Wergeland (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Slekten '''Wergeland''' (I) er en norsk bondeslekt fra Sogn. Ole Jensen Verkland (1686–1772) var far til Lasse Olsen Beraas (1725–1761) som var far til skoleholder, klokker, krambodhandler og skipstømmermann Halvor Lassesen (1755–1785). Han fikk sønnen prost og sogneprest til Eidsvoll, hoffpredikant og Eidsvollsmann Nikolai (Nils) Wergeland (1780–1848) som antok navnet til sin farbror, kaptein Nils Wergeland, som slektsnavn. Han ble far til den berømte dikteren Henrik Arnold Wergeland (1808–1845), til forfatterinnnen Camilla Collett f. Wergeland (1813–1895) og til cand. jur., proprietær Harald Titus Alexis Wergeland (1811–1893).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 237.</ref> | Slekten '''Wergeland''' (I) er en norsk bondeslekt fra Sogn. Ole Jensen Verkland (1686–1772) var far til Lasse Olsen Beraas (1725–1761) som var far til skoleholder, klokker, krambodhandler og skipstømmermann Halvor Lassesen (1755–1785). Han fikk sønnen prost og sogneprest til Eidsvoll, hoffpredikant og Eidsvollsmann Nikolai (Nils) Wergeland (1780–1848) som antok navnet til sin farbror, kaptein Nils Wergeland, som slektsnavn. Han ble far til den berømte dikteren Henrik Arnold Wergeland (1808–1845), til forfatterinnnen Camilla Collett f. Wergeland (1813–1895) og til cand.jur., proprietær Harald Titus Alexis Wergeland (1811–1893).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 237.</ref> | ||
Slekten '''Wergeland''' (II) – generalløytnant, kommandant på Akershus festning, statsråd Harald Nicolay Storm Wergeland (1814–1893) var sønn av skipsfører Gert Christian Storm (ca. 1780–1835) og Ingeborg Birgitte Wergeland (ca. 1783–1852) og antok navnet til sin morbror og adoptivfar, prost Nikolai Wergeland, (se ovenfor) som slektsnavn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 238.</ref> | Slekten '''Wergeland''' (II) – generalløytnant, kommandant på Akershus festning, statsråd Harald Nicolay Storm Wergeland (1814–1893) var sønn av skipsfører Gert Christian Storm (ca. 1780–1835) og Ingeborg Birgitte Wergeland (ca. 1783–1852) og antok navnet til sin morbror og adoptivfar, prost Nikolai Wergeland, (se ovenfor) som slektsnavn.<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 238.</ref> | ||
==Våpenskjold og segl== | ==Våpenskjold og segl== | ||
Harald N. Storm Wergeland og J. F. Oscar Wergeland brukte begge et våpenskjold som [[heraldikk|heraldisk]] kan beskrives (blasoneres) slik: I rødt skjold krysslagt et gullskjeftet sølv sverd og en sølv pil. (Uten hjelmtegn). Våpenet er på malte ridderplater i Fredriksborg Slotskapell, Hillerød, Danmark, og er fra da de ble storkorsriddere av Dannebrogordenen i 1871 henholdsvis 1889.<ref>Hans Cappelen: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 224.</ref> | [[Fil:Wergeland.JPG|100px|thumb|[[Slektsvåpen]] i moderne stil, hentet fra ''Norske slektsvåpen'' (1969) og fargelagt senere (uten gullskjefte).]] | ||
Harald N. Storm Wergeland og J.F. Oscar Wergeland brukte begge et våpenskjold som [[heraldikk|heraldisk]] kan beskrives (blasoneres) slik: I rødt skjold krysslagt et gullskjeftet sølv sverd og en sølv pil. (Uten hjelmtegn). Våpenet er på malte ridderplater i Fredriksborg Slotskapell, Hillerød, Danmark, og er fra da de ble storkorsriddere av Dannebrogordenen i 1871 henholdsvis 1889.<ref>Hans Cappelen: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 224.</ref> | |||
Nicolai Wergeland brukte i sitt segl på Grunnloven av 17. mai 1814 et motiv med øverst en harpespillende engel (vinget person) som dermed temmer og rir på en gående løve. Nederst en smal perlerad over loddrette striper og midt på en navneplate med bokstavene N W i blokkskrift.<ref>''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser Nicolai Wergelands segl).</ref> | Nicolai Wergeland brukte i sitt segl på Grunnloven av 17. mai 1814 et motiv med øverst en harpespillende engel (vinget person) som dermed temmer og rir på en gående løve. Nederst en smal perlerad over loddrette striper og midt på en navneplate med bokstavene N W i blokkskrift.<ref>''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser Nicolai Wergelands segl).</ref> | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. | |||
===Generelt=== | |||
* Engesæter, Ludvig. «Slekten Wergeland. En supplering og korrigering», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|NST]]'', bind 3, 1932, s. 301–309. | |||
* ''[[Norske Slægter]]'' 1915, s. 237–239. | |||
===Enkeltpersoner=== | |||
* Bratland, Kenneth/Skogseth, Arvid. «Nikolai Wergelands ukjente mormor», ''[[Genealogen]]'' nr. 1, 2008, s. 11–15. | |||
[[Kategori:Norske slekter]] | [[Kategori:Norske slekter]] | ||
Siste sideversjon per 21. mai 2023 kl. 17:17
Slekten Wergeland (I) er en norsk bondeslekt fra Sogn. Ole Jensen Verkland (1686–1772) var far til Lasse Olsen Beraas (1725–1761) som var far til skoleholder, klokker, krambodhandler og skipstømmermann Halvor Lassesen (1755–1785). Han fikk sønnen prost og sogneprest til Eidsvoll, hoffpredikant og Eidsvollsmann Nikolai (Nils) Wergeland (1780–1848) som antok navnet til sin farbror, kaptein Nils Wergeland, som slektsnavn. Han ble far til den berømte dikteren Henrik Arnold Wergeland (1808–1845), til forfatterinnnen Camilla Collett f. Wergeland (1813–1895) og til cand.jur., proprietær Harald Titus Alexis Wergeland (1811–1893).[1]
Slekten Wergeland (II) – generalløytnant, kommandant på Akershus festning, statsråd Harald Nicolay Storm Wergeland (1814–1893) var sønn av skipsfører Gert Christian Storm (ca. 1780–1835) og Ingeborg Birgitte Wergeland (ca. 1783–1852) og antok navnet til sin morbror og adoptivfar, prost Nikolai Wergeland, (se ovenfor) som slektsnavn.[2]
Våpenskjold og segl
Harald N. Storm Wergeland og J.F. Oscar Wergeland brukte begge et våpenskjold som heraldisk kan beskrives (blasoneres) slik: I rødt skjold krysslagt et gullskjeftet sølv sverd og en sølv pil. (Uten hjelmtegn). Våpenet er på malte ridderplater i Fredriksborg Slotskapell, Hillerød, Danmark, og er fra da de ble storkorsriddere av Dannebrogordenen i 1871 henholdsvis 1889.[3]
Nicolai Wergeland brukte i sitt segl på Grunnloven av 17. mai 1814 et motiv med øverst en harpespillende engel (vinget person) som dermed temmer og rir på en gående løve. Nederst en smal perlerad over loddrette striper og midt på en navneplate med bokstavene N W i blokkskrift.[4]
Referanser
- ↑ Norske Slægter 1915, s. 237.
- ↑ Norske Slægter 1915, s. 238.
- ↑ Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 224.
- ↑ Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser Nicolai Wergelands segl).
Litteratur
Generelt
- Engesæter, Ludvig. «Slekten Wergeland. En supplering og korrigering», NST, bind 3, 1932, s. 301–309.
- Norske Slægter 1915, s. 237–239.
Enkeltpersoner
- Bratland, Kenneth/Skogseth, Arvid. «Nikolai Wergelands ukjente mormor», Genealogen nr. 1, 2008, s. 11–15.