Sibbern (slekt): Forskjell mellom sideversjoner
(→Våpen: blasonering) |
(→Våpen) |
||
| (Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Slekten '''Sibbern''' kom antagelig opprinnelig fra Rendsburg i Schleswig. Den norske [[stamfar]]en, brigader og kommandant på Akershus Niclas Sibbern (ca. 1650–1722), tilhørte antagelig en borgermesterslekt. Han ble far til kaptein Christian Nicolai Sibbern (1703–1731) som fikk sønnen major Georg Christian Sibbern til Vernekloster (1732–1796). Han er far til statsråd Valentin Christian Wilhelm Sibbern til Vernekloster (1779–1853) som fikk sønnen prokurator Matthias August Sibbern til Vernekloster (1807–1854).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 232.</ref> | Slekten '''Sibbern''' kom antagelig opprinnelig fra Rendsburg i Schleswig. Den norske [[stamfar]]en, brigader og kommandant på Akershus Niclas Sibbern (ca. 1650–1722), tilhørte antagelig en borgermesterslekt. Han ble far til kaptein Christian Nicolai Sibbern (1703–1731) som fikk sønnen major Georg Christian Sibbern til Vernekloster (1732–1796). Han er far til statsråd Valentin Christian Wilhelm Sibbern til Vernekloster (1779–1853) som fikk sønnen prokurator Matthias August Sibbern til Vernekloster (1807–1854).<ref>''[[Norske Slægter]]'' 1912, s. 232.</ref> | ||
Brødrene Valentin Christian Wilhelm Sibbern og Henrik Fredrik Arild Sibbern (1785 | Brødrene Valentin Christian Wilhelm Sibbern og Henrik Fredrik Arild Sibbern (1785–1863) var begge representanter til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Begges underskrifter og segl står på Grunnloven av 17. mai 1814.<ref> Bjønnes m.fl.: ''Eidsvollsmennene - Hvem var de?'' (2014).</ref> | ||
==Våpen== | ==Våpen== | ||
Skjoldet er kløvd av blått og gull; i første felt to seksoddede gull stjerner, i annet felt tre opprette blå slanger med gull kroner. På hjelmen en seksoddet gull stjerne mellom to opprette, innadvendte blå slanger med gull kroner.<ref>''Norske slektsvåpen'' 1969, s. 204.</ref> | Skjoldet er kløvd av blått og gull; i første felt to seksoddede gull stjerner, i annet felt tre opprette blå slanger med gull kroner. På hjelmen en seksoddet gull stjerne mellom to opprette, innadvendte blå slanger med gull kroner.<ref>''Norske slektsvåpen'' 1969, s. 204. Jf. også ''Skandinavisk vapenrulla'', [https://slaegtsbibliotek.dk/2024/938722.pdf häfte 1, 1963]. </ref> | ||
På Grunnloven 17. mai 1814 er Valentin Sibberns segl i rokokkostil. Det har slektsvåpenets skjold med på skjoldet en rangkrone med fem store blad og uten hjelmtegn. Arild Sibberns segl har hele våpenskjoldet med skjold, hjelm og hjelmtegn gjengitt i barokk stil. Seglene er uten eierbokstaver, så signetene kan være arvet. <ref>''Heraldisk Tidsskrift'' 2014, s. 463.</ref> | På Grunnloven 17. mai 1814 er Valentin Sibberns segl i rokokkostil. Det har slektsvåpenets skjold med på skjoldet en rangkrone med fem store blad og uten hjelmtegn. Arild Sibberns segl har hele våpenskjoldet med skjold, hjelm og hjelmtegn gjengitt i barokk stil. Seglene er uten eierbokstaver, så signetene kan være arvet. <ref>''Heraldisk Tidsskrift'' 2014, s. 463.</ref> | ||
Siste sideversjon per 1. nov. 2024 kl. 10:19
Slekten Sibbern kom antagelig opprinnelig fra Rendsburg i Schleswig. Den norske stamfaren, brigader og kommandant på Akershus Niclas Sibbern (ca. 1650–1722), tilhørte antagelig en borgermesterslekt. Han ble far til kaptein Christian Nicolai Sibbern (1703–1731) som fikk sønnen major Georg Christian Sibbern til Vernekloster (1732–1796). Han er far til statsråd Valentin Christian Wilhelm Sibbern til Vernekloster (1779–1853) som fikk sønnen prokurator Matthias August Sibbern til Vernekloster (1807–1854).[1]
Brødrene Valentin Christian Wilhelm Sibbern og Henrik Fredrik Arild Sibbern (1785–1863) var begge representanter til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Begges underskrifter og segl står på Grunnloven av 17. mai 1814.[2]
Våpen
Skjoldet er kløvd av blått og gull; i første felt to seksoddede gull stjerner, i annet felt tre opprette blå slanger med gull kroner. På hjelmen en seksoddet gull stjerne mellom to opprette, innadvendte blå slanger med gull kroner.[3]
På Grunnloven 17. mai 1814 er Valentin Sibberns segl i rokokkostil. Det har slektsvåpenets skjold med på skjoldet en rangkrone med fem store blad og uten hjelmtegn. Arild Sibberns segl har hele våpenskjoldet med skjold, hjelm og hjelmtegn gjengitt i barokk stil. Seglene er uten eierbokstaver, så signetene kan være arvet. [4]
Referanser
- ↑ Norske Slægter 1912, s. 232.
- ↑ Bjønnes m.fl.: Eidsvollsmennene - Hvem var de? (2014).
- ↑ Norske slektsvåpen 1969, s. 204. Jf. også Skandinavisk vapenrulla, häfte 1, 1963.
- ↑ Heraldisk Tidsskrift 2014, s. 463.
Litteratur
- Bjønnes, Anders mfl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Oslo: Norsk Slektshistorisk Forening, 2014, med eidsvollsmennenes aner og andre slektsopplysninger, samt bilder med beskrivelse av seglene deres på Grunnloven 17. mai 1814.
- Cappelen, Hans. Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976) med omtale av slekten og våpenet samt med en moderne skjoldtegning
- Cappelen, Hans. «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, s. 452–467, med Arild og Valentin Sibberns to forskjellige våpensegl avbildet på side 463.
- Huitfeldt-Kaas, H.J. Efterretninger om Familien Sibbern. Christiania 1890.
- Norske Slægter 1912, s. 232–234.