Len: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt til referanse til norsk Wikipedia)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
'''Len'''<ref>Artikkelen er hentet fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Len Norsk Wikipedia].</ref> ([[latin]]sk ''feudum'', derav [[føydalsamfunnet]]) betegner en råderett som gis over [[Landområde|land]] og inntekter, av dette fra [[konge|Kongen]] til en [[vasall]] mot visse forpliktelser. De må stille soldater og betale skatt av inntektene. Dette ble først brukt av frankerne rundt 700 e.kr. da kongene forsøkte å forbedre administrasjonen av riket. Land ble på denne måten delt ut til menn kongen stolte på.  
'''Len'''<ref>Artikkelen er hentet fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Len] (Wikipedia, bokmål).</ref> (latinsk ''feudum'', derav [[føydalsamfunnet]]) betegner en råderett som gis over land og inntekter, av dette fra [[konge|Kongen]] til en [[vasall]] mot visse forpliktelser. De må stille soldater og betale skatt av inntektene. Dette ble først brukt av frankerne rundt 700 e.Kr. da kongene forsøkte å forbedre administrasjonen av riket. Land ble på denne måten delt ut til menn kongen stolte på.  


Len betegner også  et regionalt forvaltningsområde. I [[Norge]] ble begrepet len brukt fra [[1308]] til [[1662]].
Len betegner også  et regionalt forvaltningsområde. I [[Norge]] ble begrepet len brukt fra [[1308]] til [[1662]].
Linje 5: Linje 5:
==Norge==
==Norge==


I 1308 ble den gamle ordningen med [[lendmann]] fra kongens [[hird]] avskaffet, og fylkesinndelingen i Norge ble erstattet av en [[syssel]]inndeling. I [[senmiddelalderen]] og i [[Kalmarunionen|unionstiden]] med [[Danmark-Norge|Danmark]] frem til [[1660]] ble sysselordningen gradvis avløst av et system med [[len]]. På 1400-tallet var det ca. 50 len ialt, men antallet ble redusert og omkring [[1530]] hadde man i Norge i alt 4 '''hovedlen''' og om lag 30 '''smålen''' med varierende tilknytning til hovedlenet. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danske [[lensmann|lensmenn]] utpekt av kongen, dvs. sentralstyret i [[København]]. Lensmennene fikk sete i de store byene, der kongsgårdene eller der borgene lå (Båhus, Akershus, Bergenhus). Hovedlenet bestod av slottslenet som hovedlensherren hadde og de smålenene innenfor grensene som var forlent til ulike lensherrer.
I 1308 ble den gamle ordningen med [[lendmann]] fra kongens [[hird]] avskaffet, og fylkesinndelingen i Norge ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med [[len]]. På 1400-tallet var det ca. 50 len ialt, men antallet ble redusert og omkring [[1530]] hadde man i Norge i alt 4 '''hovedlen''' og om lag 30 '''smålen''' med varierende tilknytning til hovedlenet. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danske [[lensmann|lensmenn]] utpekt av kongen, dvs. sentralstyret i København. Lensmennene fikk sete i de store byene, der kongsgårdene eller der borgene lå (Båhus, Akershus, Bergenhus). Hovedlenet bestod av slottslenet som hovedlensherren hadde og de smålenene innenfor grensene som var forlent til ulike lensherrer.


Fra [[1503]] var Norge inndelt i fire hovedlen:  
Fra [[1503]] var Norge inndelt i fire hovedlen:  

Siste sideversjon per 23. mar. 2019 kl. 15:08

Len[1] (latinsk feudum, derav føydalsamfunnet) betegner en råderett som gis over land og inntekter, av dette fra Kongen til en vasall mot visse forpliktelser. De må stille soldater og betale skatt av inntektene. Dette ble først brukt av frankerne rundt 700 e.Kr. da kongene forsøkte å forbedre administrasjonen av riket. Land ble på denne måten delt ut til menn kongen stolte på.

Len betegner også et regionalt forvaltningsområde. I Norge ble begrepet len brukt fra 1308 til 1662.

Norge

I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen i Norge ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark frem til 1660 ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len. På 1400-tallet var det ca. 50 len ialt, men antallet ble redusert og omkring 1530 hadde man i Norge i alt 4 hovedlen og om lag 30 smålen med varierende tilknytning til hovedlenet. Lenene ble styrt av adelige, fortrinnsvis danske lensmenn utpekt av kongen, dvs. sentralstyret i København. Lensmennene fikk sete i de store byene, der kongsgårdene eller der borgene lå (Båhus, Akershus, Bergenhus). Hovedlenet bestod av slottslenet som hovedlensherren hadde og de smålenene innenfor grensene som var forlent til ulike lensherrer.

Fra 1503 var Norge inndelt i fire hovedlen:

I 1660 hadde Norge følgende hovedlen og underlen:

Ved forordning av 19. februar 1662 ble betegnelsen len erstattet av amt for disse forvaltningsområdene.

Län

Len med skrivemåten län betegner fortsatt en administrativ enhet i Sverige tilsvarende fylker i Norge og amter i Danmark. Sverige er delt inn i 21 län. Hvert av dem blir ledet av en landshövding og en länsstyrelse. De svenske länene er egne politiske systemer med landsting som velges for fire år av gangen. De har større makt enn fylkene i Norge. Finland var inntil 2010 inndelt i len, men er nå inndelt i landskap.

Se også

Referanser

  1. Artikkelen er hentet fra [1] (Wikipedia, bokmål).