Mitokondrier: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Mitokondrier''' er små strukturer som vi finner i cellene, men utenfor selve cellekjernen. Mitokondrier arver vi kun fra våre mødre og fordi de har sitt eget DNA, kan vi bruke disse til å spore morslinjer. Fordi mitokondriene er svært små, ikke kompliserte og finnes i store mengder, er det mye enklere og billigere å undersøke. Mitokondriets DNA (forkortet mtDNA) er organisert i en ring av 16 569 basepar, til sammenligning med Y- | '''Mitokondrier''' er små strukturer som vi finner i cellene, men utenfor selve cellekjernen. Mitokondrier arver vi kun fra våre mødre og fordi de har sitt eget [[DNA]], kan vi bruke disse til å spore morslinjer. Fordi mitokondriene er svært små, ikke kompliserte og finnes i store mengder, er det mye enklere og billigere å undersøke. Mitokondriets DNA (forkortet mtDNA) er organisert i en ring av 16 569 basepar, til sammenligning med Y-DNA-et som er 57 millioner basepar langt, så er det mye mindre informasjon å finne. Sjansen for at en av disse basene får en ny genvariant er såpass liten at det kan gå 300–500 år før noe endres. Mitokondrier arves altså uforandret fra mor til barn i mange generasjoner og kan derfor brukes til å bekrefte om to personer deler en morslinje. | ||
==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== | ==Diskusjonsfora, nyhetsgrupper== | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
{{Referanser| }} | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Siste sideversjon per 21. des. 2022 kl. 14:51
Mitokondrier er små strukturer som vi finner i cellene, men utenfor selve cellekjernen. Mitokondrier arver vi kun fra våre mødre og fordi de har sitt eget DNA, kan vi bruke disse til å spore morslinjer. Fordi mitokondriene er svært små, ikke kompliserte og finnes i store mengder, er det mye enklere og billigere å undersøke. Mitokondriets DNA (forkortet mtDNA) er organisert i en ring av 16 569 basepar, til sammenligning med Y-DNA-et som er 57 millioner basepar langt, så er det mye mindre informasjon å finne. Sjansen for at en av disse basene får en ny genvariant er såpass liten at det kan gå 300–500 år før noe endres. Mitokondrier arves altså uforandret fra mor til barn i mange generasjoner og kan derfor brukes til å bekrefte om to personer deler en morslinje.
Diskusjonsfora, nyhetsgrupper
Referanser
Litteratur
- Bojs, Karin: Min europeiske familie, de siste 54 000 årene, Spartacus forlag A/S, 2017.