Lange I (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
(bok m m) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Slekten '''Lange''' er en norsk toller- og presteslekt, av antakelig dansk opprinnelse. Ifølge | Slekten '''Lange''' er en norsk toller- og presteslekt, av antakelig dansk opprinnelse. Ifølge bl.a. Store Norske Leksikon stammer slekten fra en kremmer i København og ifølge Lengnick fra en skinnhandler i Roskilde. Den første som slekten sikkert kan føres tilbake til er Gjert Lange (1649–1732), som nevnes som bestyrer av Helgelandsgodset i 1670-årene. Hans sønn toller i Langesund Thomas Lange (1699–1773) hadde 18 barn, og slektens tre hovedlinjer stammer fra dennes sønner amtmann i Buskerud Herman Lange (1734–1803), geheimeråd og generalpostdirektør Christian Wilhelm Lange (1753–1839) og sogneprest i Jevnaker Johan Jørgen Lange (1754–1814).<ref>Amundsen, O. Delphin: 1928, s. 1, 3</ref><ref>http://lange.ehrhardt.nl</ref><ref>http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange</ref> | ||
== Slektsoversikt == | == Slektsoversikt == | ||
1. Gjert Lange (1649 | 1. Gjert Lange (1649–1732), han var først bosatt i Nordland, der han fra 1670-årene var ansatt som bestyrer av Helgelandsgodset som var eid av Joachim Irgens. I 1677 overtar han etter Irgens død deler av Tromsøgodset. Han fortsatte i tjenesten for sin arbeidsgivers enke, men ble i 1684 beordret til å dra til Trondheim og Røros for å ivareta kongens interesser i saken mot Henning Irgens. Han er senere også nevnt som kommissær for de nordafjellske bergverk og kontrollerte blant annet regnskap for Røros kobberverk i 1685. Året etter ble han utnevnt til viselagmann i Bergens lagdømme, senere i Stavanger og sist i 1696 i Skien. Men han var fortsatt bosatt i Nordland, der han hadde store jordeiendommer. I 1710 ble han utnevnt til fogd over Helgeland og i 1714 flyttet han sørover og bosatte seg på lille Gjerpen for å bli lagmann i Skien. Han ble overhoffretsassessor på Akershus i 1717 og i 1731 utnevnt til kanselliråd. Han døde året etter og ble først bisatt i Gjerpen, men begravet i Skien. Gift 1689 med Anne Thomasdatter Meier (ca. 1658–1737), datter av Thomas Edvardsen Meier og Birgitte Østensdatter.<ref>Amundsen, O. Delphin: 1928, s. 1–5</ref><ref>http://lange.ehrhardt.nl</ref><ref>http://www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf</ref> | ||
== Slektens opprinnelse == | == Slektens opprinnelse == | ||
I en søknad datert 20 Mai 1676 skriver Gjert at | I en søknad datert 20 Mai 1676 skriver Gjert at ”fienderne i seeniste suendsche feyde foraarsagede (ham) en merchelig ruin och schade paa nogle tusinde rigsdaler…” En betydelig formue den gangen og i en alder av bare 25 år er det ifølge O. Delphin Amundsen lite trolig at han hadde tjent såpass mye på sin stilling og at disse måtte komme fra arv. Ifølge bl.a. Store Norske Leksikon stammer slekten fra fra en Hans Lange (d. 1654) som var kremmer i København og ifølge andre fra Hans Rasmussen som var skinnhandler i Roskilde. Dette på grunnlag av en hypotese fremsatt av Capt. Lengnick og denne slekten er derfor også tatt med i oversikten over Roskildeslekten Lange. Men ifølge O. Delphin Amundsen er dette usikkert da han mener denne skinnhandleren ikke kan ha etterlatt seg en slik formue som den unge Gjert Lange allerede i 20-årene skal ha mistet og i tillegg skal slekten i Roskilde ifølge Delphin ha begynt å bruke slektsnavnet senere.<ref>Amundsen, O. Delphin: 1928, s. 1–2.</ref><sup>,</sup><ref>[http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange Lange. Slekt etter Hans Lange] (Store Norske Leksikon/SNL.no).</ref> | ||
<ref>O. Delphin: | |||
== Slektsvåpen == | == Slektsvåpen == | ||
Gjert Lange førte i blått en skråstilt lange i sølv, som hjelmtegn en palme (i sølv?). <ref>[[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699 | Gjert Lange førte i blått en skråstilt lange i sølv, som hjelmtegn en palme (i sølv?). <ref>[[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699–1730'', Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955, s. 38 (uten farger), og Hans Cappelen: ''Norske slektsvåpen'', 1969, s. 151.</ref> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
{{Referanser|2}} | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Amundsen, Otto Arnold Delphin. ''Stamtavle over en Norsk Slegt Lange. Slegtsbok for jevnagerpresten Johan Jørgen Langes Efterkommere'’, Kristiania: Nationaltrykkeriet, 1928. | |||
* Bratberg, Terje. [http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange Lange – slekt etter Hans Lange] (SNL.no). | * Bratberg, Terje. [http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange Lange – slekt etter Hans Lange] (SNL.no). | ||
* Bruun, Chr. C. [http://www.slekt.org/books/aars/1940skienslagstol.htm ''Skiens lagstol gjennem 500 år''] (Slekt.org). | * Bruun, Chr. C. [http://www.slekt.org/books/aars/1940skienslagstol.htm ''Skiens lagstol gjennem 500 år''] (Slekt.org). | ||
* Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969, | * Cappelen, Hans: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969, s. 151. | ||
* Ehrhardt, Hein: [http://lange.ehrhardt.nl ''De tidligste generasjonene av Lange familien''] | * Ehrhardt, Hein: [http://lange.ehrhardt.nl ''De tidligste generasjonene av Lange familien''] | ||
* Ehrhardt, Hein: ''Lange-Opplysninger om lagmann Gjert Langes slekt'', 1996. | * Ehrhardt, Hein: ''Lange-Opplysninger om lagmann Gjert Langes slekt'', 1996. | ||
Siste sideversjon per 4. okt. 2019 kl. 20:13
Slekten Lange er en norsk toller- og presteslekt, av antakelig dansk opprinnelse. Ifølge bl.a. Store Norske Leksikon stammer slekten fra en kremmer i København og ifølge Lengnick fra en skinnhandler i Roskilde. Den første som slekten sikkert kan føres tilbake til er Gjert Lange (1649–1732), som nevnes som bestyrer av Helgelandsgodset i 1670-årene. Hans sønn toller i Langesund Thomas Lange (1699–1773) hadde 18 barn, og slektens tre hovedlinjer stammer fra dennes sønner amtmann i Buskerud Herman Lange (1734–1803), geheimeråd og generalpostdirektør Christian Wilhelm Lange (1753–1839) og sogneprest i Jevnaker Johan Jørgen Lange (1754–1814).[1][2][3]
Slektsoversikt
1. Gjert Lange (1649–1732), han var først bosatt i Nordland, der han fra 1670-årene var ansatt som bestyrer av Helgelandsgodset som var eid av Joachim Irgens. I 1677 overtar han etter Irgens død deler av Tromsøgodset. Han fortsatte i tjenesten for sin arbeidsgivers enke, men ble i 1684 beordret til å dra til Trondheim og Røros for å ivareta kongens interesser i saken mot Henning Irgens. Han er senere også nevnt som kommissær for de nordafjellske bergverk og kontrollerte blant annet regnskap for Røros kobberverk i 1685. Året etter ble han utnevnt til viselagmann i Bergens lagdømme, senere i Stavanger og sist i 1696 i Skien. Men han var fortsatt bosatt i Nordland, der han hadde store jordeiendommer. I 1710 ble han utnevnt til fogd over Helgeland og i 1714 flyttet han sørover og bosatte seg på lille Gjerpen for å bli lagmann i Skien. Han ble overhoffretsassessor på Akershus i 1717 og i 1731 utnevnt til kanselliråd. Han døde året etter og ble først bisatt i Gjerpen, men begravet i Skien. Gift 1689 med Anne Thomasdatter Meier (ca. 1658–1737), datter av Thomas Edvardsen Meier og Birgitte Østensdatter.[4][5][6]
Slektens opprinnelse
I en søknad datert 20 Mai 1676 skriver Gjert at ”fienderne i seeniste suendsche feyde foraarsagede (ham) en merchelig ruin och schade paa nogle tusinde rigsdaler…” En betydelig formue den gangen og i en alder av bare 25 år er det ifølge O. Delphin Amundsen lite trolig at han hadde tjent såpass mye på sin stilling og at disse måtte komme fra arv. Ifølge bl.a. Store Norske Leksikon stammer slekten fra fra en Hans Lange (d. 1654) som var kremmer i København og ifølge andre fra Hans Rasmussen som var skinnhandler i Roskilde. Dette på grunnlag av en hypotese fremsatt av Capt. Lengnick og denne slekten er derfor også tatt med i oversikten over Roskildeslekten Lange. Men ifølge O. Delphin Amundsen er dette usikkert da han mener denne skinnhandleren ikke kan ha etterlatt seg en slik formue som den unge Gjert Lange allerede i 20-årene skal ha mistet og i tillegg skal slekten i Roskilde ifølge Delphin ha begynt å bruke slektsnavnet senere.[7],[8]
Slektsvåpen
Gjert Lange førte i blått en skråstilt lange i sølv, som hjelmtegn en palme (i sølv?). [9]
Referanser
- ↑ Amundsen, O. Delphin: 1928, s. 1, 3
- ↑ http://lange.ehrhardt.nl
- ↑ http://snl.no/Lange%2Fslekt_etter_Hans_Lange
- ↑ Amundsen, O. Delphin: 1928, s. 1–5
- ↑ http://lange.ehrhardt.nl
- ↑ http://www.bjornnyheim.com/personer_roros1600t.pdf
- ↑ Amundsen, O. Delphin: 1928, s. 1–2.
- ↑ Lange. Slekt etter Hans Lange (Store Norske Leksikon/SNL.no).
- ↑ Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699–1730, Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955, s. 38 (uten farger), og Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, 1969, s. 151.
Litteratur
- Amundsen, Otto Arnold Delphin. Stamtavle over en Norsk Slegt Lange. Slegtsbok for jevnagerpresten Johan Jørgen Langes Efterkommere'’, Kristiania: Nationaltrykkeriet, 1928.
- Bratberg, Terje. Lange – slekt etter Hans Lange (SNL.no).
- Bruun, Chr. C. Skiens lagstol gjennem 500 år (Slekt.org).
- Cappelen, Hans: Norske slektsvåpen, Oslo 1969, s. 151.
- Ehrhardt, Hein: De tidligste generasjonene av Lange familien
- Ehrhardt, Hein: Lange-Opplysninger om lagmann Gjert Langes slekt, 1996.
- Krag, Hans: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955, side 38.
- Lengnick, Johan Carl Louis: Slægtregister over familien Lange, som fra 1737 har eiet og beboet Rødkilde, Kjøbenhavn: 1859.
- Nyheim, Bjørn H.: Oversikt over personer nevnt i forbindelse med Røros kobberverk på 1600-tallet, 2011.
- Thomle, E.A. Lidt om Lagmand Gjert Lange og hans slægt, 1912. (i P.H.T. : VI R. 3b. s. 281?)
Eksterne lenker
- Thomas Lange f. 1699 og Barbara Abigal Monrad f. 1711 sin familie (Eidangerslekt.org).
- Hagespesialisten.no. Benkestokslekt.
- Tromsøgodset (Wikipedia, bokmål).