Slekten Falkener, Falch, Falck (bok): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
| digitalt tilgjengelig = }} | | digitalt tilgjengelig = }} | ||
Gudrun Johnson Høibo (1913–1992) <ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002592021 Digitalarkivet: Døde 1951–2014]</ref> ga ut '''Slekten Falkener, Falch, Falck''' <ref>Høibo, Gudrun Johnson. ''Slekten Falkener, Falch, Falck'', Oslo, 1962.</ref> i Oslo 1962. | Gudrun Johnson Høibo (1913–1992) <ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002592021 Digitalarkivet: Døde 1951–2014].</ref> ga ut '''Slekten Falkener, Falch, Falck''' <ref>Høibo, Gudrun Johnson. ''Slekten Falkener, Falch, Falck'', Oslo, 1962.</ref> i Oslo 1962. | ||
Flere slektsforskere har vist interesse for slekten [[Falch (Falkener) (slekt)|Falch/Falkener]] og skrevet om den. Gudrun Johnson Høibo tok utgangspunktet i Adrian Falkener, antagelig en falkefanger fra Nederland, som ble borgermester i Trondheim ca. 1547. Han hadde 7 sønner som omtales i boken. Høibo behandler noen av slektslinjene fram til vår tid, men gir ikke en fullstendig oversikt over slekten. Boken har mange illustrasjoner og portretter, og på slutten av boka et fyldig navneregister. | Flere slektsforskere har vist interesse for slekten [[Falch (Falkener) (slekt)|Falch/Falkener]] og skrevet om den. Gudrun Johnson Høibo tok utgangspunktet i Adrian Falkener, antagelig en falkefanger fra Nederland, som ble borgermester i Trondheim ca. 1547. Han hadde 7 sønner som omtales i boken. Høibo behandler noen av slektslinjene fram til vår tid, men gir ikke en fullstendig oversikt over slekten. Boken har mange illustrasjoner og portretter, og på slutten av boka et fyldig navneregister. | ||
==Omtaler og anmeldelser== | ==Omtaler og anmeldelser== | ||
Genealog og førstearkivar Sigurd Engelstad (1914–2000)<ref>[https://snl.no/Sigurd_Engelstad Sigurd Engelstad] (Store norske leksikon/Snl.no)</ref> anmeldte ''Slekten Falkener, Falch, Falck'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1963<ref>E[ | Genealog og førstearkivar Sigurd Engelstad (1914–2000)<ref>[https://snl.no/Sigurd_Engelstad Sigurd Engelstad] (Store norske leksikon/Snl.no).</ref> anmeldte ''Slekten Falkener, Falch, Falck'' i [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]] 1963<ref>E[ngelstad], S[igurd]: «Gudrun Johnson Høibo. Slekten Falkener, Falch, Falck», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 19, 1963, s.79–80.</ref> | ||
«Del finnes flere innbyrdes ubeslektede familier av navnet Falch, Falck eller Falk her i landet. Å gi en samlet fremstilling av disse, ville neppe være mulig. I det foreliggende arbeide behandles en enkelt av disse slekter, eller rettere bare noen grener av den. Som eldste kjente stamfar oppføres Adrian Falkener, muligens en hollender som ved reformasjonstiden kom hit til landet som falkefenger. Til å begynne med var han visstnok bosatt i Bergen, men han slo seg snart ned i Trondhjem hvor han opparbeidet seg en solid posisjon, og allerede i 1547 nevnes som borgermester, et verv han innehadde i omkring 50 år. Han døde 1594–95 i høy alder, etter tradisjonen endog 120 år gammel. | «Del finnes flere innbyrdes ubeslektede familier av navnet Falch, Falck eller Falk her i landet. Å gi en samlet fremstilling av disse, ville neppe være mulig. I det foreliggende arbeide behandles en enkelt av disse slekter, eller rettere bare noen grener av den. Som eldste kjente stamfar oppføres Adrian Falkener, muligens en hollender som ved reformasjonstiden kom hit til landet som falkefenger. Til å begynne med var han visstnok bosatt i Bergen, men han slo seg snart ned i Trondhjem hvor han opparbeidet seg en solid posisjon, og allerede i 1547 nevnes som borgermester, et verv han innehadde i omkring 50 år. Han døde 1594–95 i høy alder, etter tradisjonen endog 120 år gammel. | ||
Adrian Falkener hadde 7 barn, som alle omtales i boken, men ellers beskjeftiger den seg bare med en del av hans kognatiske etterslekt, som stammer fra sønnedatteren Margrete Pedersdatter (1556–1622 ), gift med den kjente lagmann over Trondhjem og | Adrian Falkener hadde 7 barn, som alle omtales i boken, men ellers beskjeftiger den seg bare med en del av hans kognatiske etterslekt, som stammer fra sønnedatteren Margrete Pedersdatter (1556–1622), gift med den kjente lagmann over Trondhjem og Jämtland Jacob Pedersøn (1536–1633). De hadde 14 barn, hvorav flere antok slektsnavnet Falch. | ||
Fra den eldste sønn, sogneprest til Hitra Melchior | Fra den eldste sønn, sogneprest til Hitra Melchior Jacobsøn (Falch), f. ca. 1590, d. 1639, stammer slektens hovedgren, som her har fått betegnelsen Amble-grenen. Hr. Melchiors sønnesønns sønn, kommerseråd Michael Falch (1682–1768) var eier av Øvre Amble i Sogndal i Sogn og betydelig annet jordegods. | ||
En annen av lagmann Jacob Pedersøns sønner, Peder Jacobsøn Falch (1591–1644), var fogd i Helgeland. Han skal ha hatt 14 barn, og fra ham stammer bl. a. en stor nordlandsk gren av slekten Falch. Her behandles imidlertid bare to kognatiske linjer som utgår fra fogdens sønnedatter Anna Melchiorsdatter Falch (ca. 1685–1719), g. m. skipper Thomas Johansøn (d. 1719) på Søvik i Alstahaug. | En annen av lagmann Jacob Pedersøns sønner, Peder Jacobsøn Falch (1591–1644), var fogd i Helgeland. Han skal ha hatt 14 barn, og fra ham stammer bl. a. en stor nordlandsk gren av slekten Falch. Her behandles imidlertid bare to kognatiske linjer som utgår fra fogdens sønnedatter Anna Melchiorsdatter Falch (ca. 1685–1719), g. m. skipper Thomas Johansøn (d. 1719) på Søvik i Alstahaug. | ||
Den ene av disse linjer, Herøy-grenen, er fulgt frem til midten av forrige århundre. Den andre utgår fra sønnen, sogneprest til Volda Johan Falck (ca. 1708–58), hvis etterslekt skriver seg Falck, og i boken har fått betegnelsen Scheen Falck-grenen. Den er i likhet med hovedgrenen ført frem til vår tid. | Den ene av disse linjer, Herøy-grenen, er fulgt frem til midten av forrige århundre. Den andre utgår fra sønnen, sogneprest til Volda Johan Falck (ca. 1708–58), hvis etterslekt skriver seg Falck, og i boken har fått betegnelsen Scheen Falck-grenen. Den er i likhet med hovedgrenen ført frem til vår tid. | ||
| Linje 48: | Linje 49: | ||
* {{ Kilde bok | forfatter = Skjeldestad, Astrid Foss | utgivelsesår = 1974 | tittel = Darre-ætti. Darre, Schelderup, Falch, Munthe, Foss | utgivelsessted = Sogndal i Sogn | forlag = | url = | 64 s}} | * {{ Kilde bok | forfatter = Skjeldestad, Astrid Foss | utgivelsesår = 1974 | tittel = Darre-ætti. Darre, Schelderup, Falch, Munthe, Foss | utgivelsessted = Sogndal i Sogn | forlag = | url = | 64 s}} | ||
* [[Tore Hermundsson Vigerust|Vigerust, Tore H]]. [http://www.vigerust.net/tore/lexikon/lexikon_slekter_f.html Leksikon over slekter i Norge]. | * [[Tore Hermundsson Vigerust|Vigerust, Tore H]]. [http://www.vigerust.net/tore/lexikon/lexikon_slekter_f.html Leksikon over slekter i Norge]. | ||
* {{ Kilde bok | forfatter = Åsvang, Arnt O. | utgivelsesår = 1979 | * {{ Kilde bok | forfatter = Åsvang, Arnt O. | utgivelsesår = 1979-1993 | tittel = Slekten Falch. B. 1 - 4| utgivelsessted = Brønnøysund | forlag = | url = | 4 b}} | ||
==Se også== | |||
* [[Falch (Falkener) (slekt)]] | |||
[[Kategori:Norske slektsbøker|Falch]] | [[Kategori:Norske slektsbøker|Falch]] | ||
[[Kategori:Bokomtaler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|Falch]] | |||
Siste sideversjon per 5. sep. 2021 kl. 20:45
| Tittel | Slekten Falkener, Falch, Falck | ||
| Forfatter(e) | Høibo, Gudrun Johnson | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| Årstall | 1962 | ||
| Sideantall | 244 s. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bibliotekkatalog | Oria | ||
Gudrun Johnson Høibo (1913–1992) [1] ga ut Slekten Falkener, Falch, Falck [2] i Oslo 1962.
Flere slektsforskere har vist interesse for slekten Falch/Falkener og skrevet om den. Gudrun Johnson Høibo tok utgangspunktet i Adrian Falkener, antagelig en falkefanger fra Nederland, som ble borgermester i Trondheim ca. 1547. Han hadde 7 sønner som omtales i boken. Høibo behandler noen av slektslinjene fram til vår tid, men gir ikke en fullstendig oversikt over slekten. Boken har mange illustrasjoner og portretter, og på slutten av boka et fyldig navneregister.
Omtaler og anmeldelser
Genealog og førstearkivar Sigurd Engelstad (1914–2000)[3] anmeldte Slekten Falkener, Falch, Falck i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1963[4]
«Del finnes flere innbyrdes ubeslektede familier av navnet Falch, Falck eller Falk her i landet. Å gi en samlet fremstilling av disse, ville neppe være mulig. I det foreliggende arbeide behandles en enkelt av disse slekter, eller rettere bare noen grener av den. Som eldste kjente stamfar oppføres Adrian Falkener, muligens en hollender som ved reformasjonstiden kom hit til landet som falkefenger. Til å begynne med var han visstnok bosatt i Bergen, men han slo seg snart ned i Trondhjem hvor han opparbeidet seg en solid posisjon, og allerede i 1547 nevnes som borgermester, et verv han innehadde i omkring 50 år. Han døde 1594–95 i høy alder, etter tradisjonen endog 120 år gammel.
Adrian Falkener hadde 7 barn, som alle omtales i boken, men ellers beskjeftiger den seg bare med en del av hans kognatiske etterslekt, som stammer fra sønnedatteren Margrete Pedersdatter (1556–1622), gift med den kjente lagmann over Trondhjem og Jämtland Jacob Pedersøn (1536–1633). De hadde 14 barn, hvorav flere antok slektsnavnet Falch.
Fra den eldste sønn, sogneprest til Hitra Melchior Jacobsøn (Falch), f. ca. 1590, d. 1639, stammer slektens hovedgren, som her har fått betegnelsen Amble-grenen. Hr. Melchiors sønnesønns sønn, kommerseråd Michael Falch (1682–1768) var eier av Øvre Amble i Sogndal i Sogn og betydelig annet jordegods.
En annen av lagmann Jacob Pedersøns sønner, Peder Jacobsøn Falch (1591–1644), var fogd i Helgeland. Han skal ha hatt 14 barn, og fra ham stammer bl. a. en stor nordlandsk gren av slekten Falch. Her behandles imidlertid bare to kognatiske linjer som utgår fra fogdens sønnedatter Anna Melchiorsdatter Falch (ca. 1685–1719), g. m. skipper Thomas Johansøn (d. 1719) på Søvik i Alstahaug.
Den ene av disse linjer, Herøy-grenen, er fulgt frem til midten av forrige århundre. Den andre utgår fra sønnen, sogneprest til Volda Johan Falck (ca. 1708–58), hvis etterslekt skriver seg Falck, og i boken har fått betegnelsen Scheen Falck-grenen. Den er i likhet med hovedgrenen ført frem til vår tid.
Som man vil se, gir ikke boken noen fullstendig oversikt over slektene Falch, ikke engang over alle som påviselig hører sammen, men den er allikevel et temmelig omfattende verk, særlig da også første generasjon av den kognatiske etterslekt er tatt med. Boken er et solid arbeide, som nok vil interessere i vide kretser. Den er rikt illustrert med portretter, og avsluttes med et fyldig navneregister. S. E.»
Referanser
- ↑ Digitalarkivet: Døde 1951–2014.
- ↑ Høibo, Gudrun Johnson. Slekten Falkener, Falch, Falck, Oslo, 1962.
- ↑ Sigurd Engelstad (Store norske leksikon/Snl.no).
- ↑ E[ngelstad], S[igurd]: «Gudrun Johnson Høibo. Slekten Falkener, Falch, Falck», NST, bind 19, 1963, s.79–80.
Litteratur
- (1899). Familjerne Falch og Angell. Christiania – 1 fold.bl.
- Hasselberg, Kåre: Nye opplysninger om Falch-slekta fra Trøndelag i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 37, Oslo, 2000, 188–197.
- Hauknes: Krønike om Falch slekten.
- (1962). Slekten Falkener, Falch, Falck. Oslo – 244 s.
- Lie, Erik: Falch'er i flere farvann i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 38, Oslo, 2002, s. 143–197.
- (1974). Darre-ætti. Darre, Schelderup, Falch, Munthe, Foss. Sogndal i Sogn – 64 s.
- Vigerust, Tore H. Leksikon over slekter i Norge.
- (1979-1993). Slekten Falch. B. 1 - 4. Brønnøysund – 4 b.