Cornelius Severin Scheel Schilbred

Cornelius Severin Scheel Schilbred, født 13. desember 1906 i Eidanger,^, død 4. oktober 1985, var en norsk genealog, lokalhistoriker og skolemann. Foreldre: Oberstløytnant Cornelius Mathias Schilbred (1878–1949) og Marie Henriette Petersen (1885–1965). Gift 1939 med Margrethe Lomsdal (7. desember 1908–9. desember 2000), datter av skogeier Andreas Lomsdal (1869–1934) og Else Mathea Gjefle (1874–1918). Ekteparet hadde én sønn.

C.S. Schilbred var i to tiår den ubetingede nestor i norsk genealogi. Han var aktiv fagbokforfatter innen flere felt. Som redaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) evnet han lenge å motvirke den faglige nedgangsperiode som skulle komme med hans etterfølgere.

Oppvekst og arbeidsliv

Schilbred vokste opp i Telemark og Kristiania og tok examen artium 1925. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. 1931. I studietiden var han styremedlem i Den konservative studenterforening 1927, redaktør for studentbladet Minerva og styremedlem i Studentersamfundet 1928. Etter fem år som merkantil leder for Stella Fabrikk i Oslo og handelsskoleeksamen 1937 ble han ansatt som lærer ved Wangs Handelsskole samme år og var 1938–53 også medeier og bestyrer ved skolen. Fra 1938 var han dessuten timelærer, og fra 1958 også bestyrer ved Oslo kommunale Handelsskole, og han var rektor der 1961–77 (fra 1964 Frogner kommunale Handelsskole). Ved siden av skolegjerningen var han 1949–60 forretningsfører for Foreningen til Dyrenes Beskyttelse.

Interesser

Schilbred hadde et uvanlig bredt interessefelt og engasjerte seg i kunnskapsformidlings- og foreningsarbeid på en rekke områder. Han ble tidlig interessert i historie, særlig lokal- og slektshistorie. Han ble styremedlem i Brevik historielag bare 19 år gammel, og han var samme år (1926) til stede på det konstituerende møtet som gav støtet til stiftelsen av Norsk Slektshistorisk Forening (NSF), hvor han ble varamann til styret 1949, styremedlem fra 1952, viseformann fra 1957, medredaktør for NST 1960–67 og formann 1968–80. Han var dessuten med på opprettelsen av Norsk Heraldisk Forening og var styremedlem der fra 1969, viseformann fra 1970 og formann 1973–74. Schilbred ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1977.

Tidsskriftutgivelse og faglitterært forfatterskap kom til å prege Schilbreds virke gjennom store deler av livet, og han etterlot seg et omfattende forfatterskap innen til dels svært ulike områder. Han var formann i Norsk Forening for Handelsutdannelse 1941–64 og redaktør av Tidsskrift for handelsutdannelse 1948–53. Han forfattet lærebøker i handelsfag og artikler om merkantil undervisning. Han var styremedlem, viseformann og æresmedlem i Foreningen til Dyrenes beskyttelse og skrev boken Dyrene og vi.

Det er ellers innen genealogi og lokalhistorie vi finner brorparten av hans omfattende forfatterskap, herunder 8 bind med lokalhistorie og bygdebøker, en rekke slektsmonografier, to lærebøker i genealogi, en kildeutgave og et utall avhandlinger og mindre artikler, bl.a. som slektshistorisk medarbeider i Aschehougs konversasjonsleksikon og Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon. Det omfattende forfatterskapet kom som resultat av lange arbeidsdager, hvor han i praksis skrev historie på heltid, men underviste når han måtte. Han hadde her god støtte i sin kone, som maskinskrev alle hans bokmanuskripter, var hans sekretær og også hans sjåfør.

Schilbreds slektshistoriske forfatterskap kjennetegnes av solid breddekunnskap. Han var en vederheftig genealog med liten sans for det jåleri som gjerne følger de ofte feilaktig konstruerte linjene tilbake til de gamle kongehusene. Han understreket både som foreleser og i lærebøkene sine nødvendigheten av også å studere personenes bakgrunn slik at de kan fremstå som levende skikkelser. Fremgangsmåten tydeliggjør broen mellom fagene genealogi og historie, en kobling som ledet ham frem til følgende innsiktsfulle livsfilosofi: «Verden er ikke lystelig i dag, men ved å studere historien finner en at det har vært ille før også – og det kan være en trøst.»

Bibliografi i utvalg

• «En kognatisk gren av slekten Monrad?", NST 10 (1946), s. 256–258.
• Brevik gjennom tidene, 2 bd., Brevik 1946, 1974.
• «En mystisk kaptein Lassenius», NST 11 (1947), s. 84-86.
• «Ad presteslekten Morland», NST 11 (1948), s. 286.
• «Fogderne på Hellestvedt», NST 11 (1948), s. 268-274.
• «Bjørnsonslekten og Lomsdalen i Søndre Land», NST 11 (1948), s. 356-362.
• Bamble sparebank gjennom 100 år 1849–1949, Brevik 1949.
• Slekten Hvistendahl fra Bamble, Tønsberg 1949.
• En Ringeriks-slekt som har ført navnet Lindrup, Oslo: Morten Hansen, Holmenkollvn. 50, 1953.
• Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Stathelle og Langesund med tilliggende distrikter, 1952 (ny utg. Brevik 1956).
• «Pros Lauritssøn til Nørholm», artikkel i Nationen 28. desember 1957 nr. 301.
• Gårdshistorie for Søndre Land, bd. 3 i Boka om Land, Oslo: Cammermeyer, 1962.
• «Melding av B. O. Stuve: «Hedemarkslekten Hummer», Hamar, 1962», NST, bind 19, 1963, s. 77.
• En Petersen-slekt fra Sørlandet, Oslo, 1966.
• Bygdebok for Bamble, bd. 1, Bamble 1968.
• Slekten Wilhelmsen fra Tønsberg, 1970.
• Slekten Backer fra Holmestrand. En illustrert beretning med slektstavler, Oslo: 1972.
• Kjenn din slekt. Kort veiledning i slektsforskning, 1974 (2. utg. 1980).
• Slekt og miljø. Nøkkel til slektsforskning. Veiledning for begynnere ... en orientering om slektsforskning gjennom tidene, om bruk av segl i forskningen, samt opplysninger om forholdene innen samfunnsklasser i Norge i gammel tid, Oslo: Schibsted, 1976.
• Slekten Bull fra Trøndelag, 1976.
• Gårds- og slektshistorie for Fluberg, bd. 5 i Boka om Land, 1981.
• Slekten Giæver, 1982. ISBN 8299094704
• Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 1. Gårdene i Eidanger før 1814, Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123801.
• Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 2. Fra 1814 til 1980 : gårdsnummer 1-42, Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123828.
• Gårds- og slektshistorien for Eidanger. 3. Fra 1814 til 1980. Gårdsnummer 43-77, Porsgrunn: Porsgrunn kommune, 1984. ISBN 8299123836.
• Christiania-familien Müller gjennom 10 generasjoner. Raadmand og kjøbmand Peder Pederssøn Müller's etterkommere, Hvalstad (posthumt) 1986. ISBN 8299126703

Gravsted

Cornelius Schilbred er gravlagt på Brevik kirkegård, Porsgrunn kommune, gravnr. C-12-003 sammen med blant andre kona Margrethe (1908–2000).

Litteratur

• Albretsen, Carl Severin. «Cornelius S. Schilbred», nekrolog, Aftenposten 17. april 1985 nr. 173 s. 15.
• Cleo. «Tradisjon betyr at de døde er levende. Skolemann og slektsforsker fyller år» (intervjuartikkel i anledning 60-årsdagen), Aftenposten 12. desember 1968 nr. 575, s. 10.
• Løberg, Lars. C S Schilbred (Norsk Biografisk Leksikon/Snl.no), utgitt 1999–2005.
• Seland, Per. «Til minne». Nekrolog i Nationen 19. april 1985 over C.S. Schilbred.
• Seland, Per. «Cornelius S. Schilbred». Minneord i NST (30), 1985, s. 113–114.
• Stud. 1925, 1950.

Eksterne lenker

• C S Schilbred (Norsk Biogragfisk Leksikon/Snl.no)
• Cornelius Severin Scheel Schilbred (Store Norske Leksikon/Snl.no).
• Cornelius S. Schilbred (Wikipedia, bokmål).