongevåpen ca. 1280, i nest nederste rad på side fra våpenbok Wijnbergen
Norges løve med hellebard i oblatsegl fra kong Karl Johan
Norges riksvåpen i versjon fra 1844, under kongemonogram, omgitt av kvister og akantusslyngninger, på stemplet papir
Norges riksvåpen versjon 1905 brukt i 1925 av Justisdepartementet
Norges riksvåpen som brukt av Stortinget fra 2016

Riksvåpen eller statsvåpen er våpenskjold brukt av et selvstendig lands øverste, statlige myndigheter. De forskjellige landenes riksvåpen avviker som oftest mer eller mindre fra monarkenes våpen (kongevåpen, fyrstevåpen o.l.). Men både Norges og flere andre lands riksvåpen begynte som monarkens person- eller slektsvåpen. Dette våpenet gikk så over til å bli landets våpen da nye slekter overtok styringen og maktposisjonene. Ofte ble riksvåpen for et land kombinert i skjold med andre lands og/eller herskeres våpen, slik vi i dag ser i bl.a. Danmark, Storbritannia og Sverige.

Historie

Norges riksvåpen ble tatt i bruk på 1200-tallet, men med bare en opprett løve i skjoldet. Fra ca. 1280 fikk denne løven en øks i labbene og en krone på hodet. Fargene (tinkturene) er antakelig allerede fra først av rød bunn med gull løve, mens øksen hadde gullskaft og sølvblad, med gullkrone på løvehodet. I kongesagaene påstår Snorre at Magnus Berrføtt hadde en løve i skjoldet, men det antas å være uhistorisk. Valget av løve i Norge var antakelig fordi løven hadde gammel, internasjonal tradisjon og høy prestisje som kongesymbol. Løver finner vi i flere lands våpen, men de enkelte landenes riksvåpen har etter hvert skilt seg fra hverandre gjennom å få tilleggsfigurer og/eller forskjellige heraldiske tinkturer, f.eks. Skottlands løve som er omgitt av en liljebord.

I Norges unionstid med Danmark fikk avbildninger av «den norske løven» et lengre skaft som gikk over til å bli en buet hellebard. I offisiell bruk fra 1844 ble hellebarden igjen erstattet med en kort øks. Fra 1905 ble riksvåpenets form noe strengere stilisert av Eilif Pettersen, fra ca. 1936 stilisert enda strengere i formgivning av Hallvard Trætteberg, med en siste offisiell og konsekvent stilisering i 1992 av Sverre Morken. Riksvåpenet er sist blitt offisielt fastsatt i kgl.res. av 19. mars 1937,[1] som også har en heraldisk beskrivelse (blasonering) av riksvåpenet på nynorsk. Spørsmål om offisiell bruk av riksvåpenet behandles av Utenriksdepartementet som også har utgitt veiledninger om bruken.[2]

På riksvåpenets skjold brukes en kongelig bøylekrone helt fra 1600-tallet, men det ble brukt en åpen bladkrone under okkupasjonstidens nazi-styre 1940–45. I tiden 1905–1936 hadde kongekronen øverst en liten, oppvoksende norsk løve bak korset på rikseplet. Den ble imidlertid fjernet igjen etter oppfordring fra Trætteberg. Statlige myndigheter bruker i dag også riksvåpenets løve som frittstående kjennetegn, uten skjold og bøylekrone.

Norges kongevåpen var i unionstidene med Danmark og Sverige, kombinert i skjold med andre kongeætters og/eller lands våpen. Dette opphørte i 1906 da det norske kongevåpenet ble fastsatt som bare riksvåpenets skjold lagt på en hermelinsforet purpurkappe med øverst en kongelig bøylekrone.

Rettigheter

Bare statlige myndigheter har rett til å bruke riksvåpenet som sitt kjennetegn, ifølge kgl.res. av 20. mai 1927.[3] Misbruk er forbudt og kan straffes etter straffeloven § 165.[4] Bruk som ren dekorasjon og som ren informasjon kan være tillatt for private, men bare når bruken ikke kan oppfattes som om offentlige myndigheter har noen forbindelse med denne aktuelle bruken.

Referanser

Litteratur

Norsk

Andre land

Eksterne lenker