Herred: Forskjell mellom sideversjoner
(→Norge) |
|||
| (4 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Herred''' (hered/herad)),<ref>Artikkelen | '''Herred''' (hered/herad)),<ref>Artikkelen her har tatt utgangspunkt i artikkelen [https://no.wikipedia.org/wiki/Herred Herred] (Wikipedia, bokmål).</ref><sub>,</sub><ref>En svært omfattende ''Leksikonartikkel'' av ''Steinar Imsen'' finnes på [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Herred Lokalhistoriewiki.no.]</ref> er en hovedsakelig historisk term for administrative områder (tilsvarende dagens kommune), blant annet brukt i Norge og en rekke andre land. | ||
Termen «herred» har sitt opphav i det | Termen «herred» har sitt opphav i det norrøne ''herað'' (beslektet med ''her'', ''hær''), og var opprinnelig særlig brukt om de administrative grunnenhetene på Østlandet i middelalderen. I øvrige deler av landet ble termen «bygd» brukt isteden. | ||
Herred betegnet i følge Norsk Riksmålsordbok det minste tingområdet (og er i følge samme kilde, sannsynligvis den eldste, politiske organisasjonsenhet på Østlandet i Norge, i det sydlige Sverige (Götaland) og i Danmark) og var i bruk fra middelalderen. Betegnelsen har også vært i bruk om | Herred betegnet i følge Norsk Riksmålsordbok det minste tingområdet (og er i følge samme kilde, sannsynligvis den eldste, politiske organisasjonsenhet på Østlandet i Norge, i det sydlige Sverige (Götaland) og i Danmark) og var i bruk fra middelalderen. Betegnelsen har også vært i bruk om landkommuner (også kalt ''herredskommuner'') fra [[1863]] fram til [[1980-tallet]]. | ||
I | I England brukte man gjerne navnet ''hundred'' (et hundrede), som muligens opprinnelig kom av at området stilte hundre væpnede menn; etter hvert ble den engelske definisjonen et område som hadde nok dyrkbar mark til å fø hundre familier. Det bør tas i betraktning at betegnelsen hundre på denne tiden var signifikant for antallet 120. (100 ble kallt smalhundre. Det samme prinsipp gjaldt for 'tusen'). Andre land hadde tilsvarende navn, og denne navneformen er den eldste som er kjent for systemet; den er nevnt av Tacitus i år 98 som ''centeni'' i hans beskrivelse av hvordan germanerne organiserte seg. | ||
==Norge== | ==Norge== | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
=== Stedsnavn med «herad» i navnet === | === Stedsnavn med «herad» i navnet === | ||
* Herad | * Herad, en tidligere kommune i tidligere Vest-Agder fylke, innlemmet i Farsund den [[1. januar]] [[1965]] | ||
* Herad | * Herad, bygd i Gol kommune i Viken fylke. | ||
* Kvinnherad | * Kvinnherad | ||
* Krødsherad | * Krødsherad | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
==Sverige== | ==Sverige== | ||
I | I Svealand het distriktene opprinnelig ''hundare'', tilsvarende det engelske begrepet, mens man i Götaland kalte det härad. Etter hvert innførte også Svealand navnet härad. I Norrland hadde man, fordi området var så tynt befolket, ikke herreder. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Siste sideversjon per 30. nov. 2024 kl. 12:56
Herred (hered/herad)),[1],[2] er en hovedsakelig historisk term for administrative områder (tilsvarende dagens kommune), blant annet brukt i Norge og en rekke andre land.
Termen «herred» har sitt opphav i det norrøne herað (beslektet med her, hær), og var opprinnelig særlig brukt om de administrative grunnenhetene på Østlandet i middelalderen. I øvrige deler av landet ble termen «bygd» brukt isteden.
Herred betegnet i følge Norsk Riksmålsordbok det minste tingområdet (og er i følge samme kilde, sannsynligvis den eldste, politiske organisasjonsenhet på Østlandet i Norge, i det sydlige Sverige (Götaland) og i Danmark) og var i bruk fra middelalderen. Betegnelsen har også vært i bruk om landkommuner (også kalt herredskommuner) fra 1863 fram til 1980-tallet.
I England brukte man gjerne navnet hundred (et hundrede), som muligens opprinnelig kom av at området stilte hundre væpnede menn; etter hvert ble den engelske definisjonen et område som hadde nok dyrkbar mark til å fø hundre familier. Det bør tas i betraktning at betegnelsen hundre på denne tiden var signifikant for antallet 120. (100 ble kallt smalhundre. Det samme prinsipp gjaldt for 'tusen'). Andre land hadde tilsvarende navn, og denne navneformen er den eldste som er kjent for systemet; den er nevnt av Tacitus i år 98 som centeni i hans beskrivelse av hvordan germanerne organiserte seg.
Norge
Det formelle skillet mellom by- og landkommuner ble opphevet i kommuneloven (1992). Ordet brukes i dag vesentlig mer på nynorsk (i formen «herad») enn på bokmål. Etter kommune- og regionreformen 2020 ble gjennomført er det kun tre kommuner på Vestlandet som fremdeles bruker «herad» i stedet for «kommune» i sitt offisielle navn:
- Kvam herad
- Ulvik herad
- Voss herad
Ordet foreligger også som kvalifiserende ledd i sammensetningene herredskommune (landkommune) og i de historiske termene herredsrett og herredsstyre.
- Herad, en tidligere kommune i tidligere Vest-Agder fylke, innlemmet i Farsund den 1. januar 1965
- Herad, bygd i Gol kommune i Viken fylke.
- Kvinnherad
- Krødsherad
- Sauherad
- Gransherad
- Lisleherad
- Heradsbygd (Elverum)
- Heradsbygda (Ringerike)
- Hovsherad (bygd i Lund kommune i Rogaland)
Sverige
I Svealand het distriktene opprinnelig hundare, tilsvarende det engelske begrepet, mens man i Götaland kalte det härad. Etter hvert innførte også Svealand navnet härad. I Norrland hadde man, fordi området var så tynt befolket, ikke herreder.
Referanser
- ↑ Artikkelen her har tatt utgangspunkt i artikkelen Herred (Wikipedia, bokmål).
- ↑ En svært omfattende Leksikonartikkel av Steinar Imsen finnes på Lokalhistoriewiki.no.