Spurkeland (gård i Seim sogn): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: Spurkeland Spurkeland er en del av den opprinnelige Kongsgården Seim, som er omtalt i Heimen, bind 39, 2002, side 175-212 (Frode Iversen). Seim er en av Harald Hårfagres 5 kongsgår…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Spurkeland | '''Spurkeland''' er en del av den opprinnelige kongsgården Seim, som er omtalt i tidsskriftet ''Heimen'' i 2002.<ref>Iversen, Frode. [https://www.khm.uio.no/om/organisasjon/arkeologisk-seksjon/ansatte/frodeiv/frodes-artikler/iversen-2002-kongsgarden-seim-og-jordegodset-heimen-39.pdf «Kongsgården Seim og jordegodset. Et nytt forsøk på arkeologisk og historisk rekonstruksjon»], ''Heimen'', bind 39, 2002, s. 175–212.</ref> | ||
Seim er en av Harald Hårfagres fem kongsgårder i Rogaland og Hordaland. Haralds sønn, Håkon den gode, ble gravlagt her. Gården endret status fra kongsgård og krongods til adelsgård. Tiden fra Håkon den godes død i 960 til 1400-tallet er et ukjent kapittel i stedets historie. Det var flere eiere som også var adelige. På kirkegården er det flere tegn som viser referanser til adelen, georgskors, andreaskors etc. | |||
==Referanser== | |||
{{Referanser|}} | |||
==Litteratur== | |||
* Iversen, Frode. [https://www.khm.uio.no/om/organisasjon/arkeologisk-seksjon/ansatte/frodeiv/frodes-artikler/iversen-2002-kongsgarden-seim-og-jordegodset-heimen-39.pdf «Kongsgården Seim og jordegodset. Et nytt forsøk på arkeologisk og historisk rekonstruksjon»], ''Heimen'', bind 39, 2002, s. 175–212. | |||
[[Kategori:Gårder i Seim sogn]] | |||
Siste sideversjon per 5. jan. 2019 kl. 13:36
Spurkeland er en del av den opprinnelige kongsgården Seim, som er omtalt i tidsskriftet Heimen i 2002.[1]
Seim er en av Harald Hårfagres fem kongsgårder i Rogaland og Hordaland. Haralds sønn, Håkon den gode, ble gravlagt her. Gården endret status fra kongsgård og krongods til adelsgård. Tiden fra Håkon den godes død i 960 til 1400-tallet er et ukjent kapittel i stedets historie. Det var flere eiere som også var adelige. På kirkegården er det flere tegn som viser referanser til adelen, georgskors, andreaskors etc.
Referanser
- ↑ Iversen, Frode. «Kongsgården Seim og jordegodset. Et nytt forsøk på arkeologisk og historisk rekonstruksjon», Heimen, bind 39, 2002, s. 175–212.
Litteratur
- Iversen, Frode. «Kongsgården Seim og jordegodset. Et nytt forsøk på arkeologisk og historisk rekonstruksjon», Heimen, bind 39, 2002, s. 175–212.