Portal:Hovedside/Utvalgt biografi/0: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Oluf Rygh''' (født 5. september 1833 i Verdal, død 19. august 1899 under feltarbeid i Ulefoss i Holla (nå Nome) i Telemark) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er b…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Portal:Hovedside/Utvalgt biografi/{{CURRENTMONTHNAME}}}} | |||
Siste sideversjon per 17. aug. 2013 kl. 15:21
Olai Ovenstad (født 19. april 1870, død 28. juni 1954) var stabsfanejunker, militærhistoriker og genealog. Han er mest kjent for sine offisersbiografier og plansjeverket over den norske hærens organisasjon 1628–1818. Ovenstad ble født i Christiania. Han tok eksamen ved Feltartilleriets underoffisersskole (Halden) i 1893. Han gikk også Statens kunst- og håndverksskole. Ovenstad var tilsatt i staben til Kommanderende general frå 1904–1929. Der la han grunnlaget for sin inngående kjennskap til militærarkivene, som han gjorde seg god nytte av i sitt omfattende militærhistoriske arbeid.
Han tegnet et litografisk plansjeverk på 53 store blad som kronologisk viser hvordan Hæren var organisert fre den ble etablert i 1628 til og med 1.1.1818. Plansjene viser alle avdelinger i Hæren med avdelingssjefene påført. Hver plansje dekker vanligvis en periode på 3–4 år, men det varierer. Sjefsskifte er oppgitt med dato for når hver offiser ble tilsatt og/eller sluttet. Et sett av plansjene er i biblioteket på Riksarkivet. De er datert i åra 1920 (blad 1, 1628–40) til 1940 (blad 49, 1807–08) og 1946 (blad 50, 1809–10) til 1948 (blad 53, 1814–18).
Ovenstad ga og ut i to bind: Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Han har ellers skrevet militærhistoriske artikler i ymse fora, blant annet et større arbeid med tittelen «Underofficersstandens betydning for det norske samfunds kulturelle utvikling gjennom tidene», i Norsk militært tidsskrift bd. 93 (Oslo 1930). Ovenstad var innehaver av Kongens fortjenstemedalje i sølv, og ble i 1929 gjort til ridder av første klasse av St. Olavs orden for sitt militære granskingsarbeid.