Adel: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:


Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ydet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv. Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.
Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ydet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv. Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.
Tildelingene av adelskap under det dansk-norske [[enevelde]]t skjedde, stort sett, ved at den som ønsket adelskap måtte sette inn et større pengebeløp i kongens privatkasse bl.a. [[Anker (slekt)|Anker]], Geelmuyden (Gyldenkrantz) og Leopoldus ([[Løvenskiold]]) <ref> Fabritius, Albert: ''Danmarks Riges Adel'', Kbh. 1946, side 52 m.fl.</ref>. Unntatt fra dette var adelskap som belønning, slik som til Cort [[Adeler (slekt)|Adeler]] og til Peter Wessel som fikk adelsnavnet Tordenskiold.
==Referanser==
{{Referanser| }}
==Litteratur==
* Lowzow, Anna von. «De danske adelsfamilier &ndash; Hvor kommer de fra?», ''[[Meddelelser (Dansk Adels Forening)|Meddelelser]]'', februar 2009, s. 9&ndash;13.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==

Siste sideversjon per 21. mai 2023 kl. 18:14

Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse som, fortrinnsvis historisk, hadde særskilte juridiske privilegier. Tidligere innebar dette ofte skattefrihet i større eller mindre grad, men det kunne også innebære spesielle plikter.

Ordet kommer av tysk «edel, egentlig, uforfalsket». Uttrykket ble alminnelig brukt fra 1600-tallet i Norden og er i norske kilder første gang belagt i 1513. Når begrepet brukes om tiden før 1500-tallet refererer det vanligvis til verdslig aristokrati, til forskjell fra geistlig aristokrati.

I europeisk middelalder var det en utbredt forestilling at samfunnet bestod av tre stender: de som sloss (adel), de som bad (geistligheten) og de som arbeidet (bønder og borgere). Dette samfunnssynet var det dominerende frem til Den franske revolusjon og nedfelte seg i nesten samtlige europeiske staters konstitusjoner frem til 1800-tallet.

Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ydet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv. Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier.

Tildelingene av adelskap under det dansk-norske eneveldet skjedde, stort sett, ved at den som ønsket adelskap måtte sette inn et større pengebeløp i kongens privatkasse bl.a. Anker, Geelmuyden (Gyldenkrantz) og Leopoldus (Løvenskiold) [1]. Unntatt fra dette var adelskap som belønning, slik som til Cort Adeler og til Peter Wessel som fikk adelsnavnet Tordenskiold.

Referanser

  1. Fabritius, Albert: Danmarks Riges Adel, Kbh. 1946, side 52 m.fl.

Litteratur

  • Lowzow, Anna von. «De danske adelsfamilier – Hvor kommer de fra?», Meddelelser, februar 2009, s. 9–13.

Eksterne lenker

  • Adel (Store Norske Leksikon, Snl.no).
  • Adel (Wikipedia, bokmål).
  • Adel (Wiki-Rötter).
  • Norsk adel (Wikipedia, nynorsk).